Fram til nå har forskere og myndigheter visst lite om utberedelsen av siloksaner i miljøet. Derfor har Nordisk Ministerråd og de nordiske landene vært tidlig ute med en kartlegging av disse stoffene.

- Nivåene som er målt er ganske lave, men funnene er likevel alvorlige fordi de støtter tidligere antakelser om at noen siloksaner kan ha miljøskadelige egenskaper, sier prosjektleder Ola Glesne i SFT.

Vil ha en grundig vurdering

Fordi bruken av siloksaner er omfattende og forbruket kan komme til å øke, er det viktig å få en avklaring omkring stoffenes giftighet, nedbryting i miljøet og mulighet for bioakkumulering.

Den nordiske undersøkelsen vil inngå i EUs pågående risikovurdering av siloksaner. SFT vil sammen med de andre nordiske landene være pådrivere i dette arbeidet.

Kan være giftig

Siloksanene i undersøkelsen er stabile stoffer som fordamper lett. Man regner med at en del av dem kan akkumuleres i levende organismer. Det har vært en del diskusjon om hvor lett de brytes ned i vann.

Dagens kunnskap om siloksaner tyder på at noen av disse kjemiske forbindelsene kan ha giftig virkning. Ut fra de testdata som foreligger, ser det ut til at fisk og andre organismer som lever i vann er mest følsomme for dette.

Mest nær tettbefolkede områder

I undersøkelsen er det tatt prøver av luft, innsjøvann, kystvann, vann og slam fra kommunale renseanlegg, avrenning fra avfallsdeponier, sedimenter, fisk, sjøpattedyr og sjøfuglegg.

Resultatene viser en generell forurensning av siloksaner i områder som ligger nær tett befolkning og mulige utslippskilder. I noen prøver av urenset kloakk og i vann fra et avfallsdeponi nærmer konsentrasjonen av et par av stoffene seg nivåer som kan påvirke levende organismer.

Mulig tegn på bioakkumulering

Lengre unna de sannsynlige kildene var konsentrasjonene lave, men ble det dokumentert påvisbare mengder i noen prøver av saltvannsfisk, i sel og i grindhval. Det ble ikke funnet siloksaner i sjøfuglegg.

- Resultatene tyder på at det kan skje en bioakkumulering. Det er derfor grunn til å følge utviklingen nøye, sier prosjektleder Ola Glesne i SFT.

Høyt nivå i indre Oslofjord

De norske prøvene er i hovedsak tatt nær Oslo og Oslofjorden. Prøver fra lite påvirkete områder ble tatt i innsjøer i indre Hedmark og kystvann i ytre Oslofjord og ved Lista. Nivået av siloksaner i en blandet fiskeprøve fra indre Oslofjord var overraskende høyt.

- Dette kan skyldes tilfeldigheter. Vi ønsker å studere konsentrasjonene i Indre Oslofjord nærmere, sier Ola Glesne.