Daglig leder Per-Anders Bergqvist i Exposmeter AB la mandag fram rapporten ”Investigation of chemicals released from Malmøykalven dumping area: Polychlorinated biphenyls”.

Undersøkelsen som er gjennomført på vegne av stiftelsen Neptun, viser data fra målinger av PCB i vann ved mudringsområdet og deponeringsområdet for forurenset bunnslam i Indre Oslofjord.

Ikke samsvar mellom funn og konklusjoner

Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Statens forurensningstilsyn (SFT) har gått gjennom rapporten. De to norske forskningsinstituttene og SFT mener PCB-verdiene som er påvist i Exposmeters rapport rundt dypvannsdeponiet, ikke kan brukes til å si at det skjer en spredning av PCB utover det som er lagt til grunn for SFTs tillatelse.

Per-Anders Bergqvist og andre trekker konklusjoner ut av dataene som det ikke er grunnlag for.

- Det er en stor svakhet ved rapporten at det ikke foreligger data fra før arbeidet startet, slik at vi kan sammenligne dagens tall med historiske data. Tallene fra den nye undersøkelsen blir hengende i løse luften, sier seniorrådgiver Jens Skei i NIVA og avdelingsleder Audun Hauge i NGI.

Tallene er tilsvarende det som ble målt i NGIs undersøkelse med passive prøvetakere i november 2006.

Omfattende miljøovervåkning

NGI måler om det spres partikler og miljøgifter i vannet fra mudringen og deponeringen av bunnslam i Oslofjorden. For påvisning av miljøgifter bruker de passive prøvetakere tilsvarende det Exposmeter AB har brukt. Resultatene viser at både mudringen og deponeringen så langt gjennomføres i tråd med SFTs tillatelse.

NIVA måler innholdet av miljøgifter i fisk, reker og blåskjell. Det er ikke registrert økning i PCB-innholdet i fisk og blåskjell i 2006 sammenlignet med historiske data.

Vannkvaliteten er som forventet

De målte verdiene av PCB i rapporten fra Exposmeter AB kan ikke brukes til å dokumentere at det spres PCB fra deponering og mudring utover det som er en forutsetning i SFTs tillatelser.

Undersøkelsen sier derfor ikke noe om at vannkvaliteten i Oslofjorden har blitt verre enn forutsatt i mudringsområdet og i dypvannet i deponeringsområdet hvor det hele tiden har vært forventet at vannkvaliteten vil være dårlig i hele anleggsperioden. Dette er prisen vi betaler for på sikt å få en ren fjord.

- Det er ingen data i rapporten som viser brudd på SFTs utslippstillatelse. Det er derfor ingen faglig grunn til å stanse den pågående oppryddingen, sier direktør Marit Kjeldby i miljøoppfølgingsavdelingen i SFT.