Distriktskommando østlandet
Postboks 4024

2306 HAMAR

Dato: 26.09.00
Vår ref.: 98/4075-35   , 408/96-005

Dumpet ammunisjon i Mjøsa

Pålegg om undersøkelse i medhold av forurensningsloven § 51.

___________________________________________________________________________________________

SFT pålegger Nammo AS og DKØ å gjennomføre en nærmere utredning av potensialet for eksponering basert på miljøundersøkelser på dumpeområdene ogkartlegging av fare for lekkasjer fra ammunisjonsavfallet på dumpeområdene. Utredningen skal sendes SFT innen 01.04.2001.
___________________________________________________________________________________________

Vi viser til varsel om pålegg sendt Raufoss ASA den 14. april 2000, brev fra advokat Håkon H. Bleken på vegne av Raufoss ASA datert 16. mai 2000 og 18. august 2000 samt fra DKØ datert den 6. juli 2000.

Bakgrunn

Det ble i november i 1999 funnet gjenstander og beholdere på 180 m dyp i Mjøsa som ble antatt å være dumpet av Raufoss ASA og/eller Forsvaret i perioden 1940-1970. Raufoss ASA har i rapport sendt SFT den 28. januar 2000 redegjort for type avfall, mengde, omfang, avfallets innhold som Raufoss har dumpet samt en vurdering av risikopotentialet til avfallet og vurdering av videre tiltak. Distriktskommando Østlandet har redegjort for Forsvarets dumping av ammunisjon i Mjøsa i et brev sendt den 31. januar 2000.

Mjøsa er drikkevann for fem kommuner og det er 11 drikkevannsinntak plassert i Mjøsa i tillegg til direkte inntak til fritidshytter og bruk som næringsvann i industrien. Flere av de stoffene som er oppgitt i rapportene er giftige/meget giftige, etsende/irriterende og meget eksplosjonsfarlige.

Rapportene ble sendt til Norsk institutt for vannforskning, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Statens institutt for folkehelse for uttalelse den 15. februar 2000.

Redegjørelse fra Raufoss ASA

Bedriften viser til at dumping av avfall i vann og fjorder var en allment praktisert metode av både bedrifter og private i den periode dumpingen av ammunisjon ble foretatt i Mjøsa. Raufoss ammunisjonsfabrikker hadde søkt om og fått tillatelse til å dumpe ammunisjonsavfall i Mjøsa av Statens Sprengstoffinspeksjon den 16. januar 1959. Arkivmateriale ved Raufoss ASA viser at ammunisjon ble dumpet i Mjøsa i perioden 1940-71. Det ble dumpet granatdeler, ammunisjon og ammunisjonsrester med eksplosiver fordi de av tekniske og sikkerhetsmessige årsaker ikke kunne demonteres. Ifølge arkivmateriale ble det i denne perioden fra bedriften dumpet 110-215 tonn risikoavfall i Mjøsa. Annet avfall uten eksplosiver ble dumpet i lite omfang der gjenbruk ikke var lønnsomt eller teknisk mulig og besto av stål- eller messingkomponenter. Raufoss ASA hevder at det dumpede avfallet har liten miljømessig betydning, hvis det får ligge i ro. En opprydding vil kunne bety en mye større risiko for miljøet da det vil virvle opp sedimentene og kunne spre skadelige stoffer knyttet til dem. Bedriften vil ikke anbefale å heve det dumpede avfallet da det vil være meget risikofylt på grunn av eksplosjonsfaren.

Bedriften hevder at ammunisjon har blitt dumpet av Forsvaret i samme periode og kan dokumentere at 20-25 tonn av det dumpede materialet ble dumpet i 1943 av den tyske hær.

Redegjørelse fra Distriktskommando Østlandet (DKØ)

DKØ har ikke funnet skriftlig dokumentasjon på at Forsvaret har dumpet ammunisjon eller ammunisjonsrester i Mjøsa i den aktuelle perioden, da ammunisjonsregnskap og lignende fra denne tiden ikke er bevart. DKØ finner at det ikke er usannsynlig at Forsvaret i forbindelse med ammunisjonsfabrikkens virksomhet kan ha dumpet ammunisjon i samarbeid med bedriften, men type og mengde er ikke kjent.

Miljørisikoen til det dumpede materialet hevder DKØ for å være liten. De viser til at de aktuelle stoffene er lite løselige i vann, i tillegg til at ammunisjonsavfallet ligger på et stort dyp, med lav temperatur og lite oksygen.

DKØ anbefaler at den dumpede ammunisjon får ligge i ro utfra sikkerhetsmessige grunner. De mener at tiltak som heving og til viss grad avdekking av bunnslam vil være forbundet med eksplosjonsfare.

Uttalelse fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Norsk institutt for vannforskning anbefaler i brev av 3. mars 2000 utfra miljøhensyn å la det dumpede materialet ligge i ro. Heving av gjenstander fra bunnen vil føre til en oppvirvling av allerede kjent forurensning i sedimentene. På grunn av lokal bunntopografi, vind- og strømforhold vil forurensende stoffer fort kunne spres med negativ betydning for vannkvaliteten ved drikkevannsinntak i Gjøvik. Det materiale som er dumpet på 400 meter i Mjøsas sentrale områder vil ikke kunne ha negativ effekt på vannkvaliteten, og opprydding er derfor ikke nødvendig.

NIVA anser det for viktig å overvåke sedimentene på dumpeområdene for å på en sikker måte følge med på om det skjer en utlekking av skadelige stoffer fra ammunisjonen over tid.

Uttalelse fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE)

I brev av 20. mars 2000 anbefaler Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern at ammunisjonen blir liggende urørt av sikkerhetsmessige grunner. DBE viser bl.a. til at det trengs svært liten tilførsel av energi for å utløse en eksplosjon i enkelte av de eksplosiver som er angitt dumpet i Raufoss ASAs rapport.

Uttalelse fra Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa)

Statens institutt for folkehelse antar i sitt brev av 13. mars 2000 at det er lite trolig at det er fare for akutte forgiftninger ettersom stoffene har lav løselighet, utlekkingen er gradvis og fortynningen er stor i Mjøsa. Folkehelsa finner imidlertid at tilgjengelig informasjon er for begrenset for å kunne foreta en tilfredstillende risikovurdering av eventuelle mulige skadevirkninger ved lavgradig eksponering og tilrår at en mer omfattende utredning gjennomføres. For at en tilfredstillende vurdering av risikoen for menneskelig eksponering skal kunne foretas må faren for utlekking samt eventuell mulighet for spredning av skadelige stoffer fra dumpingstedene til vanninntak og akkumulering i fisk kartlegges. De anbefaler ikke å heve ammunisjonen på dette stadiet da det kan føre til utlekking av større mengder av skadelige stoffer avhengig av emballasjenes forfatning.

Folkehelsa mener at Gjøvik vannverk og Norske potetindustriers vanninntak er de vanninntakene som særlig bør vurderes i forhold til muligheten for å bli berørt av dumpingen. HIAS vannverk ved dumpeplassen midtfjords for Skreifjella hevdes derimot ikke for å være direkte berørt ettersom dumpingplassen ligger mye dypere enn vanninntaket og avstanden er relativt stor.

Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland har i brev av 15. februar orientert SFT om sin vurdering av risikoen med det dumpede materialet. Fylkesmannen mener at det er nødvendig med undersøkelser i dumpeområdene, i tillegg til overvåking av vannkvalitet og biota, for å kunne dokumentere at det ikke skjer noen utlekking av miljøgifter. Hvis det kan dokumenteres at det ikke skjer noen utlekking av miljøgifter er Fylkesmannen av den oppfatning at avfallet bør få ligge i ro av hensyn til sikkerhetsrisikoen ved en evntuell heving/opprydding.

SFTs vurdering og konklusjon

SFT ser det som viktig at miljø- og helserisikoen ved det dumpede avfallet blir tilfredsstillende utredet. Det dumpede materialet inneholder til dels meget miljø- og helseskadelige stoffer, og Mjøsa er benyttet som drikkevann for flere kommuner. Selv om Folkehelsa antar at det ikke er fare for akutte forgiftninger, er de av den oppfatning at tilgjengelige data ikke er tilstrekkelige til å vurdere muligheten for lavgradig human eksponering. NIVA og Fylkesmannen mener at en eventuell utlekking av miljøgifter fra ammunisjonsavfallet på dumpeområdene må kartlegges. SFT mener tilsvarende at en tilstrekkelig grundig helse- og miljøvurdering krever ytterligere informasjon om fare for utlekking, spredning og akkumulering i biota.

Det er nødvendig med en nærmere utredning av eksponeringspotensialet basert på undersøkelser på dumpeområdene. Utredningen kan begrenses til å omfatte dumpeområdet utenfor Gjøvik ettersom funn her også vil ha betydning for antatt miljørisiko for de to andre dumpeområdene. Faktorer som utlekking og spredning av skadelige stoffer fra dumpestedet samt opptak i bunnlevende organismer bør inngå i utredningen. Faren for lekkasje over tid fra det dumpede materialet bør utredes med grunnlag i emballasjenes beskaffenhet, holdbarhet og innhold av etsende stoffer samt miljøforhold på dumpeområdene. Utredningen bør også omfatte potensialet for spredning av helseskadelige stoffer til vanninntak. Dersom utredningen viser at skadelige stoffer lekker ut fra det dumpede materialet bør også undersøkelser på de andre to dumpeområdene vurderes og konsentrasjoner i vanninntak samt akkumulering i fisk og andre organismer bør kartlegges. På grunn av eksplosjonsfaren bør større inngrep, som avdekking av bunnslam gjøres i samråd med DBE. Eventuelle tiltak som heving, tildekking og overvåking bør vurderes etter at resultatene fra utredningen foreligger.

Pålegg om utredning

SFT pålegger Nammo as og DKØ å gjennomføre en nærmere utredning av eksponeringspotensialet basert på undersøkelser på dumpeområdet på Gjøvik. Utredningen skal gi en vurdering av risiko for utlekking og spredning av skadelige stoffer fra den dumpede ammunisjonen til sediment, biota og vannmassene i Mjøsa samt risiko for mennesker blir eksponert gjennom bruk av Mjøsa som drikkevann, badevann og fiskevann. Utredningen skal utføres av uavhengig og kompetent konsulent med erfaring fra liknende undersøkelser og sendes SFT innen 01.04.2001.

Utredningen skal omfatte:

- Kartlegging av relevante kjemiske stoffer og parametre i sedimenter, i vanninnholdet i sedimentene og i bunnlevende organismer. I stedet for kartlegging av kjemiske stoffer i organismer kan semipermeable membraner brukes. Tiden de er utplassert må ta hensyn til stoffenes diffusjonshastighet gjennom membranene og må minimum være 4-5 uker. Omfanget av prøveuttak må være tilstrekkelig for å gi et bilde av forurensningssituasjonen på dumpestedet. Plasseringen av prøveuttakene må være slik at spredningen bort fra kilden blir godt nok kartlagt.

- Kartlegging av fysiske parametre, som vil ha betydning for vurdering av spredningsforhold. Kartleggingen må gi et godt nok grunnlag for å tilfredsstillende kunne vurdere spredningen til drikkevannsinntak og andre vanninntak.

- Vurdering av potensialet for spredning av helseskadelige stoffer til vanninntak ved hjelp av modellberegninger.

- Vurdering av lekasjerate og risiko for store lekkasjer i fremtiden utfra emballasjenes beskaffenhet, materialets holdbarhet, innhold av etsende stoffer og fysiske forhold på dumpingstedene.

Basert på utredningsrapporten kan SFT med hjemmel i forurensningsloven § 37, jfr. §§ 28 og 86 om nødvendig stille krav om tiltak og ytterligere undersøkelser.

Pålegget er gitt med hjemmel i forurensningslovens § 51 og kan påklages til Miljøverndepartementet. En eventuell klage bør begrunnes og skal sendes SFT innen tre uker fra dette brevet er mottatt.

Med hilsen

Signe Nåmdal (e.f.)
Seksjonssjef

Liselott Säll
Avdelingsingeniør

Kopi til:
Raufoss ASA, Nammo as, Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Østre Toten kommune, Stange kommune, Hamar kommune, Ringsaker kommune, Eidsvoll kommune, Gjøvik kommune, Miljøstiftelsen Bellona, Statens institutt for folkehelse, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Norsk institutt for vannforskning, Forsvarets bygningstjeneste