Sjøbunnen i Indre Oslofjord er tilført miljøgifter fra ulike kilder gjennom mange år, og disse utgjør nå en forurensningskilde. Derfor pågår det en omfattende opprydding som innebærer at forurenset sjøbunn noen steder mudres og deretter deponeres i et dypvannsdeponi ved Malmøykalven, andre steder dekkes sjøbunnen med rene masser.

SFT har satt strenge krav til arbeidene og krevd et omfattende måleprogram.

Økt miljøovervåkning

I slutten av mars la daglig leder Per-Anders Bergqvist i det svenske firmaet Exposmeter AB fram en rapport som SFT mener ikke ga nye opplysninger om spredning av PCB fra mudringen og deponeringen. Rapporten fikk likevel stor oppmerksomhet.

For å imøtekomme den uro som er framkommet, gir SFT nå Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i oppdrag å utvide den pågående miljøovervåkningen. Programmet har en kostnadsramme på 1 million kroner, eksklusiv moms.

Måler spredning av partikler

NGI måler i dag om det spres miljøgifter i vannet og overvåker blant annet partikkelinnholdet i vannet. Denne overvåkningen gjennomføres på oppdrag fra Oslo Havn KF, som en følge av de krav som er gitt i SFTs tillatelser.

Resultatene viser at både mudringen og deponeringen så langt gjennomføres i tråd med kravene i SFTs tillatelse.

NGI får nå et oppdrag fra SFT om å  styrke dagens program med flere målepunkter. De skal måle spredning av partikler (turbiditet) i flere dyp ved to av de allerede eksisterende stasjonene rundt deponiet. I tillegg skal de hver måned sjekke turbiditet, saltinnhold og oksygen i hele vannsøylen på 20-30 punkter i deponiet.

Måler miljøgifter i vann

NIVA måler i dag innholdet av miljøgifter i fisk, reker og blåskjell, på oppdrag fra SFT. Det er ikke registrert økning i PCB-innholdet i fisk og blåskjell i 2006 sammenlignet med historiske data.

SFT gir nå NIVA i oppdrag å utvide overvåkningen for å dokumentere enda bedre at det ikke spres løste miljøgifter i vann under deponering. De skal også se på mulig spredning av masser på bunnen rundt deponiområdet. Både organiske miljøgifter og tungmetaller skal måles på flere stasjoner og i flere dyp rundt dypvannsdeponiet.

I tillegg skal Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo undersøke eventuell spredning av masser fra deponiet ved hjelp av encellede organismer.

Beregner masse i dypvannsdeponiet

Det har vært en del oppmerksomhet om målinger med ekkolodd for å kunne si om de deponerte massene ligger i dypvannsdeponiet. På bakgrunn av de overvåkningsdata som foreligger, er SFT trygge på at massene ligger i deponiet. Den pågående miljøovervåkningen ville ellers ha fanget opp mer spredning av partikler.

SFT er likevel i dialog med norske forskningsmiljøer for å se hvordan ekkoloddundersøkelser kan brukes til å beregne massene som ligger i dypvannsdeponiet. Det Norske Veritas har tidligere vurdert om slike målinger er en egnet metode for å beregne om massene ligger i deponiet. Rapporten deres sier at det er usikkerhet i slike målemetoder.

SFT er opptatt av at usikkerheten i resultatet må reduseres mest mulig. Det er også usikkerhet knyttet tilbruk av ekkolodd for  å angi mengden av masse som nedføres i dypvannsdeponiet, fordi dette vil avhenge av vanninnholdet i de mudrede massene.

SFTs mål er å få på plass et oppdrag om massebergninger i løpet av kort tid.

Dansker skal sjekke svensk rapport

Miljøverndepartementet og SFT er enige om å få et utenlandsk kompetent fagmiljø til å gå gjennom dataene i rapporten som det svenske firmaet la fram før påske.

NIVA, NGI og SFT mener PCB-verdiene som ble påvist i Exposmeters rapport rundt dypvannsdeponiet, ikke kan brukes til å si at det skjer en spredning av PCB utover det som er lagt til grunn for SFTs tillatelse. Dataene fremstilles slik at de ikke beskriver hva som skjer i Oslo havneområdet i forbindelse med mudring og deponering av masser som inneholder PCB.

SFT har bedt Danmarks Miljøundersøkelser (DMU) gjøre dette innen 4. juni 2007.

Informasjon til publikum

Resultater både fra den pågående og den utvidede miljøovervåkningen er tilgjengelig for publikum på nettstedene til Oslo Havn KF og SFT.