Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Pb. 8142 Dep
0033 OSLO

Dato: 03.07.02

Forslag til miljøprofil i Nasjonal transportplan 2006-2015

Kommentarer fra miljødirektoratene til forslag
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Miljødirektoratene ser det som svært positivt at Vegdirektoratet har foreslått en offensiv miljøvisjon og at miljøprofilen synliggjør hva som kan oppnås på flere viktige områder, bl.a.

• kildereduserende tiltak på støy 
• reduksjon av belastninger på eksisterende vegnett i byer og tettsteder 
• prioritering av kollektivtransporten

Vi er samtidig bekymret for om innholdet i miljøprofilen faktisk blir gitt tilstrekkelig vekt i det videre planarbeidet i NTP. Vi savner en synliggjøring av hvordan prosessen videre er lagt opp for å nå de satte miljømålene.

Videre ser vi mangler/forbedringspunkter særlig når det gjelder:

• alternative vurderinger av transportløsninger 
• fastsetting av en miljøstandard for eksisterende vegnett 
• tallfesting av mål og konkrete tiltak/virkemidler bl.a. for kultur- og naturmiljø og klimagassutslipp

Vegdirektoratet bør i tillegg som koordinerende etat for NTP-arbeidet sikre at en bedre samlet miljøvurdering av alle transportformer (veg, sjø, luft, bane) integreres i NTP-arbeidet.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Bakgrunn og videre deltakelse fra miljødirektoratene

Statens forurensningstilsyn viser til direktørmøtet mellom Vegdirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren og Statens forurensningstilsyn 17. april 2002. På møtet ble det bestemt at miljødirektoratene innen juni skulle gi skriftlige kommentarer til "NTP 2006-2015 - Forslag til miljøprofil for Statens vegvesen" datert 19. mars 2002. De tre miljødirektoratene sender her en felles uttalelse.

Miljødirektoratene er opptatt av at miljøoppfølgingen innen NTP er tydelig forankret til miljøvernpolitikken og de nasjonale miljømålene innen de ulike miljøområdene. Vi mener denne forankringen ikke er tydelig nok, og at et samarbeid om miljøprofilen med miljøforvaltningen ville gitt et bedre grunnlag for sektorens miljøoppfølging. Miljødirektoratene forventer å bli involvert i det videre arbeidet med miljøprofilen både når det gjelder generelle, overordnete forhold og tematisk på miljødirektoratenes respektive områder.

Offensiv miljøprofil - offensiv oppfølging?

Miljødirektoratene mener dokumentet generelt har et høyt faglig og riktig ambisjonsnivå. Vi mener det er svært positivt at miljøprofilen har en offensiv miljøvisjon, operative mål og tydelige strategier, samt synliggjør hva en kan oppnå ved å gjennomføre miljøprofilen.

Vi er likevel bekymret for om flere av de viktigste miljøutfordringene faktisk blir tilfredsstillende ivaretatt og prioritert ved den konkrete utarbeidelsen av planforslagene i NTP-arbeidet. Evalueringen av plan- og beslutningsprosessen for forrige NTP (2002-2011) viser tydelig at det var vanskelig å finne igjen de overordnete miljøprioriteringene i den endelige anbefalte strategien og handlingsprogrammene (TØI 1999, 2002). Vi savner derfor en synliggjøring av hvordan prosessen videre er lagt opp fra sentralt hold for å sikre den nødvendige styring med arbeidet for å nå miljømålene.

I saker der samferdselssektorens egne virkemidler ikke er tilstrekkelige for en oppfølging av miljømål, forventes at transportetatene som en del av sitt sektoransvar etablerer nødvendige allianser og samarbeid slik at gode helhetlige og miljøforebyggende løsninger etableres. Dette vil bl.a. gjelde for areal- og transportpolitikken i byer og tettsteder og ved samferdselsutbygginger med kompliserte sammensatte areal- og miljøutfordringer ellers.

Beslutningsgrunnlag og prioritering av prosjekter

Det er positivt at miljøprofilen søker å tallfeste mål og tiltak og konsekvenser av å følge miljøprofilen for enkelte temaer. Miljødirektoratene mener det er nødvendig at dette gjøres for alle aktuelle temaer for å skape et godt beslutningsgrunnlag og for å ha konkrete og målbare forpliktelser å arbeide mot. I det videre arbeid mener miljødirektoratene det er svært viktig at konsekvensene av de ulike planforslagene i NTP synliggjøres i forhold til miljøprofilen. Dette kan gjøres ved at det utarbeides en oversikt over grad av måloppnåelse (både kvantitativ og kvalitativ) og tidsperspektiv for gjennomføring av tiltakene i miljøprofilen, gitt de ulike planforslagene som utarbeides i NTP

Miljødirektoratene ser det som positivt at miljøprofilen legger opp til redusert takt i byggingen av nye veger. Alternative og mindre omfattende løsninger skal vurderes før større investeringsprosjekter vedtas. For at alternativvurderinger skal prioriteres i transportetatens videre planlegging, mener vi miljøprofilen bør klargjøre nærmere hvilke krav som skal stilles til slike vurderinger og hvilke utslag alternative løsninger vil få for planrammene i NTP.

Når det gjelder byer og tettsteder fremhever Stortingsmelding nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder at samordnede areal- og transportplaner skal stå sentralt i prioriteringen av prosjekter i NTP. Miljøprofilen har tatt opp mange viktige miljøaspekter for byene og tettstedene, men etter vår mening burde det vært lagt større vekt på areal- og transportplanlegging som et sentralt virkemiddel for å oppnå en kursendring i transportpolitikken i byer og tettsteder. Konkret bør målsettingene i Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging integreres ytterligere i dokumentet i hhv kap 1, 2 og 4.

Miljøutfordringer på eksisterende vegnett

Miljøprofilen bør omfatte en ambisjon om en miljøstandard på eksisterende vegnett og et tidsperspektiv for å oppnå denne standarden. Dette kan ivaretas ved at det settes minimumskrav for tilstand på eksisterende anlegg, kfr. hvordan dette er ivaretatt for forurensing gjennom forurensningsloven. Kravene til en miljøstandard må omfatte både kvantitative og kvalitative forhold. Systematiske utbedringer av eksisterende vegnett er omtalt i miljøprofilen, men vi mener tidsperspektivet for å få oversikt over potensialet for forbedringer og å gjøre noe med dette ikke er ivaretatt tilstrekkelig. På dette området er ambisjonene for lave.

Mål for reduksjon av klimagassutslipp

Utslipp av klimagasser er en av våre største miljøtrusler. Stortingsmelding 15 (2001-2002) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk, viser at samferdselssektoren totalt bidrar med 24 prosent av klimagassutslippene i Norge. Vegtrafikken alene står for 18 prosent. Samferdselssektoren vil også i årene som kommer stå for en stor andel av klimagassutslippene og er derfor viktig i arbeidet for å oppnå målet i Kyotoavtalen. Det er derfor positivt at Statens vegvesen ønsker å ta et større ansvar for å sikre fremtidig bruk av miljøvennlige energibærere og kjøretøy. Det er samtidig positivt at dette arbeidet skal skje i et samarbeid med miljø- og energimyndighetene og at man sammen skal komme til enighet om hvilke "linjer" det på lang sikt skal jobbes etter.

Miljødirektoratene mener imidlertid det er en klar svakhet at miljøprofilen ikke inneholder et tallfestet mål for reduksjon av klimagassutslipp og en vurdering av hvordan målet kan oppnås. Miljødirektoratene mener det er svært viktig at det videre arbeidet på dette feltet fokuserer på å fremme effektive virkemidler for å initiere en overgang til transport med lavere klimagassutslipp.

En vurdering av tiltak og virkemidler bør se hele samferdselssektoren i sammenheng, og samtidig søke samspillseffekter mellom for eksempel redusert luftforurensning, lavere klimagassutslipp og effektiv arealbruk.

Biologisk mangfold

Å begrense inngrep og barrierevirkningene av samferdselsanlegg på sårbare økosystemer og bestander, ta vare på vannressursene og videreføre kulturlandskapet framstår som særlig sentrale miljøutfordringer innen samferdsel. Disse viktige miljøområdene kommer ikke godt nok frem i miljøprofilen. Dette gjelder områder med viktige økologiske funksjoner og som også inneholder noe av det mest sårbare og truete biologiske mangfold vi har. Vi savner en tydeliggjøring av samferdselssektorens utfordringer bl.a. når det gjelder:

• Vassdrag, generelt, særlig strandsonen, strandsonen også langs sjø. Kfr. bl.a. de naturmiljøutfordringer som ligger i oppfølging av EUs vanndirektiv. 
• Fjellområder med høgfjellsøkosystemer og sårbare arter for ferdsel og barrierer, med villrein som den mest utsatte i Ringebufjell / Rondane / Dovrefjell- / Knutshøområdet, Hardangervidda osv. 
• Kulturlandskapsområder generelt og noen særlige områder av særlig verdi som enkeltområder og landskapstypen generelt som inneholder en rekke miljøverdier, innen biologisk mangfold, kulturmiljø, landskapsestetisk osv.

Vi mener det er nødvendig at vegsektoren implementerer de hensyn som er kommet fram gjennom prosjektet artsrike vegkanter, både ved drift av eksisterende veger og ved etablering av nye. Likevel er det utfordringer knyttet til biologisk mangfold som er viktigere å følge opp etter de foreliggende prioriteringer i miljøvernpolitikken, jf momentene over.

Behov for samlet miljøvurdering av alle transportformer

Evalueringen av NTP 2002-2011 viser også at det er stort behov for en bedre avveining mellom de ulike transportformene for å gi en samfunnsøkonomisk effektiv transportutvikling (TØI 1999, 2002). Miljødirektoratene er klar over at utkastet til miljøprofil er avgrenset til Staten vegvesen sitt ansvarsområde. Vi vil likevel understreke betydningen av at Vegdirektoratet som ledende fagetat for NTP-prosessen sikrer at alle viktigemiljøutfordringer innen transport (veg, sjø, luft, bane) blir gjennomgått i sammenheng og integreres i NTP-arbeidet.

Hilsen

Marit Kjeldby
Direktør for Lokalmiljøavdelingen (e.f)

Sigurd Tremoen
seksjonssjef

Vedlegg:
Ytterligere kommentarer til noen av temaene i miljøprofilen

Kopi:
Miljøverndepartementet
Direktoratet for Naturforvaltning
Riksantikvaren

Vedlegg

Ytterligere kommentarer til noen av temaene i miljøprofilen

Hensynet til kulturarven

Formuleringen av visjonen om kulturminner og kulturmiljø bl.a. på side 4 kan framtre lite offensivt. Vi foreslår konkret at henvisningen til "av stor verdi" tas ut. Denne bevirker uklarhet og kan virke begrensende i forhold til ambisjonene.

Formuleringene har fokus på overkjøringstilfellene hvor gravhaugen eller det fredede huset må vike for nyvegen. Det hadde vært ønskelig om det i et innledende avsnitt hadde vært utdypet noe om skadebegrep, influensområdet for et veganlegg, behovet for utvidet landskapstenkning og ikke minst om de positive samspillsrelasjoner mellom transport og kulturmiljøene. Et kort avsnitt om disse forholdene vil antakelig lette formidlingen i forbindelse med oppfølgingen og integrering i NTP-arbeidet.

I tiltaksdelen av miljøprofilen er det antydet økt vekt på flere forhold som vil virke positivt inn på natur- og kulturmiljøene. Disse må imidlertid tallfestes i større grad. Skal visjonen være noe å strekke seg etter er det nødvendig å være konkret i ambisjonene.

Miljøutfordringer i by- og tettstedssatsingen

Det er positivt at sektoransvaret vedrørende nasjonalt støymål, særlig tiltak for reduksjon av støy ved kilden, er prioritert i miljøprofilen. Vi ser det som viktig at dette blir fulgt opp gjennom nasjonale aktiviteter og ved deltakelse i europeisk FoU og regelverksutvikling. De forpliktelsene som Statens vegvesen pådrar seg som følge av kommende EU-direktiv for støy bør omtales mer utfyllende. Dette gjelder bl.a. rapporteringskravene for større veier og byområder, samt handlingsplaner.

Miljødirektoratene stiller spørsmål ved hvorfor mest midler til kollektivtrafikk er signalisert avsatt mot slutten av planperioden. Med den negative utviklingen kollektivtrafikken har hatt i seinere år, er det behov for tiltak raskt.

Når det gjelder gang- og sykkeltrafikk, forventer vi at omtalen av dette i miljøprofilen vil bli gjennomgått på nytt når arbeidet med den nasjonale sykkelstrategien er kommet lenger. Ambisjonsnivået for gjennomføring at sammenhengene gang- og sykkelvegnett (halvparten av byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere innen 2015) mener miljødirektoratene er for lite ambisiøst.

Kulturmiljøet er i liten grad omtalt under tiltaksbeskrivelsen for byer og tettsteder. Det må legges til rette for at kulturhistoriske strukturer og kartlegging av eventuelt konfliktpotensiale blir en del av plangrunnlaget for areal- og transportplanprosessene i de tettbebygde områdene. Transportanlegg må imidlertid ikke bare oppfattes som en trussel mot kulturmiljøverdier, men også som en mulighet til forbedring av omgivelsene rundt et kulturmiljø og gjenoppretting av tidligere kulturhistoriske sammenhenger.

Veisalt og miljøgifter fra overvann

Når det gjelder miljøproblemer fra salting og miljøgifter fra overvann viser vi til brev fra SFT til Vegdirektoratet sendt 29. mai 02.

Feil og uklarheter i dokumentet

S. 4/vedlegg 1: Tekstboksen som heter "forslag til miljøvisjoner" har ulik tekst i vedlegget og notatet.

S. 17, avsnittet om nasjonalt mål for støy: SFT har foreslått en endring slik at også tiltak mot innendørs støy godskrives i støyplageindeksen SPI. Reduksjon av støy innendørs vektes med 70% av tilsvarende reduksjon utendørs. Teksten må endres for å fange opp dette.

S. 17, fotnote 5: skala går fra 0-1 ikke 1-10.

S. 22 / 23 Vilt: Dyrelivet, vilt, er en del av naturmiljøet - det biologiske mangfold. Omtalen må derfor utgjøre en del av kapitlet om "Biologisk mangfold".

S. 23, avsnittet om villreinen: For å få en holdbar beskrivelse må følgende setning skøtes inn i teksten: "... ... svært liten trafikk. En veg med trafikken på den og ferdselen knyttet til den utgjør i seg selv en forstyrrelsesfaktor som gjør at bestandene skyr områdene i en bred korridor langs vegen og bare i spesielle situasjoner krysser korridoren. På vinterstid kan ... ..." (tillegg i kursiv).

S. 31, siste avsnitt, bytte annen setning med følgende: Kyotoavtalen sier at i perioden 2008-12 i gjennomsnitt får Norge ikke lov til å slippe ut mer enn 1% over nivået i 1990.