Likelydende

Dato: 12.07.02
Vår ref.: 2002/926-

Avgjørelse av klage over fylkesmannens tillatelse av 15.05.02 til Sandefjord kommune vedr. mudring og deponering av forurensede sedimenter i Kamfjordkilden

SFT viser til klage fra Bellona og Sandefjord Naturvern av hhv. 10.06.02 og 17.06.02 på fylkesmannens vedtak i ovennevnte sak. I brev til SFT av 25.06.02 anbefaler fylkesmannen at klagene ikke tas til følge, og oversender klagene for behandling. Sandefjord naturvern og NCC har i brev til SFT av h.h.v. 03.07.02 og 05.07.02 oversendt ytterligere kommentarer til klagene og klageoversendelsen.

Fylkesmannens vedtak

Fylkesmannen ga i brev av 15.05.02 Sandefjord kommune tillatelse til mudring og deponering av forurensede sedimenter i Kamfjordkilen på nærmere angitte vilkår. Forurensede sedimenter i tilstandsklasse IV og V tillates deponert i et grunntvannsdeponi avgrenset ved kote 4 meter i Kamfjordkilen. Deponiet dekkes til med geotekstil og rene masser. Dersom forurensningsnivået etter mudring tilsier det vil sjøbunnen bli dekket til med rene masser. Det er lagt til grunn at det etter tiltak skal være tilstrekkelig seilingsdyp til å unngå en oppvirvling av bunnsedimentene som kan medføre forurensningsspredning. I tillatelsen stilles det bl.a. krav om kontroll og overvåking mens tiltaksarbeidene pågår, etterkontroll av mudringsarbeidene for å kontrollere at målsatt effekt oppnås (tilstandsklasse III eller bedre i sedimentene), overvåking av deponiet, samt overvåking av miljøgiftinnhold i biota frem til kostholdsrådet kan bortfalle.

Klagerenes anførsler

Bellona klager på at

1. Ev. tildekking på stedet etter å ha mudret 0,5 meter ikke er sett i sammenheng med den planlagte Kilen Brygge utbyggingen. Arbeidene i sedimentene under utbyggingen vil kunne remobilisere og spre miljøgiftene på ny.
2. bruk av blandprøver vil kunne gi et lavere innhold av miljøgifter enn det som faktiske er tilfelle i sedimentenes øvre lag
3. mengde porevann som vil lekke ut av deponiet og innholdet av miljøgifter i dette må avklares
4. deponiløsningen på Langøya er ikke godt nok vurdert.

Sandefjord Naturvern klager på:

1. ambisjonsnivået: Sandefjord naturvern mener ambisjonsnivået som kommunen legger til grunn, og som fylkesmannen har akseptert, er for lavt. De mener at sedimentene etter mudring minst må ha tilstandsklasse II
2. prøvetaking og mudring: Sandefjord naturvern mener det gir for stor usikkerhet å basere beslutningene om tiltak på blandprøver fra de øverste 50 cm, og at det bare skal tas en prøve per rute på 2500 kvaderatmeter. Videre mener de det medfører fare for forurensningsspredning når det tillates pæling i forurenset sjøbunn tilsvarende tilstandsklasse IV og V som kun er dekket til med 30 cm rene masser. Det kreves at sedimenter som er mer forurenset en kl. III må fjernes i de områdene hvor det skal skje pæling, og ellers i fjorden må de dekkes til med duk som så tildekkes med 30 cm rene masser.
3. deponering: Sandefjord naturvern etterlyser en mer fremtidsrettet løsning for hvordan forurensede masser skal håndteres enn å etablere gruntvannsdeponier. De savner beregninger på bl.a. mengden porevann fra deponiet og konsentrasjonene av miljøgifter i dette, levetid for tekstilduken og faren for utlekking dersom den ryker, samt forventet nedbrytingstid på de deponerte miljøgiftene. De mener den beste løsningen vil være å deponere muddermassene på NOAHs anlegg på Langøya, og antar dette også bør være et alternativ som konkurrerer i pris etter at de siste kostnadsandsanlsagene for deponering i grunntvannsdeponi har kommet frem.

Kommentarer til klagene

NCC Anlegg har på vegne av Sandefjord kommune kommentert innkomne merknader til søknaden i brev av 06.03.02, og innkomne klager i brev av 04.07.02.

Her understrekes bl.a. at:

• i området som blir berørt av Kilen Brygge-utbyggingen vil mudring bli gjennomført før utbyggingen starter. For å få indikasjon på forurensningsnivå etter mudring av 50 cm er det analysert for innhold av PCB og PAH i seks kjerneprøver 50-70 cm, og de to prøvene som lå i området som blir berørt av Kilen Brygge-utbyggingen hadde begge et nivå for disse stoffene som tilsvarer tilstandsklasse I
• deponiet vil bli dekket til med duk og erosjonssikkert materiale i en tykkelse som sikrer mot ankring etc fra småbåter
• områder som ligger utsatt til for opphvirvling vil bli sikret gjennom mudring og/eller tildekking
• utpressing av porevann vil bidra til spredning de første ukene eller månedene etter plassering av mudrede masser i deponi. Samtidig vil spredning av miljøgifter i tiltaksområdet for øvrig bli minimal som følge av tiltakene. Generelt er spredning av miljøgifter via vannløst fase meget liten da de mest aktuelle stoffene er bundet til partikler. For PAH er det beregnet at diffusjonsfluksen vil bli redusert fra 25 g PAH/år til 5 g/år som følge av tiltakene.
• Som overordnet miljømål legges til grunn at kostholdsrådet på sikt bør oppheves for hele fjorden. Dette kan ikke oppnås ved tiltak i sedimentene alene. Miljømål for sedimenttiltakene i Kamfjordkilen er å redusere spredning av miljøgifter fra sedimeter til biota, ved å sørge for at sedimentene tilfredsstiller tilstandsklasse III. Målet er basert på hva som anses realistisk å oppnå for sjøbunnsedimenter i en aktiv havn med industrivirksomhet
• sedimentanalysene omfatter både analyser av miljøgiftinnholdet i overflatelaget (0-2 cm) i 22 punkter, i tillegg til blandeprøver fra laget som er aktuelt å fjerne (0-50 cm) i 24 punkter. I tillegg tas kjerneprøver fra 50-90 cm for bl.a. å sjekke behov for tildekking etter mudring. Selv om det i teorien kan bli satt igjen ruter på 50x50 meter vil større områder bli vurdert under ett, slik at ruter med lavere konsentrasjoner enn tilstandsklasse III kan bli mudret dersom tilstøtende ruter må mudres
• etter tildekking av deponerte masser under vann med masser som gir beskyttelse mot erosjon fra bølger og båttrafikk kan gruntvannsdeponiet regnes som permanent. Dersom tildekkingslaget skulle vise seg å bli erodert kan man som avbøtende tiltak dekke til med et nytt lag rene masser
• hensikten med duken som skal brukes under tildekkingslaget er at det skal bli lettere å plassere tildekkingsmassene oppnå det bløte sediment. Etter tildekkingen vil konsolidering i massene gjøre at styrken i materialet øker, og det er derfor ikke behov for at duken er intakt i mer enn det første året etter tildekkingen. Dukens levetid vil imidlertid være mye lengre enn dette.
• deponering av massene i deponi på Langøya vil bli 8-10 millioner kroner dyrere enn å etablere et grunnvannsdeponi i Kamfjordkilen.

I brev til SFT av 03.07.02 kommenterer Sandefjord Naturvern fylkesmannens klageoversendelse. Det pekes igjen på faren for forurensningsspredning ved nedsetting av pæler knyttet til utbygging av Kilen brygge, ved at det kan pæles uten restriksjoner i områder med tilstandsklasse III - og i områder som er mer forurenset enn dette når de er dekket til med 30 cm rene masser. Når det gjelder prøveomfang understrekes at analysene som tas i overflatesedimentene (0-2 cm) kun skal brukes for å beskrive før-tilstanden i sedimentene og for kontrollanalyser av tilstanden etter tiltaket, og ikke som grunnlag for å beslutte tiltak. Da fylkesmannen ikke fant å ville gi klagen fra Sandefjord Naturvern oppsettende virkning, bes SFT om å gjøre dette.

SFTs vurdering

Klagene fra Bellona og Sandefjord Naturvern vil bli kommentert samlet.

Risiko for forurensningsspredning ved pæling knyttet til utbygging av Kilen Brygge:

Risikoen for forurensningsspredning ifm. pæling etter at sedimenttiltakene er gjennomført, kan etter SFTs vurdering ikke karakteriseres som stor. Indikasjonene så langt tyder ikke på alvorlig forurensning i sjøbunnen etter mudring av 50 cm i det berørte området. Uansett vil risikoen for forurensningsspredning være betydelig redusert etter tiltak med 30 cm rene masser over de forurensede sedimentene. SFT ser derfor ikke grunnlag for å gi klagerne medhold på dette punktet.

Miljømål/ambisjonsnivå for oppryddingen: SFT kan ikke se at det er grunnlag for å kreve tilstandsklasse II i sjøbunnen etter tiltaksgjennomføring. Det vises bl.a. til at effektene av forurenset sjøbunn vil avhenge av flere forhold enn konsentrasjonen av miljøgifter alene. Opprydding i forurenset sjøbunn i Kamfjordkilen inngår som del av arbeidet med å oppnå det langsiktige målet om oppheving av kostholdsrådet i Sandefjordsfjorden. For å oppnå dette må tiltak mot kilder på land og tiltak i sedimentene ses i sammenheng. I fylkesmannens tillatelse stilles krav om overvåking av miljøgiftinnhold i biota til målet om fjerning av kostholdsrådet er oppnådd. I dette ligger at ytterligere tiltak vil måtte vurderes dersom det viser seg nødvendig for å fjerne kostholdsrådene.

Prøvetaking: SFT kan ikke se at det er grunnlag for å kreve endringer i opplegget for prøvetaking ift. det kommunen legger opp til. Den skisserte prøvetaking som grunnlag for dimensjonering og evaluering av tiltak bør i kombinasjon med etterfølgende undersøkelser og overvåking være tilstrekkelig for å ha kontroll med at målsatt effekt med tiltakene oppnås. Det bør være i tiltakshavers interesse å fremskaffe et beslutningsgrunnlag som er tilstrekkelig til å sikre riktig dimensjonering av tiltakene, for slik å unngå behov for å gjennomføre ytterligere tiltak.

Valg av løsning for håndtering av forurensede muddermasser: Generelt ser SFT positivt på at det etableres gode lokale løsninger for håndtering av lokale muddermasser der det ligger til rette for det. Etablering av et grunntvannsdeponi i Kamfjordkilen slik det er lagt opp til i søknad fra Sandefjord kommune og i tillatelsen fra fylkesmannen, synes på bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig å være eksempel på dette. En alternativ løsning med deponering på NOAHs anlegg på Langøya er dessuten beregnet å bli en dyrere løsning enn deponering i grunntvannsdeponiet. SFT legger også vekt på at frakt av muddermasser til et sluttbehandlingsanlegg sentralt ikke representerer en aktuell løsning nasjonalt.

Vedtak

Fylkesmannens vedtak opprettholdes.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven av 10. februar 1967 § 28..

Med hilsen

Håvard Holm
SFT-direktør

Magny Eggestad
Rådgiver

Likelydende brev til:

Sandefjord Naturvern, Asneåsen 9,3222 Sandefjord.
Miljøstiftelsen Bellona v/Marius Dalen, postboks 2141 Grunerløkka, 0505 Oslo.
Fylkesmannen i Vestfold, Miljøvernavdelingen, postboks 2065, 3103 Tønsberg.
Sandefjord kommune, Rådhuset, postboks 2025, 3237 Sandefjord.