Olje og Energidepartementet
Postboks 8148 Dep
0033 Oslo

Dato: 22.04.02
Vår ref.: 2002/00397-2

Høring av rapporten "Gassteknologi, miljø og verdiskapning" - Kommentarer fra Statens forurensningstilsyn (SFT)

Etter SFTs vurdering har utvalget gjort et stort arbeide med å gå igjennom status for ulike teknologier for naturgassanvendelse, spesielt innen områdene gasskraft med CO₂ -deponering og hydrogen.

Det er imidlertid etter vårt syn en betydelig svakhet at rapporten i liten grad analyserer miljøforholdene knyttet til ulike anvendelser og kriterier for hva som vurderes som miljøvennlig bruk. En legger til grunn at "miljøvennlige naturgassanvendelser" forstås som "bruk av gass innenfor rammene av våre internasjonale miljøforpliktelser", uten å begrunne dette nærmere.

Nye investeringer knyttet til økt bruk av naturgass i Norge vil ha en levetid på mer enn 20-30 år. Derfor er det uheldig at utvalget i liten grad i sin vurdering har tatt inn at Kyotoforpliktelsene vil bli skjerpet etter første forpliktelsesperiode (2008-2012). Dette vil kunne gi andre rammebetingelser for fossil energiproduksjon i tiden som kommer.

I det videre arbeidet med å utforme en gasstrategi er det viktig å analysere forholdet til det øvrige energisystemet og andre miljøvennlige energialternativer som fornybare energikilder og energieffektivisering. Ved utbygging av infrastruktur for distribusjon av naturgass er det som en del av dette viktig å se nærmere på etterspørselsiden og forholdet til annen energidistribusjon bl.a. fjernvarme.

SFT ser behovet for en langsiktig utvikling og utprøving av hydrogen på områder der Norge har naturlige fortrinn. Dette vil imidlertid ikke erstatte det kortsiktige behovet for å gjennomføre andre typer tiltak for at Norge skal oppfylle sine internasjonale miljøforpliktelser.

1. Miljøforhold ved ulike gassanvendelser

Utvalget har etter SFTs syn foretatt en for snever tolkning av begrepet "nye miljøvennlige naturgassanvendelser". SFT etterlyser mer konkrete vurderinger av miljøkonsekvensene ved ulike gassanvendelser før en strategi for å stimulere til økt bruk av gass og teknologiutvikling fastlegges.

Utvalgets tilnærming til begrepet "miljøvennlige naturgassanvendelser" forstås i rapporten som "bruk av gass innenfor rammene av våre internasjonale miljøforpliktelser". Dette gir etter SFTs mening ikke et tilstrekkelig grunnlag for å utforme den videre strategien. Det er i liten grad analysert hvordan ulike alternative gassanvendelser påvirker miljøforholdene og det er ikke gitt noen fullgode kriterier for hva som kan ansees som miljøvennlig bruk av naturgass.

Det vil i arbeidet med å oppfylle forpliktelsene være nødvendig å vurdere ulike utslippsreduserende tiltak opp mot hverandre for å finne frem til en mest mulig optimal virkemiddel- og tiltakspakke. Dette innebærer at både miljøaspekter og kostnadsforhold ved ulike alternativer for gassanvendelse må sees i forhold til andre tiltak.

Utvalget hevder at bygging av gasskraftverk i Norge vil erstatte økt bruk av kull- og oljekraft på kontinentet og dermed bidra til utslippsreduksjoner av klimagasser globalt. SFT vil påpeke at dette utsagnet er omdiskutert fra faglig hold. SFT refererer her blant annet til konklusjonene fra oppsummeringsseminaret for forskningsprogrammet SAMRAN i juni 2001. Her gikk det blant annet fram at de økonomiske modellene for krafthandel har mangler fordi de ikke godt nok tar inn andre land enn de nordiske og at modellene har ikke i tilstrekkelig grad klarer å håndtere varmeproduksjon.

Vi vil videre peke på at en satsing på økt bruk av gass og teknologiutviklingen knyttet til slike anvendelser, bør ha et mer langsiktig tidsperspektiv enn våre nåværende internasjonale forpliktelser. De investeringene som gjøres nå vil ha en levetid på mer enn 20-30 år. Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode strekker seg imidlertid bare frem til 2012 og det må forventes at utslippsforpliktelsene bl.a. ift. klimagassutslipp vil bli gradvis skjerpet i årene som kommer.

2. Forholdet til energieffektivisering og fornybare energikilder

I det videre arbeidet med utformingen av en gasstrategi er det etter SFTs vurdering også nødvendig å se på forholdet til eksisterende målsettinger om økt bruk av fornybare energikilder, vannbåren varme og energieffektivisering.

Det må unngås at de ulike målsetningene kommer i konflikt med hverandre. Stimulering til bruk av naturgass bør derfor først og fremst prioriteres for de anvendelser og geografiske områder hvor potensialet for bruk av fornybar energi og energieffektivisering er utnyttet. For å kunne bedømme miljøvirkningene av økt bruk av naturgass er det bl.a. vesentlig å se på hvilke deler av energiforsyningen som fortrenges av økt gassbruk. Mye tyder på at det fortsatt er et betydelig potensiale for økt energieffektivisering og optimalisering gjennom energistyring mv. Videre er det i en del områder fortsatt et betydelig potensiale for økt bruk av bioenergi, vannbåren varme, varmepumper , fleksible energiløsninger etc.

Det er også behov for å vurdere eventuelle utslippsreduksjoner som kan redusere forurensningsbelastningen på lokalt nivå f. eks. innen transportsektoren. Dette kan bl.a. tilsi at bruk av gass bør legger større vekt i bymessige områder hvor utslippsbelastningen er størst.

Utover problemstillinger knyttet til (bruk og produksjon av) hydrogen og deponering av CO₂ fra gasskraftverk, har utvalget vurdert andre anvendelser bl.a. bruk av naturgass distribuert til stasjonære formål og transportformål. Etter SFTs vurderinger er det behov for en nærmere analyse av miljøforholdene/-konsekvensene gjennom hele livsløpet knyttet til de ulike anvendelsesområdene for å kunne stimulere til bruk av gass og gassystemer på de områdene hvor det er mulig å oppnå størst miljøgevinster.

3. Gasskraft med CO₂ -deponering

SFT ser behov for videre utviklingsarbeid og at det bør etableres demonstrasjonsanlegg for de mest lovende alternativene mht. kostnadsreduksjoner og effektivietsforbedringer før det bygges fullskalaanlegg.

SFT mener imidlertid at utvalget ikke gir en god nok begrunnelse for å gjennomføre fase 1, med bred forskningsinnsats på 2-5 år, før en starter opp demonstrasjonsfasen (3-10 år). Vi mener en kan høste verdifull erfaring med å etablere et demonstrasjonsanlegg for teknologier som er modne for det i tilknytning til nye utbyggingsprosjekter, for eksempel i forbindelse med Snøhvit-utbyggingen, samtidig som en forsker videre på mindre modne teknologier.

SFT etterlyser mer dokumentasjon om ulike løsninger for CO₂-deponering er forsvarlig i et langsiktig tidsperspektiv.

4. Hydrogenteknologi

Hydrogenteknologi virker interessant og lovende fra et miljøsynspunkt. Men det er behov for mer kunnskap om miljøkonsekvensene gjennom produksjon og bruk sammenlignet med andre energibærere. Det er behov for både analyser, utvikling og utprøving for å kunne vurdere bruk av hydrogen i et miljøperspektiv.

En sentral faktor ved bruk av hydrogen er miljøvkonsekvensene knyttet til produksjon av hydrogen og på hvilke områder de benyttes. Produksjon av hydrogen er energikrevenede, og det har stor betydning for miljøregnskapet om hydrogen skal produseres fra fossil energi med utslipp av klimagasser eller om det skal brukes fornybar energi. Likeledes kan bruk av gass som råstoff medføre problemer i tilknytning til avsetning av karbonet i hydrokarbonene. Størst miljøgevinst ved hydrogen som energibærer oppnås trolig der hydrogen brukes i brenselceller som erstatter annen fossil energibruk med lav virkningsgrad, f.eks. i transportsektoren.

5. Infrastruktur for naturgass

SFT mener det er behov for en nærmere analyse av miljøforhold knyttet til de aktuelle områdene for oppbygging av er slikt marked. Det bør unngås at en legger ned store investeringer i infrastruktur for gass før en har klarlagt behovet for gass i det aktuelle området nærmere.

Utvalget påpeker at etablering av infrastruktur er helt avgjørende for fremveksten av et kommersielt marked for bruk av naturgass i Norge. SFT vil imidlertid også peke på at det er viktig å se/vurdere ulike typer infrastruktur for energidistribusjon i forhold til hverandre, slik at en unngår overinvesteringer . Det er allerede etablert en målsetting om at infrastruktur for vannbåren varme bør utvides. Naturgass kan imidlertid kombineres med og erstatte andre energibærere i store og mellomstore fyringsanlegg der det ligger til rette for det, evt. kombinert med elproduksjon tilpasset varmebehovet. SFT støtter utvalget i at det er hensiktsmessig med integrert kraftvarmeproduksjon basert på gass i industriprosesser.

De ulike alternativene bør vurderes i forhold til hverandre og i forhold til andre utslippsreduserende tiltak ,slik at en utbygging/etablering av infrastruktur for naturgass fokuserer på de områdene der bruk av naturgass har fortrinn framfor for eksempel vannbåren varme. De prosjekter/områder hvor bruk av naturgass er hensiktsmessig og akseptabelt mht miljøeffekt vil vi påpeke mulihtene som ligger i en gradvis oppbygging med leveranser av naturgass som CNG i bulk (fyllestasjoner) og eventuelt seinere etablering av rørledning. Rørledninger for gass binder opp infrastrukturen for levering av energi i mange år og kan komme i konflikt både med infrastruktur for vannbåren varme og en framtidig infrastruktur for hydrogen.

6. Gassanvendelser og miljøforhold

SFT er enig med utvalget i at det ligger til rette for overgang til naturgass hos større brukere av kull (her har vi ikke mange) og da spesielt fyringsolje i industri- og servicenæringer. Det er først og fremst her det største potensiale for reduksjoner i klimagassutslippene ligger. Utvalget nevner også transportsektoren. Innen denne sektoren kan en oppnå en betydelig reduksjon i NOx-utslippene, mens reduksjonen i klimagassutslipp er mer begrenset her. Det er behov for å vurdere klimagassutslippene som følge av økt bruk av gass/økt gassanvendelse - inkludert eventuelle metanutslipp som følge av diffuse utslipp (lekkasjer, ventilering etc)- nærmere.

Utvalget viser til at erfaringene fra andre land viser at det under gitt forutsetninger er mulig å erstatte 20-30 prosent av det samlede energiforbruket med gassbaserte løsninger. SFT vil i denne sammenheng vise til at det er vanskelig å sammenlikne Norge andre land, pga. store forskjeller mht. energisystem og geografisk spredning av energiforbrukere, og at potensialet for utbygging av et naturgassmarked som er mer miljøvennlig enn andre alternativer trolig er betydelig mindre i Norge enn i andre land.

7. Reduksjon av klimagassutslippene fra norsk sokkel

SFT er enig med utvalget om behovet for reduksjon av klimagasser ved å effektivisere energiproduksjonen og delvis elektrifisere sokkelen.

På de fleste felt er det behov for både kraft og varme og det kan derfor være hensiktsmessig å ha noe desentralisert energiproduksjon der det er varmebehov. Varmebehovet er imidlertid lite i forhold til all tilgjengelig varme som følge av kraftbehovet. Mye av kraftproduksjonen ved faste installasjoner i dag skjer i gassturbiner uten utnyttelse av eksosvarme og har dermed lav virkningsgrad. Å samordne energiproduksjonen mellom flere plattformer og felt vil effektivisere produksjonen ved at kapasiteten utnyttes bedre i turbinene og at antall turbiner kan reduseres. I tillegg øker fleksibiliteten med hensyn til hvor det er mulig/kostnadseffektivt å installere utstyr for varmegjenvinning og ny energiteknologi. En annen positiv gevinst ved samordning er at fjerning/reduksjon i antall turbiner frigjør plass for oppgradering av plattformer. Samordning av energi bør også vurderes som de første skritt i en delvis elektrifisering av sokkelen. Det er derfor vesentlig at investeringer som gjøres for energisamordning er nyttige ved elektrifisering med kraft fra land.

Med hilsen

Ingrid Bjotveit (e.f.)
Direktør for Næringslivsavdelingen

Anne Johanne Enger
Seksjonssjef

Kopi til: Miljøverndepartementet