Iflg. adresseliste

Dato:
Vår ref.:

Høring - utkast til forskrift om regulering av enkelte farlige kjemikalier og produkter

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Reguleringen av helse- og miljøfarlige kjemikalier har blitt utviklet over lang tid, og framstår i dag som uoversiktlig og lite helhetlig. SFT har på oppdrag fra Miljøverndepartementet utarbeidet forslag til forenkling av dette regelverket. Forenklingen skal bidra til å sikre en hensiktsmessig forvaltning av kjemikalieområdet, og er også et ledd i det omfattende arbeidet med regelverksforenkling som pågår på alle fagområder. 

SFT foreslår å samordne 14 forskrifter, herunder begrensningsforskriften, til en forskrift om regulering av enkelte farlige kjemikalier og produkter.

Det foreslås i tillegg en formalisering av forbud mot en rekke kjemikalier som det er knyttet internasjonale forpliktelser til, for å sikre at slike stoffer ikke blir tatt i bruk på nye områder.

I det vedlagte forskriftsutkastet er det også forslag om endringer av reglene om TBT i tråd med IMO-vedtak, og det er laget forslag til gjennomføring av direktivene 2001/90/EØF og 2001/91/EØF om henholdsvis kreosot og heksakloretan. Forskriftsutkastet inkluderer også foreslåtte endringer i eksisterende tekstilforskrift. Disse endringene har vært på høring, men er ennå ikke vedtatt.

Samordningen antas å føre til en vesentlig forenkling av regelverket både for forvaltning, brukere og andre interesserte. SFT vil legge vekt på informasjon for å møte eventuelle ulemper omstruktureringen kan medføre for enkelte bransjer.

SFT har vurdert at det ikke er hensiktsmessig å inkorporere batteriforskriften og forslag til forskrift om ozonreduserende stoff i utkastet til samlet forskrift. SFT mener også at kjemikaliereguleringer som er rettet særskilt mot leketøy bør samordnes med leketøyforskriften.

Forslaget sendes med dette på høring. Fristen for å komme med høringsuttalelse er 01.10.02

1. Vurderte forskrifter - samordningens omfang

Vedlagte forslag innebærer at følgende 13 forskrifter samordnes med forskrift 21. desember 1993 nr 1215 om begrensning av import, eksport, produksjon, omsetning eller bruk av enkelte skadelige stoff og produkter:

1. Forskrift 18. april 1985 nr 864 om sammensetning av vaskemidler og merking av vaskemiddelemballasje

2. Forskrift 6. april 1987 nr 358 om forbud mot produksjon, omsetning og markedsføring av oljelamper med løs vekeholder

3. Forskrift 21.desember 1993 nr 1216 om forbud mot produksjon, import, eksport, omsetning og bruk av begroingshindrende midler som inneholder organotinn

4. Forskrift 7. august 1997 nr 918 om tungmetall i emballasje

5. Forskrift 26. mars 1998 nr 306 om forbud mot kvikksølvholdige termometre

6. Forskrift 8. april 1999 nr 517 om regulering av enkelte kjemikalier i tekstiler

7. Forskrift 9. april 1999 nr 519 om forbud mot bruk av heksakloretan i framstilling eller prosessering av ikke-jernmetaller

8. Forskrift 23. desember 1999 nr. 1494 om forbud mot bruk av akrylamidbaserte injeksjonsmidler til tetting av vannlekkasjer i anleggsvirksomhet

9. Forskrift 17. april 2000 nr 413 om polyklorerte bifenyler (PCB)

10. Forskrift 13. desember 2000 nr 1544 om kortkjedete klorparaffiner

11. Forskrift 10. september 2001 nr 1102 om forbud mot bruk av CCA-impregnert trevirke

12. Forskrift 8. oktober 2001 nr 1180 om nonylfenol og oktylfenol og deres etoksilater

13. Forskrift 20. desember 2001 nr 1589 om blyhagl

Gjennomgangen av eksisterende forskrifter har avdekket behov for enkelte presiseringer. Gjennomføring av nye direktiv og andre internasjonale forpliktelser har ført til behov for realitetsendringer av reglene. Disse endringene er kommentert under pkt. 4.

SFT foreslår at den nye forskriften skal tre i kraft 1.1.2003.

Batteriforskriften

Det har vært vurdert å slå samen kjemikaliereguleringen i batteriforskriften med øvrig kjemikalieregulering. Batteriforskriften er velfungerende, bransjerettet og regulerer i tillegg til kjemikalier også en innsamlingsordning, som ikke passer inn i samleforskriftens system. Flere slike regelsett er i vente, bl.a. forskrift om kasserte kjøretøy. Slike bransjereguleringer er brukervennlige, og bør bli stående for seg selv som egne regelsett. En vil derfor ikke foreslå noen endringer i batteriforskriften.

Forslag om forskrift om ozonreduserende stoff

Forslaget til ny ozonforskrift foreslås også holdt utenfor denne samordningen. Ozonforskriften skal gjennomføre en forordning, som i prinsippet skal gjennomføres ordrett i norsk rett. Forskriften regulerer Norges oppfyllelse av Montrealprotokollen, med egen og dels avvikende begrepsbruk, særskilte kvoter, rapporteringsforpliktelser, krav om utslippskontroll m.m. Det foreslås at også denne forskriften (som i seg selv samler sju eksisterende forskrifter) holdes utenfor samleforskriften.

Samordning av regler om kjemikalier i leketøy

Forskrift 4. januar 1996 nr. 7 om sikkerhet ved leketøy har i § 7 en regulering av helsefareklassifiserte kjemikalier i leketøy. En samling av leketøyreguleringen vil innebære en forenkling for aktørene, og det foreslås derfor at forskrift 28. juli 1999 nr. 944 om forbud mot ftalater i leketøy og enkelte småbarnsprodukter tas inn i lektøyforskriften. Det foreslås at disse endringene gjøres senere i forbindelse med en planlagt revisjon av leketøyforskriten.

Bestemmelser om leketøy i eksisterende begrensningsforskrift § 7 b (benzen) foreslås også på sikt flyttet til leketøyforskriften. Det foreslås at også denne endringen gjøres i forbindelse med den planlagte revisjonen av leketøyforskriften, og at reguleringen av benzen i leketøy inntil da følger benzenparagrafen, jf. utkastet § 2-3.

2. Endret tilgjengelighet til bestemmelsene - konsekvenser

Hovedhensikten med å slå sammen eksisterende forskrifter er å gjøre regelverket enklere for brukerne. For brukergrupper som har behov for oversikt over en større del av kjemikalieregelverket, for eksempel store importører, vil forslaget med stor sikkerhet innebære en forenkling. For brukere innenfor klart avgrensede bruksområder som tidligere kunne forholde seg bare til en forskrift, vil forslaget på kort sikt kunne oppleves som kompliserende. Planlagte informasjonstiltak kan eventuelt avbøte slike virkninger. På lengre sikt er det rimelig å anta at brukernes kjennskap til forskriften øker slik at informasjonsbehovet avtar.

Forslaget innebærer også mindre realitetsendringer som gjennomgås nedenfor under pkt. 4. SFT forventer at de økonomiske konsekvensene av disse er små eller ingen. Endringene innebærer i stor grad oppdatering av det norske regelverket i forhold til internasjonale krav.

3. Forslagets struktur, begrepsbruk og virkeområde

Struktur

I forskriftsutkastet har hvert kapittel selvstendig paragrafnummerering, slik at nye reguleringer lett kan tas inn i forskriften.

Kapittel 2 regulerer produksjon, import, eksport, omsetning og bruk av enkelte farlige stoffer og stoffblandinger. Kapittelet er i grove trekk sortert kronologisk etter når regulering av stoff/stoffblanding ble vedtatt.

Kapittel 3 regulerer håndteringen av enkelte grupper av produkter som kan inneholde farlige kjemikalier. Dette gjelder for eksempel tekstiler og lær (med regulering av mange kjemikalier som ikke er regulert for andre bruksområder), PCB-holdig produkter (med regler om utfasing, merking og sikring) og behandlet trevirke (med detaljert regulering av tillatte og ikke tillatte bruksområder).

SFT har vurdert ulike måter å systematisere reglene på. Alle innfallsvinkler har sine fordeler og ulemper, og SFT mener at den valgte systematikken gir det beste resultatet. Det typiske problemet ved sortering i farlige kjemikalier og produktgrupper (jf utkastet kapittel 2 og 3), er at et kjemikalium eller en produktgruppe ikke blir uttømmende regulert på samme sted. Som eksempel kan nevnes tekstiler og lær, som har en egen paragraf i kapittel 3, men der det i tillegg er relevant regulering av kjemikaliebruken ved tekstilproduksjon i flere paragrafer i kapittel 2, for eksempel kvikksølv og kadmium. For å avbøte denne ulempen er det gjort henvisninger i paragrafene. De uheldige utslagene dette måtte ha for enkelte brukergrupper kan også avbøtes gjennom målrettede informasjonstiltak.

Begrepsbruk

I forskriften brukes med noen få unntak følgende formulering for å forby kjemikalier:

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke (evt. annen håndtering)... Denne setningen dekker formuleringen "... er forbudt i" fra begrensningsdirektivet.

Unntak fra forbudene er med få unntak formulert som "Forbudet gjelder ikke...".

Når det gjøres unntak for visse bruksområder, unntas hele verbrekken, slik at det ikke skal være nødvendig å søke om tillatelse til produksjon og import til et tillatt bruksområde.

CAS-nr er oppgitt for alle regulerte stoff. EINECS nr. er brukt når det har vært oppgitt i direktivene.

Særskilte merkekrav er formulert slik: " I tillegg til forskriftsmessig helse- miljø- brann- og eksplosjonsfaremerking skal emballasjen være merket med følgende lettleselige og varige påskrift ..."

Virkeområde

Forskriften gjelder ikke for avfall og for bruk av kjemikalier til forsknings- og analyseformål. Saklig og stedlig virkeområde angis ellers ikke i forskriften, slik at produktkontrollovens saklige og stedlige virkeområde gjelder. Forskriften gjelder dermed for særlovsregulerte produkter som legemidler, kosmetikk, plantevernmidler osv, med mindre det gjøres unntak i den enkelte paragraf.

4. Konsekvenser av og begrunnelse for foreslåtte løsninger

Nedenfor kommenteres forslagene i forskriften i kronologisk rekkefølge.

Forbud mot enkelte stoff og stoffblandinger

I utkastets § 2-1 foreslås det et nytt forbud mot en rekke stoff og stoffblandinger som forekommer på lister i tilknytning til ulike internasjonale forpliktelser, og som i praksis ikke er i bruk. Dette gjelder først og fremst kjemikalier som er aktuelle til plantevernmiddel, men som ikke blir godkjent som plantevernmiddel i Norge. For å sikre at det ikke vil forekomme bruk på andre områder, foreslås det i tråd med departementets brev en formalisering av forbudet mot disse stoffene. Ettersom stoffene ikke er i bruk i Norge i dag, samtidig som de er strengt regulert internasjonalt, forventer SFT små eller ingen kostnader knyttet til dette forbudet.

Dioksodibutyltinnhydroksiboran (DBB)

I begrensningsforskriften § 13 er prosentgrensen for forekomst av DBB i ferdigvarer trolig ved en skrivefeil satt til 0,1 vektprosent, jf. § 13 andre ledd. Begrensningsdirektivets åttende endring (89/677/EØF) fastsetter 0,01 vektprosent i ferdigvarer. Det foreslås i utkastet § 2-9 andre ledd at vektprosenten settes i samsvar med gjeldende begrensningsdirektiv. SFT forventer små eller ingen kostnader forbundet med denne justeringen.

Organiske tinnforbindelser

I utkastets § 2-8 om organiske tinnforbindelse er begrensningsforskriften § 12 samordnet med TBT-forskriften. Reglene foreslås samtidig endret i henhold til IMO-vedtak om bruk og tilstedeværelse av TBT-bunnstoff. Dette innebærer at reglene utvides til også å omfatte fartøyer over 25 meter, og at påføring og tilstedeværelse av begroingshindrende midler med organotinn som biocid forbys fra henholdsvis 01.01.03 og 01.01.08. SFT foreslår ellers et totalforbud mot produksjon, import, eksport, omsetning og annen bruk av TBT og TFT.

Andre typer organotinn enn TBT og TFT blir brukt som katalysator i en ny type begroingshindrende midler basert på glatt overflate, uten utlekking av biocid. Disse midlene anses derfor som miljømessig fordelaktige. Slik bruk er ikke forbudt i den foreslåtte reguleringen. Dette er i tråd med IMOs vedtak, som kun regulerer bruk av organotinn som biocid. På sikt mener likevel SFT at det er ønskelig å fase ut også denne typen bruk av organiske tinnforbindelser fullstendig.

SFT er kjent med at bruken av bunnstoff med organiske tinnforbindelser på skip og innretninger som er omfattet av sjødyktighetsloven vil bli regulert med hjemmel i sjødyktighetsloven. Det er etter SFTs vurdering likevel nødvendig med produktregulering av disse stoffene og stoffblandingene, både med hensyn til produksjon, import og eksport, og for å kunne føre et effektivt tilsyn med potensielle brukere som ikke er dekket av sjødyktighetsloven.

Konsekvenser av forslaget og nærmere vurdering av tilsyns- og hjemmelsspørsmålet er gjort i eget vedlegg.

Kreosot

Utkastets § 2-12 om kreosot er endret i samsvar med direktiv 2001/90/EØF. Endringen innebærer at konsentrasjonsgrensen for kreosotholdige stoffblandinger reduseres til 0,005 vektprosent benzo(a)pyren, og tillates bare brukt industrielt eller av arbeidstakere som er beskyttet av EØS-regler om arbeidervern. Slike blandinger kan etter endringen omsettes i beholdere på mer enn 20 liter, mot 200 liter etter eksisterende regler. Direktivet medfører også en mindre skjerping av reglene om kreosotbehandlet trevirke, jf. utkastets § 3-6 nr. 2. Endringene skal tre i kraft 1.1.2003.

Det finnes én bedrift i Norge som bruker kreosotolje til industriell treimpregnering. Bedriften har allerede gått over til å bruke kreosotolje som tilfredsstiller det strengeste benzo(a)pyren kravet på 0,005 vektprosent.

Et totalforbud mot privat og all annet enn industrielt bruk av kreosot innebærer en innskjerping av regelverket. Markedet for privat bruk av kreosot i Norge antas å være lite. Det meste av det kreosotimpregnerte trevirket som produseres går til master, skur- og høvellast. I og med at den ene bedriften som bruker kreosotolje allerede ligger innenfor den foreslåtte grensen på 0,005 vektprosent benzo(a)pyren, antas det at forbudet har små konsekvenser for brukerne.

Furutjære har lang tradisjon som treimpregneringsmiddel i Norge. Det brukes fortsatt til stavkirkene og til båter, hytter og hus. Det antas at mellom 5 og 10 % av alle hus og hytter av tre i Norge er tjærebeiset. Furutjære er imidlertid ikke omfattet av kreosotreguleringen i utkastets § 2-12.

Kreosotimpregnert trevirke

Ordlyden i begrensningsforsrkfiten § 18 nr. 2 (regulering av bruksområder for kreosotimpregnert trevirke) er endret i samsvar med dir. 2001/90/EØF. I forslaget til § 3-6 ligger en mindre innskjerping/presisering av forbudet mot å bruke kreosotimpregnert trevirke på lekeplasser, og en presisering av hvor det er forbudt å bruke kreosot på grunn av risikoen for hudkontakt, blant annet i hager og parker.

Heksakloretan

Utkastets § 2-14 om heksakloretan endres i samsvar med direktiv 2001/91/EØF. Endringen innebærer oppheving av adgangen til å gi tillatelse til bruk av heksakloretan

· i ikke-integrerte aluminiumsverk der det produseres spesialstøpegods for bruksområder med strenge krav til kvalitets- og sikkerhetsstandarder, og som har et gjennomsnittlig forbruk på under 1,5 kg HEC per dag og

· til kornforfining ved produksjon av magnesiumlegeringene AZ81, AZ91 og AZ92.

Det er ikke gitt slike tillatelser i Norge. Endringene skal tre i kraft 1.1.2003. Forslaget forventes derfor ikke å innebære noen vesentlige kostnader.

Kortkjedete klorparafiner

Det foreslås en mindre endring av unntaket fra forbudet mot kortkjedete klorparafiner. Gjeldende forskrift er en gjennomføring av OSPAR Decision 95/1. I samsvar med OSPAR Decision 95/1 er det tillatt å bruke kortkjedete klorparafiner til transportbånd i gruveindustrien og til tetningsmateriale til demninger fram til 2005, jf. utkastet § 2-15 andre ledd. Etter gjeldende forskrift er det nødvendig å søke om tillatelse til produksjon og import til disse bruksområdene. SFT forslår produksjon og import til tillatte bruksområder blir lovlig uten særskilt tillatelse. De aktuelle bruksområdene er ikke aktuelle i Norge, og endringen medfører ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

PCB

I utkastets § 2-2 om PCB er utrykkelige forbud mot gjenvinning og gjenbruk fjernet, da dette etter SFTs oppfatning er dekket av forbudet mot produksjon og bruk.

I utkastets § 3-1 om PCB-holdige produkter gjøres det også noen mindre endringer. Kasserte PCB-holdige produkter blir spesialavfall etter revisjon av spesialavfallsforskriften, og et forbud mot gjenvinning av PCB vil dermed være regulert der. Unntak for krav om merking av bygningsartikler foreslås endret slik at det går klart fram at det bare er større avgrensede enheter, f. eks strømgjennomføringer, som skal merkes mens de fremdeles er i bruk. Det er for eksempel ikke aktuelt å merke PCB-holdige isolerruter som er installert i bygg. Forskrift om spesialavfall stiller imidlertid krav om forsvarlig håndtering og merking når de tas ut av bruk.Kravene om merking og sikring er ellers foreslått forenklet (mindre detaljert) uten at det skal innebære noen realitetsendringer. SFT legger til grunn at tilstrekkelige krav til brannsikring av elektriske installasjoner m.m. følger av brannvern- og el-sikkerhetslovgivningen, og vi ber særskilt om DBEs syn på dette.

Brannfarlige aerosoler

Begrensningsforskriftens § 17 (utkastets § 3-2 nr. 2) om aerosolbeholdere regulerer bruk av brann- og eksplosjonsfarlige gasser i aerosolbeholdere. Det bør etter SFTs mening vurderes om disse reglene kan samordnes med forskrift om aerosolbeholdere, av 1. mars 1996 nr. 229 eller annet regelverk hjemlet i lov om brannfarlige varer, slik at Direktoratet for brann- og elsikkerhet blir tilsynsmyndighet. Vi ber særskilt om DBEs syn på dette.

Dekorasjonsgjenstander, lampeolje m.m.

I bestemmelsen om lampeolje har gjeldende begrensningsforskrift et nasjonalt forbud mot produksjon, import, eksport og omsetning av konsentrert farge beregnet for tilsetning til lampeolje. SFT tror ikke dette forbudet har noen praktisk betydning, og foreslår å oppheve det.

Nikkelholdige produkter

Ikrafttredelse i gjeldende forskrift er knyttet til kunngjøring av en CEN-standard. Den aktuelle CEN-standarden ble kunngjort 20.07.99. Omsetningsforbud trådte i kraft 18 mnd fra det tidspunktet, dvs. fra 20.01.01. I utkastets § 3-5 om nikkel er derfor gjeldende forbehold om ikrafttredelse foreslått fjernet.

I utkastets § 3-5 foreslås det også å forby yrkesmessig bruk av produkter som inneholder nikkel, for eksempel for yrkesutøvere som stikker hull i ører m.m. En slik formulering vil sikre at frisøren/"stikkeren" har et ansvar for at kunden ikke utsettes for nikkelholdige stikkere, selv om stikkerne ikke omsettes der og da. Dette er i samsvar med direktivteksten og gir en tydeligere ansvarsplassering og en økt kontrollfleksibilitet.

Tekstiler og lær

Utkastet til samleforskrift er oppdatert i forhold til forslag om endret tekstilforskrift som har vært på høring, men som ennå ikke er vedtatt. Ikrafttredelse for endringene er forutsatt 01.01.03.

Vaskemidler

Forskrift av 18.04.85 nr. 864 om sammensetning av vaskemidler og merking av vaskemiddelemballasje regulerer gjennomføring av direktiv 73/404/EØF om vaske- og rengjøringsmidler (med senere endringer). Disse bestemmelsene foreslås videreført uten realitetsendringer.

Forskriften fastsetter også nasjonale krav til fosfat i vaskemidler. De nasjonale fosfatreglene gjelder bare for produksjon og import til det norske markedet. Det foreslås i utkastets § 3-7 nr. 2 at omsetningsleddet også gjøres ansvarlig for etterlevelse av kravene til fosfatinnhold og merking.

Gjeldende merkekrav for fosfat står ikke i forhold til merkekrav til andre sammenlignbare miljørisikoer. Nye former for merking med miljøinformasjon har utviklet seg de siste årene. Slike merkeordninger gir informasjon om produktets totale miljøpåvirkning. Det foreslås derfor at kravene til fosfatmerking forenkles, slik at merkingen bare skal vise om produktet inneholder fosfat eller ikke, i motsetning til gjeldende krav om tilleggsinformasjon om fosfatinnhold og produktanbefaling fra SFT. Produsenter og importører kan fortsette å merke som før om de vil, så SFT kan ikke se at endringen fører til kostnader for produsenter/importører.

5. Anmodning om uttalelse - oppfølging og videre arbeid

Utkast til nytt regelverk følger i vedlegg I. Konsekvenser og hjemmelsvurdering av foreslåtte endringer vedrørende TBT følger i vedlegg II. SFT ønsker uttalelser til alle sider av forslaget og ber om at disse gis SFT senest innen 01.10.2002.

Med hilsen

Håvard Holm
SFT-direktør

Ingrid Bjotveit
Direktør for Næringslivsavdelingen

Vedlegg:
Vedlegg I: Utkast til forskrift om regulering av enkelte farlige kjemikalier og produkter
Vedlegg II: Konsekvenser og hjemmelsvurdering for forslag om TBT/IMO

Kopi til:
Miljøverndepartementet