Industrikraft Midt-Norge
Postboks 496
1327 Lysaker

Dato: 15.11.02
Vår ref.: 1999/3205-

Oversendelse av vedtak om endret utslippstillatelse for gasskraftverk på Skogn 

Vi viser til Deres søknad om endret utslippstillatelse av 25. januar 2002 samt ettersendt brev fra NILU datert 22. august 2002 med NILU-rapport "Konsekvenser av utslipp av nitrogenforbindelser til luft fra kraftvarmeverk. Fiborgtangen, Skogn." Videre viser vi til Miljøverndepartementets brev datert 4. oktober 2001 om avgjørelse av klage over utslippstillatelse ved gasskraftverk ved Skogn.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har sluttbehandlet søknaden og har besluttet å gi utslippstillatelse på visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 18, jf § 16.

Det kan foretas endringer i denne tillatelsen iht forurensningsloven § 18. Endringer skal gjøres skriftlig, eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.

At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven § 56.

Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.

Oppstart og innkjøring

Erfaringsmessig kan det i oppstartsfasen/innkjøringsfasen oppstå uforutsette situasjoner. SFT forutsetter at bedriften i denne perioden gir tilstrekkelig god informasjon, slik at belastningen naboene eventuelt påføres blir redusert.

Søknaden

Industrikraft Midt-Norge (IMN) søker om å endre utslippstillatelsen pga. ny lokalisering av gasskraftverket samt endringer av enkelte tekniske forutsetninger. Dette innebærer at det søkes om endringer mht. kjølevanninntak- og utslipp, støy samt utslipp av ammoniakk som følge av katalytisk rensing av NO_X -utslippene.

Høring av søknaden

Søknaden ble sendt på høring 7. februar 2002 og IMN kommenterte innkomne høringsuttalelser i brev av 4. april 2002.

Kystverket 3. distrikt: har ingen bemerkninger til søknaden.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: har ingen vesentlige bemerkninger til endret plassering av gasskraftverket eller til de andre omsøkte endringene. Bedriften må vurdere omsøkte kjølevannsutslipp og ammoniakkutslipp i miljøovervåkingsprogrammet.

IMNs kommentarer: miljøovervåkingsprogrammet vil tilpasses nye forhold slik at måleprogrammet for NO_X -utslipp utvides til også å omfatte ammoniakkutslipp.

Havforskningsinstituttet: er skeptisk til endring av kjølevannsinntaket fra 100 meters dyp til seks meter dyp. Et inntak på seks meters dyp vil transportere betydelig større mengde dyreplankton, fiskelarver mv. gjennom kjølesystemet enn et inntak på 100 meters dyp. Det er store mengder vann som pumpes gjennom kjølesystemet og denne vannmengden har kapasitet til å pumpe et volum på to meter tykt lag i bukten utenfor Fiborgtangen gjennom kjølevannsystemet i løpet av 3-4 uker. Den store temperaturøkningen organismene vil oppleve på vei gjennom kjølesystemet vil trolig ta livet av/svekke organismene og føre til betydelig dødelighet. Det er flere bakevjer i systemet. En kan derfor ikke se bort fra at det kan oppstå lokal miljøpåvirkning fra kjølevannssystemet.

IMNs kommentarer: viser til Oceanors rapport som sier: "Til tross for at eksponeringsforsøk og målinger har vist at dyreplankton blir påvirket negativt, er det vanskelig å påvise endringer i sekundærproduksjonen i en naturlig resipient for kjølevannsutslipp av den kategorien som er aktuell. Årsaken er en kombinasjon av at en relativt liten andel av områdets dyreplanktonbestand trekkes inn i kjølevannssystemet, og at det naturlige dyreplanktonet har en høy reproduksjonsrate. En viss grad av dødelighet må påregnes, slik at utslippet vil inneholde en fraksjon av dødt organisk materiale fra dyreplanktonformer som har kommet med i inntaksvannet. På samme måte som for planktonalgene vil dette gi en økt sedimentering av organiske partikler, med effekt på bløtbunnsfaunaen i form av mulig økt produksjon og økt oksygenforbruk."

Nord-Trøndelag fylkeskommune: har ingen merknader til omsøkte endringer. Oppfølgende undersøkelser bør skje i forhold til effekten av nytt utslipssystem mht. kjølevann.

IMNs kommentarer: oppfølgende undersøkelser i resipienten er i samsvar med tidligere foreslått måleprogram i utslipssøknad samt krav i utslipstillatelsen.

Naturvernforbundet i Rissa: har merknader til omsøkte endringer mht. ammoniakkutslipp, støyforhold og kjølevann.

Den lokale forurensningen grunnet ammoniakkutslipp kan se ut til å påvirke sårbare arter i skog, nedbørsmyr og fattig fjellhei. Flere arter har allerede nådd tålegrensen og ytterlige påvirkning kan bety slutten. Det savnes en mer dyptgående studie på artsnivå, og påvirkningen for fisk og fauna er ikke godt nok berørt i konsekvensutredningen.

Kravene i SFTs retningslinjer for ekstern industristøy bør overholdes. En bør igjen vurdere støysonekartet og antakelig utvide til flere måleområder. Det vil ikke være urimelig å sette en generell grense på 35 dBA pga. at anlegget ligger ved åpen sjø der støyen forplanter seg lett utover.

Omsøkte endringer i inntaks- og uttaksdypet for kjølevann vil kunne medføre en forverring av naturmiljøet i det verdifulle våtmarksområdet. En må forvente en betydelig opphvirvling av bunnsedimenter med et så grunt utslippsdyp som tre meter og med omsøkte utslippsmengde. En vil få svekkede lysforhold og vannmasser med mindre oksygen og dette vil skape dårligere situasjon for naturmiljø, fiske og friluftsliv. Ved vanskelige grunnforhold, grunn innlagringsdybde og stor utgangshastighet på vannmassene vil en måtte regne med sedimentoppbygging med fare for undersjøiske flakskred som i verste fall kan innvirke på strandsonen og massestabiliteten også innover land.

IMNs kommentarer: NILU lager innen juni 2002 en dyptgående studie med revidering av tidligere konsekvensutredning hvor effekten av ammoniakkutslipp legges inn slik at den totale påvirkning på artsnivå, fisk og fauna vil bli dekket.

Støyemisjonen fra gasskraftverket vil ikke bidra til å øke støynivået i omgivelsene.

Angående omsøkt kjølevannssystem vises det til Oceanors rapport "Overflateinntak vil redusere mulighetene for innblanding av næringsrikt dypvann i vekstsesongen og påfølgende økning i algeproduksjonen i forhold til tidligere utredet alternativ. (.....) det er ingen grunn til å vente påvisbare effekter på dyre- og plantesamfunnene i fjære og grunne sjøområder eller svekking av næringsgrunnlaget for våtmarks- og sjøfugler."

Vedtak samt begrunnelse for vedtak

Utslipp til luft

NO_X

I utslippstillatelsen for gasskraftverk på Skogn av 29.11.2002 har IMN tillatelse til å slippe ut 5 ppm NO_X i avgassen, dvs. 370 tonn per år. For å klare utslippskravet ønsker IMN å benytte katalyttisk rensing (SCR). Denne rensemetoden medfører restutslipp av ammoniakk og det søkes om utslipp av 5 ppm NH₃ i avgassen, dvs. 170 tonn per år.

Nord-Trøndelag er blant de områder i Norge med lavest nitrogennedfall og vegetasjonen består hovedsakelig av arter som er robuste mht. nitrogennedfall. Data fra norske bakgrunnsstasjoner viser at dagens nitrogensavsetning ligger mellom 200 og 400 mg N/m² per år. NILU gjennomførte målinger på Tangen fra september 1997 til oktober 1998 og deres verdier er 670 mg N/m² for dette året. En forklaring på spriket mellom bakgrunnsnivåene og målte verdier ved Tangen er at Tangen er nært knyttet til jorbruksområder, industri og biltrafikk. Disse påvirkningsfaktorene finner en også andre steder i nedslagsfeltet for luftutslippet slik at Norsk institutt for naturforskning (NINA) har lagt til grunn en bakgrunnsverdi på 500 mg N/m² per år når de har vurdert mulige effekter av utslippet fra gasskraftverket.

NILUs konsekvensutredning av august -2002 viser at nitrogennedfallet ved utslipp av NO_X iht. utslippskrav samt utslipp av 10 ppm NH₃ i områder med vegetasjonstyper med lave tålegrenser kan bidra til endret vegetasjon. Maksimalverdiene for nitrogennedfall fra gasskraftverket vil være i områdene rundt Levanger og Værdalsøra. I disse områdene er det mindre og større bestander av humid barskog, og fattige fjellheier finnes flekkvis. Arealene av slike fattige vegetasjonstyper er imidlertid små i disse områdene.

Forekomstene av de mest humide barskogene ligger på Fosenhalvøya, i god avstand fra de beregnede maksimalverdiene. Med utslipp av 10 ppm NH₃ (370 tonn/år) vil også vegetasjonen på Fosenhalvøya bli berørt og det er risiko for reduksjon i lavflora og økt algevekst på stammene. For utslipp av 2 og 5 ppm NH₃ vurderes mulige effekter for vegetasjonen å være små.

Med utslipp av 5 ppm NO_X (370 tonn per år) og 5 ppm NH₃ (170 tonn per år) kan nedre intervall for tålegrense for fattige vegetasjonstyper bli overskredet . Eventuelle endringer forventes imidlertid å bli små. IMN må overvåke vegetasjonen i områder som blir berørt av utslipp fra gasskraftverket.

Det forventes ingen negative konsekvenser mht forsuring av betydning og ingen negative konsekvenser for lokal luftkvalitet som følge av ammoniakkutslipp.

IMN får tillatelse til å slippe NO_X og NH₃ og summen av NO_X og NH₃ skal ikke overskride 8 ppm i eksosgassen som et årsgjennomsnitt. Maksimale månedsverdier for NO_X er 5 ppm og for NH₃ er 5 ppm, noe som tilsvarer 370 tonn NO_X per år og 170 tonn NH₃ per år. Total mengde nitrogenforbindelse som slippes ut over et år er imidlertid lavere enn summen av 370 tonn NO_X og 170 tonn NH₃ fordi årsgjennomsnittet settes lavere enn summen av maksimalverdiene over måneden. Kravene innebærer at IMN har en fleksibilitet på utslippet av hhv. NH₃ og NO_X innenfor ovennevnte maksimalverdier.

CO₂

Miljøverndepartementet (MD) fattet vedtak i klagebehandlingen for gasskraftverket i brev av 04.10.2001. For begrunnelse av vedtaket vises til MDs brev av 04.10.2001.

De nye kravene er: IMN får tillatelse til å slippe ut inntil 2,36 millioner tonn per år; IMN skal tilrettelegge for ny teknologi for separasjon og deponering av CO₂ ; det tas forbehold om at teknologisk utvikling utvikling og/eller endringer i klimapolitikk og virkemiddelbruk kan gi grunnlag for å vurdere reduksjonstiltak overfor klimagassutslippene etter forurensningsloven § 18.

Utslipp av kjølevann

I utslippstillatelsen av 29.11.2000 kreves det at utslipp av kjølevann slippes ut på 20 meters dyp. Med endret lokalisering av gasskraftverket vil et slikt dyp medføre forlengelse av utløpsledningen med ca 1000 meter. IMN søker derfor om å slippe ut kjølevannet på 3 meters dyp og med inntak på 6 meters dyp. Videre søker de om bruk av termosjokk i kjølesystemet for å hindre begroing.

OCEANOR har i rapport av 30.01.2002 "Konsekvensutredning for utslipp til sjø fra kraftvarmeverk med overflateinntak på Fiborgtangen" utredet konsekvenser for utslipp av kjølevann med inntaksdyp på 6 meter og utslippsdyp på hhv. 21, 11 og 3 meter. Ved utslipp på 11 meter eller dypere ("dykket utslipp") vil kjølevannsutslippet ikke bryte gjennom overflaten fra mai til september, men kan nå overflaten når sjiktingen er liten om vinteren. I tilfellene der utslippet når overflaten vil overtemperaturen i strålesenteret være fra 1 - 4 °C. En økning av overflatetemperaturen medfører en fare for frostrøyk. Med dykket utslipp vil kjølevannet oftest ikke nå overflaten og problemstillingen om økt frostrøyk er i følge OCEANOR lite aktuell. Overtemperatur i strålesenteret når kjølevannet innlagres vil for et dykket utslipp være maksimalt 2,9 °C og for utslipp på 3 meters dyp maksimalt 3,8 °C.

IMN planlegger bruk av termosjokk i stedet for begroingshindrende kjemikalier. I følge IMN er det ikke aktuelt med bruk av termosjokk dersom utslippsdypet blir 20 meter pga. for lang utløpsledning. Termosjokk foregår ved at kjølevannsutslippet i sin helhet ledes i retur til kjølevannsinntak og danner et lukket system uten at varmeopptak i kondensator fjernes. Når temperaturen i systemet er ca 40 °C holdes sirkulasjonen ytterligere i ca 30 minutter slik at organismene som har festet seg til rørveggen løsner. Deretter åpnes systemet slik at oppvarmet kjølevann og løste organismer ledes til utslippsstedet. Termosjokkprosessen har totalt sett en varighet på ca tre timer, og den planlegges gjennomført hver 5. eller 6. uke, avhengig av erfaringene med begroing.

OCEANOR skriver i konsekvensutredningen datert 30.01.2002 om konsekvensene ved bruk av termosjokk: "Planlagt antibegroingsmetode, kortvarig termosjokk, vil gi overtemperatur i kjølevannsutslippet opp mot 10-15 °C i et område av utstrekning 50-100 m i kortere perioder på noen minutter med flere ukers mellomrom og noe større skadevirkninger på fiskeegg og -larver, men metoden er trolig mer skånsom enn tidligere utredet alternativ (hypokloritt). Endringene i de fysisk - kjemiske og biologiske forholdene synes å bli små, og neppe slik at de får betydning for bruker- og verneinteressene."

Etter SFTs vurdering er dykket utslipp med innlagring av kjølevannet under sprangskiftet å foretrekke framfor innlagring i overflaten av hensyn til fortynning i vannmassene i nærsonen. IMN får tillatelse til utslipp av kjølevann på 11 meters dyp og med inntaksdyp på 6 meter ved middelvann. SFT aksepterer de mulige effektene ved termosjokk og vurderer det som en bedre løsning enn bruk av begroingshindrende kjemikalier. IMN skal overvåke effektene ved bruk av termosjokk. Dersom effektene blir mer omfattende enn antatt i OCEANORs rapport, må IMN påregne endrede vilkår mht. løsninger for å hindre begroing i kjølesystemet, herunder vurdering av inntaksdyp. Videre kan det være nødvendig å endre utslippsdypet dersom effektene ved kjølevannsutslippet blir mer omfattende enn antatt i OCEANORs rapport.

IMN må sikre at kjølevannsledningene legges slik at det ikke oppstår ugunstige vekselsvirkninger mellom inntak og utslipp av kjølevann.

Støy

I utslippstillatelsen av 29.11.2000 er det lagt til grunn at gasskraftverket ikke bidrar til økt støy i området, og dette skal verifiseres ved støymålinger når anleggene settes i drift. IMN søker om å endre støyimmisjonen ved mest belastet målepunkt (Laberget) fra 30 dBA til 40 dBA.

Det er gjennomført ny støyutredning av for gasskraftverk på Skogn med endret beliggenhet og endrede forutsetninger for støyimmisjonsgrenser av Ingemansson "Nytt gasskraftverk, Externbullerutredning, Gøteborg 2002-03-11." Utredningen viser at gasskraftverket, med en støyimmisjonsgrense på 38 dBA , ikke vil bidra til å øke støynivået fra industriområdet. Dette fordi bakgrunnsnivået er høyere enn det som var lagt til grunn ved opprinnelig søknad (fra 40 dBA til 46 dBA).

SFT opprettholder kravet om støymålinger og om utredninger om støyreduserende tiltak. Vi legger til grunn at gasskraftverket i utgangspunktet ikke skal bidra til økt støy fra industriområdet. Dersom gasskraftverket bidrar til økt støy i området og støyverdiene overskrider SFTs retningslinjer for industristøy, må IMN påregne krav om reduksjoner. Støyreduksjoner kan gjennomføres i samarbeid med operatører for andre støykilder på industriområdet.

I vedlegg 1 følger revidert tillatelse.

Klageadgang

Tillatelsen kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram. Eventuell klage skal angi hva det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT

Eventuell klage fører ikke til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel. Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken iht. vedlagte adresseliste.

Med hilsen

Marie Nordby
Avdelingsdirektør (e.f)

Annicken Hoel
Overingeniør

Vedlegg:
Utslippstillatelse med vilkår

Kopi til:
·  Levanger kommune, Håkon den Godes gt. 30, 7600 Levanger
· Nord-Trøndelag fylkeskommune, Seilmaker gt. 2, 7735 Steinkjer
· Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen, Strandvn. 38, 7713 Steinkjer
· Direktoratet for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7005 Trondheim
· Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo
· Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Postboks 355, Sentrum, 3101 Tønsberg
· Fiskeridirektoratet, Postboks 185, 5002 Bergen
· Kystverket 3. distrikt, Ystenes gt. 41, 6007 Ålesund
· Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 - Nordnes, 5024 Bergen
· Natur og Ungdom, Torg gt. 34, 0183 Oslo
· Fellesaksjonen mot gasskraftverk v/Lars Haltbrekken, Rathkes gt. 17, 0558 Oslo
· Norges Naturvernforbund, Postboks 342 Sentrum, 0101 Oslo
· Naturvernforbundet i Rissa, 7100 Rissa
· Greenpeace, Peder Claussønsgt. 1, 0165 Oslo
· Framtiden i Våre Hender, Postboks 4743 Sofienberg, 0506
· Miljøstiftelsen Bellona, Boks 2141 Grünerløkka, 0505 Oslo
· Norges Miljøvernforbund, Postboks 593, 5001 Bergen
· Olje- og energidepartementet, Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo

Utslippstillatelse for
Industrikraft Midt-Norge - gasskraftverk på Skogn

gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 11, jf § 16, og med endring i medhold av § 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 25.01.2002 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene er gitt på side 10 til og med side 19. Endringer som bedriften ønsker å foreta i forhold til opplysninger som den har gitt i søknaden eller under saksbehandlingen, det være seg med hensyn til art og mengde av innsatsstoffer og produkter, produksjons- eller renseutstyr, skal være skriftlig avklart med SFT på forhånd.

Tillatelsen gjelder fra dags dato.

Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt ikraft, skal bedriften sende SFT en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata:

SFTs referanse:

1. Produksjonsforhold/utslippsforhold:

Tillatelsen gjelder for energiproduksjon i gasskraftverk med installert effekt på ca. 800 MW.

For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået som er lagt til grunn i søknaden, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.

De komponenter som er antatt å ha de største miljømessige konsekvenser, er regulert i tillatelsens vilkårsdel. Også utslipp av komponenter som ikke er særskilt regulert gjennom vilkår, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen, eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.

2. Generelle vilkår

2.1. Plikt til å redusere utslipp så langt som mulig

All forurensning fra bedriften er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere dem så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for.

2.2. Energieffektivitet

Bedriften skal legge til rette for varmeleveranse fra gasskraftverket på inntil 125 MW for hver av de to aggregatene.

Bedriften skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene.

2.3. Utnyttelse av spillvarme

Det skal legges til rette for at energi i spillvarme fra nye anlegg skal kunne utnyttes internt eller eksternt.

3. Utslipp til vann

3.1. Utslippsbegrensninger

Følgende utslippsgrenser gjelder:

1) Utslippsbegrensningen i mg/l er maksimalverdi for et døgn (og skal overholdes min. 95 % av døgnmålingene over siste 12 måneder).

Avløpsvannets pH-verdi (dvs fra oljeutskiller, sedimenteringsbasseng) skal være innen område 6-9.

Overflateavrenning fra tanker og utstyrsområde skal ledes til oljeutskiller før utslipp.

3.2. Kjølevann

Utslippet av kjølevann skal være maksimalt 50.000 m³ per time. Temperaturøkningen ved utslippsstedet skal ikke være mer enn 3  _C, med unntak av når det er utslipp som følge av termosjokk. Utslippet for kjølevannet skal være på minst 11 meters dyp ved middelvann. Inntaksdypet skal være på minst 6 meters dyp ved middelvann.

Bedriften har tillatelse til å benytte termosjokk for å hindre begroing i kjølevannssystemet.

Bedriften må sikre at kjølevannsledningene legges slik at det ikke oppstår ugunstige vekselsvirkninger mellom inntak og utslipp av kjølevann.

3.3. Sanitæravløpsvann

Sanitæravløpsvann skal kobles inn på det eksisterende nettet for sanitæravløpsvann fra Norske Skog Skogns virksomhet.

Bedriften plikter å følge de krav fylkesmannen stiller for utslipp av sanitæravløpsvann. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille krav ved eventuell tilknytning til kommunalt nett.

3.4. Utslippssted for prosessavløp

Bedriften plikter å sørge for at kjølevannet og prosessavløpsvannet føres ut i resipienten på en slik måte at innblandingen i vannmassene blir best mulig.

4. Utslipp til luft

4.1.Utslippsbegrensninger

Følgende utslippsgrenser gjelder:

1) Utslippsbegrensningene er gitt som gjennomsnittsverdi over hver måned

2) Utslippsbegrensningene er gitt som løpende gjennomsnittsverdier over siste 12 måneder.

3) Utslippsbegrensningene er gitt som maksimalverdi i kg/time og skal overholdes 95 % av driftstiden.

Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) dersom slik finnes. SFT kan akseptere at annen metode brukes også der NS finnes, forutsatt at det kan dokumenteres at den er minst like nøyaktig som NS.

Industrikraft Midt-Norge kan oppfylle hele eller deler av utslippskravet for NO_X ved å gjennomføre utslippsreduserende tiltak ved andre kilder (tredjemannsløsninger). Dette må det søkes særskilt om til SFT.

4.2.Forbruk av brensel

Det kan brukes inntil 1.100 millioner Sm³ naturgass i året.

4.3. Krav til utslippshøyde

Avgassene skal ledes gjennom en 75 meter høy skorstein. Dersom IMN vil benytte seg av tredjemannsløsninger for å oppfylle utslippskravet for NO_X , skal utslippene ledes gjennom en 80 meter høy skorstein.

4.4. Utslippsbegrensninger, renseanlegg m.m.

Dersom bedriften ønsker å velge alternative løsninger/teknologier som medfører endrede utslipp enn de omsøkte, må dette avklares med SFT.

SFT kan stille krav om endrede utslippshøyder og/eller andre tiltak dersom miljøulempene i omgivelsene blir større enn det etter SFTs mening var grunn til å anta ut fra de krav som er stilt i tillatelsen.

5. Kjemikalier og råstoffer

Kjemikalier som benyttes på en slik måte at kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn på nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent iht Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht EN 45000, kan benyttes til uttesting.

Bedriften plikter å etablere et system i sin internkontroll, jf punkt 10.1 i tillatelsen, for løpende vurdering av fare for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes.

Kjemikalier og råstoffer som ved sine egenskaper og sin anvendelse i bedriften kan medføre skade på helse og miljø, skal så langt som mulig søkes erstattet med alternativer som medfører mindre risiko for slike skader.

6. Støy

6.1. Maksimalt tillatt støynivå

Bedriftens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke medføre overskridelser av følgende grenser for ekvivalent kontinuerlig støynivå i dBA, målt ved referansepunktene Laberget, Leira og Hareveien:

Høyeste maksimale lydnivå målt i dBA-fast skal ikke overstige grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 dBA.

7. Avfall

7.1. Generelle betingelser

Bedriften skal i størst mulig grad forebygge og begrense dannelsen av avfall som følge av virksomheten, herunder også avfall fra endelig disponering av bedriftens produkter. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Avfall som oppstår ved produksjonen i bedriften, skal søkes tilbakeført til produksjonen, eventuelt andres produksjon, eller - for brennbart avfall - utnyttes til energiproduksjon internt/eksternt.

Bedriften har ikke tillatelse til å brenne avfall med mindre særskilt tillatelse fra SFT er gitt.

Bedriften skal utarbeide en avfallsplan, jf punkt 9.6, hvor foranstående krav legges til grunn.

Forbruksavfall og produksjonsavfall skal leveres til gjenvinning når det finnes tilgjengelige mottaks- og gjenvinningsmuligheter for sortert avfall. Forøvrig skal slikt avfall leveres til kommunal avfallsbehandling eller til annet avfallsbehandlingsanlegg med tillatelse fra SFT eller fylkesmannen. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille spesielle krav til avfallets sammensetning.

Spesialavfall skal håndteres i samsvar med forskrift om spesialavfall av 10. september 1996.

Spesialavfall som lagres i påvente av levering/henting, skal være merket slik at avfallet kan identifiseres, og skal sikres slik at lagringen ikke medfører avrenning til grunnen, overflatevann eller avløpsnett. Lageret skal også være sikret mot avdamping av forurensende stoffer til luft. Lageret skal dessuten være sikret mot adgang for uvedkommende.

8. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning

8.1. Miljørisikovurdering

Bedriften skal gjennomføre en miljørisikovurdering av sin virksomhet. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikovurderingen skal omfatte alle aktiviteter på bedriftens område, som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader, så vel inne på bedriftens område som utenfor. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning, og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre.

Miljørisikovurderingen skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll, jf. punkt 10.1.

8.2. Risikoreduserende tiltak

På basis av miljørisikovurderingen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes.

8.2.1. Forebyggende tiltak

En oversikt over planlagte tiltak og tidsplanen for gjennomføring av disse skal sammen med miljørisikovurderingen sendes SFT innen ett år før anlegget settes i drift. SFT kan fastsette nærmere krav om gjennomføringen.

8.2.2. Beredskap

Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikovurderingen og de iverksatte sannsynlighetsreduserende tiltakene, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dimensjoneres på grunnlag av definerte fare- og ulykkessituasjoner (uhellsscenarier). Som et minimum skal personell og deres kompetanse, personlig verneutstyr, innsatsmateriell og responstid dimensjoneres.

Bedriften skal fastsette etterprøvbare mål for beredskapen slik at denne videreutvikles og effektiviseres.

Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan som skal holdes oppdatert og være tilgjengelig for SFT på forespørsel. Eventuelt beredskapssamarbeid med eksterne parter skal avtales på forhånd, og slike avtaler skal inngå i bedriftens beredskapsplan.

Dersom miljørisiko eller andre forhold av betydning for beredskapen endres vesentlig, skal beredskapen tilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meddeles SFT.

8.3. Varsling

Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Bedriften skal også straks varsle SFT i Horten (telefon 33 03 48 00, 24-timers vakt), i slike tilfeller.

8.4. Øvelser

Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum én gang per år. SFT skal informeres om tidspunkt og tema/scenario for øvelsen innen 1. mars hvert år. Øvelsen skal legges opp i forhold til de fastsatte mål for beredskapen.

8.5. Årlig rapportering

Bedriften skal hvert år sende SFT en skriftlig rapport angående status for og siste års utvikling innen miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning ved bedriften, herunder rapportering fra den årlige beredskapsøvelsen. Rapporten skal sendes SFT innen 1. mars.

Årsrapporten skal dokumentere at kravene i forurensningsloven kapittel 6 og punktene 8.1.-8.4. ovenfor er ivaretatt. Rapporten skal legge spesiell vekt på de erfaringer som er vunnet, og hvordan disse ivaretas i videreutviklingen av beredskapen.

9. Videre undersøkelser og utredninger i forbindelse med utslipp samt støy og avfallsbehandling

9.1. Vann

Energiinnholdet i kjølevannet

Bedriften skal redegjøre for varmemengden (energifluksen i MW) som tilføres resipienten. Det skal redegjøres for hvordan energiinnholdet i kjølevannet kan utnyttes. Redegjørelsen skal omfatte tiltak som for eksempel muligheten for installering og bruk av varmepumper. Planen skal fremlegges for SFT ett år før anlegget settes i drift.

Måleprogram for kjølevann

Det skal gjennomføres et måleprogram for å få kartlagt eventuelle overtemperaturer i resipienten når gasskraftverket er kommet i normal drift. Forslag til måleprogram skal sendes SFT ett år før anlegget settes i drift.

9.2. Luft

NO_X

Bedriften skal innen 01.07.2002 redegjøre for hvilke tiltak den vil iverksette for å innfri kravet om 5 ppm NO_x i avgassen jf vilkår 4.1.

VOC

Det skal gjennomføres et måleprogram for å få kartlagt diffuse utslipp av hydrokarboner (både NMVOC og CH₄ ) til luft ved normal drift ved anlegget. Forslag til måleprogram skal sendes ett år før anlegget settes i drift.

Kvikksølv og andre tungmetallet

Det skal gjennomføres analyser av naturgassen mhp. innhold av kvikksølv og andre tungmetaller. Analyseresultat skal sendes SFT innen ett år før anlegget settes i drift.

9.3 Energiutnyttelse

Industrikraft Midt-Norge skal redegjøre for forventet utvikling i varmebehovet i området, herunder nye papirmaskiner ved Norske Skog Skogn, fjernvarme og annen aktivitet. Redegjørelsen skal bl.a. omfatte minimum bruk av 1 TWh varme og hvilke endringer forventet varmebehov har for virkningsgraden ved gasskraftverket. Redegjørelsen skal foreligge innen ett år før anlegget settes i drift.

9.4. Støy

Støymålinger skal gjennomføres av en faglig uavhengig ekspertise både når det første 400 MWs anlegget er kommet i drift og etter at begge anleggene er i drift. Eventuelle støykilder skal kartlegges (etter den nordiske metoden) kombinert med utredning av aktuelle tiltak samt kostnadsoverslag med sikte på at retningslinjene for støy fra industriområdet oppfylles ved nærmeste boligbebyggelse. Resultatet fra støymålingene skal være sendt SFT innen ett år etter at første anlegg er kommet i drift og ett år etter at begge anleggene er i drift.

9.5. Resipientovervåking

Bedriften skal utarbeide et forslag til program for miljøovervåking av utslippene til luft (herunder også eventuell ozondannelse som følge av utslipp fra gasskraftverket) og vann (herunder kjølevannsutslippet og prosessvann), dvs overvåking av tilstand og eventuell påvirkning. Overvåkingsprogrammet skal sendes SFT innen ett år før anlegget settes i drift. Det skal benyttes faglig uavhengig ekspertise ved utarbeidelse av undersøkelsesmetodikk og ved gjennomføring av overvåkingen.

SFT kan pålegge bedriften å gjennomføre prøvetaking og analyser av avløpsvannet, f.eks økotoksikologisk karakterisering, kjemisk karakterisering eller med hensyn til til spesielle parametre dersom SFT vurderer dette som nødvendig.

9.6. Avfall

Bedriften skal fremlegge beregnede mengder avfall som opparbeides innenfor de ulike avfallskategorier, samt utarbeide en plan for avfallsminimalisering og avfallsdeponering innen 6 mnd før anlegget settes i drift. Planen skal baseres på en teknisk analyse. Resultater/fremdrift og eventuell oppdatering av planen skal rapporteres til SFT i hht. pkt. 11.2.

9.7. Innkjøring/oppstart

Bedriften skal 6 mnd før oppstart, redegjøre for forventede utslipp til vann og luft i tilknytning til innkjøring/oppstart av anlegget.

10. Internkontroll

10.1. Internkontroll

Iht forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996, plikter bedriften å etablere internkontroll for sin virksomhet. Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene.

Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.

10.2. Overholdelse av grenseverdier

Bedriften plikter, så langt som mulig, å hindre at det oppstår unormale driftsforhold som forårsaker at fastsatte utslippsgrenser overskrides, og å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers ville oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp.

Bedriften skal varsle SFTom unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning.

10.3. Vedlikeholdsplikt

For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å forebygge andre utslipp skal bedriften sørge for et tilstrekkelig vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert.

10.4. Driftsregularitet og renseeffekt ved renseanleggene

Ett år etter at renseanlegg er satt i drift, skal bedriften sende SFT en redegjørelse for anleggets driftsregularitet og renseeffekt. Dersom renseanlegget ikke har virket tilfredsstillende, skal bedriften legge frem forslag til forbedringer. Bedriften plikter å varsle SFT når nye renseanlegg m.v. settes i drift.

11. Målinger av utslipp og rapportering

11.1. Kontrollklasse

Bedriften er plassert i kontrollklasse 1.

11.2. Målinger av utslipp og rapportering til SFT

Bedriften skal gjennomføre kontrollmålinger av utslipp til luft og vann, samt støy i omgivelsene. Formålet med målingene er å sikre og å dokumentere at gitte krav overholdes. Målingene skal gjennomføres etter et program som skal sendes SFT for evt. kommentarer innen ett år før anlegget settes i drift. Måleprogrammet skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll.

Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS). Dersom NS ikke finnes, kan annen, utenlandsk/internasjonal standard benyttes. SFT kan akseptere at annen metode brukes også der standard finnes, dersom det dokumenteres tilfredsstillende overfor SFT at den er minst like formålstjenlig. Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelse er kvalitetssikret.

Dersom bedriften bruker eksterne laboratorier/konsulenter for prøvetaking og/eller analysering, skal akkrediterte laboratorier/tjenester benyttes der dette er mulig.

Bedriften skal rapportere sine totale utslipp til luft og vann, støy i omgivelsene, og avfallsmengder og energiforbruk. Eventuelle avvik fra gjeldende krav og hvordan avvik er fulgt opp, skal også rapporteres. Rapporteringen skal skje innen 01.03. påfølgende år på standardiserte skjemaer som sendes ut av SFT.

12. Utskifting av utstyr

Dersom virksomheten skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningen på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jf § 19 i forurensningsloven.

13. Eierskifte

Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes SFT senest 1 måned etter eierskiftet.

14. Nedleggelse

Hvis et anlegg blir nedlagt, eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller bruker gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til SFT.

Ved nedleggelse eller stans skal bedriften videre sørge for at kjemikalierester og ubrukelige kjemikalier m.v. tas hånd om på en forsvarlig måte og ubrukte kjemikalier skal selges eller lagres forsvarlig (jf forskrift om spesialavfall). De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til SFT innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal inneholde dokumentasjon av disponering av kjemikalierester og navn på eventuell(e) kjøper(e) av ubrukte kjemikalier.

Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til SFT i god tid før start er planlagt.

15. Inspeksjoner

Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, inspisere anleggene til enhver tid.