Pålegg til 54 bedrifter i Mjøsområdet om å undersøke/kartlegge om bromerte flamme­hemmere er eller har vært i bruk

• SFT, Fylkesmannen i Oppland og  Fylkesmannen i Hedmark har pålagt 54 bedrifter rundt Mjøsa å gi opplysninger om de bruker eller har brukt bromerte flammehemmere innen 1. juni 2004.   
• SFT og fylkesmannen vil vurdere om det er behov for å følge opp noen av bedriftene med ytterligere pålegg. Det kan være krav om å redegjøre for utslippsforhold, avfallshåndtering, ettersende dokumentasjon eller få utført målinger av utslipp og avfall.   
• SFT gjør oppmerksom på at de 54 bedriftene er pålagt undersøkelsene på bakgrunn av generell bransjekunnskap, ikke fordi vi har kunnskap som tilsier at de bruker eller har brukt bromerte flammehemmere i produksjonen. Undersøkelsen er en generell utsjekking av mulige kilder.   
• Les mer: Må undersøke bromerte flammehemmere

Oppfølging av Gudbrandsdalens Uldvarefabrik:

• Gudbrandsdalens Uldvarefabrik skal i løpet av juli 2004 høytrykksspyle og rengjøre alt utstyr som kan være forurenset med rester av bromerte flammehemmere. Bedriftens bruk av disse stoffene ble stoppet høsten 2003.   
• Oppsamlet slam med innhold av bromerte flammehemmere vil bli fjernet fra bedriftens renseanlegg og levert til godkjent mottak for farlig avfall.   
• Rengjøringsarbeidet skal skje i samarbeid med kommunen og omfatte relevant produksjonsutstyr samt ledningsnett og avløpssystemer/kanaler med kummer etc. fram til påslippspunktet for kommunal avløpsledning.   
• Etter sommerferien skal det tas ut nye prøver av både slam og avløpsvann fra bedriftens systemer for å få bekreftet at de ikke lenger har rester av bromerte flammehemmere i sitt system.

Overvåkning av dumpet ammunisjon:

• Utredninger viste at den dumpede ammunisjonen i Mjøsa slik den ligger i dag, ikke utgjør noen vesentlig risiko for helse eller miljø. SFT følger utviklingen og har pålagt overvåking med prøvetaking/analyser hvert tredje år, foreløpig fram til 2010. Den første undersøkelsen pågår vår/forsommer 2004. Resultatene forventes å foreligge i løpet av sommeren 2004.   
• Les mer: Overvåker dumpet ammunisjon i Mjøsa

Pålegg om målinger for deponier og avløpsanlegg:

• Fylkesmannen i Oppland og Hedmark har pålagt tre avfallsdeponier og de største avløpsanleggene i Mjøsregionen å ta prøver av utslipp og slam.
• Prøvene skal analyseres for fire miljøgifter: bromerte flammehemmere, klorerte parafiner, bisfenol A, triclosan. I tillegg finnes det data for tungmetaller fra disse kildene.
• Per mai 2004 er prøvene tatt og fylkesmannen og SFT venter nå på de siste analyseresultatene. Når resultatene er komplette, vil de vise om det er nødvendig med tiltak.

Miljørisikovurderinger av deponier

• Alle deponier som ikke er bygget med dobbel bunntetting, og som ønsker å fortsette deponeringen videre, må gjennomføre en miljørisikovurdering av bunn- og sidetettingen.
• Miljørisikovurderingen skal vise at deponiet ikke kan føre til spredning av miljøgifter. Deponiene må blant annet ta prøver av urenset vann i deponiet.
• SFT vil sammenstille analyseresultatene fra alle deponiene og sjekke om miljøgiftinnholdet i det urensede vannet kan brukes til å beregne miljøgifter i renset vann som slipper ut fra deponiene.
• Les mer: Miljørisikovurdering av bunntetting av deponier (PDF-fil)

Prøvetaking Lågendeltaet:

• I mai 2004 ble det tatt fire sedimentprøver i Lågendeltaet. I dette området ble det ikke tatt sedimentprøver i forbindelse med miljøovervåkingen av Mjøsa i 2003. 
• Sedimentprøvene er tatt like nord for utløpet av Mesnaelva, utenfor Hovemoen, ved Kartrud på østsiden av Lågen og inne i bakevjen ved Jørstadmoen.
• Sedimentprøvene vil bli analysert for bromerte flammehemmere, PCB og kvikksølv.
• Les mer: Bromerte flammehemmere i Mjøsa

Prøvetaking i Vorma:

• Overvåkingen i 2003 avslørte at også ørret fanget nedenfor Svanfossen i Vorma hadde omtrent like høye nivåer av bromerte flammehemmere som ørret fanget i Mjøsa. Årsaken til dette er mest sannsynlig at ørreten som ble fanget i Vorma har vandret ned fra Mjøsa, eller at byttefisk med høyt nivå av bromerte flammehemmere har vandret ned fra Mjøsa.
• I mai 2004 er det tatt to sedimentprøver fra Vorma for å se om sedimentene der inneholder bromerte flammehemmere. Disse prøvene er tatt like nedenfor Svanfossen og ved Eidsvoll.
• Det vil senere i 2004 bli fanget stasjonær fisk fra Vorma. Det vil gi oss svar på om det kun er nedvandret fisk fra Mjøsa som har høye nivåer av bromerte flammehemmere.

Innsamling av lågåsild:

• I overvåkingen i 2003 ble det analysert på bromerte flammehemmere i nedfryste prøver av lågåsild fanget i perioden 1993-2003. Dette ga oss svar på hvordan utviklingen av bromerte flammehemmere i fisk hadde vært i den perioden og fortalte blant annet at omkring 1998 skjedde et betydelig utslipp av dette stoffet til Mjøsa.   
• Denne tidstrenden i lågåsild er viktig å følge opp nå som utslippene fra en viktig kilde er stoppet. Vi vil fortsette årlig innsamling av lågåsild fra 2004 og videre i årene fremover for å kunne følge utviklingen av bromerte flammehemmere i fisk.

Langtransport kontra lokale kilder:

• På grunn av Norges geografiske plassering, mottar vi med hav- og luftstrømmene mye forurensninger fra kontinentet. Vi vet at årsaken til en stor andel av tilførslene av kvikksølv til norsk natur er langtransportert forurensning. Andelen PCB og dioksiner med langtransport er også betydelig.   
• Det er kvikksølv og PCB - og en viss grad dioksin - som er årsaken til kostholdsrådene for mjøsfisk.   
• SFT skal nå sette i gang et prosjekt som skal gi oss bedre svar på hvor stor andel av kvikksølv- og PCB-tilførslene til Mjøsa som skyldes atmosfærisk langtransport i forhold til hva utlekking fra lokale kilder bidrar med. Vi vil dermed kunne si om det primært er tiltak på lokale kilder som må til for å oppheve kostholdsrådene. Prosjektet vil starte i 2004 og ferdigstilles i 2005.

Undersøke hvordan bromerte flammehemmere oppkonsentreres i næringskjeden:

• Norges forskningsråd har bevilget midler til Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for luftforskning (NILU), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Universitetet i Oslo (UIO) og Norsk teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU) til et prosjekt som blant annet skal studere hvordan bromerte flammehemmere oppkonsentreres i næringskjeden i Mjøsa.   
• Dette er viktig i forståelsen av hvorfor det finnes så høye nivåer av dette stoffet øverst i Mjøsas næringskjede. Næringkjeden har flere ledd enn andre norsk innsjøer. Det betyr fisk øverst i næringskjeden har høyere nivåer av forbindelser som kvikksølv, PCB og bromerte flammehemmere enn fisk i andre innsjøer.   
• Prosjektet strekker seg fra 2003 til 2005.       
• Les mer: Brominated flame retardants: Study of environmental fate and synergistic toxic effects with a special focus on the Norwegian environment

Undersøkelser av miljøtilstanden på områder med forurenset grunn pågår:

• Raufoss Næringspark ble 19. mai 2004 pålagt ytterligere undersøkelser av forurenset grunn og de må legge fram en tiltaksplan. Mulig mengde utlekking til vann var ikke kvantifisert.
• Mustad ble 9. mars 2004 pålagt å undersøke mulig utlekking til Hunnselva. De skal settes ut målestasjoner i Hunnselva. Bedriften ble også pålagt å utarbeide tiltaksplan for fjerning bunnslam fra avløpskanal og komplettere undersøkelsene av potensialet for spredning av tungmetaller fra deponiet.   
• Les mer: Eiendommer med forurenset grunn