Fundia Bygg AS
Postboks 500
8601 MO

Dato: 24.10.00
Vår ref.: 98/2901-
 

Midlertidig tillatelse til utslipp av kvikksølv fra stålverket

Endring av utslippstillatelse av 04.03.97

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Bedriften pålegges å planlegge renseanlegg for kvikksølv slik at et fullstendig beslutningsgrunnlag foreligger innen 30.06.01. Når dette foreligger, vil SFT fastsette permanent utslippsgrense for kvikksølv som skal gjelde fra 01.07.02. Med virkning fra dags dato frem til 30.06.02 fastsettes en midlertidig utslippsgrense på 80 kg kvikksølv, regnet som løpende 12 måneders middel.

_______________________________________________________________________________

Det vises til Deres brev av 06.09.00 og 25.09.00 om mulige tiltak for å redusere bedriftens utslipp av kvikksølv til luft. Brevene omfatter både oppfølging av pålegg fra SFT og bedriftens reaksjon på forhåndsvarsel fra SFT av 13.07.00 om innføring av særskilt utslippsgrense for kvikksølv fra høsten 2000. Det vises også til diverse rapporter om kvikksølvmålinger foretatt i tiden mai-september 2000.

Sammendrag av utviklingen

Av utslippstillatelsen av 04.03.97 fremgår at det er bedriftens ansvar å sørge for at utslipp av komponenter som det ikke er satt spesifikke grenser for i tillatelsen, blir holdt på et nivå som ikke fører til skade eller ulempe for omgivelsene.

Utslippstillatelsen av 04.03.97 inneholder ikke uttrykkelig formulerte begrensninger når det gjelder utslipp av kvikksølv. Det er heller ikke i søknaden fra bedriften gitt særskilte opplysninger om kvikksølvutslipp. Det må imidlertid ventes å ha vært kjent både fra bedriftens og SFTs side at den omsøkte virksomheten også ville medføre noe utslipp av kvikksølv. På bakgrunn av bedriftens søknad om utslippstillatelse og senere rapporteringer fra bedriften om utslippsforholdene har ikke SFT hatt grunn til å tro at utslippene av kvikksølv var av den størrelsesorden som ble avdekket i begynnelsen av 2000. Utslippet på 100 kg ligger langt over det som må antas å ha vært tillatt i henhold til utslippstillatelsen.

SFT finner det nødvendig å få utslippene betydelig redusert så snart som mulig, og i brev 13.07.00 ble bedriften forhåndsvarslet om at det ville bli innført stramme utslippsgrenser høsten 2000.

Senere har bedriften gjort en betydelig innsats for å kartlegge sammenhengen mellom skrapjernkvaliteter og kvikksølvutslipp, og en av konklusjonene er at kvikksølv i skrapjern er et større og mer generelt problem enn både SFT og bedriften hadde regnet med.

Selv om det er mulig å oppnå en viss utslippsreduksjon gjennom kvalitetssikring av bedriftens skrapjernsinnkjøp, mener SFT at den eneste realistiske muligheten for å oppnå et akseptabelt utslippsnivå, er å installere renseanlegg. Basert på en samlet vurdering av miljøforhold og økonomiske forhold og med hjemmel i forurensningsloven § 18, 1. ledd, pkt 5, finner SFT det forsvarlig å fastsette en utslippsgrense på 80 kg pr år i den begrensede tiden (i underkant av 2 år) inntil renseanlegg er på plass. SFT antar at denne grensen gir mulighet for normal drift, forutsatt at bedriften gjennomfører visse kortsiktige utslippsreduserende tiltak.

Bedriftens redegjørelse

I brevet av 25.09.00 oppsummeres de undersøkelser som er gjort for å kartlegge sammenhengen mellom skrapjernkvaliteter og bedriftens utslipp av kvikksølv. Bedriften har gjennomført ca 100 smelteforsøk der det i hvert enkelt forsøk er benyttet skrapjern fra en spesiell leverandør eller en spesiell havn og der kvikksølvutslippet gjennom hele smelteforløpet er målt med kontinuerlig måleutstyr.

Ifølge bedriften viser resultatene at det er stor spredning av de målte kvikksølvverdiene, både innenfor samme skrapjernkvalitet og innenfor leveranser fra kjent leverandør eller havn.

Bedriften konkluderer med at det i større eller mindre grad er kvikksølv i alt skrapjern. Det har tidligere vært antatt at kvikksølvet stammer fra elektriske komponenter, men det foreligger indikasjoner om at kvikksølv også kan ha annen opprinnelse. I møter med skrapleverandører er det fremkommet mistanke om tidligere bruk av kvikksølvholdige kjemikalier som begroingshemmende midler for skipsskrog, og det har vært hevdet at kvikksølvnedfall kan amalgameres med sink i galvaniserte takplater. Ved opphugging/riving blir slikt forurenset stål resirkulert. Indikasjonene illustrerer at det fortsatt er en betydelig kunnskapsmangel på dette området.

Bedriften hevder at endringer i skrapsammensetningen ikke kan forventes å gi vesentlige eller sikre reduksjoner av kvikksølvutslippet.

Det vises også til at måleresultatene fra den kontinuerlige målingen er usikre og gir et mangelfullt grunnlag for registrering av absolutte verdier. Bransjen kjenner i dag ikke til andre målemetoder som er bedre.

SFTs vurdering

Miljøforhold og internasjonale forpliktelser

Miljøproblemene knyttet til kvikksølvutslipp er velkjente, og konsekvensene er bl.a. belyst av Folkehelsa og Næringsmiddeltilsynet. De aktuelle luftutslipp i Rana antas ikke å medføre noe lokalt luftforurensningsproblem, mens det er en risiko for at lokalt nedfall vil øke og medføre forhøyet innhold av kvikksølv i ferskvannsfisk. Det er allerede innført kostholdsråd for visse typer ferskvannsfisk som gjelder hele landet.

Kvikksølv representerer et betydelig globalt problem, og Stortinget har fastsatt klare mål om utslippsreduksjoner (jf bl.a. Stortingsmeldingene nr 58 (1996-97) og nr 8 (1999-2000)).

Videre deltar Norge i forpliktende internasjonalt samarbeid om bl.a. reduksjon av utslipp av tungmetaller, herunder kvikksølv, gjennom:

- UN Economic Commision for Europe (ECE)
1998 Protocol on Long-range Transboundary Air Pollution on Heavy Metals (Hg, Cd and Pb)

- OSPAR Convention for the Protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic (OSPAR-konvensjonen)

SFT vil gjennom disse organene arbeide aktivt for at også andre land vil gå inn for strammere regulering av industrielle tungmetallutslipp.

Selv om norske utslippskrav i en overgangsperiode kan medføre at belastningen på norsk industri med hensyn til utslippsreduserende tiltak kan bli større enn i enkelte konkurrentland, vurderer SFT likevel kvikksølvproblemet som så betydelig at dette kan rettferdiggjøres.

SFT vil følge opp hvordan bedriftens kvikksølvutslipp påvirker miljøet rundt bedriften. Gjennom en nasjonal moseundersøkelse blir det for tiden foretatt en grundig undersøkelse av nedfall av tungmetaller, herunder kvikksølv, i Rana. Videre vil SFT sørge for at det blir tatt representative analyser av kvikksølv i ferskvannsfisk i bedriftens omgivelser.

Kvikksølv i skrapjern

Da de høye kvikksølvutslippene fra Fundia Bygg ble kjent i april 00 og undersøkelser av årsaksforhold startet, ble det antatt at problemet i hovedsak skyldtes kvikksølv i EE-skrap og i skrap fra bilvrak. Likeledes ble det hurtig registrert at et vesentlig kvikksølvbidrag kom fra skrapjern fra enkelte Østersjø-havner.

Bedriften stanset derfor inntak av skrapjern fra enkelte Østersjø-havner, og det ble stans i inntak av skrap fra bilvrak og EE-avfall som ikke var miljødeklarert.

Etter pålegg fra SFT fortsatte bedriften å undersøke sammenhengen mellom skrapjerntyper og kvikksølvutslipp for å få et bedre beslutningsgrunnlag for fremtidige utslippsreduserende tiltak.

I april-mai 2000 var utslippsnivået i overkant av 100 kg pr år. De strakstiltakene som ble gjennomført, bragte utslippene ned, men kun til i underkant av 100 kg på årsbasis. Det var følgelig klart at det måtte være andre vesentlige kvikksølvkilder enn de man tidligere hadde regnet med.

100 kg kvikksølv tilsvarer gjennomsnittlig 0,16 gram Hg eller 0,01 cm³ Hg pr tonn innkjøpt skrapjern. (Innkjøpt skrapjern utgjorde 630 000 tonn i 1999).

Forsøkene viser at selv det mest kvikksølvfattige skrapjernet har et kvikksølvinnhold på 0,02 gram pr tonn skrap, hvilket tilsvarer et utslippsnivå på 13 kg pr år dersom det bare ble benyttet slikt skrapjern.

Bedriftens forsøk omfatter i hovedsak smelting av fire skrapkategorier som utgjør nærmere 80 % av innkjøpt skrapjern (basert på innkjøpstall for 1999). Selv om det er usikkerhet i resultatene, er det etter SFTs mening likevel mulig å trekke følgende slutninger:

Norsk shredderskrap

Dette skrapet omfatter bilvrak og EE-avfall samt diverse annet. Gjennomsnittlig Hg-innhold er 0,08 g/tonn. Variasjonene er moderate. Basert på innkjøpt skrapmengde av denne kvaliteten i 1999 (63 000 tonn) blir samlet Hg-utslipp på årsbasis 5 kg.

Norsk skrap av Klasse 1 basis

Skrapet omfatter blandet skrap av ulik opprinnelse. Gjennomsnittlig Hg-innhold var 0,16 g/tonn. Med et par unntak er variasjonene moderate. Basert på innkjøpt skrapmengde av denne kvaliteten i 1999 (120 000 tonn) blir samlet Hg-utslipp på årsbasis 20 kg.

Importjern av klassene A3 og HMS 1/2

Dette gjelder skrap av relativt bra kvalitet. Gjennomsnittlig Hg-innhold er 0,22 g/tonn. Med et par unntak er variasjonene moderate. Basert på innkjøpt skrapmengde av denne kvaliteten i 1999 (124 000 tonn) blir samlet Hg-utslipp på årsbasis 27 kg.

Importjern av klasse Sorte 1/3

Klassen omfatter skrap av blandet kvalitet. Gjennomsnittlig Hg-innhold er 0,31 g/tonn. Variasjonene er vesentlig større enn for de andre klassene. Basert på innkjøpt skrapmengde av denne kvaliteten i 1999 (177 000 tonn) blir samlet Hg-utslipp på årsbasis 54 kg.

Hvis leveranser fra Østersjø-havner som ble utelatt våren 2000, ikke medtas i vurderingen, blir gjennomsnittlig Hg-innhold redusert til 0,22 g/tonn, og utslippet på årsbasis blir 40 kg. Det er imidlertid usikkert om sistnevnte tall er representative fordi det ikke er opplyst hva slags leveranser som erstatter skrap fra de havnene som ble utelatt.

Konklusjonene av dette er følgende:

- Norsk shredderskrap medfører lavt Hg-utslipp ved bedriften. Tilgangen av shredderskrap er begrenset.

- Norsk skrapjern av klasse 1 og importert A3-jern har et moderat Hg-innhold, mens Sorte 1/3 har et høyere gjennomsnittsinnhold og betydelig større variasjoner enn de andre kategoriene. Det antas at tilgangen på norsk skrap er relativt godt utnyttet. Hvis Sorte 1/3 blir erstattet med importert A3-skrap, vil utslippet bli redusert med inntil 20 kg pr år, sannsynligvis noe mindre.

Bedriften har opplyst følgende om sin fleksibiliteten mht skrapjerninnkjøp:

- Bedriftens forretningside er å utnytte relativt billig skrapjern. Dette har sammenheng med at sluttproduktet, armeringsstål, er et lavprisprodukt som kan klare seg med enklere skrapjernkvaliteter. Slikt skrapjern er billigere enn renere skrapjern som benyttes til stål med strengere krav til materialegenskaper.

- Tilgangen på norsk skrapjern er begrenset, og den dekker på langt nær Fundias behov. Importandelen i 1999 var 50 %. Bedriften er avhengig av å importere billigst mulig skrapjern uten for store transportkostnader.

- I følge bedriften vil det koste ca 15 mill NOK pr år å erstatte Sorte 1/3 med annet importskrap (jf bedriftens brev av 01.08.00).

- Bedriften er en del av den nasjonale kjede for innsamling og gjenvinning av skrapjern, og den ønsker å være aktiv aktør i de norske returordningene for EE-skrap og fragmenterte bilvrak.

Forbedringsmuligheter

Vurderingene i forrige avsnitt indikerer at det på svært kort sikt kun er mulig å oppnå reduserte kvikksølvutslipp ved å erstatte Sorte 1/3 med bedre skrap eller ved å stanse inntak av Sorte 1/3 og redusere produksjonen tilsvarende. Substitusjon vil medføre en utslippsreduksjon i området 0-20 kg, mens redusert drift vil medføre en utslippsreduksjon på ytterligere 25 kg. Begge alternativer vil medføre en betydelige økonomisk belastning, og alternativet med redusert produksjon vil dessuten medføre markedsproblemer.

På mellomlang sikt kan følgende tiltak bidra til en viss reduksjon:

- Utskilling av kvikksølvholdige komponenter i bilvrak (vedtatt iverksatt fra 01.11.00)

- Forbedret kvalitetssikring av innkjøp og mottak av skrapjern, inkludert revisjoner og inspeksjoner hos leverandører. (Tiltak er iverksatt ved både norske og utenlandske leverandører)

- Arbeide med å fremskaffe mer kunnskap om kvikksølvkilder slik at det kan bli bedre utskilling av kvikksølvholdige komponenter i alle aktuelle typer skrapjern. Arbeidet er startet gjennom seminar for skrapjernleverandørene og annen informasjonsvirksomhet.

- Sikre at en større andel av kasserte EE-produkter behandles i henhold til EE-forskriften. En avtale mellom Miljøverndepartementet og EE-bransjen skal sørge for at minst 80 % av EE-avfallet samles inn innen 01.07.04 og får en miljømessig behandling i samsvar med EE-forskriften.

SFT har varslet deltakerne i biloppsamlingssystemet at det i kommende år vil bli sterkere fokus på kontroll av bransjen.

Selv om Fundia Bygg og skrapjernleverandørene setter i gang de tiltak som er mulig, vil dette etter SFTs vurdering ikke være tilstrekkelig til å redusere kvikksølvutslippene til et nivå som vil være tilfredsstillende på lang sikt.

SFT vurderer det derfor som nødvendig at det så snart som mulig installeres renseanlegg for kvikksølv ved bedriften.

Verken SFT eller bedriften er kjent med at det foreligger utprøvet teknologi for rensing av avgass fra stålovner. Basert på erfaringer fra mangansmelteverk regner imidlertid SFT med at det vil være mulig å tilpasse renseteknologi fra annen virksomhet til stålverk. Spesielle utfordringer vil være at avgassvolumet er relativt høyt og at momentanbelastningen for frigjøring av kvikksølv fra skrapjernet vil variere sterkt i løpet av nedsmeltingen av skrapet.

Krav til stålverk i andre land

De undersøkelser SFT har gjort, viser at enkelte land krever utslippsmålinger for kvikksølv fra stålverk, mens andre land ikke gjør det. Der det tas målinger av avgassen, gjøres dette ved å ta stikkprøver 2-4 ganger pr år. SFT er ikke kjent med systematiske undersøkelser utover dette.

Tall fra Tyskland, Danmark og Sverige viser at kvikksølvutslippene fra tilsvarende stålverk ligger på omtrent samme nivå som Fundia Bygg. Rapporterte tall varierer imidlertid betydelig, idet utslippene kan være halvert eller fordoblet i ett år sammenliknet med foregående år. Svingningene er de samme som Fundia har erfart. Fundias målinger har vist at stikkprøvekontroll av kvikksølvutslipp har meget begrenset verdi.

Med ett unntak kjenner SFT ikke til at det er fastsatt utslippsgrenser for kvikksølv. Unntaket er en eller flere delstater i Tyskland, men utslippsgrensene er så romslige at nåværende utslipp ved Fundia Bygg ville komme innenfor grensene.

SFTs hovedkonklusjoner

SFT ønsker snarest mulig en betydelig reduksjon av bedriftens kvikksølvutslipp. SFT er enig med bedriften i at en utbytting av enkelte skrapjernstyper med andre typer antagelig ikke vil kunne løse problemet.

Et alternativ kan være å stille krav som gjør det nødvendig å redusere bedriftens produksjon. SFT ønsker imidlertid ikke å gå til et slikt skritt på det nåværende tidspunkt, dels fordi det vil forårsake en vesentlig endring av bedriftens lønnsomhet, konkurranseevne og markedsposisjon, og dels fordi normal drift vil gjøre det lettere for bedriften å finansiere investeringen i renseanlegg.

SFT finner det derfor nødvendig å fastsette langsiktige utslippsgrenser som i praksis vil medføre at bedriften må installere renseanlegg. I bedriftens brev av 27.09.00 fremkommer at kun 6 % av kvikksølvutslippet kommer gjennom sekundæravgassen (hallgassen). Basert på denne utslippsfordelingen vil SFT derfor i denne omgang kun stille krav som gjør det nødvendig å rense primærgassen. Dette vil også redusere investeringsbehovet vesentlig fordi avgassvolumet gjennom primæravsuget er vesentlig mindre enn gjennom sekundæravsuget.

SFT finner det imidlertid nødvendig å stramme inn på den tiden som kan benyttes til å planlegge et renseanlegg og utarbeide et beslutningsgrunnlag i saken. Når et slikt forprosjekt er avsluttet og det synes klart hvilken rensegrad som kan oppnås, vil SFT fastsette en langsiktig utslippsgrense for kvikksølv. En slik grense vil bli fastsatt ut fra hva som oppfattes som "best available technique". Målet i planleggingsfasen bør være å oppnå en utslippsreduksjon for primærgassen på minst 90 %, dvs, et fremtidig maksimalutslipp på ca 15 kg kvikksølv pr år (totalt for primær- og sekundæravgass).

SFT aksepterer at det foreløpig ikke er mulig å anslå en realistisk rensegrad pga svært høye momentanbelastninger og store avgassvolumer.

Inntil renseanlegg kan startes opp, iverksettes en grense for årlig utslipp av kvikksølv. Utslippsgrensen er basert på regulær drift, men den nødvendiggjør at bedriften satser på kvalitetssikring og andre utslippsreduserende tiltak (jf forrige kapittel) og at bedriften fortsatt satser på å eliminere leverandører av skrapjern med høyt kvikksølvinnhold.

I sin vurdering har SFT lagt vekt på

- at nåværende utslippsnivå vil ha en begrenset varighet og derfor vil medføre en begrenset belastning på miljøet.

- at Rana kommune i sin uttalelse av 07.09.00 til SFT ønsker at bedriften skal kunne opprettholde normal drift inntil renseanlegg kan installeres, men at renseanlegg skal installeres så snart som mulig.

- bedriftens konkurransesituasjon og markedsposisjon (se forrige kapittel).

SFTs vedtak

SFT gjør følgende vedtak:

1 Fra dags dato til 30.06.02 gjelder en utslippsgrense på 80 kg kvikksølv, regnet som løpende 12 måneders middel (dvs at summen av kvikksølvutslipp på månedsbasis de siste 12 måneder til enhver tid ikke skal overstige 80 kg.)

2 SFT pålegger bedriften å utrede nødvendige tiltak for rensing av kvikksølv i primæravgassen fra stålovnen. Bedriften skal fullføre utredningen og komme frem til et fullstendig beslutningsgrunnlag innen 30.06.01. På dette grunnlag vil SFT fastsette langsiktig utslippsgrense for kvikksølv som skal gjelde fra 01.07.02.

3 Bedriften skal gjennom kvalitetssikring av sine skrapjerninnkjøp gjøre det som er mulig for å redusere kvikksølvinnholdet i innkjøpt skrapjern. Opplegget skal være dokumentert og skal inngå i bedriftens internkontrollsystem.

4 Utslippet av kvikksølv skal kontinuerlig måles og registreres, og utslippene skal rapporteres til SFT i forbindelse med den årlige egenrapporteringen.

5 Dersom det viser seg nødvendig, kan SFT senere fastsette utslippsgrenser som også gjør det nødvendig å rense sekundærutslippet (hallgassen).

6 Pålegg i brev av 12.04.00 fra SFT om undersøkelse av Hg-utslipp og månedlig rapportering av resultater oppheves fra dags dato.

For øvrig gjelder vilkårene i bedriftens utslippstillatelse av 04.03.97.

Vedtakene er gjort med hjemmel i forurensningsloven § 18, 1. ledd, pkt 5.

Vedtakene kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker etter at dette brevet er mottatt. Eventuell klage skal angi det vedtak det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes SFT.

Eventuell klage fører ikke til at gjennomføring av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

SFT gjør oppmerksom på at bedriften vil få tilsendt forhåndsvarsel om at SFT vil fastsette utslippsgrenser for andre tungmetaller enn kvikksølv. Forholdet nevnes også i dette brevet, ettersom SFT antar at det vil være nødvendig å vurdere rensetiltak for kvikksølv, andre tungmetaller og støv i sammenheng.

Med hilsen

Signe Nåmdal (e.f.)
Seksjonssjef

Tor Færden
Rådgiver

Les også: