Sjøbunnen i Indre Oslofjord er tilført miljøgifter fra ulike kilder gjennom mange år. Dette utgjør en forurensningskilde ved at sedimentene daglig virvles opp av skipstrafikken og miljøgiftene tilføres vannmassene.

Dette er bakgrunnen for at det er satt i gang en omfattende opprydding i Oslo havn som innebærer at forurenset sjøbunn noen steder tas opp og deponeres i et dypvannsdeponi ved Malmøykalven, andre steder dekkes sjøbunnen med rene masser.

Omfattende miljøovervåkning

Oslo Havn KF og Statens vegvesen har fått tillatelse til arbeidene fra Statens forurensningstilsyn (SFT). Oppryddingen er koordinert med byggingen av senketunnelen for E18 i Bjørvika, byggingen av den nye operaen og andre utbygginger.

Løsningen med dypvannsdeponi på Malmøykalven er meget godt utredet på forhånd og har støtte i de store norske fagmiljøene. Siktemålet med denne helhetlige oppryddingen er å få en renere fjord.

SFT har satt strenge krav til arbeidene og krevd et omfattende måleprogram. Norges Geotekniske Institutt (NGI) måler om det spres miljøgifter i vannet og overvåker partikkelinnholdet i vannet. I tillegg måler Norsk institutt for vannforskning (NIVA) innholdet av miljøgifter i fisk, reker og blåskjell.

Oppryddingen går som planlagt

Målinger før oppryddingen startet viste at det var miljøgifter i bunnvannet og i sedimentene både ved deponiområdet ved Malmøykalven og i mudringsområdet i Oslo havn. SFT mener derfor det er viktig å se nye overvåkningsresultater i sammenheng med slike historiske data, slik at eventuelle endringer kan avdekkes.

- Resultatene fra overvåkningsprogrammene viser at både mudringen og deponeringen så langt gjennomføres i tråd med vår tillatelse, sier direktør Marit Kjeldby i miljøoppfølgingsavdelingen i SFT.

Spredning under anleggsperioden

Det er umulig å unngå noe spredning av miljøgifter under anleggsperioden når forurenset sjøbunn mudres. Dette er et ”nødvendig onde” for å få ryddet opp og fjernet de forurensede massene.

Slik spredning er beskrevet i konsekvensutredningen, i risiko- og sårbarhetsvurderingen og søknadene fra Oslo Havn KF, og er lagt til grunn i SFTs tillatelse til arbeidene.

De nivåene av forurensning som det svenske firmaet viser fram, avdekker ikke noe nytt og er i tråd med det som var forutsatt i tillatelsen.

Forurensningsrisiko under tiltak: Både det å grave opp forurensede sedimenter (mudre) og å transportere og plassere dem i deponi innebærer noe spredning av forurensning. Mudringen medfører spredning av forurensede partikler. En slik tidsbegrenset spredning er akseptabel når tilstanden etterpå blir mye bedre.

PCB-konsentrasjoner i Bjørvika

Det svenske firmaet Exposmeter AB har på oppdrag fra Stiftelsen Neptun, målt PCB ved dypvannsdeponiet. Deres undersøkelser – som ble presentert mandag - viser høyest PCB-konsentrasjoner i Bjørvika. Data fra miljøovervåkningen i regi av NGI viser at årsaken er den pågående mudringen av forurenset sjøbunn, samt tilførsler av PCB med Akerselva.

Ved Malmøykalven viser den svenske undersøkelsen at konsentrasjonen av PCB i deponiområdet er høyest ved bunnen der massene deponeres, og at de avtar med større avstand både fra bunnen og fra deponiområdet. Etter SFTs vurdering er dette som forventet, og i samsvar med resultatene fra NGIs målinger og innenfor rammene av tillatelsen.

Lenger oppe i vannmassene ved dypvannsdeponiet er ikke PCB-nivåene høyere enn det som er målt i Pipervika i indre havn. Disse verdiene kan ikke brukes til å si at det spres PCB fra deponiet.