Norsk Agip A/S
Postboks 101 Forus
4064 Stavanger

Dato: 12.09.00
Vår ref.: 2000/1269-36    441

Leteboring i Barentshavet - brønn 7122/7-1 (PL229)

SFTs krav til beredskap mot akutt forurensning

Norsk Agip har fremlagt nye og mer nøyaktige beregninger av utblåsningsrate for brønn 7122/7-1. Beregningene, som er evaluert av Oljedirektoratet, viser at miljørisiko for aktiviteten kommer innenfor selskapets egne akseptkriterier også i perioder med dårlig sikt- og værforhold der beredskapen er lite effektiv eller fraværende. På grunn av svært kort drivtid til miljøfølsomme områder, stiller SFT likevel krav til beredskap mot akutt forurensning utover det som fremgår av selskapets egen dokumentasjon om beredskapsløsninger.

Vi viser til søknaden fra Norsk Agip av 25.08.2000 om samtykke til å bore brønn 7122/7-1 (PL229) med boreriggen Transocean Arctic.

SFTs behandling av saken er i tillegg basert på dokumentasjon mottatt fra NoBaLeS; Miljørisiko- og beredskapsanalyse for leteboringer i Barentshavet sør 2000-2001, Beredskapsplan oljevern - Samordnet leteboring i Barentshavet 2000-2001 (revisjon 3 og 5); uttalelser mottatt etter høring av miljørisiko- og beredskapsanlyse; Norsk Agips brev av 02.08.2000 vedlagt revidert miljørisikoanalyse for brønn 7122/7-1; samt ODs uttalelse av 07.09.2000 med vurdering av estimert utblåsningsrate for brønn 7122/7-1.

1. Bakgrunn

Vi viser til vårt brev av 19.07.2000 der generell bakgrunnsinformasjon og sammenfatning av høringsuttalelsene vedrørende miljørisiko- og beredskapsanalyse inngår. Vår tilråding til OD av 19.07.2000 om ikke å gi samtykke til boring av brønn 7122/7-1 var begrunnet med at aktivitetens miljørisiko lå utenfor selskapets egne akseptkriterier i de tidsrom under boreperioden vær- og siktforhold gjør beredskapen lite effektiv eller periodevis fraværende. Norsk Agips opprinnelige beregninger slik de da forelå forutsatte en utblåsning ved vannoverflaten og 12 ¼" diameter borestreng. Dette ga en estimert utblåsningsrate på 1370 Sm³/døgn. I selskapets egen miljørisikoanalyse ga denne raten en miljørisiko på 167% av akseptkriteriet ved høyeste konsekvenskategori og når den konsekvensreduserende effekten av beredskap ikke ble tatt med i beregningen. For å innfri akseptkriteriene var Norsk Agip avhengig av en alltid tilstedeværende beredskapseffektivitet på ca. 45%. Værstatistikk viser at det i betydelig andeler av tiden vil være bølge- og siktforhold som gjør beredskapen lite effektiv eller fraværende. SFT kunne derfor ikke tilrå boring av brønn 7122/7-1. Denne beslutningen ble formidlet til Oljedirektoratet i vårt brev av 19.07.2000.

Norsk Agip har senere foretatt endring i brønndesign og nye beregninger av utblåsningsrate basert på en undervannsutblåsning (mest sannsynlig forløp) og med en borestreng for boring av hull med diameter 8 ½". Dette gir en estimert utblåsningsrate på 588 Sm³/døgn med en usikkerhet på 30%. Dette resulterer i en miljørisiko på mellom 55% og 98% av akseptkriteriet ved høyeste konsekvenskategori når den konsekvens-reduserende effekt av beredskapen ikke er tatt med i beregningen. Beredskapen blir således en tilleggsbeskyttelse og ikke en absolutt nødvendighet for at akseptkritieret for miljørisiko innfris.

2. Høringsuttalelser vedrørende nye beregninger av utblåsningsrate

Norsk Agips nye beregninger av utblåsningsraten og en revidert miljørisikoanalyse ble sendt på høring til de samme instansene som tidligere mottok den samlede miljørisiko- og beredskapsanalysen for denne leteaktiviteten. SFT mottok høringsuttalelser fra Natur og Ungdom, Greenpeace, Norges Fiskarlag og Fiskeridirektoratet. En sammenfatning av disse følger nedenfor.

Greenpeace
Greennpeace anbefaler at standard utslippsrater legges til grunn for katastrofescenariene. Agips egne tall viser svært stor variasjon mellom de maksimale utslippsratene, avhengig av om utslippet skjer over plattformdekk, fra havbunnen og ved ulike trykksituasjoner. Greenpeace ser ingen grunn til at dimensjonerende utslipp skal beregnes ut fra en "sannsynlig utslippssituasjon", og anbefaler at man forbereder for en mulig krisesituasjon i stedet. Greenpeace mener Agips egne beregninger viser at det er sannsynlig at et eventuelt utslipp kan være betydelig større enn det som er satt til dimensjonerende rate. Greenpeace oppfatter dette som i strid med føre var prinsippet.

Ved å ikke presentere en løsning med lavest mulig miljørisiko i sin første søknad, mener Greenpeace at Agip allerede har diskvalifisert seg for et mulig samtykke til å gjennomføre boringen, som fra første stund har utpekt seg som en boring med høy miljørisiko. Greenpeace anbefaler at Agips nye søknad bli avslått og at SFT opprettholder sitt avslag.

Natur og Ungdom
Agips letebrønn skal bores i et område der selskapet ikke kjenner detaljene i de geologiske forholdene. Natur og Ungdom reagerer derfor sterkt på at selskapet i dette tilfellet legger mindre konservative vurderinger til grunn. Usikkerheten knyttet til disse vurderingene er stor og de bør derfor ikke gjøres på grunnlag av optimistiske vurderinger av situasjonen i reservoaret. Natur og Ungdom mener at Agips brev av 02.08.2000 fremstår som en "lek med tall" for å få endret resultatet fra beredskaps-analysen og miljørisikoanalysen, - analyser som viser at aktiviteten bryter med selskapets egne akseptkriterier.

Natur og Ungdom kan ikke se at de nye opplysningene fra Agip endrer situasjonen slik at det gir grunnlag for SFT til å omgjøre sin beslutning om ikke å tilrå samtykke. Det må ikke under noen omstendigheter gis tillatelse til en boring som ligger så nære land i et svært verdifullt og miljøfølsomt område og på en tid av året der oljevernberedskapen store deler av tiden ikke vil fungere.

Norges Fiskarlag
Norges Fiskarlag kan ikke se at den endrede søknaden innebærer noen vesentlig forskjell i forhold til den opprinnelige søknaden. Det er Fiskarlagets klare holdning at en eventuell utblåsning kun 60 km fra land vil kunne få katastrofale konsekvenser for det marine miljøet samt øvrige dyrearter i området. De viser til at SFT gikk i mot opprinnelig søknad bl.a. fordi det vil ta bare rundt 36 timer før oljen når land ved en ukontrollert utblåsning. En reduksjon av utslippsraten vil ikke endre dette tidsaspektet. I tillegg til de miljøskader en utblåsning vil få for fiskeriene på kort og lang sikt, må det også tas i betraktning de markedsmessige følger dette vil kunne få for fiskeriene også i andre deler av landet.

Norges Fiskarlag krever derfor at leteboringen stilles i bero inntil oljevernberedskapen er godt nok utviklet til å takle et oljeuhell under de til enhver tid rådende forhold. De anbefaler at samtykke til aktiviteten ikke blir gitt.

Fiskeridirektoratet
Fiskeridirektoratet ser positivt på at Agip gjøre fysiske endringer som kan redusere utslippsraten ved en eventuell utblåsning. De stiller imidlertid spørsmål ved om faren for skade på marint liv ved utblåsning reduseres til en akseptabel risiko ved slike tiltak. De mener hensynet til den korte avstanden til et sårbart strandområde må tas med i betraktning. Fiskeridirektoratet påpeker at analysen til Agip viser at strandsonen ved Ingøy fremdeles har høyest miljørisiko. I denne sammenheng påpeker direktoratet at det i området utenfor Ingøy er flere fiskefelt og at det i tillegg er et gyteområde for lodde.

3. SFTs vurdering

De nye beregningene berører ikke konsekvensreduserende faktorer (oljevernberedskap). SFT vil påpeke at det er en samlet miljørisiko som benyttes som kriterium, og ikke de enkelte sannsynlighets- og konsekvensreduserende faktorenes individuelle bidrag i analysen. Agips nye beregninger, som er evaluert av Oljedirektoratet, dokumenterer en redusert samlet miljørisiko i forhold til den første analysen. Oljemengden fra mindre borediameter og utslipp fra havbunnen medfører både redusert sannsynlighet for at miljøfølsomme ressurser vil bli berørt, og redusert miljøkonsekvens (lavere konsekvenskategori) for berørte områder fordi omfanget av forurensningen blir mindre i forhold til den første analysen fra Norsk Agip.

SFT er enig i at selskapet tidligere burde ha vurdert en mindre diameter på borestreng og en mer nøyaktig analysemetodikk. Men vi har ingen grunn til å betvile at selskapet imøtekommer sine akseptkriterier når den reviderte utblåsningsraten legges til grunn for miljørisikoanalysen. Vurdering av sannsynlighetsreduserende boretekniske tiltak ligger utenfor SFTs forvaltningsområde. Vi har derfor lagt avgjørende vekt på at Agips beregninger av utblåsningsrate er vurdert av Oljedirektoratet.

4. Særskilte krav til beredskap mot akutt forurensning

SFT har besluttet å stille følgende beredskapskrav til den omsøkte boreaktiviteten ut over det som fremgår av selskapets egen dokumentasjon om beredskapsløsninger. Punktene referer til tabell 2, side 5 i Beredskapsplan -oljevern, revisjon 5:

· Barriere 1 - Bekjempelse åpent hav

1. system skal være operativt innen 2 timer 
2. system skal være operativt innen 10 timer (skjerpet krav)
3. system skal være operativt innen 36 timer

· Barriere 2 - Oppsamling i kystsonen

1. system skal være operativt innen 18 timer
2. system skal være operativt innen 18 timer (skjerpet krav)
3. system skal være operativt innen 36 timer
4. system skal være operativt innen 36 timer

· Barriere 3 - Skjerming

2 systemer skal være operative innen 30 timer (skjerpet krav)
De resterende systemer skal være operative innen 36 timer

· For barrierene 4 og 5 - Bekjempelse i strand/tidevannssonen og strandsanering

Ressurstilgangen må spesifiseres og dokumenteres nærmere før boring i hydrokarbonførende lag.

· Overvåking

Helikopter med IR-kamera innen 8 timer
Fly med SLAR/UR/UV innen 8 timer
Regelmessig fjernmåling med satellitt

· Daglige drivbane- og spredningsberegninger (skjerpet krav)

Basert på reelle vær og strømforhold skal daglige drivbane- og sprednings-prognoser innhentes fra DNMI med følgende utgangsparametre: Utslipp start: kl. 18:00 angjeldende dag og kontinuerlig de neste 15 døgn med en rate på 30 m³/time med Norne olje eller tilsvarende. Den enkelte analyse skal ikke ta hensyn til foregående analyser. Analysen skal benyttes av operatøren i den daglige vurderingen av risiko og operasjonelle forhold tilknyttet beredskap mot akutt forurensning. Operatørens vurdering skal kunne framlegges daglig for SFT ved behov.

5. Begrunnelse

Med de nye beregningene for utblåsningsrate innfris akseptkriteriene for miljørisiko for boringen av brønn 7122/7-1 også når de operasjonelle begrensningene for beredskapen er tatt i betraktning.

Miljørisikoen ligger i øverste halvdel av akseptkriteriene, dvs i ALARP-området. Dette har selskapet selv definert som en situasjon der risikoreduserende tiltak skal vurderes. Drivtid til de mest miljøfølsomme områdene er kort og beredskapen vil kunne ha god effekt i betydelige deler av tiden denne boringen vil foregå. SFT har derfor besluttet å skjerpe kravene til overvåking og beredskap i forhold til selskapets egen dokumentasjon om beredskapsløsninger. Kravet om daglige drivbane- og spredningsprognoser begrunnes med at den korte drivtiden krever kontinuerlig oppdatert kunnskap om hvor beredskapsressursene skal settes inn dersom akutt forurensning inntreffer.

6. Klageadgang

SFTs vedtak om spesifikke krav til virksomheten er fattet i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og avfall (forurensningsloven) §§ 40 og 41.

Kravene til virksomheten kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter innen 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet fram. Eventuell klage skal angi hvilke forhold klagen omfatter, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes SFT.

Med hilsen

Morten Hauge (e.f.)
Seksjonssjef

Ann Mari Vik
Avdelingsingeniør

Kopi til:

Havforskningsinstituttet
IUA Midt- og Nord-Troms
Fiskeridirektoratet
IUA Vest-Finnmark
Direktoratet for naturforvaltning
IUA Midt-Finnmark
Norsk Polarinstitutt
IUA Øst-Finnmark
Norges Fiskarlag
IUA Sør-Troms
Norsk Ornitologisk Forening
Fylkesmannen i Troms
Norges Naturvernforbund
Fylkesmannen i Finnmark
Norges Miljøvernforbund
Natur og Ungdom
Miljøstiftelsen Bellona
Greenpeace
Finnmark fylkeskommune
Troms fylkeskommune

Les også:

• Norsk Agips søknad om samtykke til bruk av Transocean Arctic for boring av brønn 7122/7-1 (PL229) (Brev til Oljedirektoratet 12.09.00)
• SFTs dokumenter om leteboring i Barentshavet