I tillatelsen til dypvannsdeponiet har SFT krevd et omfattende overvåkningsprogram for å dokumentere at det ikke skjer spredning av partikler (turbiditet) og miljøgifter utover det som er lagt til grunn i tillatelsen. Det er ikke stilt krav til ekkoloddmålinger fordi SFT mener at overvåkningen er bedre egnet til å dokumentere at tillatelsen overholdes.

Overvåkningen som er gjennomført til nå viser at oppryddingen går som planlagt, og at kravene i SFTs tillatelse overholdes.

Vurdering av usikkerhet

Ulike parter har hevdet at ekkolodd er mer velegnet for å kunne si om de deponerte massene ligger der de skal. SFT ba derfor Det Norske Veritas (DNV) vurdere:

• Anslag av usikkerhet av volum masser som er fraktet til Malmøykalven.
• Anslag av usikkerhet ved måling av volum masser som ligger i dypvannsdeponiet ved Malmøykalven.

For å tallfeste usikkerheten for de enkelte delene av beregningen, delte DNV den inn i fire kategorier. Den laveste kategorien var usikkerhet mindre enn 2 prosent og den høyeste var usikkerhet større enn 10 prosent.

I tillegg har DNV gått gjennom eksisterende data fra innledende bunnkartlegging utført av Secora og Norges Geologiske Undersøkelse (NGU). De har sjekket kvaliteten på dataene og muligheten for å bruke dem som utgangsdata for volumberegninger. Gjennomgangen viser at dybdedataene stemmer rimelig godt overens.

Usikkerhet for masser som er fraktet til Malmøykalven

Mengde masser som er fraktet til Malmøykalven, måles ved å kartlegge bunnen i mudringsområdet før og etter mudring med ekkolodd, og å telle antall lektere som går til deponiet. DNV anslår usikkerheten ved å bestemme hvor mye masse som er fraktet til Malmøykalven, til å være i størrelsesorden 5-10 prosent.

Viktigste feilkilder:

• Masser som siger inn fra sidene og gir feil ved oppmåling
• Avvik i mengden fordi de mudrete massene utvider seg når de tas opp
• Feil i anslag over hvor mye hver lekter frakter

Usikkerhet for masser som ligger i dypvannsdeponiet

Vurderingen fra DNV viser at usikkerheten for å finne ut hvor mye masser som ligger i dypvannsdeponiet, er større enn 10 prosent.

Viktigste feilkilder:

• Større usikkerhet når ekkoloddmålinger gjøres på større vanndyp
• Det tilsettes sjøvann til de finkornige massene som deponeres
• Vanskelig å anslå størrelsen på setningene i deponiet
• Kjenner ikke tettheten på massene, og det vil være variasjoner i deponiet avhengig av type masse og komprimering

Betydelig usikkerhet

DNV konkluderer med at det er betydelige usikkerheter ved metoden for å beregne hvor store mengder masser som er spredt fra deponiet. Samlet sett utgjør usikkerheten ved at en utfører en volumberegning (større enn 10 prosent usikkerhet) og deretter trekker fra det volum som er oppgitt fraktet dit (5-10 prosent usikkerhet), betydelig usikkerhet.

SFT vil derfor ikke gå videre med bruk av ekkoloddmålinger. SFT mener at dagens omfattende miljøovervåkning er bedre egnet for å kontrollere at kravene i tillatelse til deponering ved Malmøykalven overholdes.

Omfattende overvåkning av dypvannsdeponiet

Tiltakshaver Oslo Havn og tilsynsmyndighet SFT står til sammen for en omfattende overvåkning av dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. Både eventuell spredning av masser og miljøgifter og eventuelle effekter på dyr er med i overvåkningsprogrammet.

• Spredning av masser: Overvåkes ved hjelp av turbiditetsmålere, sedimentfeller, undervannskamera (ROV), sedimentprofilkamera (SPI) og ved å undersøke samfunn av encellede bunndyr (foraminiferer) i bunnen utenfor deponiet. Fordi det ikke er de samme artene av foraminiferer i sedimentene som legges i deponiet som i den naturlige bunnen i Bekkelagsbassenget, kan foraminifer-samfunnet brukes til å skille disse sedimentene fra hverandre. På den måten kan vi finne ut om deponerte sedimenter har spredd seg ut fra deponeringsområdet.
• Spredning av partikkelbundne miljøgifter: Overvåkes ved hjelp av sedimentfeller, vannprøver og turbiditetsmålere.
• Spredning av miljøgifter løst i vann: Overvåkes ved hjelp av flere typer passive prøvetakere (SPMD, DGT, POM) og vannprøver. Både organiske miljøgifter og tungmetaller overvåkes.
• Effekter på økosystemet: For å se etter mulige effekter på dyr tas det prøver av skrubbe, torsk, ål, reker og blåskjell som analyseres for miljøgifter.