Det er nye undersøkelser ledet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - på oppdrag fra SFT og Direktoratet for naturforvaltning (DN) - som viser at økosystemet med sukkertare som dominerende art, kan ha passert naturens tålegrense på Skagerrakkysten. Undersøkelsene viser også at det samme kan skje enkelte steder langs kysten av Vestlandet.

Naturens tålegrense er en antatt grense for hvor mye naturen kan tåle av en miljøbelastning uten å påføres skade. Økologisk kunnskap tilsier at det kreves betydelig innsats for å restituere et økosystem som har passert en slik tålegrense.

Retter innsatsen mot Vestlandet

SFT og DN har så langt konsentrert innsatsen om å kartlegge omfanget av og årsakene til det raske bortfallet av sukkertaren. I det videre arbeidet vil undersøkelsene av enkelte områder på Vestlandet bli intensivert. Miljøvernforvaltningen har også tatt et initiativ for at flere myndigheter trekkes inn i arbeidet.

- Vi er bekymret, og ser et sterkt behov for mer kunnskap om årsaker og effekter. Vi må også få avklart om det er behov for nye miljøtiltak for å redusere skadene. Det er dramatisk når leveområdene for fisk og andre sjødyr endres så betydelig og så raskt. Dette kan få ringvirkninger i næringskjeden som vi ikke kjenner konsekvensene av, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Sukkertareskogen dør: Frodig sukkertareskog (øverst) med tett skjul for fisk og smådyr er mange steder erstattet med et teppe av trådformede sommeralger og kortlevde organismer (nederst). Foto: NIVA. (Klikk for høyoppløselige versjoner av det øverste bildet og av det nederste bildet)

Varmt vann svekker sukkertare

Økt sjøtemperatur som følge av klimaendringer, kan ha vært utløsende for bortfallet av sukkertare. Åtte av de ti varmeste somrene langs Skagerrakkysten siden 1960, har vært fra 1994 til 2006. I 1997 ble det målt ti dager med temperaturer opp mot dødelig grense for sukkertare, som er 23 grader. Sukkertarebestanden har trolig blitt kraftig svekket ved slike høye temperaturer, både i Skagerrak og på deler av Vestlandet.

Sjøtemperaturen øker: Gjennomsnittlig sjøtemperatur i juli og august målt i Flødevigen på Sørlandet på 1 meters dyp fra 1960 og fram til i dag. Temperatur over 19 grader Celsius (°C) antas å svekke tarens overlevelse. Figur: Havforskningsinstituttet.

Næringssalter hindrer gjenvekst

Mens varmere vann slår ut eksisterende sukkertare, er trolig nedslamming og den kraftige veksten av trådalger de viktigste årsakene til at sukkertaren ikke vokser opp igjen. Mye av slammet skyldes at vannet inneholder for mye næringssalter. Næringssalter gir økt vekst av alger, som igjen gir opphav til mye av slammet på bunnen. Varmt vann gir muligens også bedre levekår for trådalgene enn for kaldtvannsarten sukkertare.

På Vestlandet ser det ut som om dårlig gjenvekst av sukkertare skyldes kraftig vekst av trådalger. For Skagerrakkysten synes både trådalgevekst og nedslamming å hindre gjenvekst av sukkertare.

Kan få konsekvenser for fisk og fugl

I områder der sukkertareskogene er forsvunnet, viser rapporten at både tre av fire dyr på sjøbunnen og i vannet har blitt borte, og at antallet arter er redusert med en tredel. Dermed får fisk og kanskje også sjøfugl redusert tilgang på mat i disse områdene. I tillegg mister mange sjødyr sitt livsnødvendige skjulested gjennom vinteren når sukkertaren er borte. Torsken er en art som lever i disse strandnære områdene gjennom sin første vinter, og som da trenger både mat og skjul.

Det er et betydelig behov for mer kunnskap om sukkertaredødens mulige effekter oppover i næringskjeden.