Statoil 

4035 Stavanger 

Dato: 16.12.02 

Boring og produksjon på Sleipner

Vi viser til søknad datert 27.11.2002 om tillatelse etter forurensningsloven i forbindelse med boring og produksjon på Sleipner og behandling av gass og kondensat fra Sigyn, årlig utslippsrapport 2001 for Sleipner samt øvrig kontakt mellom SFT og Statoil.

Vedtak med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet. Tillatelsen er gitt med hjemmel i aktivitetsforskriften §§ 55, 57, 59, 60 og 63 jf. forurensningsloven § 18 pkt. 6 jf. forvaltningsloven § 35, 1.ledd pkt. a, samt forurensningsloven §§ 11 og 16. Unntak er gitt med hjemmel i rammeforskriften § 59.

Krav til beredskap mot akutt forurensning er gitt i forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. SFT har ikke funnet grunnlag for å fatte ytterligere vedtak tilknyttet de aktuelle aktivitetene på Sleipner.

Brudd på vedtak etter forurensningsloven er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.

Bakgrunn

Sleipnerfeltet består av Sleipner Øst og Sleipner Vest. Sleipner produserer kondensat og gass. Behandling av gass, kondensat og produsert vann foregår på plattformene Sleipner A og Sleipner T for hhv. Sleipner Øst og Sleipner Vest. Kondensat sendes i rørledning til Kårstø og gassen blir levert til Zeepipe eller Statpipe. CO₂ som skilles fra naturgassen i Sleipner Vest injiseres i Utsira-formasjonen. Gass og kondensat fra Sigyn-feltet sendes til Sleipner for behandling og videre transport.

Vedlagte tillatelse omfatter også tillatelse til utslipp av hydraulikkvæske fra havbunnsrammen ved Sigynfeltet.

For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad og årlige utslippsrapport kapittel 1.

Saksgang

Nye forskrifter for helse, miljø og sikkerhet på norsk sokkel (HMS-forskriftene) trådte i kraft 01.01.2002.

Tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier etter forurensningsloven

Flere av kravene som tidligere ble gitt som enkeltvedtak er nå en del av forskriftene. Dette omfatter blant annet krav til utslipp av borekaks og oljeholdig vann, rapportering og overvåking.

HMS-forskriftene legger mer vekt på giftighet av kjemikalier enn tidligere krav til offshorekjemikalier gjorde, jf. vedlegg 2 til aktivitetsforskriften, Krav knyttet til bruk og utslipp av offshorekjemikalier. Forskriftene spesifiserer også at operatørene skal søke om tillatelse til injeksjon, jf. aktivitetsforskriften §§ 55, 57, 59, 60 og 63.

For informasjon om nytt system for tillatelser til operasjonelle utslipp offshore viser vi til brev fra SFT datert 27.12.2001. Kjemikaliene inndeles i grupper etter deres iboende økotoksikologiske egenskaper. Kriterier for inndelingen er nærmere beskrevet i vedlegg 2 til aktivitetsforskriftens, Krav knyttet til bruk og utslipp av offshorekjemikalier.

Kjemikaliene er gruppert som følger:

· Kjemikalier som kun unntaksvis tillates sluppet ut (svarte kjemikalier)

· Kjemikalier som inneholder stoff som skal prioriteres spesielt for substitusjon i henhold til SFTs kriterier (røde kjemikalier)

· Kjemikalier som utfra de iboende egenskapene til stoffene i kjemikaliet ikke skal prioriteres spesielt for substitusjon i henhold til SFTs kriterier og som har akseptable miljøegenskaper (gule kjemikalier)

· Kjemikalier på PLONOR-listen (stoff som brukes og slippes ut offshore og som antas ikke å ha miljøeffekt av betydning, "Pose Little Or No Risk to the Environment") (grønne kjemikalier).]

I tillatelse til boring og brønnoperasjoner inngår kjemikalier i de kategoriene som er beskrevet i rapporteringskravene (opplysningspliktforskriftens vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet pkt 4.1):

- A (bore og brønnkjemikalier),

- C (injeksjonskjemikalier knyttet til boring)

- F (hjelpekjemikalier).

I tillatelse til produksjon inngår kjemikalier i rapporteringskategoriene:

- B (produksjonskjemikalier)

- C (injeksjonskjemikalier knyttet til produksjon og injeksjon av vann og gass)

- E (gassbehandlingskjemikalier)

- F (hjelpekjemikalier)

- G (kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen og som slippes ut offshore)

- H (kjemikalier fra andre produksjonssteder).

I tillatelse til rørledningskjemikalier inngår

- D (rørledningskjemikalier)

Begrunnelse

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 9 omhandler prinsippene for risikoreduksjon, og spesifiserer at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med miljølovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig. Paragrafen presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-vâr-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet.

Bruk og utslipp av kjemikalier

Stortingsmelding nr. 58 (1996-97) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" understreker viktigheten av føre vâr-prinsippet og substitusjonsplikten. Den inneholder målsetninger om betydelige utslippsreduksjoner til sjø fra petroleumssektoren. Som hovedregel skal det ikke tillates miljøfarlige utslipp (nullutslipp) fra nye funn med selvstendige utbyggingsløsninger. Hensynet til det ytre miljøet skal derfor tillegges stor vekt gjennom valg av tekniske og operasjonelle løsninger og ved utvelgelse av kjemikalier.

Stortingsmelding 12 (2001-2002) "Rent og rikt hav" viderefører denne målsettingen, og inkluderer blant annet naturlig forekommende stoff i produsert vann i målsettingen om reduksjon av miljøfarlige utslipp. Dette forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene, i tillegg til at nye metoder som hindrer utslipp til vann (injeksjon, vannavstenging, havbunnseparasjon, nedihullseparasjon, etc) tas i bruk.

Utslipp av kjemikalier til sjø

SFTs regulering fokuserer på de miljøfarlige stoffene og ikke på handelsproduktene. Unntak fra dette er kjemikalier som det kun unntaksvis gis tillatelse til utslipp av (svarte kjemikalier).

Operatøren har også en spesifikk plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven § 3a, substitusjonsplikt).

Utslippene på Sleipner vil ikke øke når gass og kondensat fra Sigynfeltet sendes til Sleipner for behandling. Kapasiteten ved behandlingsanlegget vil være den samme idet gassproduksjonen fra Sleipner Øst reduseres tilsvarende Sigyns produksjon. Fra havbunnsrammen på Sigynfeltet vil det være utslipp av hydraulikkvæske som er et gult kjemikalie.

Statoil har søkt om å benytte to gjengefett som er svarte kjemikalier. Bestolife 2000 NM er et tungmetallfritt gjengefett som kan benyttes hvis operatøren får tekniske problemer under installasjon av casing og tubing. Normalt skal gjengefett som ikke inneholder svarte komponenter benyttes. Statoil forventer at ca 10% av det påførte gjengefettet går til utslipp til sjø.

Jet Lube Kopr Kote er et gjengefett som inneholder kobber i tillegg til en petroleumskomponent. Gjengefettet benyttes på borestreng av sikkerhetsmessige og tekniske årsaker.

Kjemikalier som inneholder stoff som skal prioriteres spesielt for substitusjon i henhold til SFTs kriterier (de røde kjemikaliene) inneholder et eller flere miljøfarlige stoff. Dette er stoff som brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Tillatelse til utslipp av en viss mengde miljøfarlige stoff gis ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Total mengde miljøfarlige stoff som tillates sluppet ut er gitt i den vedlagte tillatelsen.

Kjemikalier som ikke skal prioriteres spesielt for substitusjon og som har akseptable miljøegenskaper (de gule kjemikaliene) brytes relativt raskt ned i marint miljø, viser lavt potensiale for bioakkumulering og er ikke akutt giftige

. De gule kjemikaliene som operatøren planlegger å benytte antas ut fra dette ikke å ha uakseptable effekter, og tillates derfor brukt og sluppet ut i nødvendige mengder.

For PLONOR-kjemikaliene (de grønne kjemikaliene) finnes det en liste vedtatt i Oslo-Paris-kommisjonen (OSPAR). Det stilles normalt ikke krav i tillatelsen til bruk eller utslipp av disse. Etter SFTs vurdering vil utslipp av PLONOR-kjemikalier fra de aktivitetene det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet.

Syntetiske borevæsker

Statoil søker om å slippe ut syntetisk borevæske som vedheng på kaks som det planlegges å benytte i 12¼ "-, 8 1/2"- og 6"-seksjonen. Det skal bores én brønn og et sidesteg på Sleipner Øst i perioden 2003-2004. Statoil har tillatelse per i dag til å benytte syntetisk borevæske på Sleipner.

Statoil opplyser at alternativet til å slippe ut syntetisk borevæske som vedheng på kaks er å benytte oljebasert borevæske med transport av kaks til land eller for injeksjon ved andre felt. Ifølge Statoils vurdering vil transport av oljebasert borevæske medføre en økt HMS-risiko fordi antall laste/losse operasjoner vil øke betydelig.

Det er mulighet for å gi unntak fra krav i aktivitetsforskriften § 59 om at det ikke skal være utslipp til sjø av kaks, sand og faste partikler dersom innholdet av olje er mer enn 10 gram per kilo tørr masse. Det er imidlertid innført en strengere regulering av syntetiske borevæsker enn praksis har vært til nå (OSPAR Decision 2000/3 on the Use of Organic-phase Drilling Fluids (OPF) and the Discharge of OPF-Contaminated Cuttings).

Et unntak fra kravet i forskriften som innebærer utslipp av kaks med vedheng av syntetisk borevæske utover en prosent vil derfor kun bli gitt dersom det foreligger tilstrekkelig teknisk, miljømessig eller sikkerhetsmessig dokumentasjon for behovet. SFT anser at behovet ikke er tilstrekkelig synliggjort i søknaden til at unntak kan gis på permanent basis for Sleipnerfeltet.

Syntetiske borevæsker er allerede i bruk på Sleipner og Statoil har per i dag utslippstillatelse til denne bruken. SFT vil gi operatører som har utslippstillatelse for syntetisk borevæske tilstrekkelig tid for overgang til annet borevæskesystem. Det gjenstår å bore én brønn og et sidesteg i forhold til utslippstillatelsen av 19. november 2001. SFT gir Statoil et midlertidig unntak fra forskriftene og tillater utslipp av kaks med mer enn en prosent syntetisk borevæske i fram til 01.01.2005 for disse gjenstående boreoperasjonene som skal gjennomføres i 2003/2004. Statoil kan ikke påregne og få tillatelse til utslipp av syntetisk borevæske for nye boreoperasjoner ved Sleipnerfeltet.

Injeksjon av drenasjevann, rester av miksevann og kjemikalier etter brønnoperasjoner

Statoil søker om å injisere drenasjevann fra boreområdet på Sleipner A, rester av sementkjemikalier og kjemikalier etter brønnoperasjoner i Utsiraformasjonen. Etter SFTs vurdering er injeksjon av ovennevnte forurensning en miljømessig god løsning og SFT tillater slik injisering.

Injeksjon av CO₂ i geologisk formasjon

Statoil søker om å injisere 1 millioner tonn CO₂ i Utsiraformasjonen. CO₂ -innholdet i naturgassen fra Sleipner Vest inneholder ca 9% CO₂ og salgsspesifikasjonen for salgsgass tillater maksimalt 2,5% innhold av CO₂. Statoil separerer ut CO₂ fra naturgassen og injiserer den ca 1000 meter under havbunnen i Utsiraformasjonen.

SFT vurderer at dette er en god løsning for håndtering av CO₂ fra naturgassen og tillater injisering til Utsiraformasjonen. Statoil overvåker injisert mengde CO₂ mht. eventuelle lekkasjer. Undersøkelser som er gjennomført hittil (bl.a. i SACS-programmet) viser at injisert mengde CO₂ ikke lekker ut. Statoil skal sende SFT program for overvåking av injisert mengde CO₂ innen 01.07.2003. Statoil skal rapportere mengde CO₂ injisert per år og resultatene fra overvåkingen i den årlige rapporteringen til SFT innen 1. mars hvert år.

Tilsyn

SFT vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir etterlevd. Dette er blant annet beskrevet i rammeforskriften § 55 Tilsynsmyndighet.

Gebyr

Operatøren skal ifølge forskrift om innkreving av gebyr til statskassen fastsatt av Miljøverndepartementet 16.12.86 med endringer betale gebyr for behandling av søknad om tillatelse etter forurensningsloven. Behandlingen av søknaden er plassert i gebyrklasse vesentlige endringer under § 4, der gebyrsatsen er kr 40 800,-. Faktura på beløpet er vedlagt.

Klageadgang

SFTs vedtak kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra mottak av dette brev. En eventuell klage skal angi det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og skal sendes SFT.

Partene har i henhold til forvaltningsloven § 18 jf. 19 rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT.

Med hilsen

Marie Nordby (e.f.)
Avdelingsdirektør

Annicken Hoel
Overingeniør

Vedlegg:

- Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Sleipnerfeltet

- Faktura for gebyr for behandling av søknaden

Referanser:

Søknad fra Statoil datert 27.11.2002

Brev fra SFT datert 27.12.2001: Informasjon om nytt system for tillatelser til operasjonelle utslipp offshore

Tillatelse etter forurensningsloven

For boring og produksjon å Sleipner

Statoil

Tillatelse etter forurensningsloven er gitt i medhold av forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) av 3. september 2001 § 55, 57, 59, 60 og 63 jf lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 18 pkt. 6 jf. §§ 11 og 16. Unntak er gitt med hjemmel i rammeforskriften § 59 av 31.august 2001. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 27.11.2002 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden.

Tillatelsen gjelder fra mottak av dette brevet.

Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen fire år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal operatøren sende SFT en redegjørelse vedrørende dette slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Denne tillatelsen erstatter tidligere vedtak knyttet til bruk og utslipp av kjemikalier på Sleipner

Bedriftsdata:

SFTs referanse:

1. Aktiviteter som omfattes av tillatelsen

Tillatelsen gjelder følgende aktiviteter :

· boring av én brønn og et sidesteg

· produksjon fra feltets reservoar

· behandling av brønnstrøm fra Sigynfeltet

· utslipp av hydraulikkvæske fra brønnrammen på Sigynfeltet

· injeksjon av CO₂ , drenasjevann fra boreområdet på Sleipner A, rester av sementkjemikalier (miksevann) og kjemikalier etter brønnoperasjoner i Utsiraformasjonen

2. Krav til bruk og utslipp av kjemikalier

2.1 Generelle krav

Forurensning fra aktivitetene er uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter operatøren å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder bruk og utslipp av stoff det ikke er satt spesifikke bruks- og utslippsgrenser for.

Også utslipp som ikke er særskilt regulert gjennom vilkår er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.

Operatøren skal dokumentere at mengden miljøfarlig stoff brukt eller sluppet ut reduseres, og at det oppnås resultater når det gjelder substitusjon til mindre miljøfarlige kjemikalier. Dette gjelder også for oljebasert borevæske.

Det er tillatt å bytte fra et handelsprodukt som inneholder svart stoff som er spesifisert i tillatelsen til et annet som er miljømessig likt eller bedre innen samme funksjon og spesifikt bruksområde. Maksimal tillatt utslippsmengde skal ikke overskrides. Endringene skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore.

Mengden rødt stoff som brukes og slippes ut skal reduseres, for eksempel ved bytte til kjemikalier med mindre andel rødt stoff, eller til gule eller grønne kjemikalier. Operatøren kan innen hvert bruksområde slippe ut andre røde kjemikalier enn de omsøkte så lenge total tillatt mengde rødt stoff ikke overskrides. Operatøren skal dokumentere endringene, og rapportere i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet.

2.2 Overholdelse av grenseverdier

Operatøren plikter så langt som mulig å hindre at det oppstår forhold som forårsaker at utslippsgrensene overskrides, og å redusere eller innstille aktiviteten under slike forhold hvis nødvendig av miljømessige grunner, jf. § 9 i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften).

2.3 Krav til kjemikalier som bare unntaksvis tillates sluppet ut (svarte kjemikalier)

Tabell 1 omfatter de svarte kjemikaliene som tillates sluppet ut.

Tabell 2.3.1. Tillatelse til utslipp av svarte kjemikalier

Bestolife 2000 skal kun brukes i de tilfellene der gjengefettet OCR-325AG (som er et rødt kjemikalie) ikke kan benyttes.

2.4. Krav til kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (røde kjemikalier)

Total mengde rødt stoff som tillates sluppet ut innen bruksområdene bore- og brønnkjemikalier og produksjonskjemikalier er angitt nedenfor. Disse mengdene er beregnet ut fra andel rødt stoff i hvert av handelsproduktene.

For bore- og brønnkjemikalier tillates det sluppet ut maksimalt 1 124 kg rødt stoff i forbindelse med boring av én brønn og et sidesteg innen 01.01.2005. Utslippssekken inkluderer ikke syntetisk borevæske som har egne krav jf. 2.8.

For produksjonskjemikalier tillates det sluppet ut maksimalt 2 939 kg rødt stoff per år.

2.5 Krav til kjemikalier som ikke skal prioriteres spesielt for substitusjon (gule kjemikalier)

Utslipp av gule kjemikalier tillates i det omfanget som er nødvendig for gjennomføring av den planlagte aktiviteten. Tillatelsen er ikke knyttet til bestemte kjemikalier og mengde kjemikalier. Anslag over planlagt utslipp av type og mengde gule kjemikalier er oppgitt i operatørens søknad av 27.11.2002.

Operatøren skal dokumentere eventuell økt bruk og utslipp av gule kjemikalier i forhold til anslagene, og utslippene skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jf. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet.

Tabell 2.5.1: Anslåtte utslipp av gule kjemikalier basert på søknad 27.11.2002

2.6 PLONOR-kjemikalier (grønne kjemikalier)

Bruk og utslipp av Plonor-kjemikalier (grønne kjemikalier) er tillatt. Krav til substitusjon og prinsippet om minst mulig bruk og utslipp gjelder også for grønne kjemikalier. Bruk og utslipp av PLONOR-kjemikalier skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jf. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet.

2.7 Kjemikalier som planlegges brukt og som ikke slippes ut på feltet

Tabellen under omfatter røde kjemikalier som tillates brukt, men som ikke slippes ut offshore. På Sleipnerfeltet slippes ikke ut såpe ved komplettering av én brønn og et sidesteg. I tillegg blir brønnbehandlingskjemikalier injisert i Utsiraformasjonen.

Tabell 2.7.1. Total mengde rødt stoff som ikke slippes ut, men som tillates brukt

2.8 Syntetiske borevæsker

Tillatelse gis til bruk av syntetisk borevæske innen rød kategori for boring av én brønn og et sidesteg innen 01.01.2005. Om lag 845 tonn tillates sluppet ut hvorav 105,5 tonn er rødt stoff. Operatøren kan, innenfor angitt mengdebegrensning, bytte type syntetisk borevæske til en borevæske som har tilsvarende eller bedre miljøegenskaper.

3. Injeksjon

Tillatelse til injeksjon til Utsiraformasjonen omfatter:

· injeksjon av oljeholdig vann

· injeksjon ved opprenskning/testing av brønner

· injeksjon av kjemikalieholdig vann

Operatøren skal redusere volumene som injiseres mest mulig gjennom blant annet å optimalisere prosessene og redusere kjemikalieforbruket så mye som mulig.

Dersom injeksjon i enkelte perioder ikke kan gjennomføres, skal det som er tillatt injisert håndteres i tråd med gjeldende forskrifter.

Dersom røde kjemikalier som er tillatt sluppet ut i stedet injiseres, vil den tillatte utslippsmengden rødt stoff reduseres. Tallfesting av dette skal framgå av den årlige utslippsrapporten.

Det er tillatt å injisere 1 millioner tonn CO₂ per år til Utsiraformasjonen. Statoil skal overvåke injisert CO₂ og rapportere resultatene til SFT. Videre skal Statoil rapportere årlig injisert mengde CO₂ . Statoil skal sende SFT program for overvåking av injisert CO₂ i Utsiraformasjonen innen 01.07.2003.

4. Energieffektivitet

Bedriften skal ha et system for regelmessig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene.

5. Unntak fra HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten

Operatøren tillates å slippe ut kaks med mer enn 1% vedheng av syntetisk borevæske fram til 01.01.2005 jf. 2.8.

6. Risikoklasse

Bedriften er plassert i risikoklasse 1.

7. Utskifting av utstyr

Dersom operatøren skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningen på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jf. § 19 i forurensningsloven.

8. Skifte av operatør

Ved skifte av operatør skal SFT varsles senest en måned før skiftet finner sted.

Henvisninger:

PLONOR-listen: liste over stoff som brukes og slippes ut offshore og som antas ikke å ha miljøeffekt av betydning, "Pose Little Or No Risk to the Environment". Listen utarbeides av Oslo-Paris-kommisjonen, og oppdateres regelmessig.

Brev fra SFT datert 27.12.2001: Informasjon om nytt system for tillatelser til operasjonelle utslipp offshore

Dokumentene finnes på http://www.sft.no/arbeidsomr/vann/petroleum/ eller fås tilsendt ved henvendelse til SFT