Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep
0030 Oslo

Dato: 21.11.02
Vår ref.: 02/38-15

Utkast til forskrift om regulering av enkelte farlige kjemikalier og produkter
Oppsummering av høringsuttalelser - endelig forslag til forskrift

-------------------------------------------------------------------------------------------SFT oversender forslag til forskrift, bearbeidet etter høring. Det har kommet inn 18 høringsuttalelser. Reaksjonene på forskriften er i hovedsak positive, med noen synspunkt på struktur og formuleringer og konsekvensutredning, blant annet at det legges for lite vekt på arbeidsmiljøvirkninger i konsekvensvurderingene. Forslaget om gjennomføring av direktiv 2001/90/EF om kreosot og kreosotbehandlet trevirke vekker reaksjoner. Reaksjonene retter seg mot innskjerpingen i forhold til bruk av kreosotbehandlet trevirke. Etter SFTs vurdering innebærer de nye reglene et forbud mot at privatpersoner bruker nytt kreosotbehandlet trevirke, og et vilkår for bruk om at risikoen for hudkontakt skal være minimal. Takbord synes å bli omfattet av forbudet. Det blir helt forbudt å gjenbruke brukt kreosotbehandlet trevirke produsert etter 1.3.2003. SFT foreslår noen justeringer og presiseringer av ordlyden slik at dette kommer tydelig fram. På grunn av virkningen dette medfører for berørt bransje mener SFT at ikrafttredelsen for kreosotreguleringen bør utsettes til 1.7.03, i tråd med direktivet.
----------------------------------------------------------------------------

SFT viser til tidligere korrespondanse i saken, og oversender herved endelig utkast til forskrift.

Høringen

Forskriften har vært på høring hos berørte organisasjoner, virksomheter og offentlige myndigheter. Høringsfristen var tre måneder, og fristen gikk ut 2. oktober 2002. Det har kommet inn 18 uttalelser, jf. vedlagte liste og uttalelser.

Etter at forskriften var sendt på høring er det vedtatt et EU-direktiv om azofargestoffer (2002/61/EF). I samråd med departementet ble det bestemt at den norske reguleringen skulle harmoniseres med direktivets bestemmelser. En slik harmonisering medførte noen mindre justeringer av den forskriftsteksten som var sendt på høring. Det ble ansett som åpenbart unødvendig å gjennomføre en særskilt høring av denne justeringen, jf. forvaltningsloven § 37 og utredningsinstruksen pkt. 5.4.a. Berørte høringsinstanser er imidlertid varslet om justeringen ved brev av 3.10.02. Det har ikke kommet andre reaksjoner på dette enn at PIL og Folkehelseinstituttet støtter forslaget om gjennomføring av direktivet.

Det er også fastsatt et direktiv om kortkjedede klorparafiner (2002/62/EF). Begrensningene i direktivet er mindre omfattende enn den norske reguleringen, men direktivet skal revideres innen 2003. I samråd med departementet er det besluttet å beholde det norske totalforbudet inntil videre. Direktiv 2002/62/EF anses gjennomført ved det norske totalforbudet.

Oppsummering av høringsuttalelsene - generelle synspunkt

AAD, NHD, Landbrukstilsynet, NHO, PIL og NLF stilte seg positive til forslaget eller hadde ingen kommentarer. PIL bemerker at forslaget kan virke kompliserende for enkelte bransjer, slik at informasjon blir viktig. PIL mener også at det på sikt bør tilstrebes lik struktur på norsk og EUs regelverk. GRIP hilser samordningen av forskrifter velkommen, men peker på at det kan være vanskelig å skape oppmerksomhet mot regelverk som ikke inngår i forskriften og at aktørene lett kan tro at alt regelverk finnes i de store forskriftene. GRIP mener at dette kan avhjelpes ved henvisninger til spesialforskriftene i forord eller lignende. SFT tar synspunktene til etterretning. Det vil ikke bli foreslått noe forord til forksriften fra SFTs side, men det vil bli utarbeidet tilpasset informasjonsmateriell.

Arbeidstilsynet, Statens Arbeidsmiljøinstitutt og LO mener det er lagt for lite vekt på å vurdere arbeidsmiljøforhold ved reguleringer. Forslaget innebærer få realitetsendringer, og SFT har derfor ikke sett at slike vurderinger har vært relevante for omstruktureringen av reglene.

Også øvrige høringsinstanser stiller seg gjennomgående positive til forslaget om samordning, men har noen synspunkt på språk og struktur.

Arbeidstilsynet mener at reguleringen av ozonreduserende stoff og øvrige særforskrifter bør innlemmes i denne forskriften. Statens bygningstekniske etat (SBTE) mener at forskrift om helse- og miljøskadelige stoffer i motorbensin og kjemikaliereguleringen av leketøy bør tas inn i forskriften. SFT viser til høringsbrevet der det framgår at kjemikalieregulering særskilt rettet mot leketøy bør samordnes med leketøyforskriften. SFT vil ta initiativ til dette i forbindelse med planlagt revisjon av leketøysforskriften i 2003. Forskrift om helse- og miljøskadelige stoffer i motorbensin har regler om grenseverdier for benzen, bly, svovel, isopropylalkohol m.v., som det kunne være hensiktsmessig å regulere i denne forskriften. Motorbensinforskriften angir imidlertid også grenser for oktantall, damptrykk, densitet og destillasjon, og det stilles krav om egenkontroll og rapportering. Forskriften innebærer også endrede krav fra 1.1.2005. Etter SFTs oppfatning passer forskriften dårlig inn i det foreslåtte regelsettet i sin nåværende form. SFT viser for øvrig til tidligere vurderinger, og fastholder forslaget om hvilke forskrifter som samordnes i denne omgang.

Direktoratet for brann- og elsikkerhet er enig i at bruk av brann- og eksplosjonsfarlige gasser i aerosolbeholdere bør reguleres i forskrift om aerosolbeholdere, under DBEs tilsynsområde. SFT vil i løpet av 2003 ta initiativ til de nødvendige forskriftsendringer for å gjennomføre dette. For å forberede denne endringen, foreslår SFT at reguleringen av vinylklorid i aerosolbeholdere (utkastet § 3-2 nr. 1) allerede nå flyttes til kap. 2 i forskriftsutkastet og blir § 2-1 om vinylklorid. Eksisterende § 2-1 om visse andre regulerte kjemikalier flyttes bakerst i kapitelet og blir § 2-18.

SBTE og LO har synspunkt på inndelingen i kapitler og den rekkefølgen paragrafene har fått. Folkehelseinstituttet har også synspunkt på sortering og skrivemåte av kjemikalier. GRIP foreslår at en i stedet for å bruke benevnelsen EINECS bruker EC, som er et godt innarbeidet og felles navn for både EINECS og EILINCS.

SFT har vurdert fordeler og ulemper ved ulike måter å strukturere forskriften på. Forslaget bygger på en avveining mellom blant annet hensynet til oversikt over regulerte kjemikalier, hensynet til oversikt over reguleringer som gjelder for bestemte produktgrupper, hensynet til hvordan reguleringen er organisert i EU-sammenheng og hensynet til endringsfleksibilitet. SFT vil fastholde den foreslåtte strukturen. Alfabetisk sortering eller sortering etter kjemiske egenskaper vil medføre behov for å endre pragrafnummereringen ved nye reguleringer. En hovedregel om kronologisk sortering er derfor etter SFTs oppfatning mest hensiktsmessig. SFT foreslår imidlertid at skrivemåten for kjemikalier som samsvarer med Stofflista brukes. Det foreslås også å bruke betegnelsen EC framfor EINECS, også i samsvar med Stofflista.

Innholdsmessige kommentarer til forslaget

• § 2-12 Kreosot og § 3-6 nr. 2 Kreosotbehandlet trevirke

I §§ 2-12 og 3-6 nr. 2 gjøres det materielle endringer ved gjennomføringen av direktiv 90/2001/EF. SFT har lagt til grunn at konsekvensene ved disse endringene er små. Norsk treteknisk institutt bekrefter at kravet om vektprosentgrense på 0,005 BaP ikke byr på problemer for de tre norske impregneringsverkene, da de allerede bruker kreosotolje som ligger under den grensen

Folkehelseinstituttet og Norsk treteknisk institutt påpeker at det ikke framgår av paragrafen at furutjære er tillatt, jf. høringsbrevet fra SFT. Furutjære har CAS-nr. 8011-48-1. Det CAS-nr som er forbudt i medhold av paragrafen (i samsvar med direktivet) er CAS-nr 8021-39-4 (tretjære). SFT kan etter dette ikke se at furutjære er omfattet av forbudet.

Det er reist spørsmål ved rekkevidden av de nye reglene om kreosotbehandlet trevirke, jf. direktiv 2001/90/EF og forskriftsutkastet § 3-6 nr. 2. Norsk treteknisk institutt reiser spørsmål ved om bestemmelsen innebærer at kreosotimpregnerte takbord nå bare kan legges av fagfolk. Larvik Impregneringskompani og Alvdal Skurlag uttrykker bekymring for om kreosotimpregnert takbord blir helt forbudt. Det vil i så fall medføre store konsekvenser for blant andre Larvik Impregneringskompani, som har produsert dette taket i mer enn 30 år. På telefon 30.10.02 har Larvik Impregneringskompani opplyst at de produserer ca 2000 m³ kreosotimpregnert takbord pr. år, og at de er nesten enerådende på markedet. Total mengde kreosotimpregnert trevirke pr. år i Norge er ca 12 000 m³.

SFT legger til grunn at norsk regulering skal vedtas og håndheves i samsvar med dir. 2001/90/EF om kreosot. Her skjerpes reguleringen av kreosot, både for treimpregneringsmidler og for impregnert trevirke. Det følger av direktivet at nytt, kreosotbehandlet trevirke som hovedregel er forbudt å bruke, jf. pkt. 32, nr. 1. Det er gjort unntak fra forbudet for "professional and industrial... use" uoffisielt oversatt til yrkesmessig og industriell bruk, jf direktivet pkt. 2 (ii). Det framgår av direktivets fortale at bakgrunnen for endringene er nye vitenskapelige resultater angående BaP og dets kreftfremkallende egenskaper. Bruk av kreosotbehandlet trevirke skal derfor bare tillates når bruken ikke medfører risiko for kontakt med hud. SFT har vært i kontakt med DG ENT som er ansvarlig for direktiv 2001/90/EC, og fått bekreftet at dette er grunnlaget for punkt 2 (ii). Hensikten med regelen er altså at kun yrkesmessig bruk hvor brukerne er beskyttet av reglene om arbeidsmiljø og hvor man antar at muligheten for senere hudkontakt er minimal, skal være tillatt. Det må derfor antas at den norske bruken av kreosotimpregnerte takbord på hytter og fritidsboliger vil være i strid med direktivet. SFT foreslår en presisering av reguleringens rekkevidde i § 3-6 nr. 2.

Norsk treteknisk institutt reiser spørsmål ved hvordan reglene skal forstås når det gjelder gjenbruk av behandlet trevirke. Statens vegvesen foreslår at ordlyden i § 3-6 nr. 2 fjerde ledd som begrenser bruksområdene for gjenbruk endres slik at den blir i samsvar med direktiv 2001/90/EF.

Den foreslåtte reguleringen, som er i samsvar med direktivet, innebærer et totalforbud mot gjenbruk av brukt trevirke som er behandlet med kreosot etter direktivets/forskriftens ikrafttredelse. Trevirke som er behandlet før reglenes ikrafttredelse kan gjenbrukes i forhold til begrensningene som er opplistet i § 3-6 nr. 2. SFT foreslår at dette presiseres i paragrafen.

Det framgår av direktivet at det er forbudt å ombruke kreosotbehandlet trevirke på områder der det kan medføre risiko for hyppig hudkontakt. I utkastet til forskrift står det "risiko for hudkontakt" i tråd med formulering i eksisterende norsk regelverk. SFT foreslår at ordlyden endres slik at den blir i samsvar med direktivet.

Statens vegvesen ønsker en presisering av at krom, arsen og kreosotimpregnert trevirke kan brukes til brokonstruksjoner. Det samme gjelder stolper til autovern. Det har vært økende bruk av dette materialet i stedet for stål og betong de senere år, blant annet av estetiske og miljømessige årsaker. For å kunne bruke slikt materiale til brokonstruksjoner, kreves det en levetid på ca 100 år. Dette er umulig å oppnå uten kombinasjonen CCA/kreosot. SFT vil påpeke at gjeldende CCA-regulering ikke endres ved dette forslaget. Opplistingen av bruksformål som er unntatt fra forbudet er en eksempelliste, og både brokonstruksjoner og stolper til autovern oppfattes som bruksformål som er inkludert i unntaket. En slik forståelse er også i tråd med forslag til ny EU regulering av arsen, hvor brokonstruksjoner nevnes særskilt. Forslaget til nytt direktiv bruker samme betegnelse som kreosotdirektivet; "professional or industrial use". SFT foreslår tilsvarende formulering i CCA-bestemmelsen som i kreosotbestemmelsen, jf. forslaget til CCA-direktiv. Ut over dette vil SFT ikke foreslå å gjøre endringer i om CCA-impregnert trevirke nå, men heller avvente vedtakelsen av dette direktivet.

SBTE foreslår at forbudet mot å bruke slikt trevirke inne i bygninger m.m. erstattes med et forbud mot å "ta i bruk", da paragrafen ellers kan leses som at eksisterende trevirke må fjernes. SFT er enig i at en slik formulering vil være klargjørende.

Den nye reguleringen av kreosot skal i henhold til direktivet ikke tre i kraft før 1. juli 2003. SFT foreslår overgangsregler som ivaretar dette i §§ 2-12 og 3-6.

• Kommentarer til de øvrige paragrafer

§ 1-1: SBTE foreslår at ordet "enkelte" strykes. SFT mener det er mest presist at ordet beholdes. Det er ikke intensjonen å regulere alle helse- og miljøfarlige stoff og produkter i denne forskriften. Det er derimot viktig med tydelige indikasjoner på at det kan finnes annet relevant regelverk som regulerer kjemikalier med helse- og miljøbeskyttelse som formål.

§ 2-1: Paragrafen foreslås satt inn i forskriften som § 2-18. Totalforbudet mot disse stoffene får gjennomgående tilsutning fra høringsinstansene.

§ 2-8: Sjøfartsdirektoratet viser til IMO-konvensjonen, og at en EU-forordning som skal sikre etterlevelse av konvensjonen er under utarbeidelse. Forordningen vil trolig bli inkorporert i norsk rett. Sjøfartsdirektoratet registrerer at SFTs regelverk vil regulere produksjon, import, eksport, omsetning og bruk av begroingshindrende midler som inneholder organotinn. Sjøfartsdirektoratets framtidige regelverk vil begrense seg til å regulere påføring og tilstedeværelse av slike stoffer på skip. LO påpeker at det ikke er gjort noen konsekvensanalyse i forhold til norske produsenter av bunnstoff med TBT. SFT mener det ikke er behov for å gjennomføre omfattende konsekvensutredninger ved gjennomføring av slike globale forbud som det har vært arbeidet mot i lang tid.

§ 2-9: Arbeidstilsynet mener at første ledd bør endres til 0,01 vektprosent, jf. høringsbrevet s. 5 annet avsnitt. SFT viser til at endringen av prosentgrensen som det vises til i høringsbrevet gjelder kun prosentgrensen i ferdige produkter, jf. § 2-9 andre ledd. Prosentgrensen i § 2-9 første ledd skal dermed fortsatt være 0,1.

§ 2-11: Statens arbeidsmiljøinstitutt viser til at det kan være vanskelig å dokumentere innholdet av kadmium i for eksempel skrapmetall til gjenvinning. SBTE mener at forbudet mot kadmium i ulike plaststoffer bør gjøres generelt. Reguleringen av kadmium er en videreføring av gjeldende regler, og den er i samsvar med EUs regulering på området. SFT er ikke kjent med at regelen i sin nåværende form har medført særskilte problemer.

§ 2-17: Arbeidstilsynet viser til sin tidligere motstand mot reguleringen av akrylamid. Folkehelseinstituttet påpeker at unntaket for polyakrylamid er uklart. SFT foreslår derfor en klargjøring av unntaket.

§ 3-1: Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) påpeker at det kan være et informasjonsbehov for å oppnå målsetningen om utfasing av kondensatorer innen 1. januar 2005, jf. § 3-1 nr. 1 c. DBE mener at gjeldende elforskrifter vil være tilstrekkelige med hensyn til brannsikring av komponentene. SFT opprettholder derfor forslaget om å ta bort de særskilte brannsikringskrav som finnes i PCB-forskriften, men gjør noen mindre språklige endringer.

§ 3-2: SFT foreslår en forenkling av teksten.

§ 3-4: DBE ønsker en klar betegnelse av "fri og delvis hydrolysert formaldehyd". SFT har ikke erfart problemer med denne formuleringen, og det finnes heller ingen klarere kjemisk betegnelse. DBE ønsker også en mer spesifisert henvisning til analysemetode i § 3-4 nr. 5. SFT foreslår at dette løses ved bruk av fortnote.

§3-5: CEN-standarder for testing av nikkel er nå kunngjort i EU-tidende. Bestemmelsen om utsatt ikrafttredelse for nikkel har dermed falt bort. SFT mener at en henvisning til de aktuelle testmetodene må inn i forskriften.

§ 3-7: SBTE ber om at det henvises til OECD Test Guidlines i stedet for de metoder som det er vist til i forskriftsutkastet. SFT vil bemerke at reguleringen bygger på direktiver som er knyttet til de spesifikke metodene. Direktivene er under revisjon. SFT har vurdert det som hensiktsmessig å avvente direktivene før det gjøres noen omfattende innholdsmessig revisjon av de norske reglene.

§ 4-1: LO ønsker en presisering av at begrensningen i adgangen til å gjøre unntak bare skal gjelde EØS-avtalen. SFT kan ikke se at det er behov for en adgang til å gjøre unntak fra forskriften i strid med eventuelle andre folkerettslige forpliktelser, for eksempel OSPAR, og ønsker å beholde foreslått ordlyd.

§ 4-6: GRIP påpeker at endrede merkekrav bør ha en overgangstid. Endringen går ut på at merkingen "Forbeholdt yrkesmessig bruk" nå skal lyde "Bare til yrkesmessig bruk". Dette berører kreosot som vi foreslår overgangsregler for av andre årsaker. I tillegg gjelder det §§ 2-4, 2-13 og 3-2. SFT mener at det ikke er behov for en formalisert overgangsordning for en endring av denne art.

Med hilsen

Håvard Holm
SFT-direktør

Ingrid Bjotveit
Direktør for Næringslivsavdelingen

Vedlegg:
- Forslag til forskrift
- Liste over høringsinstanser som har uttalt seg
- Kopi av høringsuttalelser