Til forside

Nyheter

Til toppen av siden

Mindre bromerte flammehemmere i fisken i Mjøsa

14.02.08 For noen år siden ble det oppdaget at ørret og annen fisk i Mjøsa inneholdt for mye bromerte flammehemmere. Vi kan nå fastslå at det er mindre av disse stoffene i fisken i Mjøsa. PCB-nivåene i ørret er stabile, mens det er en liten økning for kvikksølv. Mattilsynets kostholdsråd for mjøsfisken opprettholdes.

Handlingsprogram for Mjøsa

  • Handlingsprogrammet for kontroll med utslipp av miljøgifter til Mjøsa er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Oppland, Mattilsynet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens forurensningstilsyn (SFT) og Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver.
  • Myndighetene fortsetter arbeidet i 2008 med å overvåke miljøgiftene i og til Mjøsa.

Miljøvernmyndighetene står bak et handlingsprogram for kontroll med utslipp av miljøgifter til Mjøsa. SFT får gjennomført årlige undersøkelser av miljøgifter i fisk og zooplankton (små krepsdyr).

Siden 2003 har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU) stått for undersøkelsene.

Mindre bromerte flammehemmere

NIVA og NILU har undersøkt innholdet av miljøgifter både i ørret, krøkle og lågåsild. For alle tre fiskeslagene ser vi nå en klar reduksjon for de to typene flammehemmere som har vært sluppet ut til Mjøsa, polybromerte difenyletere (PBDE) og heksabromsyklododekan (HBCDD).

I både ørret og lågåsild er nivåene av PBDE i 2007 en tredel av det de var i 2000. For HBCDD falt nivåene i ørret i fjor til en femdel av det de var i 2004.

- Dette er en svært gledelig utvikling. Vi ser nå resultatene av det omfattende arbeidet med å stanse tilførsler av bromerte flammehemmere til Mjøsa, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Stabile PCB-nivåer

Kostholdsråd for fisk frå Mjøsa

  • Det er konsentrasjonene av kvikksølv og dioksinliknende PCB som er årsaken til Mattilsynets kostholdsråd for mjøsfisken.
  • Gravide og ammende bør ikke spise ørret over én kilo.
  • Barn og kvinner i fruktbar alder bør ikke spise stor ørret fra Mjøsa og Vorma mer enn fire ganger i året.
  • Andre personer bør ikke spise ørret over én kilo mer enn én gang i måneden i gjennomsnitt.
  • Mattilsynets kostholdsråd for Mjøsa

Siden 2000 har nivåene av polyklorerte bifenyler (PCB) i ørret vært stabile. Resultatene fra miljøovervåkningen de siste årene gir ikke pekepinn på en bestemt utvikling. Vi ser imidlertid en klar nedgang av PCB i lågåsild siden 1990-tallet.

Det er lavere nivåer av PCB enn flammehemmere i ørret, men effekten av PCB er sterkere. Basert på de nye resultatene vil Mattilsynets kostholdsråd for mjøsfisken fortsatt baseres på PCB i tillegg til kvikksølv.

Noe mer kvikksølv

På 1970-tallet var det svært høye nivåer av kvikksølv i mjøsfisken på grunn av store, lokale utslipp. Siden den gang er utslippene stanset og nivåene av kvikksølv i ørret fra Mjøsa har gått betydelig ned.

Fram til 2005 var det en jevn reduksjon, men de siste årene har vi registrert en liten økning. Årsaken er foreløpig ikke klarlagt, men den kan skyldes endringer i hva ørreten spiser.

For krøkle og lågåsild ser vi ikke en like tydelig økning av kvikksølvnivåene.

Fortsetter arbeidet for å redusere utslippene

- Resultatene for PCB og kvikksølv viser at vi fortsatt ikke har nådd miljømålet om å oppheve kostholdsrådene for mjøsfisken. Miljøvernmyndighetene vil fortsatt jobbe aktivt både nasjonalt og internasjonalt for å redusere utslippene av disse miljøgiftene, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Spørsmål kan rettes til:

Til toppen av siden
Til toppen av siden