Utslipp av rotenonløsninger ved bekjempelse og kontroll av lakseparasitten Gyrodactylus salaris

Kommentarer til handlingsplanen og SFTs vurdering.
---------------------------------------------------------------
Etter SFTs vurdering bør handlingsplanen legge større vekt på å beskrive ulemper med utslipp av kjemikalier, og fokusere sterkere på krav om dokumentasjon av miljøeffekter av kjemikalieutslipp i den enkelte resipient. I omtalen av saksbehandlingen bør fylkesmannens rolle som søker avklares. Innhold i søknad bør suppleres med vurderinger av kjemiske aspekter ved rotenonbehandling samtidig som det gis en presisering av nødvendig saksbehandlingstid. SFT ønsker tilbakemelding på om det foreligger føringer for SFTs behandlingen av rotenonsaker. SFT mener det ikke er akseptabelt hvis miljøvernmyndighetene legger opp til en annen behandling av rotenonsaker enn av liknende saker vedrørende utslippstillatelser til f.eks. industrien. Hvis det legges opp til en særbehandling i rotenonsaker i forhold til andre utslippssaker etter forurensningsloven, ber SFT om at en selvbærende forskrift på området vurderes.
--------------------------------------------------------------

SFT viser til møte i Oslo mellom representanter for Miljøverndepartementet (MD), Direktoratet for naturforvaltning (DN), Statens dyrehelsetilsyn og SFT den 30.11.99. Det ble konkludert med at SFT skal kommentere handlingsplanen overfor MD. Notatet skulle også inneholde en vurdering av hensiktsmessigheten av å behandle Gyro-rotenonsaker som enkeltsak etter forurensningsloven.

Kommentarer til handlingsplanen
Sett i lys av MDs kjemikaliepolitikk bør handlingsplanen etter SFTs vurdering legge større vekt på å beskrive de ulemper med kjemikalieutslipp som følger av tiltakene mot Gyrodactylus salaris. Kunnskapen om egenskapene til mange kjemikalier inkludert tilsetningsstoffene i rotenonblandingen er til dels mangelfulle. Dessuten er det lite tilgjengelig data om stoffenes langtidseffekter i miljøet. Dette vanskeliggjør en totalvurdering av miljøeffekter av rotenonbehandling. Derfor bør handlingsplanen ha oppdatert informasjon om rotenonblandingen og relevante undersøkelser. Det bør også være mer fokus på krav om dokumentasjon av miljøeffektene av kjemikalieutslipp i den enkelte resipient vurdert ut fra kjemikalienes miljøeffekter og resipientens spesielle fauna, hydrologiske forhold, temperatur osv (resipientbasert vurdering). Kjennskap til disse effektene er nødvendig for å få en helhetlig behandling av en søknad etter forurensningsloven. Disse forhold er omtalt i vedlegg.

Omtalen av saksbehandlingen (kap 6.2 og vedleggene i handlingsplanen) bør avklare sentrale problemstillinger som følger av behandling etter forurensningslovens bestemmelser. Dette gjelder først og fremst fylkesmannens rolle som søker. Innholdet i en søknad (vedlegg 1 i handlingsplanen) bør suppleres med de kjemikaliemessige aspektene påpekt i avsnittet over. Videre bør saksbehandlingstiden presiseres. Det bør være en periode på minimum 3 måneder fra det tidspunkt SFT mottar en fullgod søknad til vedtak fattes i medhold av forurensningsloven. Det kan være en fordel at søknadsprosessene startes opp svært tidlig, slik at alle avgjørelser kunne foreligge i god tid, for eksempel 3-4 måneder før aksjonen starter.

SFTs vurdering av behandlingen etter forurensningsloven
Etter hvert som miljømyndighetenes mål knyttet til miljøfarlige kjemikalier har blitt strengere har SFT stadig blitt mer betenkt over å tillate bruk av rotenonløsninger til oppdretts- og fiskeforvaltningsformål. En medvirkende årsak til vår skjerpede holdning er de siste års undersøkelser av mulige langtidseffekter av rotenonen og visse tilsetningsstoffer i rotenonløsningen, samtidig som det er satt ambisiøse mål for helse og miljøfarlige kjemikalier. Et annet viktig moment er at risikoen for at rotenonbehandlingen i store og kompliserte vassdrag for å utrydde Gyrodactylus salaris skal mislykkes, synes å være forholdsvis stor.

Ved konsesjonsbehandling av industriell virksomhet med tilsvarende utslipp som ved rotenonbehandling av vassdrag, stiller SFT strenge krav til dokumentasjon av virksomhetens forurensende aktivitet. Det stilles krav til at alternative løsninger utredes og SFT aksepterer ikke at forurenser setter frister for når avgjørelse skal foreligge. Ved behandling av søknader om bruk av rotenon har prosessen langt på vei blitt styrt av naturforvaltningen (FM, DN og MD). Det er ikke akseptabelt at miljøvernmyndighetene legger opp til en annen behandling i slike saker enn det industrien må akseptere.

Det er også uheldig at fylkesmannen er søker, siden han er en del av miljøvernmyndigheten. Vilkår som SFT fastsetter i en utslippstillatelse, må betales av miljøvernmyndighetene. Situasjonen kan bli spesielt vanskelig dersom SFT som forurensningsmyndighet må vurdere bruk av forurensningsgebyr og anmeldelse.

Dersom SFT i fremtiden skal behandle nye søknader om rotenonbehandling av vassdrag etter forurensningsloven, mener vi at disse må behandles i tråd med vanlige behandlingsprosedyrer, selv om dette fører til at avgjørelsen kommer så sent at behandlingen må utsettes til neste sesong. Behandlingen innebærer også en plikt til å vurdere hvorvidt avslag etter § 11 i forurensningsloven skal gis.

Hvis MD kommer frem til at rotenonbehandling fortsatt skal være hovedtiltak for bekjempelse av Gyrodactylus salaris (jf forslaget til handlingsplan), men at behandling etter forurensningsloven i realiteten ikke er ment å skulle være en selvstendig avgjørelsesprosess, bør alternativer vurderes. Som et slikt alternativ foreslår SFT at MD i samarbeid med SFT utarbeider en selvbærende forskrift hjemlet i forurensningsloven for den aktuelle type saker.

Vennlig hilsen

Håvard Holm
SFT Direktør

Trond Syversen
Direktør for Lokalmiljøavdelingen