I 1988 godkjente Pariskommisjonen prinsippene for et omfattende studium av tilførsler av næringssalter og utvalgte miljøgifter via elver og direkte tilførsler til konvensjonens kystområder: Comprehensive Study on Riverine Inputs and Direct Discharges (RID).

Siden 1990 har Norge fulgt opp dette gjennom Elvetilførselsprogrammet, som måler tilførslene fra omlag 75 prosent av fastlandsnorges landareal (90 prosent i Skagerrakområdet). Tilførslene fra det øvrige landarealet beregnes, blant annet ved hjelp tilførselsmodellen TEOTIL.

Programmet skal gi en årlig kvantitativ vurdering av alle tilførsler via vassdrag, arealavrenning og direkte utslipp av utvalgte forurensningskomponenter til kyst- og havområder som omfattes av Oslo-Pariskonvensjonen (OSPAR).

Rapporterte data skal gjennomgås periodisk med tanke på å avdekke eventuelle endringer over tid, og bidra til datagrunnlaget for vurdering av måloppnåelse i forhold til Nordsjødeklarasjonene.

Bruk av programmet i norsk forvaltning

Elvetilførselsprogrammet utføres først og fremst for å imøtekomme Norges forpliktelser til OSPAR kommisjonen, men data fra programmet innrapporteres også til det Europeiske miljøbyrået (EEA).

Data fra programmet er også relevant for vannrammedirektivet og for de marine forvaltningsplanene for havområdet. Data fra programmet ble også benyttet ved vurdering av årsaker til at sukkertaren blir borte langs kysten.