Nammo as
Postboks 142
2806 RAUFOSS

Distriktkommando Østlandet
Postboks 4024
2306 HAMAR

Dato: 17.07.02
Vår ref.: 2001/262-

Dumpet ammunisjon i Mjøsa

Pålegg om å utarbeide overvåkingsprogram og forslag til arealbruksrestriksjoner
-------------------------------------------------------------------------------------------
Undersøkelser viser at det ikke pågår noen utlekking av sprengstoffkjemikalier i dag. Basert på den fremlagte dokumentasjonen og høringsuttalelser, konkluderer Statens forurensningstilsyn (SFT) med at ammunisjon som er dumpet i Mjøsa i perioden 1940-1970, fortsatt bør ligge i ro. Nasjonalt Folkehelseinstitutt uttaler at det dumpede materialet ikke utgjør noen helserisiko slik det ligger nå. For å følge situasjonen i området fremover, pålegger SFT etablering av et overvåkingsprogram i noen definerte punkter i området med dumpet ammunisjon. Programmet skal kunne gi et tidlig varsel om endringer i forholdene ved å fange opp eventuell utlekking av sprengstoffkjemikalier. Et forslag til slikt overvåkningsprogram skal sendes SFT innen 01.11.02. Programmet skal være etablert innen 01.01.03. Det skal også sendes forslag til arealbruksrestriksjoner for dumpeområdene til SFT innen 01.11.02.

Bakgrunn

Det ble i november i 1999 funnet gjenstander og beholdere på 180 m dyp i Mjøsa som ble funnet å være dumpet av ammunisjonsfabrikken på Raufoss og Forsvaret i perioden 1940-1970. Mjøsa er drikkevann for fem kommuner. Det er 11 drikkevannsinntak plassert i Mjøsa, deriblant for Gjøvik, i tillegg til direkte inntak til fritidshytter og bruk som næringsvann i industrien.

Nammo as og Distriktskommando Østlandet (DKØ) ble pålagt å gjennomføre en nærmere utredning av helse- og miljørisikoen av det dumpede materialet og en kartlegging av faren for lekkasjer fra ammunisjonsavfallet på dumpeområdene i brev fra SFT den 26. september 2000. En utredning ble sendt SFT den 30. mars 2001. Utredningen ble sendt ut på høring til kommuner, fylkesmenn, miljøorganisasjoner, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) og Nasjonalt folkehelseinstitutt med høringsfrist den 7. mai 2001. DBE uttalte i sin høringsuttalelse at ammunisjonen bør ligge mest mulig i ro av sikkerhetsmessige årsaker.Siden utredningen kun delvis ga svar på SFTs pålegg (jf. brev fra SFT datert 4. juli 2001), ble manglende opplysninger og vurderinger sendt SFT den 12. november 2001 og denne tilleggsvurderingen har også vært på høring hos kommunen, fylkesmannen og Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Konklusjoner og sammenfatning i utredningene

Rapportene fra Det norske Veritas (DNV) konkluderer med at det i dag er ingen eller meget liten sannsynlighet for at den dumpede ammunisjonen vil føre til spredning av miljøgifter til vann eller sediment forutsatt at den får ligge i ro.

Det er ikke påvist sprengstofforbindelser i vann eller sediment over deteksjonsgrensen. Det er spor av TNT og 2,4-DNT i flere sedimentprøver, men konsentrasjonene er lavere enn de konsentrasjoner som kreves for å gi effekt på sedimentlevende organismer.

Det er ikke registrert noen sammenheng mellom registrerte tungmetallkonsentrasjoner i sedimentene og funn av ammunisjon. Sedimentene er fra lite til markert forurenset av tungmetaller. Tungmetallkonsentrasjonene og fordelingen av tungmetallene er sammenlignbare med resultatene fra andre sedimentundersøkelser på andre områder i Mjøsa. De antas derfor å gjenspeile det generelle forurensningsnivået i Mjøsa. Tungmetallnivåene i vannet er så lave at de oppfyller kravene til drikkevann.

Risikoen for spredning til Gjøviks drikkevannsinntak er belyst ved beregninger basert på ulike "worst-case"-scenarier. Det konkluderes med at det er liten sannsynlighet for spredning av helseskadelige stoffer fra dumpet ammunisjon til vanninntaket også ved de mest ekstreme tilfellene.

Det kartlagte området med dumpet ammunisjon mellom Gjøvik og Mengshol er vurdert å være det område hvor det er dumpet mest ammunisjon. Risikoen antas derfor å være lavere på de to andre dumpeområdene i Mjøsa.

Konklusjonen i utredningen er at den dumpede ammunisjonen bør ligge i ro også av sikkerhetsmessige grunner. Anbefalt tiltak er å merke ut dumpeområdene på båtsportkart/sjøkart og at virksomhet som kan påvirke sjøbunnen eller den dumpede ammunisjonen unngås.

Uttalelse fra Gjøvik kommune

På grunnlag av de utførte undersøkelsene anser Gjøvik kommune at det dumpede materialet bør ligge i ro og at klare restriksjoner bør legges på hva som tillates av virksomhet. Gjøvik kommune vil markere dumpingområdene i Mjøsa som spesialområde på kommuneplanens arealdel med egne bestemmelser om arealbruk.

Gjøvik kommune finner at dokumentasjonen i tilleggsrapporten for at en utlekking med helse- og miljømessige konsekvenser for Mjøsa ikke vil skje over tid er beheftet med en viss usikkerhet. De mener derfor at dette forholdet må bli fulgt opp over tid med en form for overvåking. De finner det hensiktsmessig at en slik overvåking blir en del av den regionale Mjøsovervåkingen og at de ansvarlige for dumpingen bidrar til kostnadene med årlige andeler til Mjøsovervåkingen.

Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen er av den oppfatning at det dumpede materialet skal ligge i ro og at det bør etableres en langsiktig overvåking for å føre kontroll med vannkvaliteten, samt følge opp eventuelle langtidspåvirkninger av miljøgifter på fisk og andre vannlevende organismer. De foreslår å samordne overvåkingen med den regionale Mjøsovervåkingen.

Fylkesmannen savner en undersøkelse av innehold av miljøgifter i fisk og andre organismer på stedet. De anser at det fortsatt er en usikkerhet i forhold til mulig opptak og akkumulering av stoffer i vannlevende organismer, da de kan leve nært innpå eventuelle lekkasjer og bli eksponert for miljøgifter som ikke er uskadeliggjort i tilstrekkelig grad av fortynning. De mener at en slik undersøkelse sammen med undersøkelser av sedimentenes innhold av miljøgifter bør bekostes av de ansvarlige for dumpingen.

Fylkesmannen mener at restriksjoner bør legges på det aktuelle området ettersom aktiviteter som gir forstyrrelser på bunnen kan gi økt utlekking og spredning av stoffer.

Uttalelse fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Nasjonalt Folkehelseinstitutt ga i brev av 07.05.01 en uttalelse om at den dumpede ammunisjon ikke utgjør noen alvorlig trussel mot helse eller drikkevannskvalitet når den ligger slik den gjør i dag.

I uttalelsen til tilleggsrapporten fra DNV med vurderinger av "worst-case" sprednings-scenarier, støtter Folkehelseinstituttet konklusjonen om at ammunisjonen ikke utgjør noen helsemessig risiko. De er enig i at det var riktig å se på forholdene ved spredning til Gjøvik vannverk som i utgangspunktet var det mest utsatte og slutter seg til at en utlekking av stoffer fra ammunisjonen, uansett hvor raskt det skulle skje, ikke representerer noen helserisiko for befolkningen rundt Mjøsa.

Videre påpeker Folkehelseinstituttet at Gjøvik vannverk og NOPO bør som en del av beredskapsplanene ha vurdert rutiner for å følge med på vannkvaliteten ved råvannsinntaket i tilfelle detonasjon av dumpet ammunisjon. Gjøvik kommune og NOPO er ved kopi av dette brev og kopi av brev fra Folkehelseinstituttet gjort oppmerksom på dette synspunktet fra Folkehelseinstituttet.

SFTs vurdering og konklusjon

Det er ikke påvist utlekking av sprengstoffkjemikalier til vann eller sediment i området med ammunisjon og hylser i Mjøsa. De lave nivåene som er funnet i sedimentene ligger under deteksjonsgrensen, og langt under de nivåer som kan gi effekt på organismer. Metallkonsentrasjonene ligger under drikkevannsnormen og metallnivåene i sedimentene gjenspeiler det generelle forurensningsnivået i Mjøsa. Det er SFTs vurdering at det ikke foreligger noen akutt fare for alvorlig spredning av forurensende stoffer.

Gitt avfallets karakter er det likevel en viss risiko for at stoffer kan spres dersom man påvirker avfallet, f. eks ved oppgraving. Det er usikkert om det f. eks. kan skje en eksplosjon ved slikt arbeid, men en slik hendelse vil kunne gi stor fare for spredning av forurensninger. Det er derfor viktig at man unngår fysiske inngrep og forstyrrelser i området.

Granater og lignende som må antas å inneholde størst mengde sprengstoffkjemikalier, er sunket ned i sedimentet. På videoopptak et det påvist kasser med håndvåpenammunisjon og hylser. Disse vil inneholde begrensede mengder sprengstoffkjemikalier. Sprengstoffkjemikalier som lekker ut fra granater vil trolig bli bundet til sedimentet og dermed forsinke en eventuell utlekking til vannmassene. Sprengstoffkjemikaliene er biologisk nedbrytbare og dette forholdet vil også redusere miljørisikoen over tid.

Selv om det ikke er påvist utlekking eller spredning av forurensningskomponenter, er det avdekket relativt store mengder dumpet ammunisjon. På tross av at undersøkelser ikke har påvist spredning, tilsier mengdene at det etter SFTs oppfatning er viktig å holde øye med forholdene fremover. SFT anser derfor at dumpestedene må følges opp aktivt ved at det etableres et overvåkingsprogram i noen definerte punkter (4 - 6 stasjoner) for å kunne fange opp eventuell utlekking av sprengstoffkjemikalier. SFT ser det som nødvendig at de gjennomførte undersøkelsene følges opp over tid.

Fordi det her dreier seg om en type overvåking av spesifikke parametre for kjemiske stoffer, er SFT av den oppfatning at det bør utarbeides et særskilt overvåkningsprogram for denne forurensningen. Vi har begrenset erfaring med denne type overvåking og det synes derfor ikke hensiktsmessig å inkludere den i f. eks. Mjøs-overvåkningen i første omgang.

Forslag til overvåkingsprogram skal oversendes SFT som vil kunne foreta justeringer i det foreslåtte programmet.

SFT vurderer det som viktig at fremtidige fysiske inngrep og forstyrrelser unngås. Det bør innføres arealbruksrestriksjoner for dumpeområdene som sikrer at det dumpede materialet blir liggende i ro og uten fare for at forurensingssituasjonen påvirkes negativt. Det må derfor utarbeides forslag til hvilke konkrete arealbruksrestriksjoner dette vil kreve, tatt i betraktning at avfallet ligger i sedimentene på ca 200-400 m dyp. Restriksjonene må utarbeides i samarbeid med sprengstoffkyndig kompetanse og lokale myndigheter. Forslag til arealbruksrestriksjoner skal oversendes SFT til orientering og vi vil kunne foreta justeringer i det innsendte forslaget. SFT vil oversende forslaget, eventuelt med våre kommentarer, til aktuelle kommuner til vurdering i henhold til Plan- og bygningsloven.

Pålegg om overvåking og utredninger

SFT pålegger med hjemmel i forurensningslovens § 51 herved Nammo as og Dikstriktskommando Østlandet;

- å oversende et forslag til et overvåkingsprogram i noen definerte stasjoner for oppfølging av den dumpede ammunisjonen, innen 01.11.02. Programmet skal utformes slik at det fanger opp eventuell utlekking av sprengstoffkjemikalier fra den dumpede ammunisjonen på et tidlig tidspunkt,

- foreslå nødvendige arealbruksrestriksjoner (i forhold til ferdsel, fiske etc.) for dumpeområdene innen 01.11.02,

- å etablere overvåkingsprogrammet innen 01.01.03.

Pålegg om utarbeidelse av overvåkingsprogram og forslag til arealbruksrestriksjoner er hjemlet i forurensningsloven § 51. Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen 3 uker fra mottak av dette brev. En eventuell klage, som bør begrunnes, skal sendes SFT.

Med hilsen

Signe Nåmdal (e.f.)
Seksjonssjef

Sjur Andersen
Senioringeniør

Adresseliste: