Zeppelinstasjonen: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og NILU (Norsk institutt for luftforskning) samarbeider om å overvåke 23 klimagasser og ozonreduserende stoffer på Zeppelinfjellet i Ny-Ålesund på Svalbard. Nå foreligger resultatene for 2008. Foto: NILU.

Mengden CO2 måles av Stockholms universitet på samme sted. Her er ikke 2008-tallene klare ennå.

Mer metan i atmosfæren: Forenklede analyser antyder mindre tilførsel av luftforurensninger til Svalbard fra Sentral-Europa og Sentral-Russland i 2007 og 2008 enn i årene før. De nye tallene fra Klif og NILU viser likevel at konsentrasjonen av metan fortsatt stiger. Det kan tyde på utslippskilder i arktiske områder, en utvikling som bekymrer både forskerne og myndighetene. Figur: NILU.

– Det er avgjørende å få mer kunnskap om kildene til den økte konsentrasjonen av metan. Det er viktig å finne ut om dette kommer fra kilder vi kan sette inn direkte tiltak overfor, eller om økt konsentrasjon av metan skyldes klimaendringene. Dersom årsaken er frigjøring av metan fra tinende permafrost og fra arktisk havbunn, er det alarmerende. Det vil kunne gi klimaendringene en selvforsterkende effekt, sier Ellen Hambro direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet.

Anbefaler satellittmålinger

Målrettede satellittmålinger kan bidra til å klarlegge kildene til metanutslippene bedre.

– Vi ønsker å kombinere de bakkebaserte målingene med satellittmålinger. Det vil gi oss nyttig informasjon om hvor utslippene av metan stammer fra. Dette er vanskelig, fordi det foreløpig ikke finnes gode nok satellittmålinger av metan i denne regionen, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre ved NILU.

Hun er prosjektleder for overvåkningen av klimagasser og ozonreduserende stoffer på Svalbard.

Mer CO2

CO2 er den klimagassen som bidrar mest til global oppvarming. Tallene fra 2007 viser at CO2-konsentrasjonen fortsatt øker med rundt 0,5 prosent per år.

Totalt har konsentrasjonen i atmosfæren økt med mer enn 8 prosent siden målingene begynte i 1988.

Ozontiltakene nytter

Konsentrasjonen av klorfluorkarboner (KFK-er) har begynt å falle som følge av at verden har redusert forbruket av de sterke ozonreduserende stoffene kraftig.

Hydroklorfluorkarboner (HKFK-er), som brukes for å erstatte en del av disse gassene, bryter ikke ned ozonlaget i like stor grad, men er også klimagasser. Konsentrasjonen av disse stoffene øker relativt raskt.

– Hydrofluorkarboner er også klimagasser som benyttes for å erstatte ozonnedbrytende stoffer. Disse gassene bidrar lite til den globale oppvarmingen i dag, men konsentrasjonen av dem i atmosfæren øker meget hurtig. De er mer enn fordoblet siden 2001, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre ved NILU.

Fortsatt hurtig vekst kan gjøre disse gassene til betydelige bidragsytere til global oppvarming. Forskerne og myndighetene følger derfor utviklingen tett med tanke på behov for nye tiltak.