
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Miljøstatus i Norge
Relaterte tema:
Bekymret for mulig miljøgift
19.01.06 Siloksaner er stoffer som finnes i vanlige produkter som bensin, rengjøringsmidler og kosmetikk. Noen typer siloksaner kan være miljøskadelige, og en ny undersøkelse påviser disse stoffene i tettbefolkede områder.
Siloksaner
- Eksisterende kunnskap tyder på at noen siloksaner kan ha giftig virkning. Ut fra de testdata som foreligger, ser det ut til at vannlevende organismer er mest følsomme for dette.
- Noen siloksaner har egenskaper som kan lede til akkumulering i levende organismer. Det har vært en del diskusjon om hvor lett stoffene brytes ned i vann.
- Siloksaner er både ringformede og kjedeformede. De ringformede siloksanene oktametylsyklo-tetrasiloksan (D4) og dekametylsyklo-pentasiloksan (D5) har vært mest diskutert når det gjelder mulige miljøvirkninger. Den nordiske undersøkelsen fant høyest nivåer av de ringformete siloksanene.
- Det foregår nå en prosess i EU der siloksanene D4 og D5 vurderes for mulige miljøskadelige egenskaper. Resultatene fra den nordiske undersøkelsen blir brukt i dette arbeidet.
- Det registrerte norske forbruket av de ringformete siloksanene D4 og D5 var på til sammen cirka 34 tonn i 2003.
Den nordiske undersøkelsen
- Siloksanene i undersøkelsen brukes i industrien, tilsettes drivstoff og inngår i en rekke forbruksprodukter som bilvoks, rengjøringsmidler, kosmetikk, hygieneprodukter og skumdempingsmidler.
- Undersøkelsen var først og fremst rettet mot de to stoffene D4 og D5 fordi disse har vært mest diskutert når det gjelder mulige miljøvirkninger. I tillegg ble andre siloksaner med lignende egenskaper tatt med.
Fram til nå har forskere og myndigheter visst lite om utberedelsen av siloksaner i miljøet. Derfor har Nordisk Ministerråd og de nordiske landene vært tidlig ute med en kartlegging av disse stoffene.
- Nivåene som er målt er ganske lave, men funnene er likevel alvorlige fordi de støtter tidligere antakelser om at noen siloksaner kan ha miljøskadelige egenskaper, sier prosjektleder Ola Glesne i SFT.
Vil ha en grundig vurdering
Fordi bruken av siloksaner er omfattende og forbruket kan komme til å øke, er det viktig å få en avklaring omkring stoffenes giftighet, nedbryting i miljøet og mulighet for bioakkumulering.
Den nordiske undersøkelsen vil inngå i EUs pågående risikovurdering av siloksaner. SFT vil sammen med de andre nordiske landene være pådrivere i dette arbeidet.
Kan være giftig
Siloksanene i undersøkelsen er stabile stoffer som fordamper lett. Man regner med at en del av dem kan akkumuleres i levende organismer. Det har vært en del diskusjon om hvor lett de brytes ned i vann.
Dagens kunnskap om siloksaner tyder på at noen av disse kjemiske forbindelsene kan ha giftig virkning. Ut fra de testdata som foreligger, ser det ut til at fisk og andre organismer som lever i vann er mest følsomme for dette.
Mest nær tettbefolkede områder
I undersøkelsen er det tatt prøver av luft, innsjøvann, kystvann, vann og slam fra kommunale renseanlegg, avrenning fra avfallsdeponier, sedimenter, fisk, sjøpattedyr og sjøfuglegg.
Resultatene viser en generell forurensning av siloksaner i områder som ligger nær tett befolkning og mulige utslippskilder. I noen prøver av urenset kloakk og i vann fra et avfallsdeponi nærmer konsentrasjonen av et par av stoffene seg nivåer som kan påvirke levende organismer.
Mulig tegn på bioakkumulering
Lengre unna de sannsynlige kildene var konsentrasjonene lave, men ble det dokumentert påvisbare mengder i noen prøver av saltvannsfisk, i sel og i grindhval. Det ble ikke funnet siloksaner i sjøfuglegg.
- Resultatene tyder på at det kan skje en bioakkumulering. Det er derfor grunn til å følge utviklingen nøye, sier prosjektleder Ola Glesne i SFT.
Høyt nivå i indre Oslofjord
De norske prøvene er i hovedsak tatt nær Oslo og Oslofjorden. Prøver fra lite påvirkete områder ble tatt i innsjøer i indre Hedmark og kystvann i ytre Oslofjord og ved Lista. Nivået av siloksaner i en blandet fiskeprøve fra indre Oslofjord var overraskende høyt.
- Dette kan skyldes tilfeldigheter. Vi ønsker å studere konsentrasjonene i Indre Oslofjord nærmere, sier Ola Glesne.

Tema
