Beskrivelse av overvåkingssystemet for luftkvalitet i Mo i Rana

Innledning

SFTs beslutning om å opprette et nytt overvåkningsprogram begrunnes med at selv om bedriftene i Rana har gjennomført en rekke tiltak for å redusere sine utslipp til luft, har ikke luftforurensningene blitt redusert i samme grad som ventet. Overvåkningsprogrammet bør derfor endres slik at det i større grad kan bidra til å avdekke hvordan den enkelte bedrift påvirker forurensningssituasjonen.

Det eksisterende måleprogrammet omfatter målinger av månedlig støvnedfall på ni målesteder, døgnmiddelverdier av svevestøv på to steder og døgnmiddel av svoveldioksid på ett sted.

Resultatene fra det eksisterende måleprogrammet viser at forurensning av svevestøv utgjør et større problem i forhold til grenseverdier og luftkvalitetskriterier enn svoveldioksid.

Kilder til luftforurensning

De viktigste kildene til luftforurensning i norske tettsteder er vegtrafikk og boligoppvarming. I noen tettsteder, deriblant Mo i Rana, er også industri en vesentlig forurensningskilde. På grunn av et stort innslag av fjernvarme til boligoppvarmings-formål er trolig forurensningsbidraget fra oppvarming mindre i Mo i Rana enn i andre tettsteder av tilsvarende størrelse.

Fra industrien skjer utslippene dels gjennom skorsteiner, dels gjennom utslipp direkte fra industrihallene, og dels fra bakkekilder i forbindelse med slaggbehandling. Dessuten vil transporten av masse (råvarer, slagg og ferdigprodukt) også medføre utslipp. Utslipp gjennom skorsteiner for avgass, eller utslipp gjennom avsug og oppsamling av hallgass, er i stor grad renset før det slippes ut til lufta. Dessuten er skorsteinene og avtrekkene dimensjonert slik at fortynningen av utslippene er stor før de blandes ned til bakkenivå. Dersom renseanleggene faller ut, eller avgassen fra hallene ikke går gjennom avsugningssystemet, kan imidlertid forurensningsbidraget i bakkenivå bli betydelig.

Utslipp som skjer i forbindelse med behandling av slagg eller massetransport foregår i bakkenivå. Fortynningen av slike utslipp er mye dårligere enn for avsug eller skorsteiner, og konsentrasjonsbidraget vil derfor bli mye større enn bidraget fra et tilsvarende skorsteinsutslipp.

Forurensende utslipp fra industrien i Mo i Rana er hovedsakelig fordelt på tre områder, Mo Industripark, kaiområdet på nordsiden av Koksverktomta og Rana industriterminal.

Sammensetning av støv

Analyse av sammensetning av nedfallstøv og svevestøv kan gi informasjon om hvilke kilder som har bidratt til støvet. I en viss grad kan slik analyse også avdekke partikkelbundet konsentrasjon av enkeltkomponenter med helsemessig betydning. I det pågående måleprogrammet blir nedfallstøv og kvartalsvis oppsamlet svevestøv analysert for innhold av metallene jern, krom, sink og bly. Konsentrasjonsnivået for krom og bly er langt under retningslinjer for helse gitt av World Health Organization, og også langt under EUs luftkvalitetsdirektiv for bly.

For kildegruppene biltrafikk og boligoppvarming er det sot og karbonforbindelser som er den beste indikatoren. Det er imidlertid vanskelig å analysere karboninnholdet fordi dette er knyttet til mange ulike komponenter. Det finnes derfor ingen åpenbare indikatorstoffer for disse kildegruppene.

Nytt overvåkningsprogram

Formålet med et nytt overvåkningsprogram er å kunne knytte forekomst av høye forurensningskonsentrasjoner til enkeltbedrifter og til kildegrupper utenom industrien, samt frambringe informasjon om den generelle luftkvalitetstilstanden.

Målinger av svoveldioksid (SO₂)
En gjennomgang av resultatene fra det eksisterende måleprogrammet viser at forurensningsnivået av SO₂ er såpass nært opp til EUs luftkvalitetsdirektiv at kontinuerlige målinger av denne komponenten skal utføres. I henhold til kravene i direktivet skal målefrekvensen være timesmiddelverdier.

Målinger av svoveldioksid (NO₂)
Målinger av NO₂ skal gjennomføres for å fastslå om denne forurensnings-komponenten utgjør et problem i Mo. Dersom det første årets målinger viser lave verdier skal målingene tas ut av programmet. Målefrekvensen skal minst være timesmiddel.

Målinger av støvnedfall
Målinger av støvnedfall kan ikke knyttes direkte til grenseverdier eller retningslinjer for luftkvalitet. Målingene er velegnet til å analysere støvsammensetning med henblikk på kildeidentifikasjon, og de gir et bilde av midlere utbredelse av forurensning. Målingene skal foretas på åtte målesteder. Det skal gjennomføres analyse av innholdet av jern, krom, sink og bly i støvnedfallet hvert kvartal for alle åtte målestedene.

Målinger av svevestøv
Det største forurensningsproblemet i forhold til retningslinjer og luftkvalitetskrav er svevestøv. Disse målingene skal foretas på tre målesteder. Det skal etableres tre kontinuerlige måleinstrumenter for svevestøv med målefrekvens minst som timemiddel. Det skal i tillegg etableres to kontinuerlige støvmålere som samler støvet på filter eller lignende slik at det blir mulig å foreta analyse av metallene jern, krom sink og bly i det oppsamlede støvet. Målefrekvensen på disse støvmålerne må minst være døgnmiddel. Analyse av metallinnholdet skal utføres i episoder med forhøyede støvmengder.

Målinger av kvikksølv
Det skal foretas manuelle målinger av elementært kvikksølv i luft. Målefrekvensen skal være ukesmiddel. Dersom de første seks måneders målinger viser lave verdier skal målingene tas ut av programmet.

Oversikt over målestasjoner, komponenter og midlingstider
Det nye overvåkningsprogrammet skal ha et målestasjonsnett bygd på det eksisterende måleprogrammet. Deler av programmet skal inneholde kontinuerlige målere knyttet til sanntids rapportering. Dette gjør det mulig å offentliggjøre forurensningsnivået i episoder med forhøyede konsentrasjoner kort tid etter at episodene har inntruffet.

Tabellen under viser målestasjoner, komponenter og midlingstider for målingene i det nye måleprogrammet. Det er tatt utgangspunkt i det eksisterende målestasjonsnettet.

Tabell: Målestasjoner, komponenter og midlingstider for det nye overvåkingssystemet for luftkvalitet i Mo i Rana. Komponenten svevestøv er PM10-andelen, dvs. svevestøv med diameter mindre enn 10 µm.

(*): Meteorologistasjonen etableres i nærheten av Mo Industripark. Vindmålingene må ikke påvirkes i sterk grad av nærliggende bygninger og vegetasjon. Meteorologimålingene skal minimum omfatte vindretning, vindstyrke og atmosfærisk stabilitet.

Spredningsmodell
På et senere tidspunkt kan det bli aktuelt å gjøre beregninger med spredningsmodeller i overvåkingssystemet. Spredningsberegninger skal i første rekke utføres i forbindelse med episoder med forhøyede utslipp av luftforurensning.

En sannsynlig medvirkende årsak til forhøyde konsentrasjoner av svevestøv i Mo idag er diffuse utslipp på industriområdet. For å få en spredningsmodell til å fungere er det viktig at alle typer utslipp, og særlig utslipp i eller nær bakkenivå kan legges inn i modellen. En registrering/kartlegging av omfang og hyppighet av diffuse utslipp er derfor en viktig forutsetning for at spredningsmodellen skal gi resultater som er med på å belyse årsakene til forekomst av høye konsentrasjoner på målestedene. Derfor må det først gjennomføres en undersøkelse av omfang og hyppighet av diffuse utslipp på industriparken.

På grunn av usikkerheten om de diffuse utslippene er det ikke aktuelt å gjøre beregninger med spredningsmodeller før de diffuse utslippene er bedre kartlagt enn i dag.

Kvalitetssikring
Overvåkingssystemet skal ha et kvalitetssikringssystem for å sikre god kvalitet på målingene. Kalibreringsgasser skal ha sporbarhet til nasjonale standarder. Kvalitetssystemet skal inneholde prosedyrer for kontroll, vedlikehold og kalibrering av måleinstrumentene, samt prosedyrer for kontroll av måledata og avviksbehandling. Det skal også være prosedyrer for rapportering av måledata i episoder med forhøyede forurensningsmengder.

Rapportering
Resultater fra målingene skal rapporteres i halvårlige rapporter som skal sendes til blant andre Miljøforum Rana og SFT.

Det er viktig at rapportene legger vekt på måleresultater fra perioder med forhøyede konsentrasjoner, blant annet skal rapportene vise sammenhengen mellom målinger av meteorologiske parametrer og luftforurensning i slike perioder. Rapportene skal også inneholde statistikk som viser endringer i forurensningsmengdene gjennom året og fra år til år, og hvilke værforhold som gir høyest luftforurensning.

Overvåkingssystemet skal gi mulighet til å rapportere så raskt som mulig til Mo Industripark om høye måleverdier som er registrert på de automatiske måleinstrumentene. Hensikten med rapporteringen er å gi Mo Industripark mulighet til å avdekke eventuelle kilder til ekstraordinære utslipp.