SFTs krav til beredskap mot akutt forurensning
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
SFT mener at operatørselskapene har vurdert effektiviteten av oljevernberedskapen for optimistisk. SFT har skjerpet kravene til beredskap med hensyn til beredskapsressursenes responstid og overvåking av potensielle akutte utslipp. For Norsk Agips brønn 7122/7-1 mener SFT at beredskapen basert på dagens teknologi ikke er i stand til å oppnå en effektivitet slik at selskapets egne akseptvilkår kan oppnås. SFT kan derfor ikke tilrå at det gis samtykke til denne aktiviteten.
_______________________________________________________________________________

Vi viser til søknaden fra Norsk Hydro Produksjon AS, Norsk Agip AS og Statoil om samtykke til leteboring av brønnene 7216/11-1 (Hydro), 7122/7-1 og 7019/1-1 (Agip) og 7228/7-1S (Statoil) i Barentshavet sør med riggen Transocean Arctic.

SFTs behandling av saken er i tillegg basert på dokumentasjonen mottatt fra NoBaLeS; Miljørisiko- og beredskapsanalyse for leteboringer i Barentshavet sør 2000-2001, og Beredskapsplan oljevern - Samordnet leteboring i Barentshavet 2000-2001, samt uttalelser mottatt etter høring av miljørisiko- og beredskapsanalysene. En sammenfatning av høringsuttalelsene er gitt under pkt. 2 i dette brevet. Vi viser også til møtet i hos SFT den 05.06.00.

I det følgende er det gitt en felles omtale av borekampanjen. Deretter følger SFTs vedtak om beredskap mot akutt forurensning knyttet il den enkelte leteaktivitet/brønn. Disse vedtak er rettet til det enkelte ansvarlig operatørselskap.

1. Bakgrunn

I forbindelse med boring av fire brønner i Barentshavet sør, er det etablert et samarbeid mellom operatørene Norsk Hydro, Produksjon AS, Norsk Agip AS og Statoil. Samarbeidet omfatter valg av leterigg, felles transport/base, felles kontraktør og kjemikalieleverandør, oljevernberedskap og utslippsreduserende aktiviteter. Alle fire brønner skal bores innenfor det tillatte tidsrommet for leteboring i oljeførende lag i Barentshavet. Den første boringen, Hydros brønn 7216/11-1 i PL 221, er planlagt gjennomført i perioden august - september. Det er denne aktiviteten som vil skje lengst fra land (218 km), mens boringene til Norsk Agip, brønn 7122/7-1 i PL 229 og brønn 7019/1-1 i PL 201, vil foregå i en avstand 60-75 km fra kysten og er planlagt gjennomført i tidsrommet oktober-januar. Statoils boring av brønn 7019/1-1 i PL 202 skal etter planen foregå i januar-mars, og ligger 129 km fra Finnmarkskysten. Alle boringene er planlagt gjennomført med samme borerigg , Transocean Arctic. Vanndypene på de fire borelokalitetene er henholdsvis 366 m (PL 221), 382 m (PL 229), 190m (PL201) og 288 m (PL 202).

Som grunnlag for vurdering av risiko og dimensjonering av oljevernberedskapen, er det gjennomført analyser av miljørisiko- og oljevernberedskap for hver enkelt av de planlagte aktivitetene. Analysen som er benyttet for å beregne miljørisiko er basert på "Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) - OLF 1999, mens NOFOs planverk, ContAct, samt OLF/NOFOs metode for gjennomføring av regionale oljevernanalyserer benyttet for beredskapsanalysen. Definert fare og ulykkessituasjon (DFU) er for samtlige boringer en ukontrollert havbunnsutblåsning med brønnspesifikke utslippsrater som varierer vesentlig fra brønn til brønn. Fordi potensiell oljetype er ukjent, er en råolje av typen Norne lagt til grunn for vurderingene.

På bakgrunn av analysen er miljørisikoen karakterisert som lav for boringene på PL 221 og Pl 202, vesentlig på grunn av lang drivtid til land og liten sannsynlighet for stranding av betydelige mengder olje. For PL 201 er miljørisikoen lav i vintersesongen, men høyere enn for PL 221 og 202 på grunn av kortere avstand til sårbare ressurser. For PL 229 er miljørisikoen høy og bryter med gjeldende akseptkriterier på grunn av kort avstand til sårbare ressurser. Boreaktiviteten for PL229 er avhengig av en beredskapseffektivitet på 45% for at akseptkriteriene skal innfris. NOFO`s definisjon av effektivitet av mekanisk oppsamling for havgående beredskap er lagt til grunn i denne sammenheng. Dette innebærer at 45 % av oljen/oljeemulsjonen som til enhver tid er på havoverflaten må samles opp mekanisk for at selskapets akseptkriterier skal kunne innfris.

Hovedstrategien for bekjempelse av akutt oljeforurensning er mekanisk oppsamling nær kilden/utslippsstedet. Det legges også opp til barrierer med mekanisk oljevernutstyr langs kysten og i strandsonen for å hindre påslag av olje i sårbare områder. Prioriteringen av disse områdene er basert på MOB-kriterier. Dispergering er også nevnt som en alternativ bekjempningsmetode, men er ikke videre utredet i beredskapssammenheng.

Selskapenes konklusjoner om oljevernberedskap er presentert i et eget dokument "Beredskapsplan - oljevern for samordnet leteboring i Barentshavet sør 2000-2001".

2. Høringsuttalelsene

Miljørisiko- og beredskapsanalysen for borekampanjen i Barentshavet ble sendt på høring til Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Norsk Polarinstitutt, Norges fiskarlag, Norsk ornitologisk forening, Norges Naturvernforbund, Norges Miljøvernforbund, Natur og Ungdom, Bellona, Greenpeace, Finnmark fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Fylkesmannen i Finnmark, Fylkesmannen i Troms, IUA Sør-Troms, IUA Midt- og Nord-Troms, IUA Vest-Finnmark, IUA Midt-Finnmark og IUA Øst-Finnmark. Følgende kommentarer er mottatt:

Havforskningsinstituttet (HI):

Prinsipielt mener HI at boring i dette området må utføres med største varsomhet. Dette er sårbare områder i ytterkanten av mange planter og dyrs og habitater. De fleste organismer i dette området har spesielle tilpasninger som gjør dem svært følsomme for små endringer i miljøet. Slik kan subletale effekter lett få mer dramatiske følger enn lenger sør i sentrum av artenes leveområder.

HI synes effektene av en ukontrollert utblåsning fra de mest kystnære borelokalitetene gir et dramatisk og skremmende bilde med store konsekvenser for de kystnære ressursene, men konsentrerer seg om å vurdere den delen av analysen som går på fisk.

Loddas gyteprodukter er valgt ut som den arten som har det høyeste skadepotensialet. Dette er HI enige i , men ønsker likevel mer vektlegging avpå torsk og sild.Det er store kunnskapshull om fiskelarvers adferd og vertikalfordeling, og om hvordan oljeprodukter vil oppføre seg under forskjellige værforhold. At vi fremdeles vet altfor lite betyr at man bør gå fram med største varsomhet og at man også bør være i stand til å revurdere de beslutningene som er tatt når ny og oppdatert kunnskap blir brakt til veie.

Fiskeridirektoratet:

Direktoratet peker på at en svært stor andel av hvitfisken som landes i Norge fiskes i Barentshavet, samt at loddefiske har vist en stigende kurve de senere år. I tillegg er Barentshavet et viktig reproduksjonsområde for mange arter. På et slikt grunnlag mener Fiskeridirektoratet at det bør stilles svært strenge krav til miljørisiko- og beredskapsanalyse for området. Et større uhellsutslipp i området vil kunne få dramatiske konsekvenser for fiskerinæringen. Boringene er ikke direkte lokalisert i områder med rekefiske, men med hensyn til et potensielt influensområde er dette en aktuell problemstilling. Fiskeridirektoratet forutsetter at korallområder tas med i vurderingen av mulige skadevirkninger på bunnfaunen ved et eventuelt uhellsutslipp.

Vedrørende beredskap for akutte oljeutslipp, vil Fiskeridirektoratet fremheve viktigheten av at relevant beredskapsutstyr er raskt tilgjengelig og dimensjonert etter de rådende forhold som kan forventes i influensområdet. Variasjoner i avgjørende faktorer som vind, bølgehøyde, temperatur og strøm er kjent for området, og Fiskeridirektoratet forutsetter at SFT setter krav til oljevernberedskap som tilfredsstiller de forhold som kan forventes i den perioden av året som prøveboringene er tillatt.

Fylkesmannen i Finnmark:

Fylkesmannen i Finnmark stiller seg spørrende til utvelgelse av utblåsningsscenarier og bruken av teoretiske beregninger som grunnlag for valg av beredskap. I forhold til oljens emulgerende egenskaper, ber Fylkesmannen om at dette tas hensyn til i vurderingen ved boring under de rådende klimatiske forhold. Fylkesmannen forutsetter at det er tatt hensyn til den ressursbeskrivelsen som er gjort av Fylkesmannen gjennom MOB i de interkommunale beredskapsplanene mot akutt forurensning. Han forutsetter at beredskapen til selskapene dimensjoneres for å kunne takle de aktuelle utslipp, og at de legger vekt på å kunne verne de ansamlinger av sjøfugl som opptrer i de åpne havområder. Fylkesmannen presisere at det er en nødvendig forutsetning at selskapene eller staten sørger for at det finnes tilstrekkelig beredskapsutstyr hos de 3 IUAene som kan bli berørt. De beredskapsplaner som oljeselskapene skal utarbeide bør følge et system/prioriteringer tilsvarende MOB, og som er innbakt i de interkommunale planene.

Finnmark fylkeskommune:

Finnmark fylkeskommune mener at konklusjonene i det foreliggende analysematerialet på en forsvarlig måte ivaretar miljørisiko- og beredskapshensyn i forbindelse med den planlagte leteboringen i Barentshavet Sør.

IUA Vest-Finnmark:

I tilknytning til strandsoneberedskapen ser IUA Vest-Finnmark et sterkt behov for at IUAene kontaktes, og at avtaler om bistand opprettes. Dette på bakgrunn av lokal kjennskap til natur, adkomst og tilgang på beredskapsmateriell og personell. En avtaleplikt med IUAene bør pålegges operatørene for å sikre best mulig vern av miljø og fiskeriinteresser i området. Fordi leteboringen for store deler foregår i den mørke årstiden, og de mest utsatte områdene er svært utilgjengelige, bør beredskapen bareses på oppsamling i åpent hav. Derfor er det viktig at operatørene sørger for at et tilstrekkelig antall havgående oppsamlingssystemer befinner seg i umiddelbar nærhet leteboringene, fortrinnsvis i Hammerfest som vil ha kortest responstid.

IUA Midt-Finnmark:

IUA Midt-Finnmark ser et sterkt behov for at de IUAene som vil bli berørt inngår avtaler med operatørene om beredskap.

Norges miljøvernforbund:

Norges miljøvernforbund mener at et oljeutslipp vil kunne føre til alvorlige konsekvenser for alt liv i Barentshavet. Vær, klima og mangel på dagslys vil i deler av borekampanjen umuliggjøre et forsvarlig oljevern ved et eventuelt oljeutslipp. Dette dokumenteres også i fremlagte miljørisiko- og beredskapsanalyse. Norges Miljøvernforbund krever at SFT trekker tilbake tillatelsen for leteboring etter olje og gass i Barentshavet.

Natur og Ungdom:

Natur og Ungdom mener at beredskapsanalysen og miljørisikoanalysen for boringene har store svakheter, feil og mangler. Konklusjonene i miljørisikoanalysen er trukket på basis av grove forenklinger og mangelfull utvelgelse av VØK-arter. Blant annet burde norsk arktisk torsk spesifikt inngått i analysen. I tillegg er en svært usikker beredskap trukket inn som garanti for å få boring til å framstå som forsvarlig. Beredskapsanalysen mangler vurderinger av flere forhold som vil være avgjørende både for sikkerheten og muligheten til å få opp oljen. N&U hevder at oljevernberedskapen blir omtalt som langt bedre enn det er grunnlag for å hevde. N&Us mener er at miljørisikoen ved å gjennomføre boring i Barentshavet er svært høy. Oljevernberedskapen kan på ingen måte gi betydelige reduksjoner i miljøkonsekvensene av en ulykke. N&U konkluderer med det ikke må gis samtykke til å gjennomføre de fire planlagte boringene i Barentshavet sør.

Greenpeace Norge:

Greenpeace anbefaler at prosjektet avsluttes. Føre-var-prinsippet og hensynet til fiskeriinteresser, naturmiljø og det globale klimaet må gå foran oljeselskapenes krav om å åpne stadig nye områder for oljevirksomhet. De begrunner sin anbefaling med at både de direkte og indirekte konsekvensene av leteboring og eventuelle funn burde vært utredet. Dette gjelder særlig klimagasser, akutte utslipp utenfor borevinduene, produsert vann og forholdet til russisk sektor.

Spesielt om Agips brønn PL 229: Greenpeace Norge mener at det framgår tydelig av MRAens eget analyserammeverk at Agip's brønn PL 229 ikke engang er miljømessig akseptabel under industriens egne kriterier for meget kontrollert prøveboring. I kraft av at man forsøker å gardere seg mot miljøskader i en situasjon der alle andre sikkerhetssystemer faktisk har slått feil, finner ikke Greenpeace det godtgjort at oljevernutstyret skal kunne ha en så høy virkningsgrad som angitt. Anbefalingen om å bore denne brønnen underminerer resten av miljørisikoanalysens egen integritet. Tar man også i betraktning ønsket om å eventuelt drive utvinning senere, dersom brønnen viser seg drivverdig, viser dette at prosjektet bør legges dødt nå. Selv om brønnspesifikk rate har vært benyttet i andre miljørisikostudier, ser ikke Greenpeace noen grunn til å benytte lavere anslag enn SFTs standardrate. Om føre-var-prinsippet skal gjelde, er det dermed naturlig å legge det høyeste anslag for dimensjonerende utblåsningsrate til grunn for beredskapsanalysen, ikke det laveste av de to.

Bellona:

Bellona anbefaler at det ikke gis samtykke til disse leteboringene. De anbefaler videre at SFT sender både miljørisikoanalysen og beredskapsanalysen i retur med bakgrunn i manglende utredninger. Uansett hvilke områder av Barentshavet eller sesong den planlagte virksomheten blir lagt til, så vil svært mange sjøfuglbestander av internasjonal verneverdi stå i fare for å bli meget hardt rammet ved oljesøl. Bestander med pelagisk tilknytning står her i fremste rekke. Oljevernberedskapen er ikke god nok til å kunne tilfredsstille Stortingets forutsetninger da Barentshavet ble åpnet. På grunn av områdets miljøsårbarhet, lite dagslys og begrenset beredskapseffektivitet er risikoen ved disse boringene høyere enn for de øvrige delene av norsk sokkel.

Om brønn 7122/7-1: Akseptkriteriene for denne boringen er brutt. Det er ikke holdbart å regne med at oljevernutstyret fungerer for å oppnå akseptabel aktivitet. Bellona mener denne boringen er uansvarlig. Dette kommer klart fram av miljørisikoanalysen og beredskapsanalysen.

Om brønn 7228/7-1S: Når boringen starter er det lite dagslys. Dette begrenser muligheten til å varsle isfjell, drive beredskap i is, og sikre tilstrekkelig beredskaps-effektivitet. Kombinasjonen av isfjellfare, fare for olje i iskanten og mørke gjør denne boringen svært risikofylt. Det er uforsvarlig å bore etter olje når beredskapsmulighetene er så dårlige.

3. SFTs kommentarer til høringsuttalelsene

Når det gjelder de prinsipielle innvendinger mot oljevirksomhet i Barentshavet, jfr. uttalelsene fra Bellona, Green Peace Norge, Natur og Ungdom og Norges Miljøvernforbund, viser vi til at de aktuelle lokalitetene i Barentshavet sør tilhører områder som er åpnet for leteboring av Stortinget; jfr. Stortingets behandling av "St.meld. nr. 40 (1988-89) - Åpning av Barentshavet Syd for leteboring". SFT tar derfor ikke stilling til om det på prinsipielt grunnlag skal kunne foregå leteboring i dette geografiske området. Det er vår oppgave å vurdere om aktivitetene kan gjennomføres innenfor akseptable rammer med hensyn til miljørisiko, herunder iverksetting av nødvendige skadereduserende tiltak som oljevernberedskap.

Når det gjelder merknadene til den metodiske tilnærmingen i miljørisikoanalysen, jfr. uttalelsene fra N&U og Bellona, viser vi til at den anvendte MIRA-metoden er en anerkjent metode for gjennomføring av denne type analyser. I analyser som omfatter potensielle virkninger på helhetlige økosystemer, må det nødvendigvis gjøres forenklinger. Utvelgelsen av verdsatte økologiske komponenter (VØKer) vil være avgjørende for utfallet av analysen. Som et ledd i miljørisikoarbeidet har operatørselskapene utarbeidet en studie av miljørisiko for fisk ved akutt oljeforurensning fra leteaktivtetene. Alle nøkkelartene er omtalt, men lodde er valgt ut som den mest sensitive fiskearten. Det er gjennomført dybdeanalyser for lodde. Vi viser i denne forbindelse til uttalelsen fra HI som sier seg enig i at lodde vil være den mest utsatte fiskearten. SFT mener derfor at et nærmere studie av risikoen for norsk arktisk torsk ikke ville endret miljørisikobildet i analysen., jfr. uttalesen fra N&U.

Flere av høringsinstansene har også merknader til at det er benyttet brønnspesifikke tall for potensielle utslippsrater, i motsetning til en standard utslippsrate på 8000 m³/døgn. SFT har ingen innvendinger til at analysene knyttes mest mulig opp til kunnskap om boring av den enkelte brønn. I likhet med flere av høringsinstansene, savner vi imidlertid en bedre synliggjøring av den usikkerhet som er knyttet til brønnspesifikke tall de konsekvenser dette har for beredskapsløsningene.

SFT mener det er grunnlag for å være kritisk til oljevernberedskapens effektivitet i enkelte tilfeller, slik det uttrykkes i flere av høringsinstansene. Spesielt gjelder dette i vinterhalvåret. For en nærmere redegjørelse av dette, viser vi til begrunnelsen for beredskapskravene i pkt. 4.

På bakgrunn av drivbanebergninger og statistikk for drivis, er SFT ikke enig med Bellona om at det foreligger vesentlig fare for olje-i-is problematikk i tilknytning til Statoils boring av brønn 7228/7-1S.

4. Begrunnelse

Ved åpningen av Barentshavet Syd for letevirksomhet la Stortinget til grunn at sikkerhet og beredskap i området skal være like høy som andre steder på norsk sokkel. SFT har ingen merknader til vurderinger selskapene har gjennomført om sikkerheten for de planlagte leteaktivitetene.

Barentshavet er generelt karakterisert som et spesielt miljøfølsomt område, og konsekvensene for miljøet etter et akutt oljeutslipp fra en av de planlagte aktivitetene kan være betydelige. En effektiv beredskap vil kunne redusere de potensielle skadevirkningene fra slike utslipp.

SFT har ingen vesentlige innvendinger til de strategier som er lagt til grunn for beredskapen med barrierer/oppsamlingssystemer ved kilden ute på åpent hav, ved kysten og i strandsonen.

På beredskapssektoren har det skjedd lite utviklingsmessig som har bedret effektiviteten av det mekaniske oljevernutstyret etter at Barentshavet Syd ble åpnet. Unntak er overvåking av oljeutslipp i mørke og opptak av voksrike oljer under gitte betingelser.

Effektiviteten av beredskapen for de planlagte leteaktivitetene bygger på NOFOs forsøksresultater fra "olje-på-vann øvelsene". Basert på gjennomsnittlige værdata for Tromsøflaket, er følgende tall for effektivitet av den havgående beredskapen lagt til grunn dimensjoneringen: Sommer 69 %, vår/høst 51 % og vinter 34 %. SFT mener at det ikke er relevant å bruke resultatene fra kortvarige olje-på-vann øvelser for aksjoner med lang tids varighet, og der en rekke forhold erfaringsmessig vil føre til avbrudd og redusert effektivitet. Aktivitetene skal i tillegg gjennomføres i høst- og vinterhalvåret med mørketid med tidvis ekstreme værforhold. Basert på SFTs erfaring fra egne oljevernaksjoner langs norskekysten og resultater fra oljevernaksjoner i utlandet, er det vår klare oppfatning at effektiviteten av beredskapen mot akutt forurensning vil ha en lavere gjennomsnittlig effektivitet, og i perioder vil beredskapen være uten effekt.

For å beregne materiellbehovet, har selskapene benyttet brønnspesifikke utblåsningsrater som det også knytter seg usikkerhet til. Denne usikkerheten er ikke synliggjort i beredskapsløsningene.

I mørket er beredskapsfartøy avhengig av støtte fra helikopter med infrarødt kamera for å posisjonere seg i de tykke delene av oljeforurensningen. SFT mener rask tilgang til denne beredskapsressursen er avgjørende for å at oppsamlingssystemene skal kunne operere effektivt.

Overvåkingsfly vil ved hjelp av radar (SLAR) og IR/UV gi en mer overordnet oversikt over forurensningens omfang, mengde og forflytting. Dette er avgjørende for at skadestedsledelse på sjø og aksjonsledelse på land kan gjøre taktiske disposisjoner.

I den aktuelle tidsperiode vil det ved flere av aktivitetene være mørkt i store deler av døgnet. Mindre akutte utslipp vil være vanskelig å oppdage. Med kort drivtid til sårbare ressurser, vil regelmessig bruk av radarsatellitter (ERS-2 og RADARSAT) kunne avdekke oljeutslipp på et tidlig tidspunkt. Satellittenes dekningsfrekvens er god i nordlige områder, og slik overvåking er tilnærmet uavhengig av værforhold, lys og sikt. Radarsatellitter vil også gi et viktig bidrag dersom en større akutt forurensningssituasjon inntreffer.

SFT har på bakgrunn av dette vedtatt å stille strengere krav til beredskapen mot akutt forurensning enn det selskapene selv har planlagt. Basert på operatørselskapenes egne opplysninger om tilgang på beredskapsressurser, herunder tilgjengelige fartøy og gangtider fra depotlokalisering til letebrønnene, kan responstidene reduseres vesentlig. Fordi boringene vil finne sted i områder med potensiell høy miljøsårbarhet, finner SFT det riktig at det legges opp til en kortest mulig responstid for beredskapen.

For Agips brønn 7122/7-1, som er den mest sensitive leteoperasjonen ut fra et miljøsynspunkt, mener SFT at beredskapen basert på dagens teknologi ikke er i stand til å oppnå en effektivitet som medfører at selskapets akseptkriterier kan oppnås. Meteorologiske data viser at beredskapen vil være uvirksom i store deler av tidsrommet. SFT kan derfor ikke tilrå at det gis samtykke til denne aktiviteten.

For Agips brønn 7019/1-1 finner SFT grunn til å skjerpe kravene både når det gjelder antall systemer og responstid for den havgående beredskapen, og responstiden for beredskapen ved kysten. Det er en forutsetning at sistnevnte er på plass før olje fra et eventuelt utslipp når kysten. Brønnen har kort drivtid til land, og det vil være nødvendig at beredskapen i strandsonen (barriere 4 og 5) konkretiseres ytterligere både med hensyn til tilgjengelige ressurser, og beredskapens muligheter og begrensinger i det aktuelle tidsrommet. Denne konkretiseringen må foreligge innen boreoperasjoner i potensielt hydrokarbonførende lag finner sted.

Også for de øvrige brønnene har SFT skjerpet kravene til responstid og overvåking.

5. Særskilte krav til beredskap mot akutt forurensning

5.1 Felles krav til alle operatørene for alle brønnene

SFT har vedtatt å stille følgende felles krav til alle letebrønnene.

For barrierene 4 og 5 - Bekjempelse i strand/tidevannssonen og strandsanering, må ressurstilgangen spesifiseres og dokumenteres nærmere før boring i hydrokarbonførende lag.

Felles krav til overvåking:

• Helikopter med IR-kamera innen 8 timer
• Fly med SLAR/UR/UV innen 8 timer
• Regelmessig fjernmåling med satellitt

Beredskapsorganisasjonen skal ha nødvendig kompetanse for å håndtere informasjonen fra overvåkingsressursene. Satellittdata skal deles med SFT som en del av tilsynet med aktiviteten.

Operatøren skal orientere SFT (v/Beredskaps- og kontrollavdelingen, Horten) om eventuell planlagt brønntesting minst én uke før slik aktivitet finner sted. Meldingens innhold skal være i samsvar med spesifikasjon gitt i SFTs brev av 04.02.99. I tillegg skal melding sendes SFT senest én virkedag før testingen starter. Tilsyn med brønntesting ved hjelp av overvåkingsfly vil bli belastet operatøren.

5.2 Brønn 7216/11-1, Norsk Hydro

For brønn 7216/11-1har SFT vedtatt følgende krav utover det som fremgår av selskapets egen dokumentasjon om beredskapsløsninger, jfr også pkt. 5.1. :

Brønn 7216/11-1:

· Barriere 1 - Bekjempelse åpent hav
- System 1 innen 2 timer
- System 2 innen 26 timer
- System 3 og 4 innen 37 timer
- System 5 og 6 innen 55 timer

· Barriere 2 - Oppsamling i kystsonen
- 3 systemer innen 14 dager

5.3 Brønnene 7122/7-1 og 7019/1-1, Norsk Agip

For Agips brønn 7122/7-1 mener SFT at beredskapen basert på dagens teknologi og ut fra rådende værforhold, ikke er i stand til å oppnå tilstrekkelig effektivitet for at selskapets akseptvilkår kan oppnås. SFT kan derfor ikke tilrå at det gis samtykke til denne aktiviteten.

For brønn 7019/1-1 har SFT vedtatt å stille følgende krav ut over det som fremgår av selskapets egen dokumentasjon om beredskapsløsninger, jfr. også pkt. 5.1

Brønn 7019/1-1

· Barriere 1 - Bekjempelse åpent hav
- System 1 innen 2 timer
- System 2 innen 18 timer
- Systemene 3 og 4 innen 36 timer
- System 5 innen 48 timer

· Barriere 2 - Oppsamling i kystsonen
- Systemene 1 og 2 innen 48 timer
- Systemene 3 og 4 innen 62 timer

5.4 Brønn 7228/7-1S, Statoil

For brønn 7228/7-1S har SFT vedtatt å stille følgende krav ut over det som fremgår av selskapets egen dokumentasjon om beredskap, jfr. også pkt. 5.1:.

Brønn 7228/7-1S

· Barriere 1 - Bekjempelse åpent hav
- System 1 innen 2 timer
- System 2 innen 22 timer
- Systemene 3 og 4 innen 48 timer
- System 5 innen 52 timer

· Barriere 2 - Oppsamling i kystsonen
- 2 av systemene må kunne være operative før tidspunktet for korteste drivtid til kysten, dvs. innen 7 døgn

6. Klageadgang

SFTs vedtak om spesifikke krav til virksomheten er fattet i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og avfall (forurensningsloven) §§ 40 og 41.

I henhold til styringsforskriften skal det kunne dokumenteres at det foreligger planer/prosedyrer for oppfølging av at vilkårene overholdes.

Kravene til virksomheten kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet fram. Eventuell klage skal angi hvilke forhold klagen omfatter, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT.

Med hilsen

Morten Hauge (e.f.)
Seksjonssjef

Ole Hansen
Fagrådgiver

Kopi til:

Havforskningsinstituttet
Fiskeridirektoratet
Direktoratet for naturforvaltning
Norsk Polarinstitutt
Norges Fiskarlag
Norsk Ornitologisk Forening
Norges Naturvernforbund
Norges Miljøvernforbund
Natur og Ungdom
Miljøstiftelsen Bellona
Greenpeace
Finnmark fylkeskommune
Troms fylkeskommune
Fylkesmannen i Finnmark
Fylkesmannen i Troms
IUA Sør-Troms
IUA Midt- og Nord-Troms
IUA Vest-Finnmark
IUA Midt- Finnmark
IUA Øst-Finnmark