Til toppen av siden

Dumping av kjemiske stridsmidler etter 2. verdenskrig - vurdering av brev fra Kommunenes Internasjonale Miljøvernorganisasjon

Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep.
0030 Oslo

Dato: 13.12.2000 
Vår ref.: 2000/1486- 


Dumping av kjemiske stridsmidler etter 2. verdenskrig -
 
vurdering av brev fra Kommunenes Internasjonale Miljøvernorganisasjon

SFT mener at mange av de etterspurte punktene i brevet fra KIMO vedrørende dumpede kjemiske våpen i Norge, vil følges opp i forbindelse med et 2-års arbeidsprogram innen OSPAR. Dette gjelder blant annet utarbeiding av veiledningsmateriell for fiskere og andre som kan komme i kontakt med våpen/kjemikalier fra dumpefeltet utenfor Arendal. SFT kan ikke utfra dagens kunnskap se at dumpefeltet i Skagerrak utgjør en akutt forurensningsfare for kysten, men at vurderingsgrunnlaget for videre forvaltning av dumpefeltet kan forbedres med for eksempel en ny undersøkelse. Forsvaret bør etter SFTs mening ha sektoransvar for miljødelen rundt dumpede kjemiske våpen og ammunisjon i norske farvann.

Vi viser til Miljøverndepartementets brev av 06.07.00 hvor Miljøverndepartementet ber om Statens forurensingstilsyns (SFTs) vurdering av et brev mottatt fra Kommunenes Internasjonale Miljøvernorganisasjon (KIMO) datert 23.05.00.

Som en bakgrunn for vår vurdering, har vi funnet det hensiktsmessig å se på tidligere undersøkelser og vurderinger.

Situasjonen i Norge

I 1989 gjennomførte Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) en undersøkelse av dumpefeltet i Norskerenna 25 nautiske mil sørøst for Arendal, hvor de allierte senket skip med kjemiske stridsmidler etter 2. verdenskrig (FFI/Rapport-89/6007)1. Blant de 15 vrakene som ble lokalisert, ble 5 vrak undersøkt nøyere ved hjelp av fjernstyrt undervannsfartøy. Videofotografiene viste blant annet det var erodert hull på enkelte bomber ved to av skipene. Ingen kjente stridskjemikalier ble detektert i vannet rundt noen av de fem undersøkte vrakene. Konklusjonen fra FFI den gang var at dette dumpestedet ligger på 600-700 meters dyp, erosjon av beholdere skjer langsomt og ved ulik hastighet, og en eventuell lekkasje av kjemikalier vil skje til ulike tidspunkt og på det verste gi en lokal forurensning på havbunnen. Derfor er det lite sannsynlig at dumpefeltet utgjør en trussel for akutt forurensning av kysten. Videre så ble det antatt at våpnene lå best der de var, og at en eventuell heving vil medføre en mye større risiko for simultan lekkasje og dermed miljøskader. Dette samsvarer med vurderinger i Helsinki kommisjonens rapport (HELCOM CHEMU 1994)2fra undersøkelser i 1992-1993 av kjemiske våpen dumpet i Østersjøen.

I brevet fra KIMO henvises det til hendelser i Østersjøen hvor sennepsgass har blitt vasket opp på strendene og påført badende skader, og til fiskere som har fått etseskader etter å ha fått kjemikalier i fiskeutstyret. Det er etter alt å dømme mindre fare for at noe lignende skal forekomme ved dumpefeltet utenfor Arendal. Dumpefeltet ligger mye dypere (600-700 m) enn i Østersjøen (30-120 m), området er avgrenset, avmerket på sjøkartet og er kjent for fiskere. Likevel har det har dessverre vært enkelttilfeller hvor fiskere har blitt påført midre etseskader etter å ha fått kjemikalier i fiskeutstyret.

I en vedlagt artikkel fra FFI (Fonnum, 1997)3 blir det gjennomgått ulike kilder (britiske, amerikanske, tyske, norske) til opplysninger om mengde og type kjemikalier som ble dumpet i det norske dumpefeltet i Skagerrak etter 2. verdenskrig. Dette viser at det eksisterer en usikkerhet med hensyn på antall skip som ble dumpet, samt mengde og type våpen de var lastet med. Som nevnt i brevet fra KIMO, viser artikkelen til at der kan finnes flere enn de 15 skipene som FFI lokaliserte i 1989, og at enkelte skip kan være dumpet utenfor det området som norske myndigheter godkjente i sin tid på 14 x 4 km.

Et russisk ledet forskerteam undersøkte i 1998 et dumpefelt med kjemisk våpen og ammunisjon etter 2. verdenskrig i svenske farvann utenfor Måseskjær i Skagerrak4. Vrakdelene ble lokalisert og analyser av bunnsedimenter rundt vrakene viste blant annet høye konsentrasjoner av arsen, som forskerne mener kan skyldes lekkasje fra arsenholdige kjemiske våpen. Rapporten fra en ny undersøkelse av dumpefeltet utført av samme forskningsteam i år finnes foreløpig kun på russisk, og SFT vil vurdere rapporten når en oversettelse foreligger.

Internasjonalt arbeid

Mange av de etterspurte punktene i brevet fra KIMO vil bli fulgt opp innen OSPAR. Kommisjonsmøtet har i år vedtatt å igangsette et 2-års arbeid rettet mot dumping av kjemiske våpen og ammunisjon. Arbeidet skal skje i OSPARs arbeidsgruppe på dumping (DUMP) hvor SFT deltar. Det skal samles tilgjengelig informasjon om de aktuelle dumpestedene, ses nærmere på status for overvåking og eventuelle tiltaksmuligheter, gjennomføres rapportering og vurdering av episoder hvor det har kommet for dagen slike stridsmidler, utvikles retningslinjer for fiskeres håndtering av slikt avfall, og etableres retningslinjer for vurdering av aktiviteter som berører slike dumpefelter. Arbeidet har allerede started i DUMP med Irland som lederland, og Norge vil fortsette å delta i dette arbeidet.

SFTs vurdering

Brevet fra KIMO tar opp flere relevante spørsmål vedrørende dumpede kjemiske stridsmidler. Det gjelder blant annet at man ikke har en fullstendig oversikt over antall båter som er dumpet i etterkrigstiden, samt type og mengde kjemiske stridsmidler. Ved dagens situasjonen er det lite som tilsier at disse våpnene utgjør en fare for akutt forurensning av kysten. Samtidig anser SFT at det er gjort for lite for forsikre seg om effektene på marine økosystemer og human helse, og at det ut i fra et føre var prinsipp er ønskelig å fremskaffe et bedre grunnlag for vurdering av dumpede kjemiske våpen i norske farvann.

Etter SFTs vurdering bør det utarbeides veiledning/faktaark for fiskere som oppholder seg i tilstøtende farvann til dumpefeltet utenfor Arendal. I den forbindelse er det også viktig at det finnes en beredskap og en registrering av slike hendelser i et sentralt register hos ansvarlig myndighet. Lignende veiledningsmateriale finnes tilgjengelig for danske og svenske fiskere, og kan brukes som et utgangspunkt i det norske arbeidet. Videre kan denne oppgaven utføres i samarbeid med helse- og/eller fiskerimyndigheter, og parallelt med ovennevnte arbeid i OSPAR.

SFT ser det som hensiktsmessig med en ny undersøkelse av de samme 5 skipene som FFI undersøkte for 11 år tilbake, og at FFI står for gjennomføringen. I den forbindelse vil det være nyttig å undersøkte sedimenter og eventuelt bunnlevende dyr for spor av kjemiske våpen og deres nedbrytningsprodukter, samt spormetaller. I stedet for den foreslåtte miljøovervåkning i brevet fra KIMO, ser SFT det som mer hensiktsmessig å undersøke materialkvalitet, korrosjon og tilstand til beholderne. Resultatene kan, sammen med andre relevante forskningsresultater, ligge til grunn for en risikovurdering.

Ansvars- og ressursfordeling

SFT ønsker å påpeke at arbeidet med kjemiske våpen og ammunisjon faller mer naturlig innenfor forsvarets kompetanse- og ansvarsområde. Forsvaret har til vanlig ansvaret for opprydning av eksplosivt avfall (sprengstoff, eksplosiver, ammunisjon og lignende). I tillegg er FFI rette fagorgan å konsultere når det gjelder kjemiske våpen. SFT finner det derfor riktig at forsvaret i kraft av sektormyndighet ivaretar også miljøaspektet rundt dumpede kjemiske våpen i norske farvann. SFT vil selvfølgelig samarbeide med forsvaret om dette hvis Miljøverndepartementet finner det hensiktsmessig. Men fordi SFT ikke ser dette som en akutt forurensningssituasjon, vil SFT ikke kunne prioritere egne midler til arbeidet nå foran andre viktige oppgaver SFT må løse.


Med hilsen

Trond Syversen (e.f.)
Direktør for Lokalmiljøavdelingen

Per Antonsen
Seksjonssjef

Vedlegg:

1 Brev av 05.09.00 fra FFI til SFT med vedlagt artikkel (Fonnum, 1997) 3
2 Rapport fra russisk undersøkelse av det svenske dumpeområdet i Skagerrak 1998 4

Referanser:

1 Tørnes, J.A., Blanch, J.H., Wedervang, T.I., Andersen, A.G. and Opstad, A.M. 1989. Undersøkelse av skipsvrak inneholdende kjemisk ammunisjon senket i norske farvann etter andre verdenskrig. FFI/Rapport-89/6007.

2 The ad hoc working group on dumped chemical munitions (HELCOM CHEMU). 1994. Report on chemical munitions dumped in the Baltic Sea presented at the 15th meeting of Helsinki Commission 8-11 March 1994.

3 Fonnum, F. 1997. The challenge of old chemical munitions and toxic armament wastes. In SIPRI chemical & biological warfare studies no. 16.

4 Spiridonov, M.A. and Zhamoida, V. A. 1999. Preliminary Report of the results of MEP-99 cruise investigations of environmental conditions within the dumping area of the German chemical weapons in the southern Skagerrak (Swedish zone).

Til toppen av siden

Tema


Til toppen av siden