Til toppen av siden

Gravide har miljøgifter i blodet

27.10.06 Blodprøver viser at gravide kvinner i Nord-Norge og nord i Russland har flere ulike miljøgifter i kroppen. Miljøgiftnivåene som er målt gir ingen akutt fare for den enkelte, men de gir grunn til bekymring for helseeffekter på sikt.

Miljøgifter i blodUndersøkelsene er en del av SFTs arbeid for å kartlegge spredningen av de mange nye miljøgiftene fra både forbruksvarer og industri.

- Disse miljøgiftene mistenkes for å kunne gi alvorlige helseskader som kreft, nerveskader og nedsatt reproduksjonsevne, sier SFT-direktør Håvard Holm.

Sårbare tidlig i livet

Tidligere undersøkelser har allerede dokumentert miljøgifter som PCB og DDT i blod hos mennesker. Det er mangelfull kunnskap om hvordan den samlede belastningen av miljøgifter påvirker mennesker over tid. Mennesker er særlig sårbare overfor miljøgifter i de første årene av livet og på fosterstadiet.

Bodø og Nord-Russland

Om undersøkelsen:

  • Universitetet i Tromsø og Norsk institutt for luftforskning (NILU) har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra SFT. Hensikten har vært å skaffe kunnskap om nivåene av miljøgifter i kroppen til gravide.
  • Undersøkelsen har rettet seg mot miljøgifter som forskere og myndigheter har satt særlig søkelys på de siste årene.
  • Undersøkelsen er en oppfølging av en undersøkelse utført i 2004-2005.

Blodprøvene er tatt av 20 til 35 år gamle kvinner i Bodø og i Naryan Mar og Taimyr nord i Russland. Kvinnene fra Taimyr tilhører en urbefolkningsgruppe. Undersøkelsene er en del av SFTs arbeid for å kartlegge spredningen av de mange nye miljøgiftene fra både forbruksvarer og industri.

Bromerte flammehemmere og perfluoralkylstoffer (PFAS) ble påvist i alle blodprøvene, med til dels høye konsentrasjoner av PFAS.

- Disse miljøgiftene mistenkes for å kunne gi alvorlige helseskader som kreft, nerveskader og nedsatt reproduksjonsevne, sier SFT-direktør Håvard Holm.

Sårbare tidlig i livet

Tidligere undersøkelser har allerede dokumentert miljøgifter som PCB og DDT i blod hos mennesker, og det er mangelfull kunnskap om hvordan den samlede belastningen av miljøgifter påvirker mennesker over tid. Mennesker er særlig sårbare overfor miljøgifter i de første årene av livet og på fosterstadiet.

Langtransportert forurensning

Bromerte flammehemmere

  • Er lite nedbrytbare i miljøet, kan konsentreres i næringskjeden, og er påvist i levende organismer og i morsmelk. Stoffene brukes blant annet i elektriske og elektroniske produkter (spesielt kretskort), isolasjonsmaterialer, plast, tekstiler i kjøretøy og møbelstoffer.
  • Helse- og miljøeffekter: En del av stoffene har vist helse- og miljøskadelige effekter. Stoffene er lite akutt giftige for mennesker, men enkelte stoffer er akutt giftige for vannlevende organismer.
  • Tiltak: Norske miljøvernmyndigheter har vedtatt et mål om at utslippene skal reduseres vesentlig, senest innen 2010.

Perfluoralkylstoffer (PFAS)

  • Samlebetegnelsen på en gruppe kjemiske forbindelser som inneholder perfluoralkyl-grupper. De har blitt brukt i industrien og produkter til forbrukere siden 1950-tallet.
  • Helse- og miljøeffekter:Er svært stabile forbindelser som brytes svært sakte ned, og akkumulering skjer ved at de bindes til overflater av partikler eller vev. Den mest bekymringsfulle PFAS-forbindelsen, PFOS brytes ikke ned i naturen.
  • Tiltak: PFOS og andre PFOS-relaterte forbindelser omfattes av det nasjonale resultatmålet om at utslipp av enkelte miljøgifter skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2010.

Selv i Taimyr, hvor kvinnene lever på tradisjonelt vis uten kjente lokale kilder til miljøgifter, hadde kvinnene disse stoffene i blodet. Det er godt dokumentert at arktiske områder er utsatt for langtransportert forurensning.

Miljøgifter fra Asia, Europa og Nord-Amerika fraktes med globale hav- og luftstrømmer nordover, hvor befolkningen får i seg miljøgiftene gjennom maten de spiser.

- Disse menneskene lever i et område som er blitt et nedslagsfelt for miljøgifter, sier Håvard Holm.

Miljøgifter i nærmiljøet

Sammenlignet med Taimyr har kvinnene i Bodø og Naryan Mar høyere nivåer av miljøgifter i blodet.

Årsaken er sannsynligvis tilleggsbelastningen fra miljøgifter som fordamper fra produkter, som for eksempel biler, TV-er og PC-er. Kostholdet til kvinnene i Bodø og Naryan Mar kan også ha en betydning, men denne undersøkelsen gir ikke svar på hva som er den relative betydningen av de ulike kildene.

Miljøgiftene må fases ut

Norske miljøvernmyndigheter har bestemt at de antatt farligste av disse stoffene skal fases ut av det norske markedet innen 2010. SFT har egne handlingsplaner for bromerte flammehemmere og PFAS, og miljøvernmyndighetene jobber gjennom EU og andre internasjonale fora for å få redusert de globale utslippene av miljøgifter,

Til toppen av siden

Tema

 

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), postboks 8100 Dep, 0032 Oslo. Besøk: Strømsveien 96, 0663 Oslo. Telefon: 22 57 34 00.
Telefaks: 22 67 67 06. E-post: postmottak@klif.no. Organisasjonsnummer: 970 935 657. Nettredaktør: nettredaktor@klif.no.

Til toppen av siden