Nye retningslinjer for sjødeponier: Et verktøy for Fylkesmannen og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) når vi behandler søknader om å etablere sjødeponi og påfølgende deponering av mudrede sedimenter.
Skru på lyden og klikk på bildet for å komme til animasjon om opprydding i forurenset sjøbunn. 

Målet er at retningslinjene også er til hjelp for tiltakshavere som skal søke om tillatelse til sjødeponi, og for konsulenter og andre som arbeider med disse problemstillingene.

Sjøbunn kan spre forurensning

Mange steder langs norskekysten er forurenset sjøbunn en daglig kilde til spredning av forurensning ved at den virvles opp, blant annet av skipstrafikk. Dermed tas miljøgifter opp i vannlevende organismer, og det spres videre oppover i næringskjeden.

For å stanse eller kraftig redusere spredning av miljøgifter, må forurenset sjøbunn dekkes til eller mudres opp. Oppmudrede masser må enten deponeres på land eller i sjøen. I Norge er de mest brukte alternativene deponering på egnet sted i sjøen eller i strandkanten.

Klima- og forurensningsdirektoratet oppsummerte tidligere i år erfaringene fra dypvannsdeponiet ved Malmøykalven i Indre Oslofjord. Vi har brukt erfaringene herfra og andre steder til å lage de nye retningslinjene.

Deponering av forurenset sjøbunn

Retningslinjene gjelder for deponering i sjødeponi av forurenset sjøbunn som har tilstandsklasse III eller mer i Klifs system for klassifisering av miljøgifter i sedimenter. Slik deponering kan medføre spredning av miljøgifter. Det må derfor settes strenge krav for å minimere risikoen forbundet med dette.

De nye retningslinjene omhandler ikke deponering av rene masser. Også ved deponering av rene masser må det innhentes tillatelse fra forurensningsmyndighetene. Den mest sentrale problemstillingen er da som regel knyttet til nedslamming og tap av biologisk mangfold.