Miljøovervåkingen har en rekke sentrale strategiske funksjoner i miljøvernarbeidet:

• Følge den kortsiktige, langsiktige og geografiske utviklingen av miljøproblemene
• Framskaffe grunnlag for å planlegge nye tiltak
• Dokumentere og evaluere effekten av iverksatte tiltak
• Oppfylle internasjonale rapporteringsforpliktelser
• Framskaffe premisser for nye/endrede miljømål
• Identifisere faresignaler i naturen slik at man kan være føre var og handle i tide
• Oppfylle allmennhetens lovfestede rett til informasjon om miljøforholdene
• Identifisere kunnskapsmangler i prosesser som fører til redusert miljøkvalitet

Hva slags miljøovervåking gjøres i dag?
Klima- og forurensningsdirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Norsk Polarinstitutt, Riksantikvaren og Statens kartverk samordner sine overvåkingsprogrammer gjennom en egen samordningsgruppe. En oversikt over miljødirektoratenes overvåking finnes på Miljøstatus i Norge.

Overvåkingen som organiseres gjennom oss kan deles i tre:

• Konsesjonspålagt overvåking
• Overvåking som er delegert til fylkesmennenes miljøvernavdelinger
• Overvåking som finansieres gjennom Statlig program for forurensningsovervåking

Statlig program for forurensningsovervåking
Statlig program for forurensningsovervåking ble etablert i 1980. Programmet kartlegger status og utvikling for forurensningstilstanden i luft, ferskvann, landmiljø, kyst og havområder, og dekker områder fra Skagerrak i sør til Svalbard i nord.

Den nasjonale overvåkingen skal gi oversikt over utviklingen av forurensningsproblemene og miljøtilstanden over tid. Overvåkingen må kunne påvise trender, og er derfor avhengig av kontinuitet i datainnhentingen. Normal tidsramme for å kunne påvise negative eller positive endringer i miljøtilstanden er 5-30 år. I tillegg til den langsiktige overvåkingen gjennomføres også oversiktskartlegging. 

Resultatene fra overvåkingen blir presentert i rapporter. 

Internasjonal rapportering
Norge deltar i en rekke overvåkingsprogrammer som er knyttet til internasjonale konvensjoner og avtaler. Hovedmålet med disse programmene er å kartlegge utviklingen av grenseoverskridende regionale og globale forurensningsproblemer, for å gi kunnskapsgrunnlag for etablering og endring av internasjonale avtaler. Forpliktende internasjonal overvåking er integrert med den nasjonale overvåkingen.