Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep.
0032 Oslo

Dato: 15.11.2002
Vår ref.: 98/3069-

Oversendelse av klage

-------------------------------------------------------------------------------------------
SFTs vedtak av 18.10.02 om importstans ved Aluscan AS er påklaget, og saken oversendes til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse.SFT tilrår at vedtaket om importstans opprettholdes.
__________________________________________________________

SFTs vedtak av 18.10.02 om stans av import av saltslagg fra utlandet til Aluscan ASpå Raudsand er påklaget med brev datert 28.10.02 fra advokat Øyvind H. Meisingset.

Vedlagt følger nevnte klagebrevsamt relevante saksdokumenter.

1. Vedtak om importstans for AluscanAS

Aluscan AS har med vedtak datert 18.10.02 ikke lenger tillatelse til å importere saltslagg fra utlandet. Importstansen trådte i kraft med umiddelbar virkning slik at all transport som det var gitt tillatelse til ble stanset, og informasjon om vedtaket ble sendt berørte parter i utlandet.

Begrunnelsen for vedtaket er at bedriften ikke klarer å gjennomføre de miljøtiltak den blir pålagt og overholde de frister som er satt, og at det importerte avfallet derfor ikke blir gjenvunnet under forhold som ikke utgjør noen miljøfare slik det er krav om i forskrift om grensekryssende transport av avfall artikkel 6 nr 5. Det ble samtidig fattet vedtak om tvangsmulkt dersom tiltak med frist 1.10.02, jf pkt 2.6, ikke var gjennomført innen 1.11.02.

2. Sakens historie

2.1 Knuse/vaskeanlegg for utvinning av aluminium

13. mars 1989 fikk Aluscan AS utslippstillatelse for et knuse/vaskeanlegg for utvinning av aluminium fra 100 000 tonn saltslagg fra norske og utenlandske sekundær aluminiumsverk. Saltslagg er spesialavfall, og det ble gitt importtillatelse for saltslagg fra utlandet på bestemte vilkår. Forskrift om grensekryssende transport av avfall av 30.12.94, artikkel 6 nr 5, krever at importert saltslagg skal gjenvinnes under forhold som ikke utgjør noen fare for helse eller miljø.

Aluminium utgjør ca. 7 % av saltslagget, og ca. 60 % er vannløselige salter. Saltene løses i vaskevann/prosessvann som skal ledes via nedlagt gruve til sjø. Nedlagt gruve fungerer som utfellingsbasseng for tungmetaller i prosessvannet.

2.2 Anlegg for foredling av aluminiumsoksid

Foruten aluminium og salt inneholder saltslagg 25-30 % aluminiumsoksid, og det var Aluscans forretningsidé å utvikle en foredlingsprosess for dette til et salgbart produkt. Inntil videre skulle oksid felles ut av prosessvannet med en såkalt lamellfortykker eller lignende og deponeres. 8.10.99 fikk Aluscan AS ny utslippstillatelse som i tillegg til knuseanlegg for saltslagg omfatter prosess for foredling av oksid, heretter kalt trinn 2 oksidfabrikken eller Alox Nor. Oksidfabrikken har i følge bedriften kostet i alt ca. kr. 150 millioner uten at fabrikken fungerer i hht. forutsetningene.

2.3 Utvikling av miljøsituasjonen

Slik SFT ser det har tilnærmet alle ressurser vært brukt på utvikling av oksidfabrikken mens lite eller ingen ressurser er blitt brukt på å utvikle, vedlikeholde og opprettholde miljøforsvarlige løsninger ved Aluscan AS. Ved inspeksjoner og revisjoner har SFT avdekket stadig mer graverende forhold ved at bedriften mangler oversikt og kontroll med utslipp til luft og vann samt mengder oksid som tilføres gruve eller som legges i deponi. Det er også klare brudd på vilkår for mellomlagring av importert møllestøv som er plassert i fjellet bak bedriften: Hovedtrekkene i forhold påpekt under SFTs inspeksjoner og revisjoner er som følger:

26.09.90:

• Bedriften mangler opplegg for vannmengdebestemmelse for avrenningsvann
• Saltslagg reagerer med vann og utvikler ammoniakk, acetylen og i enkelte tilfeller også fosfin.

02.02.95:

• Lamellfortykker for utfelling av oksid fra prosessvann er ikke satt i drift. Lamellfortykkerne skal redusere mengde faststoff i prosessvannet med 99 %.
• Det er ikke etablert noe system for registrering av mengde saltslagg og oksid som blir deponert.
• Instruks for mottakskontroll av råstoff mangler
• Kontroll av nedgravd fyringsoljetank og system for håndtering av spesialavfall mangler

22-25.08.00:

• Bedriften har ingen kontroll med mengde slam som tilføres gruve.
• Det blir observert skogsdød og skogsskader i et 50 meter bredt belte bak bedriften. Skogskadene viser seg å skyldes overgjødsling med ammoniakkdamp som utvikles fra saltslagget og fra oksid som deponeres.
• Kontroll/risikovurdering av utslipp til luft er mangelfull
• Saltslagg, som er spesialavfall, er mangelfullt sikret fra avrenning til sjø
• Mengde slam til deponi er overskredet

22-25.4.02.

• Bedriften har ingen oversikt over mengde slam og prosessvann som tilføres gruve.
• Lamellfortykker virker ikke, og urenset prosessvann går direkte i overløp til gruve når det er stans ved Alox Nor.
• Bedriften har ingen oversikt over utslipp til sjø, og om de overholder SFTs krav eller ikke.
• Våtvasker for rensing av utslipp til luft ved Aluscan og filter for støvrensing ved Alox Nor fungerer ikke.
• Bedriften har mellomlagret mer møllestøv enn tillatt i dagbrudd på fjellet. Sekkene med møllestøv har sprukket, og det ble påvist avrenning fra mellomlageret
• Deponiet er fylt opp langt fortere enn forutsatt

2.4 Anmeldelser

Som følge av revisjon i august 2000 ble Aluscan AS med brev datert 23.05.01 anmeldt til Nordmøre politikammer som følge av ulovlige utslipp til luft og mangelfull intern-kontroll. Bedriften har også forfalsket bevis for gjenvinning av importert aluminiums-oksid (møllestøv), og ble anmeldt for dette med brev datert 11.12.01 til Økokrim. Det ble under etterforskningen avdekket at prosessvann er ført i "lureledning" til sjøen i tids-rommet 1997- 2000, jf forelegg fra Økokrim datert 28.06.02 Sak nr 74/02 A.

2.5 Varsel om importstans

Etter en totalvurdering av miljøsituasjonen varslet SFT importstans for saltslagg ved Aluscan med brev datert 24.06.02.

2.6 Utvidet deponitillatelse med vilkår om opprydding og krav til deponi

Etter møte med bedriften og representanter for kommunen 1.07.02 søkte bedriften om tillatelse til deponering av store mengder avfall på deponiet i Bergmesteren i en midlertidig periode på ca. 15 måneder fram til Alox Nor ville kunne være i full drift. Med endret tillatelse (utvidet deponitillatelse) datert 15.07.02 fikk Aluscan en siste sjanse til å rydde opp i avfalls- og utslippsproblemene og finne en løsning for trinn 2; Alox Nor og for fremtidig finansiering. Tillatelsen ble gitt på følgende forutsetninger og vilkår;

Følgende tiltak skal være gjennomført innen 1.10.02, jf tillatelsen av 15.07.02;

1. samle opp sigevann fra mellomlagre for saltslagg og møllestøv i Bergmesteren
2. samle opp forurenset sigevann og overflatevann fra deponi og føre vannet til gruva sammen med prosessvann
3. avslutte og rydde opp i alle utendørs mellomlagre for saltslagg og forurenset saltslagg
4. benytte tildekningsmasser for å begrense avdamping fra deponiet og bare ha åpent areal hvor det legges ut nytt avfall (frist gitt med brev av 2.09.02,avslutte og rydde opp mellomlagre for møllestøv (fristutsettelse til 31.12.02 er gitt med brev datert 2.09.02).

Det er presisert som en forutsetning for tillatelsen til deponering at bedriften finner en snarlig løsning på problemene med utslipp av ammoniakk slik at utslippene til luft fra deponiet reduseres. Det er i følge tillatelsen ikke akseptabelt at deponiet forårsaker ytterligere skader på skogen rundt deponiet. Det ble opprinnelig ikke gitt noen frist for pkt 1.5 i tillatelsen av 15.07.02 som stiller krav om å starte tildekning av deponiet, og det trådte derfor i kraft umiddelbart. Med brev datert 2.09.02 ble det likevel satt en frist til 1.10.02 med å starte tildekning.

SFT presiserte i tillatelsen at dersom fristene i følge tillatelsen ikke ble overholdt, vil SFT vurdere å trekke sitt samtykke til import av avfall etter forskrift om grensekryssende transport av avfall artikkel 28 nr.3.

2.7 Utrykningsinspeksjon

Under SFTs utrykningsinspeksjon ved Aluscan 3.10.02 ble det avdekket at ingen tiltak med frist 1.10.02 (pkt 2.6, nr. 1-4 foran) var gjennomført fullt ut innen fristen. To av tiltakene, tildekning av deponi og oppsamling av forurenset sigevann og overflatevann fra deponiet, var ikke engang påbegynt. I tillegg ble det avdekket at saltslagg, som er spesialavfall, ikke er tilstrekkelig sikret mot avrenning.

Etter en ny totalvurdering av miljøsituasjonen, stanset SFT import av saltslagg med umiddelbar virkning med brev datert 18.10.02 som beskrevet under pkt 1 foran.

2.8 Videre oppfølging av vilkår

På tross av at krav om å redusere ammoniakkutslipp ble framsatt i juli 2002 har skog-skadene økt. Bedriften har først 3 måneder senere, og over 2 år etter at skadene ble avdekket første gang, startet arbeidet med å finne løsninger, og har så langt ikke kunne fremlegge noe løsning på problemet. SFT mener derfor at bedriften driver i strid med forurensingsloven og deponitillatelsen. Vi har med brev av dags dato varslet bedriften om at deponitillatelsen av 15.07.02 trekkes tilbake dersom forholdene ikke bringes i orden innen 31.12.02.

2. Klagen

Saken er påklaget med følgende anmodning:

a) Prinsipielt anmodes det om at SFTs vedtak oppheves
b) Subsidiært anmodes det om at vedtakets ikrafttredelse utsettes til 1. mars 2003
c) Under enhver omstendighet anmodes det om at ikrafttredelsen utsettes til klagebehandlingen er gjennomført

Klageren mener at SFT sitt vedtak av 18. oktober 2002 innebærer et sterkt urimelig resultat. De organisatoriske, finansielle og miljømessige tiltak som er gjennomført ved Aluscan samt de konsekvenser SFTs vedtak om importstans får for bedriften gjør at vedtaket i følge klageren mangler rimelige proporsjoner mellom overtredelse og konsekvens. Klageren mener derfor at prinsippet om forholdsmessighet tilsier at vedtaket oppheves. For øvrig har klageren ingen merknader til de rettslige vurderinger som ligger til grunn for SFTs vedtak.

De organisatoriske tiltak som omtales er skifte av konsernsjef, nedbemanning og kostnadskutt, forhandlinger med ARN-konsernets kreditorer samt at man parallelt har søkt å oppfylle de miljømessige krav. Videre er Alox Nor, som skulle løse bedriftens avfallsproblemer, stanset. Klageren tilkjennegir at ARN-konsernet har brukt ca. 150 millioner kroner, som er alle sine finansielle ressurser, på dette miljøtiltaket alene. Dette har ført til en akutt finansiell krise. En utenomrettslig gjeldsnemnd, som ble etablert i august 2002, har imidlertid bedret likviditeten.

De finansielle tiltak som beskrives er forhandlinger med konsernets bankforbindelser og ytelser fra Nesset kommune, SND og en aksjonær som har sikret drift ut november 2002. Det er også utarbeidet et prospekt for en mer langsiktig finansiell løsning gjennom refinansiering/rekapitalisering av konsernet som skal sendes interesserte investorer.

Det beklages at frister for gjennomføring av miljømessige tiltak innen 1.10.02 er overskredet. Klageren er uenig i SFTs skjønn og mener det bare dreier seg om beskjedne fristoverskridelser, og at bedriften har igangsatt nødvendige tiltak for å tilfredsstille nødvendig pålegg. Forholdene vil i følge klageren bli brakt i orden innen utsatt frist 1.11.02, slik at gjenvinning av importert avfall da vil kunne skje på en måte som ikke utgjør noen miljøfare i henhold til internasjonale forskrifter.

Arbeidet med søknad om videre deponering av avfall er i følge klageren godt i gang, og søknaden vil bli sendt SFT innen årsskiftet, og det arbeides systematisk med bearbeiding av oksid til et produkt for sementindustrien. I følge klagens vedlegg 1, vil sementindustrien betale kr. 0-200 pr. tonn for et slikt produkt.

Som konsekvenser av SFTs vedtak anfører klageren konkurs som vil medføre tap av 40-50 arbeidsplasser og ytterligere 40-50 arbeidsplasser dersom søsterselskapet, Aluvest på Rød må innstille. En konkurs vil også bety store tap for finanskreditorene og ha store ringvirkninger ute i Europa der avfall blir liggende med fare for forurensning av vassdrag og grunnvann. Videre vil opprydding av avfall og sikring av deponi med mer medføre samfunnsmessige kostnader.

Klageren mener også at bedriften er nær en løsning for oksidfabrikken, og at dette nå blir stanset på grunn av økonomiske problemer som følge av importstansen. Det anføres her at konseptet kan sikre tilfredsstillende gjenvinning og forsvarlig økonomi og gi verdifulle arbeidsplasser i en distriktskommune. Det nevnes også at SFTs vedtak om umiddelbar importstans for skipet Sagitta, som allerede var lastet med saltslagg til Aluscan, kan påføre bedriften utgifter på kr. 1 mill.

4. SFTs vurdering av klagen

Det som skal vurderes under dette punktet er klagerens anførsel om at vedtaket bør oppheves grunnet manglende proporsjonalitet, klagerens oppfatning av miljøsituasjonen på Aluscan og anmodningen om at vedtakets iverksettelse utsettes til 1. mars eventuelt til klagebehandlingen er avsluttet.

SFT vil for det første påpeke at vurderingstemaet for SFT primært har vært om det er miljømessig forsvarlig å tillate import av avfall til Aluscan. Norske myndigheter har en folkerettslig plikt til å informere utenlandske myndigheter dersom importert avfall ikke vil bli behandlet på en miljømessig forsvarlig måte (se forskrift om grensekryssende transport av avfall av 30.12.94 nr 1231 art 28 nr 3). Denne plikten er objektiv, det vil si at plikten gjelder uavhengig av følgene av en slik underretning

4.1 Vurderingen av miljøsituasjonen

I vurderingen av miljøsituasjonen på Aluscan er det særlig i synet på alvorligheten av overskridelsene av utslippstillatelsen og troen på at bedriften vil finne en løsning på oksidproblemet at bedriften og SFT er uenige.

SFT er ikke enig i bedriftens beskrivelse av at det bare var beskjedne fristoverskridelser som begrunnet importstansen. Fristoverskridelsene var bare en av flere grunner til at SFT stanset importen. Det var særlig den mangelfulle oppfølgingen av deponerings-situasjonen som gjorde at SFT ikke lenger kunne tillate import av avfall til Aluscan. Oppklaringsinspeksjonen, jf pkt 2.7, avdekket at bedriften ikke hadde kontroll med forurensningen fra selve deponiet, selv om dette var en klar forutsetning da deponeringstillatelsen ble gitt 15.7.02 (se tillatelsens s. 4 nederst). Det var fare for ytterligere skogsdød grunnet avdamping fra deponiet og avrenningen fra deponiet med fare for utlekking av tungmetaller i fjorden hadde bedriften heller ikke kontroll med. Bedriften har pr i dag fortsatt ikke kontroll med avdamping fra deponiet (jf pkt 2.7). Det er derfor ikke riktig slik bedriften hevdet at alle forhold ville være brakt i orden innen 1. november og at gjenvinning fra denne dato ville kunne skje på en slik måte at det ikke representerer noen fare for menneskets helse eller miljø slik det er et krav om i forskrift om grensekryssende transport av avfall art 6 nr 5.

Det er også knyttet usikkerhet til om bedriften hadde tilstrekkelig plass i deponiet til å håndtere det importerte avfallet. Å transportere avfall fra Aluscan til godkjent spesialavfallsdeponi, ville medføre betydelige kostnader. Ved en eventuell konkurs ville det være knyttet usikkerhet til hvem som måtte dekke disse kostnadene

Forruten de ovenfor nevnte forhold gjennomførte ikke bedriften noen av de tiltak som den var pliktig til å gjennomføre innen 1.10.02, selv om SFT varslet importstans i brev av 15.7.02 dersom fristene ikke ble overholdt. SFT gav 2.9.02 bedriften utsettelse på oppryddingen av møllestøvet til 31.12.02 under forutsetning av at de andre tiltakene med frist 1.10.02 ble oppfylt innen fristen. Til tross for disse klare henvisningene til at det var viktig for SFT at fristene ble overholdt informerte ikke bedriften SFT om at den hadde problemer med å oppfylle kravene innen fristen. Ser man dette i sammenheng med at bedriften i lang tid har hatt problemer med å forholde seg til frister og konsesjonskrav bør det være forståelig at SFT ikke anså disse fristoverskridelsene som ubetydelige.

Bedriften hevder i sin klage at den er nær en løsning på oksidproblemet som kan sikre både tilfredsstillende gjenvinning og forsvarlig økonomi for et konsept som gir verdifulle arbeidsplasser i en distriktskommune med industribakgrunn fra generasjoners virke i gruvedrift. Til dette vil SFT påpeke at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at bedriften har funnet en økonomisk og teknisk løsning for trinn II i prosessen. Bedriften har i mer enn fire år med jevne mellomrom sagt at en løsning er nær forestående. SFTs erfaringer med bedriften tilsier derfor at man ikke uten videre bør legge til grunn at bedriften er nær en løsning, selv om den selv hevder dette.

Basert på ovenfor nevnte forhold mener SFT det var riktig å stanse importen av avfall til Aluscan.

4.2 Proporsjonalitetsvurderingen/sterkt urimelig vedtak

SFT vil bemerke at vi uansett ikke er enig med klageren i at vedtaket mangler rimelige proporsjoner mellom bedriftens overtredelser av utslippstillatelsen og konsekvensene av importstansen.

Når det gjelder vedtakets dramatiske konsekvenser som klageren viser til, vil vi påpeke at SFT var klar over disse. Det bør imidlertid bemerkes at det var knyttet stor økonomisk usikkerhet til driften av Aluscan uansett om SFT hadde fattet vedtak om importstans eller ikke. Den har valgt å satse på én løsning av trinn II i prosessen som har vist seg altfor teknisk komplisert. Grunnen til at denne løsningen ble valgt fremfor enklere løsninger skyldes at denne løsningen skulle gi bedriften stor økonomisk avkastning. Andre enklere løsninger, som ville gi mindre økonomisk avkastning, men som for en stor del kunne ha løst problemene med avsetning av oksid, ble ikke vurdert. Med andre løsninger kunne også de store miljøproblemene rundt deponiet i stor grad vært unngått.

Basert på den miljømessige uforsvarlige deponeringssituasjonen, fristoverskridelsene og bedriftens svekkede tillitt mener SFT at beslutningen om å stanse importen av avfall til Aluscan ikke kan anses som uproporsjonal.

Bedriften påpeker i klagen at avslaget SFT gav Aluscan på søknaden om å få motta avfall fra skipet MV "Sagitta" medførte betydelige ekstrakostnader beregnet til 1 mill. kroner for bedriften. SFT var klar over at det ville kunne bli snakk om et beløp i den størrelsesorden. Avslaget var begrunnet i alle de forhold som begrunnet den generelle importstansen. Særlig fremtredende var vår folkerettslige plikt til å unngå langtransport av farlig avfall til en bedrift som ikke kan ta hånd om avfallet på en miljømessig forsvarlig måte. SFT var i kontakt med engelske myndigheter før avslaget ble gitt. De var enige i at avfallet slik situasjonen nå er ikke kunne fraktes til Aluscan.

4.3 Utsatt iverksetting av vedtak

Bedriften anmoder om at vedtakets iverksettelse utsettes til 1. mars eventuelt til klage-behandlingen er gjennomført. SFT vil til dette informere om at alle de enkelte ekspor-tørene og avsendermyndighetene allerede er informert om miljøsituasjonen på Aluscan. Aluscan har pr dags dato ingen tillatelser til å motta avfall fra utlandet. En utsatt iverk-settelse av vedtaket måtte bety at SFT gav bedriften midlertidige tillatelser til å importere avfall. Som ovenfor nevnt er dette ikke tilrådelig slik situasjonen nå er på deponiet. SFT vil imidlertid gjøre oppmerksom på at Aluscan igjen kan søke om å få importere avfall fra utlandet dersom bedriften viser at den er i stand til å drive miljømessig forsvarlig.

5. Konklusjon og SFTs tilrådning

Vår konklusjon er at import av saltslagg genererer større problemer enn det tilført kapital som følge av import vil løse. Vi kan videre ikke se at bedriften viser tilstrekkelig fremsynthet og kompetanse når det gjelder å bringe miljøforholdene i orden, herunder finne en løsning på deponeringssituasjonen og oksidproblemet i tråd med krav i følge forskrift om grensekryssende transport av avfall. SFT er av den oppfatning at Aluscan AS, på grunn av manglende oppfylling av vilkår, driver i strid med forurensningsloven og utslippstillatelsen. Vi vurderer derfor også å trekke tillatelsen dersom forholdene ikke blir brakt i orden i forhold til SFTs krav. SFT tilrår derfor at vedtaket om importstans opprettholdes.

Med hilsen

Ingrid Bjotveit (e.f.)
Direktør for Næringslivsavdelingen

Signe Nåmdal
Seksjonssjef

Kopi til;
Advokatfirmaet Øverbø Standal Myrset Rødstøl Krohn Sæter DA, Julsundvn 4, 6412 Molde
Aluscan AS, Postboks 115, 6412 Raudsand
Nesset kommune, 6460 Eidsvåg i Romsdal
Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelingen, Fylkeshuset, 6400 Molde
Norges Miljøvernforbund, Postboks 593, 5806 Bergen

Saksdokumenter;
1. Klage datert 14.2.99 fra advokat Øyvind H. Meisingset
2. Brev datert 18.10.02 med vedtak om stans av import av saltslagg
3. Utslippstillatelse av 13. mars 1989
4. Ny utslippstillatelse av 8.10.99
5. Anmeldelse datert 23.05.01 til Nordmøre politikammer
6. Anmeldelse datert 11.12.01 til Økokrim
7. Forelegg fra Økokrim datert 28.06.02 Sak nr 74/02 A
8. Varsel om importstans for saltslagg med brev datert 24.06.02.
9. Endret tillatelse (utvidet deponitillatelse) datert 15.07.02
10. Fristutsettelse for deponering av møllestøv gitt med brev av 2.09.02
11. SFTs utrykningsinspeksjon ved Aluscan 3.10.02
12. Avslag datert 30.10.02 på søknad om fristutsettelse for tildekning av deponi
13. Notat datert 28.10.02 om tildekning av deponi
14. Brev av dags dato med varsel om at deponitillatelsen av 15.07.02 trekkes tilbake