
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Høring av utkast til forskrift om forbrenning av avfall
Høringsinstanser i henhold til adresseliste
Dato: 02.05.02
Vår ref.: 2001/176-
Høring av utkast til forskrift om forbrenning av avfall
SFT sender med dette utkast til forskrift om forbrenning av avfall på offentlig høring. Forskriftsutkastet og sammendrag av konsekvensvurderingen til forskriften følger vedlagt. SFT ber om høringsinstansenes ev. merknader til forskriftsutkastet innen 16. august 2002.
EU vedtok 4. desember 2000 direktiv 2000/76/EF om forbrenning av avfall. Formålet med direktivet er å begrense de negative miljøkonsekvensene av forbrenning av avfall så langt det er mulig gjennom å stille krav til utslipp og drift av nye og eksisterende forbrenningsanlegg. Direktivet trådte i kraft 28. desember 2000, og fristen for gjennomføring i nasjonale regelverk er 28. desember 2002. Norske myndigheter tar sikte på å innføre direktivet i norsk rett gjennom en egen forskrift om forbrenning av avfall (forbrenningsforskriften) med ikrafttredelse 1. januar 2003.
Intensjonene bak direktivet er i tråd med dagens norske avfallspolitikk. Direktivets utslippskrav har dessuten vært kjent i lengre tid før direktivet ble endelig vedtatt. Av den grunn har kommunale forbrenningsanlegg med tillatelser gitt etter 1995 i hovedsak fått de nye utslippskravene. For forbrenningsanlegg i industrien har dette så langt blitt gjennomført i mer varierende grad. For spesialavfall er direktivets krav de samme som i den eksisterende forskriften om forbrenning av spesialavfall, med unntak av forbrenning av spillolje som vil få skjerpede utslippskrav. Direktivets krav til målinger har i liten grad blitt innført i norske tillatelser så langt.
Kravene i den nye forbrenningsforskriften fører til at omtrent halvparten av alle norske anlegg som forbrenner avfall vil måtte gjennomføre tiltak for å redusere utslippene til luft og for å utvide måleaktiviteten dersom forbrenning av avfall skal fortsette. Innføring av direktivets utslipps- og målekrav vil dermed medføre investeringskostnader og økte driftskostnader for anlegg som ikke allerede har anskaffet seg tilstrekkelig rense- og måleutstyr.
Den nye forskriften innføres i hovedsak ved at nye forbrenningsanlegg som får utslippstillatelse etter 1. januar 2003 vil få de nye kravene med en gang, mens anlegg som har tillatelse og er i drift før den dato, får de nye kravene fra 1. januar 2006. Forskriften vil fra 1. januar 2006 erstatte eksisterende forskrifter om forbrenning av spesialavfall, forbrenning av spillolje og forbrenning av kommunalt avfall.
Dagens system med utslippstillatelse vil bestå etter at forbrenningsforskriften trer i kraft. Det vil heller ikke gjennomføres nevneverdige endringer i forurensningsmyndighetens ansvarsfordeling. Fylkesmennene vil fortsatt være ansvarlig myndighet for forbrenningsanleggene som i dag er regulert på regionalt nivå, mens SFT vil være ansvarlig myndighet for de øvrige anleggene.
Utkast til forskrift og sammendrag av konsekvensvurderingen til forskriften følger vedlagt. Høringsdokumentene samt fullstendig versjon av konsekvensvurderingen er også lagt ut på SFTs hjemmeside på http://www.sft.no. Vi ber om høringsinstansenes ev. merknader til forskriftsutkastet innen fredag 16. august 2002.
På kommunal side sendes høringsutkastet til Kommunenes sentralforbund og Norsk renholdsverks-forening. I den grad det er praktisk mulig, ber vi disse organisasjonene utarbeide en felles høringsuttalelse på vegne av sine medlemmer. Det er likevel mulig for enkeltkommuner eller -avfallsselskap å avgi separat høringsuttalelse. Videre sender vi høringsutkastet til alle fylkesmenn, og ber om at høringsutkastet videresendes til de virksomheter som fylkesmannen er ansvarlig myndighet for. Vi sender høringsutkastet direkte til de virksomheter som har utslippstillatelse fra SFT, men ber Næringslivets hovedorganisasjon, Prosessindustriens landsforening og Teknologibedriftenes landsforening så langt det er mulig å avgi uttalelse på vegne av sine respektive medlemmer.
Direktivet er tildels svært teknisk og detaljert. Vi vil derfor vurdere hvorvidt det bør utarbeides en egen veileder i tillegg til forskriften, og vi har av den grunn ikke utarbeidet kommentarer til forskriften så langt.
Utkastet til forskrift er i hovedsak i tråd med EUs forbrenningsdirektiv, men det har likevel vært behov for å gjøre en del mindre tilpasninger til norske forhold. Dette har i hovedsak blitt gjort for å ivareta miljøhensyn som det allerede er en etablert praksis for å ta alvorlig gjennom krav i dagens utslippstillatelser til avfallsforbrenning. Tilpasningene er gjennomført som innskjerpinger i direktivets krav, for eksempel ved å stryke unntak som ikke anses som relevante, eller som egne tilleggskrav. Vi anser at disse endringene ikke vil medføre vesentlige konsekvenser. For å lette gjennomgangen av forskriftsutkastet, særlig for de av høringsinstansene som allerede er godt kjent med direktivet, har vi gitt en oversikt over de viktigste endringene i et eget vedlegg til dette høringsbrevet.
På visse områder ber vi særkilt om høringsuttalelser. For det første vil vi nevne bestemmelsen som unntar visse typer treavfall fra virkeområdet til forskriften (se § 1-2 bokstav c i forskriftsutkastet). Denne medfører at en relativt stor andel treavfall faller innenfor virkeområdet og vil bli omfattet av kravene til avfallsforbrenning. Det kan føre til at en del anlegg som forbrenner treavfall i dag, vil stille økte krav til kvaliteten på brenslet de mottar for å unngå å bli omfattet av forbrenningsforskriften. Vi antar at dette er en utfordring som det kan være vanskelig å møte i praksis, bl.a. med hensyn til nødvendige rutiner for produksjon og kvalitetskontroll av brensel. Bestemmelsen er i hovedsak tatt direkte fra direktivet, og det er ikke aktuelt å endre intensjonen i den, men vi kan ev. benytte en annen formulering. Vi ber om kommentarer til hvorvidt formuleringen som er foreslått vil skape praktiske problemer med hensyn til etterlevelse og kontroll.
Vi ber også om kommentarer til definisjonen av samforbrenningsanlegg (se § 1-3 bokstav f). Direktivet inneholder noen kriterier for hvorvidt et anlegg kan regnes som et samforbrenningsanlegg, og dermed komme inn under de mindre omfattende utslippskravene som gjelder for disse. Det settes imidlertid ingen klar begrensning på hvor mye avfall et samforbrenningsanlegg kan forbrenne sett i forhold til bruken av annet brensel. Dette anser vi som unaturlig siden miljøpåvirkningen fra et samforbrenningsanlegg som i hovedsak forbrenner avfall er nesten den samme som fra et avfallsforbrenningsanlegg, slik at de lempelige utslippskravene ikke synes berettiget. Vi foreslår derfor at definisjonen av samforbrenningsanlegg innskjerpes, hovedsakelig ved å innføre en grense på 50 % for andelen innfyrt effekt som kommer fra avfall.
Endelig ber vi om høringsinstansenes merknader til utslippsgrensene til vann (se § 6-1, jf. vedlegg IV). Disse er hentet direkte fra direktivet, og er mindre strenge enn kravene i dagens norske utslippstillatelser til avfallsforbrenning. Vi har imidlertid ikke foreslått å forskriftsfeste dagens utslippsgrenser, først og fremst fordi vi ser et behov for å nyansere grenseverdiene, og i større grad enn tidligere ta hensyn til lokale resipientforhold. Ved utslipp til et lite, kommunalt avløpsnett vil det for eksempel være behov for strengere krav enn ved utslipp til en god sjøresipient. Forskriftens utslippsgrenser anses i denne sammenheng som minimumskrav.
Med hilsen
Bernt Ringvold
rådgiver
Vedlegg:
Utkast til forskrift om forbrenning av avfall
Sammendrag av konsekvensvurdering
Oversikt over endringer i utkast til forskrift sett i forhold til EU-direktivet
Kopi til:
Miljøverndepartementet
Forskrift om forbrenning av avfall - høringsinstanser
Finans- og tolldepartementet | Postboks 8008 Dep | 0030 Oslo |
Kommunal- og regionaldepartementet | Postboks 8112 Dep | 0032 Oslo |
Nærings- og energidepartementet | Postboks 8148 Dep | 0033 Oslo |
Olje- og energidepartementet | Postboks 8148 Dep. | 0033 Oslo |
Sosial- og helsedepartementet | Postboks 8011 Dep | 0030 Oslo |
Statens helsetilsyn | Postboks 8128 Dep | 0032 Oslo |
Statens dyrehelsetilsyn | Postboks 8147 Dep. | 0033 Oslo |
Direktoratet for brann- og elsikkerhet | Postboks 355 Sentrum | 3101 Tønsberg |
Statens Institutt for folkehelse | Geitmyrsvn. 75 | 0462 Oslo |
Statens Strålevern | Postboks 55 | 1345 Østerås |
Norske kommuners sentralforbund | Postboks 1378 Vika | 0114 Oslo |
Oslo kommune | Rådhuset | 0037 Oslo |
Norsk renholdsverks-forening | Nedre Vollgt. 3 | 0158 Oslo |
Norsk spesialavfallsforening | Heilovn. 12 | 3124 Tønsberg |
Næringslivets hovedorganisasjon | Postboks 5250 Majorstua | 0303 Oslo |
Prosessindustriens landsforening | Postboks 2724 St. Hanshaugen | 0131 Oslo |
Teknologibedriftenes landsforening | Postboks 7027 Majorstua | 0306 Oslo |
Byggenæringens landsforening | Postboks 7187 Majorstua | 0305 Oslo |
Maskinentreprenørenes forbund | Fred. Olsensgt. 3 | 0152 Oslo |
Energos ASA | Løkkeveien 99 | 4008 Stavanger |
Organic Power ASA | Postboks 1237 | 0110 Oslo |
Landsorganisasjonen i Norge | Youngsgt. 11 | 0181 Oslo |
Norsk avfallshandtering AS (NOAH) | Postboks 317 H | 3081 Holmestrand |
NORCEM A/S | Ruseløkkvn. 14 | 0251 Oslo |
Norsk Leca A/S | Postboks 216 Alnabru | 0614 Oslo |
Norske Skogindustrier ASA | Oksenøyveien 80 | 1366 Lysaker |
Norske Skog Skogn | 7620 Skogn | |
Sande Energisentral AS | Postboks 153 Økern | 0509 Oslo |
Borregaard Industries Ltd. | Postboks 162 | 1701 Sarpsborg |
Borge Garveri AS Avd. Lonevåg | 5282 Lonevåg | |
Aquatech AS | Drangedalsveien 192 | 3920 Porsgrunn |
Arbor-Hattfjelldal AS | 8690 Hattfjelldal | |
Bardufoss hovedflystasjon, EBA-skv. | 9326 Bardufoss | |
Dyno Nobel ASA, Gullaug fabrikker | Postboks 614 | 3412 Lierstranda |
Esso Norge AS, Rana tankanlegg | Postboks 350 | 0213 Oslo |
Fundia armeringsstål AS | Postboks 500 | 8601 Mo i Rana |
Hunsfos fabrikker AS | 4700 Vennesla | |
Hydro Agri, Glomfjord | 8160 Glomfjord | |
Hydro Aluminium AS, Holmestrand valseverk | Postuttak A | 3081 Holmestrand |
ISO Miljø AS | 3160 Stokke | |
NCC Norge AS | Postboks 93 Sentrum | 0101 Oslo |
Nordasfalt AS | Postboks 93 | 8001 Bodø |
Nordic Paper Greaker AS | Postboks 155 | 1720 Greåker |
Optiroc AS, Leca Borge | Moumsgata | 1658 Torp |
Rautaruukki Profiler AS | Postboks 500 | 8601 Mo i Rana |
Verdalskalk AS | 7650 Verdal | |
Shell Renewables AS | Postboks 1154 Sentrum | 0107 Oslo |
Norsk Gjenvinning Holding AS | Postboks 153 Økern | 0509 Oslo |
Asplan Viak | Postboks 24 | 1301 Sandvika |
Det Norske Veritas | Veritasvn. 1 | 1363 Høvik |
Grøner AS | Pb. 400 | 1327 Lysaker |
Hjellnes Cowi AS | Plogvn. 1A | 0679 Oslo |
Norsas/InterConsult Group ASA | Postboks 6412 Etterstad | 0605 Oslo |
NILU | Postboks 100 | 2027 Kjeller |
NINA | Tungasletta 2 | 7005 Trondheim |
NIVA | Postboks 173 Kjelsås | 0411 Oslo |
Norconsult | Vestfjordgt. 4 | 1338 Sandvika |
Norges standardiseringsforbund | Postboks 353, Skøyen | 0212 Oslo |
Rogalandsforskning | Postboks 2503 Ullandhaug | 4004 Stavanger |
Scandpower AS | Postboks 3 | 2007 Kjeller |
Teknologisk Institutt | Postboks 2608 St. Hanshaugen | 0131 Oslo |
Molab | Mo Industripark | 8607 Mo i Rana |
Jebens Miljøteknikk | Grinidammen 10 | 1359 Eiksmarka |
Kjelforeningen Norsk Energi | Pb 27 Skøyen | 0212 Oslo |
Sintef Energiforskning | Kolbj. Hejes v. 1 A | 7465 Trondheim |
Mepex Consult | Teglverksvn. 9 | 3400 Lier |
Soma Miljøkonsult | Pb 146 | 2031 Nannestad |
Framtiden i Våre Hender | Torggata 35 | 0183 Oslo |
Greenpeace Norge | Peder Claussonsgt. 1 | 0165 Oslo |
Miljøheimevernet | Postboks 2113 Grünerløkka | 0505 Oslo |
Miljøstiftelsen Bellona | Postboks 2141 Grünerløkka | 0505 Oslo |
Norges miljøvernforbund | Postboks 593 | 5806 Bergen |
Norges Naturvernforbund | Postboks 342 Sentrum | 0101 Oslo |
Rådet for miljø og naturfag | Postboks 1116 Blindern | 0317 Oslo |
Natur og ungdom | Torggt. 34 | 0183 Oslo |
Tema
