Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep
0030 Oslo 

Dato: 30.08.02
Vår ref.: 880/2002/867-

Forliset av "Gudrun Gisladottir" i Vestvågøy kommune

Oversendelse av klage til Miljøverndepartementet fra rederiet Festi HF over vedtak truffet av Staten forurensningstilsyn om heving og fjerning av "Gudrun Gisladottir"
-------------------------------------------------------------------------------------------
SFT kan ikke se at rederiets klage har tilført saken nye opplysninger som gir et endret bilde av forurensingsfaren fra havaristen eller usikkerheten knyttet til hvordan framtidige utslipp fra havaristen kan skje. SFT opprettholder derfor sitt vedtak av 22.08.02. For at tiltak skal kunne gjennomføres før høststormene er det nødvendig at planleggingen av disse starter opp umiddelbart. Klagen gis ikke oppsettende virkning.
_______________________________________________________________________________

Vi viser til klage fra Wikborg, Rein & Co som på vegne av rederiet Festi HF påklager SFTs vedtak om å heve og fjerne havaristen innen 15. oktober 2002, jf vedlagte brev fra Wikborg, Rein & Co datert 28.02.02. Rederiet ber om at klagen gis oppsettende virkning i påvente av Miljøverndepartementets avgjørelse.

SFTs behandling av saken er basert på opplysninger fra rederiet om miljørisikoen ved utslipp fra havaristen, jf Akvaplan-niva rapport 421.2584, kostnader ved ulike tiltak på havaristen gitt i brev fra Wikborg, Rein & Co datert 16. 08.02, naturkreftenes videre påvirkning av havaristen gitt i udatert brev fra firmaet Vik Sandvik AS, samt SFTs egen kunnskap og erfaringer fra tidligere hendelser hvor fartøy med denne type last har havarert.

I klagen gjøres det gjeldende at vedtaket bygger på uriktig bedømmelse av faktum, samt uriktig rettsanvendelse.

1. Sakens bakgrunn

Hendelsen
18. 06.02 grunnstøtte den islandske, kombinerte snurpe- og fabrikktråleren "Gudrun Gisladottir" ved det sørlige innløpet til Nappstraumen i Vestvågøy kommune i Lofoten. Morgenen etter sank fartøyet, som har en dødvekt på 2332 tonn, på ca. 40 m dyp i posisjon 68^o02,73' N, 18^o28,68' Ø. Fartøyet hadde en last på 870 tonn frossen sildefilet, 367 m³ marin diesel , ca. 5 m³ dieselholdig avfall, ca. 4,2 m³ smøreolje og 8 m³ hydraulikk olje under havariet. Videre var det ved havariet 4 tonn med ammoniakk i skipets kjølesystem. Det ble registrert lukt av ammoniakk mens skipet sto på grunn. Kjølesystemet er gjennomgående og det antas derfor med stor sikkerhet at ammoniakken har lekket ut og fordampet før forliset. Ringnoten som delvis fløt i sjøen over havaristen ble fjernet i begynnelsen av juli inneværende år. Under dette arbeidet ble det registrert en mindre lekkasje av olje fra havaristen. Vraket ligger på styrbord side på flat sjøbunn bestående av grov skjellsand. Videoopptak gjennomført primo juli viste betydelige skader i baugen/bulben og også bulker på styrbord side. Havaristedet er eksponert mot åpent hav fra sørøst til sørvest.

Saksgang
Umiddelbart etter havariet (19.06.02) ba SFT rederiet om opplysninger knyttet til forurensingsfaren fra havaristen , samt planene for videre tiltak. Rederiets plikt til å iverksette tiltak i henhold til fl. § 7, andre ledd ble påpekt.

Wikborg, Rein & Co ga tilbakemelding i faks av 20.06.02 om at de på vegne av rederiet tok sikte på å iverksette tømming av oljeproduktene om bord på havaristen, og at rederiet selv tok direkte kontaktet med det nederlandske firmaet Swizer Wisjmuller med tanke på å tømme båten for olje og en mulig heving av skipet.

I brev av 21.06-02 anmodet SFT Wikborg, Rein & Co om ytterligere informasjon knyttet til forurensingsfaren fra havaristen.

I faks av 24.06.02 ga Wikborg, Rein & Co nærmere opplysninger om lasten, kjølemiddelet, diesel-, hydraulikk og smøreolje om bord i havaristen. Videre ble det opplyst at avgjørelsen hvorvidt skipet skal tømmes for bunkers må ses i sammenheng med om skipet skal heves.

I brev av 27.06.02 påpekte SFT at miljørisikoen fra fartøyet ennå ikke er tilfredsstillende vurdert og at SFT forventer at rederiet raskt beslutter hvilke tiltak som skal gjennomføres.

I svar oversendt per faks 28.06.02 viser Wikborg, Rein & Co til at rederiet er i konkrete forhandlinger vedrørende fjerning av ringnot og at rederiet og forsikringsselskapet trenger mer tid til å vurdere eventuell heving av skipet.

I faks av 08.07.02 informerte Wikborg, Rein & Co om at ringnoten er fjernet. Samtidig ble det opplyst om at rederiet er innstilt på å fjerne det meste (85 %) av dieseloljen om bord. Basert på kostnadsestimat anser rederiet det lite sannsynlig at mer omfattende tiltak knyttet til lasten kan utføres innenfor begrensningsbeløpet, men at det ikke er tatt endelig stilling til om skipet skal heves.

I brev datert 10.07.02 påpekte SFT at foreliggende dokumentasjon ikke er tilstrekkelig til å vurdere nødvendige tiltak og pålegger rederiet om gjennomføre konkrete vurderinger knyttet til:
- potensielle miljøkonsekvenser av utslipp av marin diesel, smøre- og hydraulikkoljer fra havaristen på kort og lang sikt

- potensielle miljøkonsekvenser ved utslipp av lasten fra havaristen på kort og lang sikt

- eventuelle miljøkonsekvenser som følge av spredning av forurenset vrakgods og emballasje fra lasten

- alternative avbøtende tiltak og kostnadene forbundet med gjennomføringen av disse

- vurdering av fartøyets restverdi
Fristen for tilbakemelding ble opprinnelig satt til 25. 07.02, men på grunn av ferieavvikling forlenget til 01.08.02.

Rederiet engasjerte Akvaplan-niva til å gjennomføre en vurdering av miljøkonsekvensene som ble framlagt i Akvaplan-niva rapport 421.2584 "Forliset av "Gudrun Gisladottir" - miljøkonsekvensene og forslag til avbøtende tiltak".

SFT fant rapporten mangelfull med hensyn til sannsynligheten for større utslipp fra havaristen, jf for øvrig SFTs merknader om dette under pkt. 2. Videre inneholdt tilbakemeldingen heller ikke noe om kostnadene ved gjennomføring av alternative tiltak.

Fartøyets restverdi var heller ikke omtalt. Samtidig fastholdt rederiet sitt standpunkt om kun å fjerne bunkersolje fra 7 av havaristens bunkerstanker tilsvarende ca. 85 % av total bunkersbeholdning.

På denne bakgrunn ga SFT rederiet et nytt pålegg, jf SFTs brev datert 08.08.02, om å skaffe ovennevnte dokumentasjon tilveie innen 16.08.02. For å ikke tape ytterligere tid ga SFT rederiet samtidig pålegg om å fjerne alle oljeprodukter fra havaristen innen 30.09.02.

I brev datert 16.08.02 la Wikborg, Rein & Co fram opplysninger om kostnader ved gjennomføring av både tømming av havaristen for petroleumsprodukter og for en heve/fjerne-operasjon av hele fartøyet. Samtidig ble det også gitt en generell vurdering av havaristens robusthet overfor ytre påvirkning basert på en uttalelse fra firmaet Vik Sandvik AS. Videre ble havaristens restverdi anslått til NOK 25.000.000 i hevet tilstand.

På denne bakgrunn gav SFT rederiet, i brev datert 22.08.02, pålegg om heve og fjerne "Gudrun Gisladottir". Vedtaket ble fattet på bakgrunn av en samlet vurdering av den forurensningsfaren og det avfallsproblemet havaristen representerer, vurdert opp mot miljøgevinstene ved å heve og fjerne havaristen og kostnadene forbundet med gjennomføringen av tiltaket.

2. Rederiets anførsler og SFTs vurdering

Uriktig bedømmelse av faktum
Rederiet anfører at SFT bygger på uriktig faktum både ved vurderingen av sannsynligheten for utslipp og ved vurderingen av mulige virkninger av fremtidige utslipp.

Når det gjelder fiskelasten viser rederiet til hovedkonklusjonene i rapporten fra Akvaplan-niva hvor det uttales at " vrakets last av sildefile ikke vurderes å utgjøre en miljøtrussel i et omfang som krever at lasten fjernes. Det anbefales av estetiske årsaker å fjerne plastemballasjen dersom mulig. Etablering av størst mulig vannutskifting rundt lasten vil øke nedbrytingshastigheten. Tankene kan eventuelt tømmes ved hjelp av slamsuger. Plastposene filtreres fra og gjenværende sild tilbakeføres til havet", jf kap. 5 , side 23 i rapporten.

Videre viser rederiet til uttalelsen fra Vik Sandvik AS om at skipets styrke og bunnforholdene i området gjør sannsynligheten for globale skader meget lav, og sannsynligheten for store utslipp fra last og oljeprodukter er ubetydelig.

SFTs vurdering:
Det synes å være enighet om behovet for tømming/fjerning av oljeprodukter fra havaristen . SFTs vurdering i det følgende knytter seg derfor primært til potensielle miljøproblemer knyttet til fiskelasten, annet avfall fra havaristen og behovet for fjerning av disse.

Etter SFTs vurdering er Akvaplan-niva rapporten ikke entydig med hensyn til vurderingen av potensielle skadevirkninger ved utslipp av lasten om bord i havaristen. SFT viser i denne forbindelse til den tabellariske sammenstillingen i kap 4.8, side 22 i rapporten. I oversikten fremgår det klart og entydig at større episodiske utslipp av lasten er gitt faktorverdi 3 relatert til påvirkning av strand- og gruntvannsområder. Faktorverdi 3 er angitt som en betydelig miljøkonflikt hvor tiltak er påkrevd.

Rapporten behandler ikke sannsynligheten for at større episodiske utslipp kan skje. Dette er en betydelig mangel i rapporten og også årsaken til at SFT ga rederiet ytterligere pålegg om undersøkelser i vårt brev av 08.08.02. Etter SFTs syn inneholder rapporten fra Akvaplan-niva alene derfor ikke tilstrekkelige opplysninger til å tilrå nødvendige tiltak. Et slikt vurderingsgrunnlag må inneholde både en vurdering av sannsynlighet for at ulike utslipp kan skje og konsekvensene av disse. Dersom rapporten fra Akvaplan-niva skal ha konsistens i forhold til oppsummeringen i kap. 4.8 , må det forutsettes at det kun vil skje mindre episodiske utslipp fra fiskelasten.

Opplysninger om havaristens robusthet overfor ytre påvirkninger og kostnader for gjennomføring av ulike tiltak, ble først lagt frem for SFT i brev fra Wikborg, Rein & Co 16.08.02 og nærmere utdypet av Wikborg, Rein & Co i møte med SFT 19.08.02. Når det gjelder vurderingen gjennomført av Vik Sandvik AS er denne etter SFTs syn for generell til å kunne tillegges avgjørende vekt. Uttalelsen gir betraktninger om fartøyets solide konstruksjon. Utover sjøbunnens beskaffenhet omtales ikke bølgeaktiviteten og de ytre kreftenes påvirkning på skroget over tid. SFT viser i denne forbindelse til rapporten fra Seløy Undervannsservice A/S som foretok dykkerundersøkelser på havaristen i forbindelse med fjerningen av ringnoten. Fra rapportens s. 6 refereres: "Det er imidlertid helt klart at vraket vil få betydelige påkjenninger til vinteren, i en orkan fra SW. Det er ingen tvil fra min side, om at slike bølgekrefter vil påvirke vraket og "rugge" det på bunnen, med påfølgende skader og utpumping av olje. Vi vil derfor på det sterkeste anbefale at vraket blir fjernet, ........"

Uttalelsen fra Vik Sandvik AS synes heller ikke å ta hensyn til at fartøyet kan være svekket strukturelt etter grunnstøtingen.

Samlet mener SFT at det ikke i tilstrekkelig grad er dokumentert at sannsynligheten for store monumentale utslipp av både oljeprodukter og last fra havaristen er på et akseptabelt nivå.

Uriktig rettsanvendelse
Rederiet innvender at de tiltak som pålegges ikke står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås, jf fl § 7, andre ledd, siste punkt. Dette konkretiseres ved en merkostnad på ca NOK 6.000.000- 9.000.000 ved å heve og fjerne havaristen, mot å kun å fjerne oljeproduktene. Videre hevder rederiet at vrakets restverdi ikke kan tillegges vekt fordi rimeligste alternativ for å heve og fjerne havaristen (NOK 11.500.000) forutsetter at oppdragsgiver overtar havaristen. Øvrige tilbud for å heve og fjerne havaristen varierer mellom NOK 28.000.000 og NOK 36.000.000.

Når det gjelder påleggets henvisning til fl § 37 andre ledd, som gjelder pålegg om opprydding og fjerning av skip etterlatt i strid med fl § 28, mener klager at denne bestemmelsen ikke gir hjemmel for å kreve vraket fjernet/hevet fordi det ikke virker skjemmende eller vil være til skade eller ulempe for miljøet.

SFTs vurdering
Forurensningsloven § 7 fjerde ledd henviser til tiltaksplikten i § 7 annet ledd første til tredje punktum, men ikke til fjerde punktum som omhandler rimelighet. En slik henvisning er bevisst unnlatt for å markere at et pålegg etter forurensningsloven § 7, 4 ledd er en avgjørelse underlagt forvaltningens frie skjønn. Når dette er sagt vil vi understreke at SFT under utøvelsen av dette skjønnet legger avgjørende vekt på at tiltakene både skal være forholdsmessige og rimelige. SFT vil understreke at vedtaket om heving og fjerning er fattet ut fra en samlet vurdering av den forurensningsfaren og det avfallsproblemet havaristen representerer og kostnadene forbundet med å gjennomføre vedtaket. SFT har nøye vurdert og finner at en merkostnad på ca. NOK 6.000.000- 9.000.000, vurdert opp mot kun fjerning av oljeprodukter, er rimelig sett i forhold den usikkerheten det knytter seg til miljøkonsekvenser og sannsynlighet for utslipp fra havaristen og det avfallsproblemet havaristen i seg selv representerer i et ellers upåvirket kystmiljø. SFT finner det for øvrig underlig at det laveste tilbudet på NOK 28.300.000 for heving av havaristen ikke er nærmere drøftet av rederiet. Vurdert opp mot restverdien på NOK 25.000.000, bør dette være et gunstig alternativ selv om ikke fjerning av fiskelasten etter heving inngår i dette tilbudet.

Påstanden om at SFT ikke har vurdert miljørisikoen knyttet til heving av skipet er feil. SFT har tatt dette inn i den totale vurdering. Vedtaket om at det må etableres en beredskap som må godkjennes forut for heveoperasjon viser dette.

Som hjemmelsgrunnlag for vedtaket om heving og fjerning av olje og last har SFT vist til forurensningsloven § 37, annet ledd i tillegg til forurensningsloven § 7, fjerde ledd. Ut fra vår vurdering er henvisningen til § 37 annet ledd strengt tatt ikke nødvendig fordi forurensningsfaren knyttet til olje og last etter SFTs syn er tilstrekkelig for å begrunne vedtaket og således kunne vedtaket vært hjemlet i sin helhet i forurensningsloven § 7 fjerde ledd. Henvisningen til § 37 annet ledd er imidlertid tatt med for å klargjøre at vi anser det å få fjernet skipsvraket fra sjøbunnen som en fordel i seg selv. Etter SFTs vurdering skal det svært lite til før kriteriet "skade eller ulempe" i forurensningsloven § 28 er overtrådt. I de fleste tilfeller vil imidlertid ikke den ordinære skade eller ulempe et sunket skipsvrak representerer kunne være selvstendig grunnlag for fjerning, men i dette tilfellet er det etter vårt skjønn et legitimt hensyn å vektlegge.

3. Konklusjon

SFT kan ikke se at rederiets klage har tilført saken nye opplysninger som gir et endret bilde av forurensingsfaren fra havaristen eller usikkerheten knyttet til hvordan framtidige utslipp fra havaristen kan skje. SFT finner derfor ikke grunn til å endre vedtaket og saken oversendes derfor Miljøverndepartementet i henhold til forvaltningsloven § 33 fjerde ledd.

For at tiltak skal kunne gjennomføres inneværende år er det nødvendig at planleggingen av disse starter opp umiddelbart. SFT finner derfor å måtte avslå anmodningen om at klagen gis oppsettende virkning, jf forvaltningsloven § 42.

Med hilsen

Ottar Longva (e.f.)
seksjonssjef

Ole Hansen
fagrådgiver

Kopi til: Wikborg, Rein & Co, Postboks 1513 Vika, 0117 Oslo

Vedlegg: Kopi av klage