Til toppen av siden

Høring av utkast til forskrift om forbrenning av avfall

Høringsinstanser i henhold til adresseliste

Dato: 02.05.02
Vår ref.: 2001/176-


Høring av utkast til forskrift om forbrenning av avfall

SFT sender med dette utkast til forskrift om forbrenning av avfall på offentlig høring. Forskriftsutkastet og sammendrag av konsekvensvurderingen til forskriften følger vedlagt. SFT ber om høringsinstansenes ev. merknader til forskriftsutkastet innen 16. august 2002.

EU vedtok 4. desember 2000 direktiv 2000/76/EF om forbrenning av avfall. Formålet med direktivet er å begrense de negative miljøkonsekvensene av forbrenning av avfall så langt det er mulig gjennom å stille krav til utslipp og drift av nye og eksisterende forbrenningsanlegg. Direktivet trådte i kraft 28. desember 2000, og fristen for gjennomføring i nasjonale regelverk er 28. desember 2002. Norske myndigheter tar sikte på å innføre direktivet i norsk rett gjennom en egen forskrift om forbrenning av avfall (forbrenningsforskriften) med ikrafttredelse 1. januar 2003.

Intensjonene bak direktivet er i tråd med dagens norske avfallspolitikk. Direktivets utslippskrav har dessuten vært kjent i lengre tid før direktivet ble endelig vedtatt. Av den grunn har kommunale forbrenningsanlegg med tillatelser gitt etter 1995 i hovedsak fått de nye utslippskravene. For forbrenningsanlegg i industrien har dette så langt blitt gjennomført i mer varierende grad. For spesialavfall er direktivets krav de samme som i den eksisterende forskriften om forbrenning av spesialavfall, med unntak av forbrenning av spillolje som vil få skjerpede utslippskrav. Direktivets krav til målinger har i liten grad blitt innført i norske tillatelser så langt.

Kravene i den nye forbrenningsforskriften fører til at omtrent halvparten av alle norske anlegg som forbrenner avfall vil måtte gjennomføre tiltak for å redusere utslippene til luft og for å utvide måleaktiviteten dersom forbrenning av avfall skal fortsette. Innføring av direktivets utslipps- og målekrav vil dermed medføre investeringskostnader og økte driftskostnader for anlegg som ikke allerede har anskaffet seg tilstrekkelig rense- og måleutstyr.

Den nye forskriften innføres i hovedsak ved at nye forbrenningsanlegg som får utslippstillatelse etter 1. januar 2003 vil få de nye kravene med en gang, mens anlegg som har tillatelse og er i drift før den dato, får de nye kravene fra 1. januar 2006. Forskriften vil fra 1. januar 2006 erstatte eksisterende forskrifter om forbrenning av spesialavfall, forbrenning av spillolje og forbrenning av kommunalt avfall.

Dagens system med utslippstillatelse vil bestå etter at forbrenningsforskriften trer i kraft. Det vil heller ikke gjennomføres nevneverdige endringer i forurensningsmyndighetens ansvarsfordeling. Fylkesmennene vil fortsatt være ansvarlig myndighet for forbrenningsanleggene som i dag er regulert på regionalt nivå, mens SFT vil være ansvarlig myndighet for de øvrige anleggene.

Utkast til forskrift og sammendrag av konsekvensvurderingen til forskriften følger vedlagt. Høringsdokumentene samt fullstendig versjon av konsekvensvurderingen er også lagt ut på SFTs hjemmeside på http://www.sft.no. Vi ber om høringsinstansenes ev. merknader til forskriftsutkastet innen fredag 16. august 2002.

På kommunal side sendes høringsutkastet til Kommunenes sentralforbund og Norsk renholdsverks-forening. I den grad det er praktisk mulig, ber vi disse organisasjonene utarbeide en felles høringsuttalelse på vegne av sine medlemmer. Det er likevel mulig for enkeltkommuner eller -avfallsselskap å avgi separat høringsuttalelse. Videre sender vi høringsutkastet til alle fylkesmenn, og ber om at høringsutkastet videresendes til de virksomheter som fylkesmannen er ansvarlig myndighet for. Vi sender høringsutkastet direkte til de virksomheter som har utslippstillatelse fra SFT, men ber Næringslivets hovedorganisasjon, Prosessindustriens landsforening og Teknologibedriftenes landsforening så langt det er mulig å avgi uttalelse på vegne av sine respektive medlemmer.

Direktivet er tildels svært teknisk og detaljert. Vi vil derfor vurdere hvorvidt det bør utarbeides en egen veileder i tillegg til forskriften, og vi har av den grunn ikke utarbeidet kommentarer til forskriften så langt.

Utkastet til forskrift er i hovedsak i tråd med EUs forbrenningsdirektiv, men det har likevel vært behov for å gjøre en del mindre tilpasninger til norske forhold. Dette har i hovedsak blitt gjort for å ivareta miljøhensyn som det allerede er en etablert praksis for å ta alvorlig gjennom krav i dagens utslippstillatelser til avfallsforbrenning. Tilpasningene er gjennomført som innskjerpinger i direktivets krav, for eksempel ved å stryke unntak som ikke anses som relevante, eller som egne tilleggskrav. Vi anser at disse endringene ikke vil medføre vesentlige konsekvenser. For å lette gjennomgangen av forskriftsutkastet, særlig for de av høringsinstansene som allerede er godt kjent med direktivet, har vi gitt en oversikt over de viktigste endringene i et eget vedlegg til dette høringsbrevet.

På visse områder ber vi særkilt om høringsuttalelser. For det første vil vi nevne bestemmelsen som unntar visse typer treavfall fra virkeområdet til forskriften (se § 1-2 bokstav c i forskriftsutkastet). Denne medfører at en relativt stor andel treavfall faller innenfor virkeområdet og vil bli omfattet av kravene til avfallsforbrenning. Det kan føre til at en del anlegg som forbrenner treavfall i dag, vil stille økte krav til kvaliteten på brenslet de mottar for å unngå å bli omfattet av forbrenningsforskriften. Vi antar at dette er en utfordring som det kan være vanskelig å møte i praksis, bl.a. med hensyn til nødvendige rutiner for produksjon og kvalitetskontroll av brensel. Bestemmelsen er i hovedsak tatt direkte fra direktivet, og det er ikke aktuelt å endre intensjonen i den, men vi kan ev. benytte en annen formulering. Vi ber om kommentarer til hvorvidt formuleringen som er foreslått vil skape praktiske problemer med hensyn til etterlevelse og kontroll.

Vi ber også om kommentarer til definisjonen av samforbrenningsanlegg (se § 1-3 bokstav f). Direktivet inneholder noen kriterier for hvorvidt et anlegg kan regnes som et samforbrenningsanlegg, og dermed komme inn under de mindre omfattende utslippskravene som gjelder for disse. Det settes imidlertid ingen klar begrensning på hvor mye avfall et samforbrenningsanlegg kan forbrenne sett i forhold til bruken av annet brensel. Dette anser vi som unaturlig siden miljøpåvirkningen fra et samforbrenningsanlegg som i hovedsak forbrenner avfall er nesten den samme som fra et avfallsforbrenningsanlegg, slik at de lempelige utslippskravene ikke synes berettiget. Vi foreslår derfor at definisjonen av samforbrenningsanlegg innskjerpes, hovedsakelig ved å innføre en grense på 50 % for andelen innfyrt effekt som kommer fra avfall.

Endelig ber vi om høringsinstansenes merknader til utslippsgrensene til vann (se § 6-1, jf. vedlegg IV). Disse er hentet direkte fra direktivet, og er mindre strenge enn kravene i dagens norske utslippstillatelser til avfallsforbrenning. Vi har imidlertid ikke foreslått å forskriftsfeste dagens utslippsgrenser, først og fremst fordi vi ser et behov for å nyansere grenseverdiene, og i større grad enn tidligere ta hensyn til lokale resipientforhold. Ved utslipp til et lite, kommunalt avløpsnett vil det for eksempel være behov for strengere krav enn ved utslipp til en god sjøresipient. Forskriftens utslippsgrenser anses i denne sammenheng som minimumskrav.


Med hilsen

Hans Aasen (e.f.)
seksjonssjef

Bernt Ringvold
rådgiver

Vedlegg:
Utkast til forskrift om forbrenning av avfall
Sammendrag av konsekvensvurdering
Oversikt over endringer i utkast til forskrift sett i forhold til EU-direktivet

Kopi til:
Miljøverndepartementet

Forskrift om forbrenning av avfall - høringsinstanser

Finans- og tolldepartementet

Postboks 8008 Dep

0030 Oslo

Kommunal- og regionaldepartementet

Postboks 8112 Dep

0032 Oslo

Nærings- og energidepartementet

Postboks 8148 Dep

0033 Oslo

Olje- og energidepartementet

Postboks 8148 Dep.

0033 Oslo

Sosial- og helsedepartementet

Postboks 8011 Dep

0030 Oslo

Statens helsetilsyn

Postboks 8128 Dep

0032 Oslo

Statens dyrehelsetilsyn

Postboks 8147 Dep.

0033 Oslo

Direktoratet for brann- og elsikkerhet

Postboks 355 Sentrum

3101 Tønsberg

Statens Institutt for folkehelse

Geitmyrsvn. 75

0462 Oslo

Statens Strålevern

Postboks 55

1345 Østerås

Norske kommuners sentralforbund

Postboks 1378 Vika

0114 Oslo

Oslo kommune

Rådhuset

0037 Oslo

Norsk renholdsverks-forening

Nedre Vollgt. 3

0158 Oslo

Norsk spesialavfallsforening

Heilovn. 12

3124 Tønsberg

Næringslivets hovedorganisasjon

Postboks 5250 Majorstua

0303 Oslo

Prosessindustriens landsforening

Postboks 2724 St. Hanshaugen

0131 Oslo

Teknologibedriftenes landsforening

Postboks 7027 Majorstua

0306 Oslo

Byggenæringens landsforening

Postboks 7187 Majorstua

0305 Oslo

Maskinentreprenørenes forbund

Fred. Olsensgt. 3

0152 Oslo

Energos ASA

Løkkeveien 99

4008 Stavanger

Organic Power ASA

Postboks 1237

0110 Oslo

Landsorganisasjonen i Norge

Youngsgt. 11

0181 Oslo

     

Norsk avfallshandtering AS (NOAH)

Postboks 317 H

3081 Holmestrand

NORCEM A/S

Ruseløkkvn. 14

0251 Oslo

Norsk Leca A/S

Postboks 216 Alnabru

0614 Oslo

Norske Skogindustrier ASA

Oksenøyveien 80

1366 Lysaker

Norske Skog Skogn

 

7620 Skogn

Sande Energisentral AS

Postboks 153 Økern

0509 Oslo

Borregaard Industries Ltd.

Postboks 162

1701 Sarpsborg

Borge Garveri AS Avd. Lonevåg

 

5282 Lonevåg

Aquatech AS

Drangedalsveien 192

3920 Porsgrunn

Arbor-Hattfjelldal AS

 

8690 Hattfjelldal

Bardufoss hovedflystasjon, EBA-skv.

 

9326 Bardufoss

Dyno Nobel ASA, Gullaug fabrikker

Postboks 614

3412 Lierstranda

Esso Norge AS, Rana tankanlegg

Postboks 350

0213 Oslo

Fundia armeringsstål AS

Postboks 500

8601 Mo i Rana

Hunsfos fabrikker AS

 

4700 Vennesla

Hydro Agri, Glomfjord

 

8160 Glomfjord

Hydro Aluminium AS, Holmestrand valseverk

Postuttak A

3081 Holmestrand

ISO Miljø AS

 

3160 Stokke

NCC Norge AS

Postboks 93 Sentrum

0101 Oslo

Nordasfalt AS

Postboks 93

8001 Bodø

Nordic Paper Greaker AS

Postboks 155

1720 Greåker

Optiroc AS, Leca Borge

Moumsgata

1658 Torp

Rautaruukki Profiler AS

Postboks 500

8601 Mo i Rana

Verdalskalk AS

 

7650 Verdal

Shell Renewables AS

Postboks 1154 Sentrum

0107 Oslo

Norsk Gjenvinning Holding AS

Postboks 153 Økern

0509 Oslo

     

Asplan Viak

Postboks 24

1301 Sandvika

Det Norske Veritas

Veritasvn. 1

1363 Høvik

Grøner AS

Pb. 400

1327 Lysaker

Hjellnes Cowi AS

Plogvn. 1A

0679 Oslo

Norsas/InterConsult Group ASA

Postboks 6412 Etterstad

0605 Oslo

NILU

Postboks 100

2027 Kjeller

NINA

Tungasletta 2

7005 Trondheim

NIVA

Postboks 173 Kjelsås

0411 Oslo

Norconsult

Vestfjordgt. 4

1338 Sandvika

Norges standardiseringsforbund

Postboks 353, Skøyen

0212 Oslo

Rogalandsforskning

Postboks 2503 Ullandhaug

4004 Stavanger

Scandpower AS

Postboks 3

2007 Kjeller

Teknologisk Institutt

Postboks 2608 St. Hanshaugen

0131 Oslo

Molab

Mo Industripark

8607 Mo i Rana

Jebens Miljøteknikk

Grinidammen 10

1359 Eiksmarka

Kjelforeningen Norsk Energi

Pb 27 Skøyen

0212 Oslo

Sintef Energiforskning

Kolbj. Hejes v. 1 A

7465 Trondheim

Mepex Consult

Teglverksvn. 9

3400 Lier

Soma Miljøkonsult

Pb 146

2031 Nannestad

Framtiden i Våre Hender

Torggata 35

0183 Oslo

Greenpeace Norge

Peder Claussonsgt. 1

0165 Oslo

Miljøheimevernet

Postboks 2113 Grünerløkka

0505 Oslo

Miljøstiftelsen Bellona

Postboks 2141 Grünerløkka

0505 Oslo

Norges miljøvernforbund

Postboks 593

5806 Bergen

Norges Naturvernforbund

Postboks 342 Sentrum

0101 Oslo

Rådet for miljø og naturfag

Postboks 1116 Blindern

0317 Oslo

Natur og ungdom

Torggt. 34

0183 Oslo

Til toppen av siden

Tema


Til toppen av siden