Bakgrunn
I dag er det en klar visshet om at reduksjonen av ozonlaget over Antarktis og Arktis er et resultat av utslipp av ozonødeleggende stoffer som klorfluorkarboner (KFK), hydroklorfluorkarboner (HKFK) og haloner, som inneholder klor og/eller brom. Mye tyder på at også den generelle svekkelsen av ozonlaget globalt skyldes disse stoffene.

For å kunne trekke sikre konklusjoner om dette, er ubrutte måleserier av totalozon fra satellitt og bakkestasjoner avgjørende. Spesielt viktig er det nå å fokusere på faren for rekordlav ozon som følge av klimaendringer, da dette kan føre til økt nedbrytning av ozon i stratosfæren. 

Drivhuseffekten som bidrar til å varme opp de lavere luftlag fører samtidig til lavere temperaturer i de høyere luftlag (stratosfæren). Dette kan øke hyppighet og utbredelse av ekstremt lave temperaturer i disse høyere luftlag over polare områder som er en betingelse for sterk ozonnedbryting. Det er derfor viktig å se resultatene fra overvåkingen av klimagassene og ozonnedbrytende stoffer og utviklingen av ozonlaget og dermed UV stråling i sammenheng.

Inngår i Statlig program for forurensningsovervåking
I 1994 ble overvåking av ozonlaget og UV igangsatt som en del av Statlig program for forurensningsovervåking. Formålet var og er å sikre lange kontinuerlige tidsserier av målinger av ozonlagets tykkelse over Norge og av naturlig ultrafiolett stråling som når bakken. Dataene skal gi grunnlag for å beregne trender for ozonlagets tykkelse og UV-stråling.

Ozonlag og UV måles kontinuerlig i Oslo og på Andøya. Fram til 2002 inkluderte programmet i tillegg målinger av ozonlaget og UV-stråling ved målestasjonen på Ny-Ålesund på Svalbard, men målingene av ozonlaget her opphørte i 2003 som følge av budsjettreduksjoner.

UV-målingene koordineres med det landsdekkende nettverket for overvåkning av naturlig ultrafiolett stråling som opereres i samarbeid mellom Klima- og forurensningsdirektoratet og Statens Strålevern. En praktisk anvendelse av disse UV-målingene er det daglige UV-varslet til publikum

Ozondataene inngår i det nasjonale nøkkeltallet for totalozon over breddegradsbåndet 55-80 grader nord. Videre er det en klar sammenheng mellom overvåking av klimagassene og ozonnedbrytende stoffer og utviklingen av ozonlaget og dermed UV stråling.

Sammenheng med Montrealprotokollen
Gjennom Montrealprotokollen er det vedtatt å stanse utslippene av ozonnedbrytende stoffer både i industriland og utviklingsland. Det er innenfor et internasjonalt system for målinger av atmosfærens ozonlag at vi kan framskaffe informasjon som gir grunnlag for å vurdere i hvor stor grad ytterligere globale tiltak for å redusere utslipp er nødvendig, og i hvilken grad igangsatte tiltak har virkning. 

De norske målingene er av spesiell interesse, blant annet fordi stasjonene ligger nær polare områder der kjemisk nedbryting av ozon kan finne sted. Stasjonene har også måleserier som i internasjonal sammenheng anses for å være lange og derfor er av stor verdi.

Ozondataene inngår som del av de nasjonale nøkkeltall for totalozon over breddegradsbånd 55-80 grader nord.