Oslofjorden
Overvåkingen  av miljøgifter i marin organismer fra Oslofjorden har pågått årlig siden begynnelsen av åttitallet. Det måles på  flere metaller og organiske miljøgifter i blåskjell, torsk og flyndrearter.

Kvikksølv i indre og ytre Oslofjord
I ytre Oslofjord ser vi en jevn bakgrunnsbelastning av kvikksølv, mens det har vært en statistisk signifikant økning i indre Oslofjord de siste 19 årene. Nivået ligger fremdeles under den grensen som Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt for risiko ved konsum (0.5 milligram pr. kilo våtvekt).

Kvikksølv: De to figurene viser konsentrasjonen av kvikksølv i filet av torsk fanget henholdsvis ved sørenden av Tjøme/Færder (ytre Oslofjord) og vest for Nesodden (indre Oslofjord). Det er målt på to størrelsesklasser av torsk (de opp mot 45 cm. og de over halvmeteren). Nivåene er høyest i de store. Det er viktig at målingene foretas årlig for at eventuelle endringer skal kunne oppdages relativ raskt. Ved å måle hvert annet eller tredje år ville vi ikke sett denne økningen før etter mer enn femti år.

PCB i indre og ytre Oslofjord
I motsetning til nivåene av kvikksølv, har nivåene av polyklorerte bifenyler (PCB), som er årsaken til kostholdsrådene i lever, avtatt de siste årene.

PCB i blåskjell: For blåskjell er det en statistisk signifikant nedgang siden 1988. I torskelever ser vi en svakt nedadgående trend de aller siste årene. Nivåene er imidlertid fortsatt så høye at kostholdsrådene må opprettholdes. Figuren viser trendene for PCB i blåskjell fra Færder og indre Oslofjord (Gressholmen).

Grenlandsfjordene

Grenlandsfjordene: I 2003 er det fortsatt en markert overkonsentrasjon av den organiske miljøgiften HCB i blåskjell utenfor Frierfjorden. Konsentrasjonene har imidlertid gått kraftig ned etter at utslippene fra magnesiumfabrikken på Herøya ble redusert rundt 1990.

Arendal, Lista og Sotra-Bømlo
Det er tidligere registrert overkonsentrasjon av bly i overflatesedimentene i disse tre områdene noe som kan skyldes langtransporterte luftforurensninger. Det er derimot ikke observert større overkonsentrasjoner av tungmetaller eller klororganiske forbindelser i blåskjell, flyndre eller torsk.

Sørfjorden og Hardangerfjorden
Overflatesedimentene i de indre delene av Sørfjorden er forurenset av kvikksølv, kadmium, bly og sink, og til en viss grad kobber. Innerst i fjorden klassifiseres middelverdiene som "sterkt forurenset" for kvikksølv og "markert forurenset" for kadmium, bly og sink. Konsentrasjonene avtar utover i Sørfjorden og Hardangerfjorden, og man kan fortsatt måle overkonsentrasjoner av metaller opptil 60 km fra Odda. 

Også i blåskjell og fisk er det registrert markerte overkonsentrasjoner av metaller, DDT og PCB, men det er vanskelig å dokumentere trender på grunn av stor variasjon fra år til år. I 2002 ble det påvist store mengder PCB i noen enlektindivider av torsk. Dette skyldes mest sannsynlig at de har fått i seg PCB-holdig maling. I 2003 var nivåene lave igjen.

Lofoten
En oppadgående trend for kadmium ble i 2003 registrert i blåskjell og torskelever fra Svolværområdet.

Varangerhalvøya
En liten overkonsentrasjon av kadmium ble funnet i lever av rødspette fra Varangerfjorden.

Referansenivåer
En stor del av målingene i JAMPs miljøgiftprogram foretas i områder som ikke har lokal påvirkning, eller bare diffust belastning. Resultatene herfra viser da også jevnt lave nivåer. Langtidsseriene fra disse stasjonene er særlig viktige for helhetsbildet, fordi de gir sammenlikningsgrunnlag for resultatene fra de belastede områdene. 

For sammenligning er det i stor grad benyttet SFTs klassifiseringssystem av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Basert på resultater fra referansestasjonene arbeides det med å justere grensene for enkelte stoffer i systemet. For eksempel PCB, HCH (lindan) og dioksin i torskelever. Det er også behov for ytterlige referansenivåer og arbeidet med dette er i gang.  

Høsten 2004 ble det gjennomført et tokt fra Bømlo til Lofoten for å prøveta ”gamle stasjoner” både for sedimenter, blåskjell og fisk. Disse resultatene foreligger i 2006. Bømlo-Lofoten- undersøkelsene gjentas i blåskjell og fisk i 2005,  samtidig med de faste JAMP-stasjonene.