Vedlegg til Norges oppfølging av Ospar konvensjonen: Oversendelse av SFTs kommentarer til Riksrevisjonens rapport

1. Innledning

s 7: figuren:
- SFT skal ikke gjennomføre tiltak på avløpssektoren og heller ikke kontrollere at tiltakene skal gjennomføres. Kommunene gjennomfører tiltakene for å oppfylle konsesjon gitt av FM. FM kontrollerer.
-"FM skal sikre gjennomføringen av de mest kostnadseffektive tiltakene". Sett i lys av Nordsjøavtalen utarbeidet SFT en oversikt over de mest kostnadseffektive tiltakene. Der FM har myndighet, kan han medvirke til at tiltakene blir gjennomført.

Når det gjelder "bokser" for SFT foreslås følgende ny tekst:

- Skal konkretisere MDs målsetninger / nasjonal politikk innen kommunalt avløp slik at FM gir de riktige konsesjoner
- Skal rapportere miljøresultater til Miljøverndepartementet

Når det gjeldet "bokser" for FM foreslås følgende ny tekst:

- Skal gi konsesjoner for kommunale avløpsanlegg for å sikre nasjonale målsetninger
- Skal kontrollere delegert virksomhet
- Skal rapportere miljøresultater til SFT...

4. Faktabeskrivelse
s 36, pkt 4.3.1: Det nye på 90-tallet var fjerning av nitrogen. Fosforfjerning hadde kommunene drevet med siden 1970-tallet og det er ikke utviklet noen ny og avansert teknologi her som stiller gammel teknologi i skyggen (noen flere prosessalternativer er kommet til).

"Kravene til bygging og omfanget av tilskudd ble redusert i perioden 1995-98": Når det gjelder krav til bygging må dette kunne sies å gjelde nitrogenanleggene (noen få anlegg på Sørlandet ble utsatt i tid).

Forslag til ny tekst: "Norsk avløpspolitikk fra tidlig på nittitallet dreide seg i stor grad om bygging av avanserte renseanlegg for å redusere utslippene av fosfor og for å møte de nye kravene om nitrogenfjerning. Kravene til bygging av nitrogenfjerningsanlegg og omfanget av statlige tilskudd til kommunale avløpsanlegg ble senere redusert".

Fotnote 101: Forslag til ny tekst: "SFT-rapport nr. 92:14. De minste anleggene har en kapasitet mellom 10.000 og 30.000 PE og de største har en kapasitet på mer enn 30.000 PE".

s 37: Tabell 7 er korrekt gjengitt fra st prp nr 1, men en vesentlig fotnote er sløyfet. I st prp står det: "Tabellen omfatter kun investeringer i forbindelse med tiltak som har fått/får tilskudd over kap. 1442, post 63. Det foretas også investeringer på avløpssektoren uavhengig av støtte fra Miljøverndepartementet". Denne begrensningen framgår ikke av Riksrevisjonens rapport og tabellen med tilhørende tekst gir et feil bilde. I følge rundskrivene fra MD var tilsagnsrammen for støtte i 1993: 453 mill, i 1994: 250 mill, i 1995 spesielt høy, 700 mill totalt (560 mill til N-fjerningsanlegg, 80 mill til andre tiltak, 50 mill til ferdigstillelse av miljøpakkene i Grenland og Drammen), mens totalrammen for 1996 var på 83 mill.

Totale investeringer på avløpssektoren framgår av SSB-rapport 99/2, fig. 4.12 (1996 var bunnåret) uavhengig av om statlig støtte er gitt eller ikke.

Forslag til ny tekst: "Som tabell 7 nedenfor viser, ble det fram til 1995 gitt store statlige tilskudd og foretatt store kommunale investeringer tilsvarende. Totale kommunale investeringer på avløpssektoren har imidlertid ligget mellom 1,2 og 1,4 milliarder kr per år (faste 1993 kr) i perioden 1994 til 1997".

s 38: fotnote 111 Nitrogenfjerning er krevet ved de 3 store anleggene i indre Oslofjord, det finnes noen mindre renseanlegg hvor det ikke er krav om nitrogenfjerning. Videre er det ingen diskusjon på Vestlandet om behovet for å fjerne nitrogen (unødvendig) og i begrenset grad diskusjon om behovet for å fjerne fosfor.

Forslag til ny tekst: "Det er en vitenskapelig diskusjon om hva som er "sårbart område for utslipp av næringssalter. I indre Oslofjord har alle de store renseanleggene blitt pålagt å fjerne nitrogen fordi departementet mener at dette vil være et vesentlig bidrag til å forbedre vannkvaliteten lokalt".

s 42 pkt 4.3.2.2:
"...renseeffekten av separate anlegg er vesentlig lavere enn renseeffekten av de større, mer avanserte anleggene". Noen anlegg for spredt bebyggelse har renseeffekt på nivå med de store kommunale renseanleggene, se SSB-rapport 99/2.

"Urensede og mekaniske anlegg står for en veldig høy andel av de totale utslipp av fosfor...". Som det påpekes gjelder SSBs utsagn hele landet. I denne rapporten, hvor det fokuseres på oppnåelsen av 50 % reduksjon av P og N til sårbare områder, bør forholdene knyttet til disse områdene belyses og det er langt mer relevant å benytte tallene som framgår av påfølgende side av SSB-rapporten hvor Riksrevisjonen har hentet sine utsagn fra, se rapportens tabell 5.2. Her er angitt at totalutslippene av P fra Nordsjøfylkene er 240.270 tonn og at bidraget fra urensede utslipp i disse fylkene utgjør 2.310 tonn, dvs mindre enn 1 %.

5. Vurderinger
s 64: 1. avsnitt, 3. setning: "Undersøkelsen viser at Norge bare delvis har nådd disse målene".

Forslag til ny tekst: "Fristen for oppfyllelse av målene er senere forskjøvet til 2005. For fosfor er målsetningen allerede nådd".

s 65: pkt 5.2, 4. avsnitt: Forslag til tillegg: "I den nye forskriften er kravet om at kommunen senere skal foreta driftskontroll av anlegget sløyfet".

s 66: pkt. 5.2 siste avsnitt: Rapporteringen av avløpsdata skjedde til SESAM-systemet første gangen i 1998 (1997-data). Utsagnet om at kommunene så sent som i 1998 ikke rapporterte slik de skulle virker derfor litt underlig. Det var noen datatekniske oppstartproblemer, men at systemet var vanskelig å bruke virker underlig. Det var i all hovedsak samme opplegg som i det gamle rapporteringssystemet (SSB-avløp) med noen utvidelser etter fylkenes ønsker.

Forslag til ny tekst: "På avløpssektoren er databasesystemet SESAM etablert som saksbehandlerverktøy for fylkene og omfatter flere fagområder. SESAM-systemet ble første gangen tatt i bruk for rapportering av avløpsdata fra kommunene i 1998 (rapportering av 1997-data). SESAM hadde enkelte oppstartproblemer. I følge Riksrevisjonens undersøkelse er fylkesmennene i dag stort sett tilfreds med brukervennligheten".

Vedlegg til Norges oppfølging av Ospar konvensjonen: Oversendelse av SFTs kommentarer til Riksrevisjonens rapport