Oslo kommune
Havnevesenet
Pb. 230 Sentrum 
0103 Oslo

Dato: 28.06.02
Vår ref.: 1999/236-

Konsekvensutredning for dypvannsdeponi ved Malmøykalven i indre Oslofjord

Krav om tilleggsutredning
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Konsekvensutredningen for dypvannsdeponi ved Malmøykalven i indre Oslofjord er mangelfull for enkelte vesentlige punkter i utredningsprogrammet. Tiltakshaver må legge fram en tilleggsutredning knyttet til spredning av forurensning i forbindelse med tiltaket, alternativ disponering av massene på NOAH Langøya og kostnader før konsekvensutredningen godkjennes, jf. pbl. § 33-6.

Enkelte andre forhold må undersøkes/dokumenteres bedre før det fattes vedtak om gjennomføring. Det vil bli stilt krav til nærmere undersøkelser/dokumentasjon knyttet til strømforhold, vannutskifting, stabilitet og tildekking i sluttdokumentet for KU-prosessen.

SFT anser at dagens situasjon med forurensede sedimenter i havnebassenget som stadig virvles opp i vannmassene, er uakseptabel. En lang utsettelse av opprydning i havnebassenget vil derfor være uheldig. Samtidig er det viktig med grundige vurderinger knyttet til disponering av forurensede masser i det omfang som opprydningstiltaket i Oslo havn omfatter. SFT er av den oppfatning at tilleggsutredningen som kreves, ikke vil medføre særlige forsinkelser.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Det vises til brev fra Oslo havnevesen av 6.11.01 vedlagt konsekvensutredning for dypvannsdeponi for forurenset bunnsediment ved Malmøykalven, høringsuttalelser oversendt havnevesenet vedlagt brev av 10.4.02, brev fra Oslo havnevesen av 10.5.02 og øvrig korrespondanse i saken.

Bakgrunn

Oslo havnevesen planlegger å mudre forurenset sjøbunn i Oslo havnebasseng. Formålet med mudringen er primært å sikre seilingsdybden i havna, men også å forhindre spredning av forurensning. Tiltakshaver, Oslo havnevesen, foreslår å etablere et dypvannsdeponi i indre Oslofjord for 780.000 m³ muddermasser.

Miljøverndepartementet (MD) fastslo i 1999 at dypvannsdeponi i indre Oslofjord skulle behandles i samsvar med plan- og bygningslovens regelverk om konsekvensutredninger jf pbl. § 33-2 fjerde ledd. Konsekvensutredningen skal ligge til grunn ved behandling av saken etter forurensningsloven, plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven. Melding med forslag til utredningsprogram ble utarbeidet av Oslo havnevesen og var lagt ut til offentlig ettersyn fra 16. november 1999 til 31. januar 2000. Etter gjennomgang av høringsuttalelser og merknader fra MD, fastsatte Statens forurensningstilsyn (SFT), som ansvarlig myndighet, et endelig utredningsprogram (datert 28.8.00).

Tiltakshaver oversendte konsekvensutredningen til ansvarlig myndighet 6.11.01. Konsekvensutredningen ble sendt til 57 høringsinstanser (hvorav flere internt i Oslo kommune) og var lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 4.12.01 til 20.2.02. I tilknytning til høringen ble det arrangert åpent informasjonsmøte i SFT om saken 15.1.02. SFT har mottatt 30 svar i høringsprosessen. Innkomne uttalelser er oppsummert i vedlegg 1.

Oslo havnevesen har kommentert høringsuttalelsene i brev av 10.5.02.

Generelt

I konsekvensutredningen konkluderes det med at deponering i dypvannsdeponi vil være en miljømessig god løsning for disponering av muddermassene fra Oslo havn. Oslo havnevesen ønsker å planlegge videre med et dypvannsdeponi ved Malmøykalven.

Etter SFTs vurdering vil etablering av et dypvannsdeponi hvor de forurensede massene fra havnebassenget legges i et avgrenset, anoksisk basseng og dekkes til, føre til en forbedring av forurensningssituasjonen i forhold til dagens situasjon. De forurensede sedimentene i havna påvirkes daglig ved oppvirvling pga. skipstrafikk, noe som fører til spredning av miljøgifter. Det er imidlertid viktig med grundige vurderinger og planlegging knyttet til dypvannsdeponering som er en ny løsning for disponering av forurensede sedimenter. Det også viktig at alternative løsninger belyses tilstrekkelig slik at dette kan vurderes opp mot dypvannsdeponering. En tilstrekkelig gjennomgang av alternativene tidlig i prosessen er viktig for at det ikke skal oppstå forsinkelser senere mht opprydning i havnebassenget.

I høringen er det påpekt flere forhold som gjør vurderingene og konklusjonene i konsekvensutredningen usikre. Etter SFTs vurdering er det nødvendig å få utdypet noen av disse punktene før konsekvensutredningen (KU) godkjennes.

Vesentlige opplysninger for å vurdere tiltakets konsekvenser og alternative løsninger må framgå av konsekvensutredningen, jf formålet med KU-prosessen. Ved vurdering av behovet for tilleggsutredninger har SFT lagt vekt på om utredningsbehovet kan ivaretas gjennom nærmere undersøkelser etter forskrift om konsekvensutredninger av 21. mai 1999 § 14 tredje ledd før vedtak om gjennomføring. For tema som kan ivaretas på denne måten må dokumentasjon foreligge ved behandling av søknad om tillatelse/før det fattes vedtak om gjennomføring.

I det følgende redegjøres det for tema ulike høringsinstanser mener ikke er tilstrekkelig utredet, SFTs vurdering av om utredningsplikten er oppfylt og på hvilke områder det kreves tilleggsutredninger. Det redegjøres også for SFTs foreløpige vurdering av behov for nærmere undersøkelser og dokumentasjon, jf § 14 i forskrift om konsekvensutredninger. Endelige krav om oppfølgende undersøkelser vil bli stilt i sluttdokumentet når konsekvensutredningen godkjennes.

Alternative disponeringsløsninger og kostnader

Alternative disponeringsløsninger er omtalt i konsekvensutredningen:

• deponering på kommunale fyllinger er ikke vurdert som en realistisk løsning på grunn av begrenset kapasitet på alle avfallsfyllinger i regionen. Løsningen vil også gi økt belastning på miljøet i forbindelse med omlasting og transport, og kostnadene vil bli svært høye.
• deponiet til NOAH Langøya har kapasitet til å motta massene fra Oslo havn og er vurdert som en sikker deponeringsløsning. Volumet er så stort at det vil påvirke den framtidige utnyttelsen av deponiet og deponiavgiften. Massene fra Oslo havn inneholder høyere nivå av organisk materiale (1.8-2.8%) enn det som er tillatt på Langøya iht NOAHs konsesjon. Deponering på Langøya vil ikke ha negativ innvirkning på avslutning av deponiet eller etterbruk av området slik det er planlagt i dag. Transport til Langøya gir høye kostnader og innebærer en ekstra miljøbelastning.
• Oslo og Østlandet generelt er et pressområde når det gjelder tilgang på arealer. Massene som skal fjernes fra Oslo havn er ikke egnet til bruk i opparbeiding av arealer. Et nytt landdeponi er derfor ikke realitetsbehandlet som alternativ.
• Etablering av strandkantdeponi innebærer at forurenset masse legges bak en fysisk barriere som sikrer at partikler holdes tilbake. Området dekkes med rene masser. Oppbygging av strandkantdeponi kan baseres på at innfylte masser blandes med stein slik at grunnen blir egnet som byggegrunn. Det er for tiden ikke mulig å regulere arealer i Oslo havn til dette formålet og alternativet er vurdert som uaktuelt.
• Det finnes flere renseteknikker for forurenset masse hvor de fleste baserer seg på separering i en fin (forurenset) fraksjon og en grov fraksjon (ren). Ca. 90 % av massene som skal mudres er relativt finkornige (<0,063 mm) og de påviste miljøgiftene er bundet til hele denne fraksjonen. Noe organiske miljøgifter er også bundet til sandfraksjonen. Kornfordeling og fordeling av miljøgifter i kornfraksjonene tilsier at deponeringsbehovet ikke reduseres vesentlig etter separering av massene i ulike fraksjoner. Forbrenning av massene vha. "fluidized bed-teknikk" vil fjerne organiske komponenter, arsen, kvikksølv og kadmium. Etter behandling vil massene imidlertid fremdeles ha høyt innhold av andre tungmetaller. Denne teknikken er meget kostnads- og energikrevende.

Bellona, Norges naturvernforbund (NNV), Nesodden kommune, Oslo kommune og Nesodden kystlag anser at det gis lite informasjon i KU'en om alternativene og at det er konkludert uten å utdype særlig hva konklusjonene bygger på. Bellona anser at kapasiteten på NOAH Langøya er stor og oppgir at den ledige kapasiteten er anslått til 8 mill m³. Etter Bellonas vurdering vil kravene til organisk innhold i massene i NOAHs konsesjon ikke overskrides med et vanninnhold i massene på 95%. Nesodden kystlag anser at rensealternativene er dårlig utredet og at tiltakshaver må redegjøre bedre for dette. NNV anser at alternative disponeringsløsninger og kombinasjonsløsninger må gis en grundigere gjennomgang. NNV er skeptisk til deponering av de mest forurensede sedimentene i et evt. dypvannsdeponi. Nesodden kommune ber om tilleggsutredning av deponering ved NOAH Langøya iht utredningsprogrammet og Oslo kommune ønsker tilleggsvurdering av dette, samt utredning av rensealternativer. Fylkesmannen i Oslo og Akershus anser at sedimentenes innhold av miljøgifter bør dokumenteres bedre før tiltaket settes i verk for å ha best mulig kunnskap om hva som deponeres og for å identifisere eventuelle lommer med spesielt innhold som kan kreve alternativ behandling.

Det kommenteres i flere høringsuttalelser (Malmøya Vel, Bekkelaget Vel, Bellona, Nesodden kommune) at kostnadene som er oppgitt for de ulike løsningene er beheftet med store usikkerheter og ikke er direkte sammenlignbare. På det åpne møtet i SFT 15.1.02 ble de oppgitte kostnadene for disponering på Langøya gjenstand for diskusjon.

Oslo havnevesen kommenterer uttalelsene i brev av 10.5.02 og refererer til at det i utredningsprogrammet ikke kreves utredning av alternativer i tilsvarende omfang som for dypvannsdeponi. Tiltakshaver mener at det ut i fra KU'en likevel er mulig å konkludere med at kostnadene for alternativene er høye sammenlignet med dypvannsdeponi og at dette ikke vil gi en tilsvarende stor miljøgevinst, samt at risikoen for store samfunnsmessige konflikter og negative miljøkonsekvenser er høy for enkelte av alternativene. Tre alternativer er imidlertid vurdert som miljømessig likeverdige: dypvannsdeponi, strandkantdeponi og deponering på NOAH Langøya.

Oslo havnevesen opplyser at kartlegging av sedimentet har vist at forurensningen er homogent fordelt både geografisk og på de ulike kornfraksjonene og anser derfor at sortering etter forurensningsgrad vil gi lite gevinst. HAV anser imidlertid at det kan være riktig å vurdere ulike løsninger for sedimentene i Oslo havn basert på fremtidig bruk av de ulike havneavsnittene. Dersom det ikke skal være trafikk av større båter i et område kan det være aktuelt å lage gruntvannsdeponier og tildekke disse. Havnevesenet anser imidlertid at dette ikke er omfattet av utredningsprogrammet.

SFTs vurdering

Alternative løsninger for disponering av de forurensede massene er gitt en relativt kort omtale i konsekvensutredningen. Både Nesodden kommune og Oslo kommune ber om at NOAH Langøya og rensing utredes nærmere. Disse kommunene skal behandle saken i forbindelse med reguleringsplan for området og SFT legger vekt på at de skal ha et tilfredsstillende vurderingsgrunnlag. SFT anser imidlertid at det er lite grunnlag for å kreve at rensing av massene utredes videre. Det vises til at det i konsekvensutredningen opplyses at 90 % av massene er i siltfraksjonen og finere (< 0,063 mm) og at miljøgiftene er bundet til hele denne fraksjonen. Delvis er også organiske miljøgifter bundet til sandfraksjonen. Forurensningen består av en blanding av ulike miljøgifter. På grunnlag av dette er det vurdert at rensing ikke vil redusere deponeringsbehovet. Deponering på NOAH Langøya fremstår som et mulig alternativ, men det er flere ubesvarte spørsmål knyttet til evt. deponering av massene på Langøya. Dette alternativet bør derfor gis en grundigere gjennomgang.

Kostnadene som er presentert for ulike alternativer og kostnader knyttet til et evt. dypvannsdeponi er ikke direkte sammenlignbare. For dypvannsdeponi er mudring og transport inkludert, men ikke tildekking og kostnader for tilleggsvolum pga vanninnblanding. For alternative disponeringsløsninger er kostnader for mudring, transport og eventuell nødvendig forbehandling/avvanning ikke inkludert. SFT antar at kostnadene vil bli vurdert i forbindelse med valg av disponeringsløsning og anser derfor at kostnadene knyttet til tiltaket og alternativ deponering på Langøya bør klargjøres.

Basert på ovennevnte anser SFT at det må utarbeides en tilleggsutredning vedrørende deponering på NOAH Langøya som alternativ og vedrørende kostnader knyttet til dypvannsdeponi og deponering på Langøya. NOAH er inne i en prosess med konsekvensutredning og søknad om endring av konsesjon for Langøya. I den forbindelse tas spørsmålet om økt mottak av forurensede masser opp. Saken er til behandling i SFT og det forventes ikke at havnevesenet belyser problemstillingen rundt NOAHs konsesjon for mottak av forurensede masser. Tilleggsutredningen fra Oslo havnevesen må imidlertid belyse de miljømessige og praktiske sidene av evt. deponering av muddermasser fra Oslo havn på Langøya. Massenes egnethet for deponering på Langøya (stabilitet, utlekking av miljøgifter, betydning av det organiske materialet i muddermassene ved deponeringen), transport, evt. forbehandling, kapasitet og konsekvenser av deponeringen mht etterbruk må utdypes. Vedrørende kostnader for dypvannsdeponi og deponering på NOAH Langøya må de totale kostnadene oppgis, inkludert nødvendige avbøtende tiltak, og det må i størst mulig grad framgå hva kostnadene knytter seg til (mudring, transport, deponering, overvåking/etterdrift).

Tiltakshaver antyder i brev av 10.5.02 at det kan være aktuelt å differensiere tiltak i havna avhengig av framtidig bruk. Selv om dette ikke er omfattet av utredningsprogrammet for KU, anser SFT at tiltakshaver bør vurdere å ta dette med i tilleggsutredningen dersom det vil bli fremmet som et alternativ fra Oslo havnevesen.

Tilleggsutredningen må foreligge før konsekvensutredningen kan godkjennes (jf. pbl §33-6).

Vedrørende kombinasjonsløsninger anser SFT at det vil være aktuelt å sette grenseverdier for massenes innhold av miljøgifter som vilkår i en evt. tillatelse etter forurensningsloven til deponering i dypvannsdeponi. SFT forutsetter derfor at tiltakshaver foreslår kriterier i søknad om tillatelse til dypvannsdeponering og at det foreslås alternativ disponering for masser som ikke kan legges i dypvannsdeponi. Kriteriene som foreslås må være basert på en risikovurdering.

Spredning av forurensning

Vedrørende spredning av miljøgifter i ulike faser av tiltaket forventes det i KU'en at det vil være en kortvarig negativ innvirkning på vannkvaliteten ved deponering, men at det ikke vil være negative konsekvenser for vannkvalitet etter deponeringen. Videre antas det at miljøgiftkonsentrasjonen i porevann som presses ut etter tildekking vil bli redusert pga adsorbsjon i dekklaget. Forutsatt at mudring og deponering utføres som beskrevet, og at større vanninnstrømninger over terskelen ved Drøbak varsles slik at deponeringsarbeidene kan stanses under en eventuell utskifting av dypvannet i deponeringsområdet, forventes ingen vesentlig spredning av miljøgifter til områder utenfor Bekkelagsbassenget.

Det påpekes av flere høringsinstanser (Bellona, NNV, Sintef Kjemi, Nesodden kommune, Indre Oslofjord Fiskerlag) at forventet spredning av miljøgifter og spredning ved en evt. dypvannsutskiftning ikke er kvantifisert, noe de anser som vesentlig for å vurdere tiltakets miljøkonsekvenser. Flere (NNV, Nesodden kommune, Bellona) mener at utredningen av spredning av forurensning ikke oppfyller utredningsprogrammet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus anser at det i det videre arbeidet bør vurderes å styrke vurderingsgrunnlaget knyttet til risiko for spredning av miljøgifter under og etter deponering.

Oslo havnevesen kommenterer i brev av 10.5.02 at det er laget et miljøgiftregnskap for spredning før, under og etter deponering i dypvannsdeponi som går fram av bakgrunnsarbeider for KU'en (referanse 14 og 15 og NIVA-rapport 4438-2001). Havnevesenet opplyser at de evt. kan lage en mer detaljert framstilling av dette i et tillegg til KU'en.

SFTs vurdering

I henhold til utredningsprogrammet skal det redegjøres for spredning av forurensning i forbindelse med mudringen og transport av massene og i forbindelse med dypvannsdeponi. For dypvannsdeponi er det nærmere angitt under punktet "utslipp til vann/vannkvalitet" (pkt IIId) at spredning av forurensning på kort og lang sikt under ulike forhold og konsekvenser av en evt. dypvannsutskifting skal utredes.

Konsekvensutredningen refererer til forsøk med sedimentasjon og utlekking, men angir ikke hva som sannsynligvis vil bli spredd i vannmassene i forbindelse med tiltaket. Hvilken kapasitet et dekklag vil ha til å adsorbere miljøgifter er heller ikke angitt, kun at dette vil avhenge av type dekklag. SFT kan ikke godkjenne konsekvensutredningen før spredning av forurensning er utdypet i en tilleggsutredning (jf. pbl 33-6). Det må gis en kvantitativ framstilling av spredning av forurensning i ulike faser, samt på lang sikt og en vurdering av mulige effekter. Hva som kan skje ved en eventuell dypvannsutskifting i anleggsfasen eller konsolideringsfasen gitt at de skisserte avbøtende tiltakene ikke har ønsket effekt må også utdypes.

Strøm/vannutskifting på deponistedet

I konsekvensutredningen oppgis det at maksimal strømhastighet ved Malmøykalven er mindre enn 3 cm/s nær bunnen og at det derfor er sedimenterende forhold og akkumulasjonsbunn på lokaliteten. Videre at oppvirvling av sedimenter krever en strømhastighet som bare vil være mulig under korte perioder med vannutskifting.

Det framgår av uttalelsene at flere er kritiske til om strømforholdene er godt nok utredet og om massene vil sedimentere ved de strømforhold som er på stedet (Bellona, NNV, Havforskningsinstituttet, Indre Oslofjord Fiskerlag, Nesodden kommune). De kommenteres også at det oppgis at dypvannsutskiftinger kan skje i perioden oktober til mai, samtidig med at det konkluderes med at deponiet trygt kan ligge åpent fra april når mudringen avsluttes til februar året etter fordi dypvannsutskifting ikke vil forekomme i denne perioden.

Oslo havnevesen opplyser i brev av 10.5.02 at det er foretatt målinger av strømforholdene ved Malmøykalven (NIVA-rapport 4438-2001), men at perioden målingene er gjort over er vurdert som noe kort. HAV foreslår derfor å utføre flere målinger og opplyser at effekten av målte verdier kombinert med effekten av tilsetning av saltlake under mudrings- og deponeringsprosessen vurderes.

SFTs vurdering

I utredningsprogrammet er det oppgitt at strømhastigheter- og retninger, dypvannsutskiftninger, oksygenforhold med mer på lokaliteten skal utredes (pkt IIIa).

SFT anser at datagrunnlaget og vurderingene av strømforhold og vannutskifting må styrkes. Det kreves imidlertid ikke tilleggsutredning iht. pbl §33-6, men det vil bli stilt krav om nærmere undersøkelser i sluttdokumentet (jf. forskrift om konsekvensutredninger § 14 og pbl § 33-8). Dokumentasjon må foreligge i forbindelse med søknad om tillatelse etter forurensningsloven/forskrift om mudring og dumping.

Stabilitet og tildekking

Av KU'en fremgår det at deponiet må fylles opp forsiktig for å unngå brudd. Deponiet vil være mest ustabilt under og like etter utleggingen og små brudd kan forekomme. Ved pålasting vil det bli relativt store setninger i massene. Det er anbefalt at deponiet ligger åpent i en periode før tildekking for å oppnå noe konsolidering i massene (ca. 1. år). De forurensede massene skal dekkes til for å hindre forurensningstransport, bidra til fysisk stabilitet i deponiet og hindre kontakt med bunnlevende organismer som evt. etablerer seg i området. I den forbindelse er det i utredningen anbefalt et dekklag på 0.5 m. Det er også oppgitt at det bør legges ut et tynt lag med sand umiddelbart etter at deponering er avsluttet.

Statsbygg viser i sin høringsuttalelse til at deponiet vil få en mektighet på opp til 8 meter og kommenterer at det ikke er foretatt undersøkelser som viser at en slik oppfylling er mulig stabilitetsmessig. Statsbygg mener at dokumentasjon av grunnforholdene og stabilitet i deponiområdet bør foreligge før tiltaket iverksettes. Angående stabilisering med et tynt lag med sand umiddelbart etter deponering mener Bellona at de er sannsynlig at sanden vil "synke ned" i de bløte massene og følgelig ikke fungere som et dekklag.

SFTs vurdering

Massene vil etter deponering inneholde mye vann og være svært bløte. SFT anser at tiltakshaver må dokumentere hvordan de stabilitetsmessige forholdene kan forventes å bli og mulighetene for å legge ut et tilstrekkelig tildekkingslag. Dette gjelder både mht. utlegging av et tynt lag med sand umiddelbart etter deponering og fullføring av tildekkingen etter en konsolideringsperiode. Det må vurderes om det ved dimensjonering av dekklaget vil oppstå "konflikt" mellom stabilitetshensyn og behovet for å hindre forurensningsspredning og kontakt mellom organismer og de forurensede massene. Dokumentasjon må legges fram i forbindelse med søknad om gjennomføring.

Deponikapasitet

I konsekvensutredningen opplyses det at det må etableres en kunstig terskel for å øke volumet i bassenget. Det naturlige volumet er på 391 000 m³, mens massesuspensjonen som tilføres bassenget fra Oslo havn vil ha et volum på mellom 1 mill og 1.36 mill m³. Etter deponering reduseres vanninnholdet i suspensjonen, men det er beregnet at bassenget må kunne ta i mot 1 mill m³ fra tiltaket i Oslo havn. Etter etablering av en 3 m høy terskel vil oppfyllingsvolumet være 1.23 mill m³. I følge tiltakshaver vil det være mulig å fylle masser fra andre steder i deponiet i den perioden det ligger åpent. De massene som skal deponeres må ha mest mulig like egenskaper som massene fra Oslo havn. Det anses ikke som aktuelt å fylle ytterligere masse etter at deponiet er dekket til.

Asker kommune og Bærum kommune anser at mulighet for deponering av masser fra andre aktører, konsekvenser av deponering ut over masser fra Oslo havn og når deponering vil være aktuelt ikke er avklart. Flere kommenterer at deponering av masser fra andre opprydningsprosjekter må utredes bedre, og/eller at deponering av masser fra andre steder bør skje i samme tidsrom som deponering fra Oslo havn og ikke i konsolideringsperioden (Bellona, NNV, Indre Oslofjord Fiskerlag).

Oslo havnevesen kommenterer i brev av 10.5.02 at de anser at deponering av masser fra andre områder må skje samtidig som deponering av masser fra Oslo havn eller at massene må være av en slik art at de ikke påvirker konsolideringen i deponiet.

SFTs vurdering

I utredningsprogrammet er det angitt at mulighet for deponering av forurenset masse utover havnevesenets behov skal utredes. SFT viser til at tiltakshaver opplyser at det vil være kapasitet til å deponere masser utover massene fra Oslo havn. Massene må ha mest mulig like egenskaper som massene fra Oslo havn.

Ved evt. etablering av dypvannsdeponi anser SFT at ekstra kapasitet bør utnyttes til deponering av forurensede sedimenter fra andre områder. Aktører som ønsker å deponere forurensede masser ved Malmøykalven bør ta kontakt med Oslo havnevesen for samordning. SFT mener det er lite sannsynlig at deponering av forurensede masser fra andre aktører vil kunne foregå i konsolideringsperioden eller etter at deponiet er tildekket og vil derfor ikke kreve at dette utredes nærmere.

Tidligere dumping i området

Betydning av tidligere dumping i området er så vidt SFT kan se ikke tatt opp i konsekvensutredningen, noe det skulle vært iht utredningsprogrammet. Dette er også kommentert av NNV. Området har i lang tid blitt brukt som dumpeplass for båter og muddermasser. SFT har også fått en henvendelse angående mulig dumpet ammunisjon i området. Oslo havnevesen er kjent med denne henvendelsen og har besvart denne ved å vise til at alle relevante forhold vil bli belyst i konsekvensutredningen.

Oslo havnevesen kommenterer i brev av 10.5.02 at deponiområdet ved Malmøykalven i lang tid er benyttet som dumpefelt for skipsvrak og overskuddsmasser fra Oslo-området. Masser og gjenstander som er dumpet vil ved gjennomføring av tiltaket bli dekket til og eventuell utlekking av miljøgifter fra dette vil etter Oslo havnevesens vurdering derved reduseres. Etter deres vurdering vil volumet av det som tidligere er dumpet ikke ha betydning for kapasiteten til deponiet da det ikke har foregått dumping av betydning siden bunntopografien ble kartlagt i 1998.

SFTs vurdering

SFT forutsetter at Oslo havnevesen gjør en nærmere vurdering av betydningen av tidligere dumping i området i forbindelse med videre planlegging og at det redegjøres for dette i forbindelse med søknad om gjennomføring.

Avbøtende tiltak

Som avbøtende tiltak legger tiltakshaver vekt på injeksjon av saltlake, utplassering av siltskjørt rundt tiltaksområdet og stans i mudring/deponering. Videre mener tiltakshaver at overdekking med et tynt lag med sand umiddelbart etter at deponeringen er fullført vil stabilisere deponiet. Etter en konsolideringsperiode (ca. 1 år) vil tildekking av deponiet med 0.5 m masse redusere forurensningstransport til vannmassene, bidra til fysisk stabilitet og fysisk hindre kontakt med bunnlevende organismer som kan etablere seg dersom det blir oksiske forhold i framtida.

NNV anser at utredningens behandling av avbøtende tiltak er for enkel. Statsbygg og Nesodden kommune mener konsekvensutredningen er mangelfull mht punktene beredskap, avbøtende tiltak og tiltakets reversibilitet.

SFTs vurdering

Etter SFTs vurdering har tiltakshaver redegjort for avbøtende tiltak og beredskap iht utredningsprogrammet. Disse forholdene må imidlertid vurderes nærmere ved detaljplanlegging av tiltaket. Tiltakshaver må påregne at det i en eventuell tillatelse etter forurensningsloven/forskrift om mudring og dumping vil bli satt vilkår knyttet til avbøtende tiltak for å redusere eller hindre forurensningsspredning. Det forutsettes at tiltakshaver redegjør nærmere for avbøtende tiltak og beredskap i søknad om tillatelse.

Overvåking

Målsettingen med et overvåkingsprogram for tiltaket er i følge konsekvensutredningen å dokumentere de miljøendringene som skjer på kort og lang sikt. Tiltakshaver foreslår å etablere målestasjoner med strømmåler, turbiditetssensor og passive prøvetakere for miljøgifter mellom Bygdøy og Nesodden (én stasjon) og på fire terskler rundt deponeringsstedet. Målingene rundt bassenget vil fortsette når deponiet ligger åpent og i tildekkingsfasen. Etter at anleggsarbeidene er avsluttet foreslår tiltakshaver at måleprogrammet reduseres. Videre foreslås det at overvåking av fisk og skalldyr blir ivaretatt gjennom den generelle overvåkingen av indre Oslofjord og at tiltakshaver evt. bidrar økonomisk i dette overvåkingsprogrammet.

Fylkesmannen anser at området rundt deponiet bør følges opp med egne biologiske undersøkelser etter at deponiet er lukket. Den generelle overvåkingen av indre Oslofjord skjer med en frekvens og utvalg av parametere som ikke vil være beskrivende for eventuelle negative konsekvenser av deponiet.

SFT vurdering

Krav til overvåking og kontroll i gjennomføringsfasen og av deponiet i etterkant vil bli vurdert i forbindelse med behandling av søknad etter forurensningsloven/forskrift om mudring og dumping.

Kulturminner

Norsk sjøfartsmuseum (NSM) påpeker at arealene som skal mudres ikke tidligere er behandlet av NSM vedrørende forekomsten av, eller konsekvensen for, marine kulturminner. NSM opplyser at de må behandle mudringen av det angitte området som en ny arealplansak der konsekvensene for marine kulturminner utredes. Museet anser at valg av mudringsmetode har innvirkning på mulighetene for deteksjon og bevaring av marine kulturminnner. NSM tilføyer at frigivingsmyndigheten ligger hos Riksantikvaren og at forutsetningen for frigiving er at tiltakshaver dekker kostnadene ved utgraving, dokumentasjon og konservering av kulturminnene. Oslo kommune forutsetter at valg av mudringsmetode avklares med NSM i henhold til kulturminnelovens undersøkelsesplikt.

SFTs vurdering

SFT forutsetter at tiltakshaver følger opp iht kommentarene fra NSM og Oslo kommune i den videre planleggingen.

Oppsummering og konklusjon

Konsekvensutredningen for dypvannsdeponi ved Malmøykalven i indre Oslofjord er mangelfull for enkelte vesentlige punkter i utredningsprogrammet. Tiltakshaver må legge fram en tilleggsutredning før konsekvensutredningen godkjennes, jf. pbl. § 33-6. Tilleggsutredningen skal dekke følgende tema iht utredningsprogrammet og kommentarer fra SFT (jf avsnittene ovenfor):

• spredning av forurensning
• deponering på NOAH Langøya
• kostnader

Enkelte andre forhold må undersøkes/dokumenteres bedre før det fattes vedtak/gis tillatelse til tiltaket, spesielt knyttet til strømforhold, vannutskifting, stabilitet og tildekking. Endelige krav til nærmere undersøkelser etter forskrift om konsekvensutredninger § 14 vil bli satt i sluttdokumentet for KU-prosessen.

SFT anser at dagens situasjon med forurensede sedimenter i havnebassenget som stadig virvles opp i vannmassene, er uakseptabel. En lang utsettelse av opprydning i havnebassenget vil derfor være uheldig. Samtidig er det viktig med grundige vurderinger knyttet til disponering av forurensede masser i det omfang som opprydningstiltaket i Oslo havn omfatter. SFT er av den oppfatning at tilleggsutredningene som kreves ikke vil medføre særlige forsinkelser.

Høring av tilleggsutredningen kan evt. gjennomføres samtidig med høring av søknad om tillatelse etter forurensningsloven/forskrift om mudring og dumping der alt beslutningsgrunnlag for vedtak i saken samles. SFT anser at en samlet høring vil være hensiktsmessig og vil føre til at det ikke oppstår unødige forsinkelser.

Med hilsen

Joakim Lystad (e.f.)
Direktør, Beredskaps- og kontrollavdelingen

Kari Kjønigsen
Prosjektleder

Vedlegg 1: oppsummering av innkomne uttalelser

Kopi til:
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Nesodden kommune
Oslo kommune

Vedlegg 1.
Innkomne uttalelser

Kystverket 1. distrikt, Havne- og farvannsavdelingen og Avdeling for Transportplanlegging, plan og utredning, brev av hhv. 13.12.01 og 16.1.02

Kystverket 1. distrikt v/ Havne- og farvannsavdelingen presiserer at de kun har behandlet saken ut i fra Havne- og farvannsloven. Etaten bemerker at seilingsdybden i de mudrede områdene vil øke og derved føre til økt sikkerhet for sjøverts ferdsel i området.

Kystverket 1. distrikt anser at bruk av flyteledning for transport av masser vil være til hinder for trafikken i området. Transport i rørledning på sjøbunnen har de ingen reservasjoner mot så lenge traseen går godt klar av ankringsplassen på Ormøysanden. De anser imidlertid transport med lekter/skip for å være det beste alternativet. Malmøykalven er i følge Kystverket ikke et aktuelt ankringsområde. Etaten anser at risikovurderingen av ulike transportalternativ som er oppsummert i tabell 3.1 og 3.2 virker tilfeldig og at den derfor ikke bør legges til grunn for vurdering av konsekvensene.

Kystverket 1. distrikt v/Avdeling for transportplanlegging, plan og utredning anser at den framlagte konsekvensutredningen bør kunne godkjennes.

Kystverket 1. distrikt er enig i valg av deponeringsalternativ, men påpeker at bruken av dumpingsfeltet ved Malmøykalven kan føre til at indre Oslofjord ikke lenger har noe etablert dumpeområde verken for forurensede eller rene masser etter at tiltaket er gjennomført. De antar at det både av kapasitetsmessige og sikkerhetsmessige hensyn ikke vil være aktuelt å bruke deponiet til rene masser etter tildekking.

Distriktskontoret tar opp spørsmålet om mulighet for å fylle andre masser fra Oslofjordområdet i deponiet. De anser mangelen på alternative sjødeponier i indre Oslofjord som det mest foruroligende når Malmøykalven blir fullt utnyttet. Etaten ser det derfor som ønskelig at det settes i gang en prosess for å utrede muligheten for alternative sjødeponi i indre Oslofjord, noe de antar fylkesmannen er rette vedkommende til å koordinere.

Kystverket 1. distrikt ser det som betenkelig at Oslo havnevesen skal bære hele det økonomiske ansvaret, noe som de mener vil føre til at skipsfarten/transportøren blir belastet utgifter for det andre har forurenset. De finner det ikke naturlig at Oslo havnevesen skal ha et eneansvar for mermasser som fjernes på grunn av forurensningshensyn. Etter deres syn bør staten også påta seg et ansvar dersom det ikke kan plasseres hos en konkret forurenser.

Fiskeridirektoratet, brev av 28.12.01

Fiskeridirektoratet viser til at Fiskeridirektoratet region Skagerrakkysten har fått saken til uttalelse og vil ivareta vurderingen av de fiskeri- og havbruksfaglige forholdene.

Norsk sjøfartsmuseum, brev av 14.1.02

Norsk sjøfartsmuseum (NSM) har ikke vesentlige merknader til dumping ved den angitte posisjonen ved Malmøykalven. De påpeker imidlertid at arealene som skal mudres ikke tidligere er behandlet som egen arealplansak av NSM vedrørende forekomsten av, eller konsekvensen for, marine kulturminner. NSM opplyser at de må behandle mudringen av det angitte området som en ny arealplansak der konsekvensene for marine kulturminner utredes. Museet anser at valg av mudringsmetode har innvirkning på mulighetene for deteksjon og bevaring av marine kulturminnner. NSM tilføyer at frigivingsmyndigheten ligger hos Riksantikvaren og at forutsetningen for frigiving er at tiltakshaver dekker kostnadene ved utgraving, dokumentasjon og konservering av kulturminnene.

Direktoratet for sivilt beredskap, brev av 14.1.02

Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) anser at sikkerhets- og beredskapsmessige forhold er godt ivaretatt under forutsetning av at dette gis en grundig oppfølging i hver enkelt fase i gjennomføring av arbeidet. DSB forutsetter at dette er med som et viktig element når kontrakter skal framforhandles med den enkelte operatør i prosjektet.

Riksantikvaren, brev av 11.1.02

Riksantikvaren vil ikke avgi uttalelse i saken, men viser til Oslo kommune, Byantikvaren for evt. uttalelser om kulturminner.

Statens vegvesen, brev av 21.1.02

Vegdirektoratet har avgitt uttalelse i samarbeid med Statens vegvesen, Oslo. De anser utredningsplikten for oppfylt. Etter deres vurdering viser konsekvensutredningen at dypvannsdeponi er gunstig både miljømessig og økonomisk.

Statens vegvesen har behov for å deponere 55 000 m³ forurensede sedimenter i deponiet. Dette er masser som må mudres i forbindelse med byggingen av Bjørvika-tunnelen, og er en del av det totale massevolumet Oslo havnevesen foreslår løsning for. Statens vegvesen ser det som ønskelig at deponiet står klart til å ta i mot masser fra 2003, senest 2004. De anser at det er viktig at de forurensede sedimentene i Bjørvika og Bispevika fjernes først av hensyn til byggestart for opera og senketunnel.

Malmøya Vel, brev av 30.1.02

Malmøya Vel mener at løsningene som anbefales i konsekvensutredningen ikke er de beste. Foreningen mener det er galt å etablere et dypvannsdeponi fordi de anser at tiltaket i prinsippet er irreversibelt, at det vil medføre utslipp av forurensende stoffer og utgjøre en reell fare for betydelig forurensning det første året, samt at det vil gi utslipp til den fjord i Norge som brukes av flest mennesker. Videre begrunner Malmøya Vel sin motstand mot tiltaket med at løsningen ikke er utprøvd tidligere, at det ikke ville blitt tillatt dersom massene opprinnelig lå på land og at det strider mot føre var-prinsippet. Etter deres vurdering må massene deponeres på Langøya for at vannkvaliteten i Oslofjorden skal bedres.

Velforeningen viser til utredningsprogrammet der også delvis havneopprydning inngår, og påpeker at de ikke kan se at delvis opprydning er utredet som alternativ. Videre påpekes i uttalelsen at en delt løsning hvor de mest forurensede sedimentene deponeres på land mens de andre deponeres på dypt vann ikke er utredet.

Malmøya Vel stiller spørsmål ved om kunstig oppbygging av en terskel kan endre strømningsforholdene i fjorden og ha betydning for utlekking av forurensning fra deponiet.

En nærmere sammenstilling av ulike lokaliteter for dypvannsdeponering savnes av velforeningen, som mener at konsekvensutredningen ikke presenterer et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere ulike lokaliseringer i forhold til hverandre.

Videre mener Malmøya Vel at kostnadene som er oppgitt er beheftet med store usikkerheter og at deler av kostnadene ved tiltaket synes å ikke inngå i det som er oppgitt. Foreningen anser at kostnadsanslagene for ulike alternativ ikke er sammenlignbare, noe utredningsprogrammet anga at de skulle være.

Malmøya Vel konkluderer med at det må stilles krav om tilleggsutredninger, samt at det må kreves uavhengig kvalitetssikring av arbeidet.

Asker kommune, brev av 1.2.02

Asker kommune viser til utredningsprogrammet vedr. utredning av muligheter for deponering av masser utover det Oslo havnevesen har behov for å ta hånd om, men anser at konsekvenser av større volum enn tiltakshavers behov ikke er vurdert.

Asker kommune anser det som uheldig dersom det gis tillatelse til å anlegge deponiet uten at det kan brukes i forbindelse med en regional opprydning i havneområder i indre Oslofjord. Kommunen anser at det vil være en dårlig løsning å spre deponering i flere dyprenner.

Asker kommune anser at SFT må stille krav i en eventuell konsesjon og i reguleringsplan om at deponiet på visse vilkår skal være åpent for en samlet opprydningsaksjon i indre Oslofjord. De mener at det må kreves tilleggsutredning dersom SFT mener at foreliggende utredning ikke avklarer om deponiet kan fungere i forhold til en viss volumøkning for muddermasser fra nabokommunene.

SINTEF, brev av 11.2.02

SINTEF Kjemi anser at konsekvensutredningen virker grundig, samtidig som de bemerker at det kan være vanskelig å vurdere utredningen helt som ønskelig da resultatene er framstilt relativt kvalitativt med få numeriske verdier og at referansene til litteraturen ikke er så presis som de kunne ønske.

Etter SINTEF Kjemis vurdering er det største problemet med et dypvannsdeponi usikkerhetene knyttet til mulig framtidig utlekking. SINTEF Kjemi foreslår at følgende spørsmål vurderes dersom de ikke er besvart i underliggende rapporter:

- utlekking fra lignende deponier i inn og utland.

- en grundigere vurdering av mulighetene for utlekking på lang sikt, blant annet et "verstefallsscenario"

- dersom "verstefallsscenariet" tilsier det: en grundigere utredning av et overvåkingsprogram og en plan for hva som kan gjøres dersom utlekkingene skulle vise seg å være betydelige

Arbeids- og administrasjonsdepartementet, brev av 14.2.02

AAS har vurdert saken og har ingen merknader.

Bekkelaget Vel, brev av 15.2.02

Bekkelaget Vel ber om at dypvannsbasseng ved Malmøykalven ikke benyttes som deponiplass for forurenset masse da nærområdet etter deres syn allerede er betydelig påvirket fra havneaktivitet i form av arealutnyttelse og trafikkbelastning. Bekkelaget Vel mener også at den psykologiske effekten av å samle forurensning fra et større område i nærheten av bo- og rekreasjonsområder ikke bør undervurderes.

Foreningen anser at NOAH Langøya er et alternativ for deponering som ikke vil ha noen av de usikkerheter som utredningen angir vil være gjeldende for et dypvannsdeponi. Usikkerhetene det vises til er risiko for spredning ved nedpumping, risiko for vannutskifting, utlekking før overdekking og på lang sikt. De kommenterer at utredningen angir at deponering på Langøya ikke er ønsket av kapasitetsmessige årsaker, men at NOAHs representanter på informasjonsmøtet hos SFT 15.1.02 opplyste at kapasiteten på Langøya var betydelig. Etter Bekkelaget Vels oppfatning synes det derfor som det avgjørende moment for å forkaste Langøya som alternativ er kostnadene. Foreningen anser imidlertid at kostnadsforskjellen er mindre enn tallene i utredningen umiddelbart gir inntrykk av. Overslagene for dypvannsdeponi er angitt uten kostnader for overdekking, selv om dette er en nødvendig del av tiltaket. Videre er deres inntrykk at utredningen ikke tar høyde for kostnader for uforutsette hendelser som kan inntreffe i forbindelse med for eksempel nedpumping eller tildekking. Uansett anser velforeningen at en høyere kostnad kan forsvares for å oppnå en trygg og permanent løsning.

Ulvøy Vel, brev av 17.2.02

Etter Ulvøy Vels syn er det bare to alternativer som kan aksepteres i denne saken;

1) å deponere slammet på Langøya ved Holmestrand 2) å la slammet ligge og anlegge dypvannskai i Grenland eller Østfold. Ulvøy Vel mener det vil være et paradoks å grave opp giftig bunnfall og slam fra et tidligere belastet havneområde for å plassere det i et bolig- og rekreasjonsområde i samme by. De anser at det er urealistisk at spredning av forurensning ved oppgraving og deponering kan unngås ved bruk av spesielle teknikker uten at kostnadene blir langt høyere enn budsjettert. For øvrig slutter Ulvøy Vel seg til kommentarene i brev fra Bekkelaget Vel av 15.2.02.

Landsorganisasjonen i Norge, brev av 19.2.02

LO mener at staten bør bære kostnadene der det er vanskelig å benytte prinsippet om at forurenser skal betale. LO mener det er behov for en inngående vurdering av forurensede sedimenter i hele indre Oslofjord og tiltak som reduserer eller fjerner kilder på land.

Bærum kommune, brev av 19.2.02

Bærum kommune har behov for å deponere ca. 35 000 m³ forurenset masse. Etter Bærum kommunes vurdering er spørsmålet om deponiet også kan fungere i forhold til volumøkning som følge av muddermasser fra Asker og Bærum ikke avklart. Dette mener Bærum kommune må kreves før konsekvensutredningen kan godkjennes. Videre mener kommunen at myndighetene må ha utredet et nytt område i Indre Oslofjord for deponi for forurensede masser når Malmøykalven ikke lenger kan brukes.

Havforskningsinstituttet, brev av 20.2.02.

Havforskningsinstituttet (HI) mener at det bør foretas en prinsipiell vurdering av kriterier for dumping av forurensede løsmasser før eventuell tillatelse blir gitt. Videre mener de det er nødvendig med en nærmere vurdering av dypvannsutskiftingen. I utredningen oppgis det at første vannutskifting etter at innfylling avsluttes i april tidligst vil kunne inntreffe i februar påfølgende år. HI opplyser imidlertid at oksygen- og næringssaltmålinger som HI utførte i Bunnefjorden 5.12.01 viste at det nylig var skjedd en utskifting av dypvannet i Bunnefjorden. Havforskningsinstituttet mener derfor det er nødvendig med en nærmere vurdering av vannutskifting og transport av forurensning ut av deponiområdet i perioden før det er forseglet.

Bellona, brev av 20.2.02

Bellona er skeptisk til etablering av et dypvannsdeponi ved Malmøykalven. Faren for spredning av miljøgifter under deponeringsfasen, i perioden med åpent deponi og fra utpresset porevann er etter deres vurdering reell og tilsier at andre alternativ bør utredes bedre. De mener at "eksperimentering med i prinsippet ikke-reversible" tiltak bør unngås og at spesialavfallsdeponiet på NOAH Langøya er en fullt mulig og mer forsvarlig deponeringsløsning.

Bellona anser at deponeringsoperasjonen er en meget kritisk fase med tanke på spredning av miljøgifter. Bellona frykter også spredning av miljøgifter ut fra det planlagte deponeringsområdet i perioden før tildekking, og mener dette kan bli et mulig utfall selv under svært lav strømpåvirkning. Angående stabilisering med et tynt lag sand umiddelbart etter deponering mener Bellona at det er sannsynlig at sanden vil "synke ned" i de bløte massene og følgelig ikke fungere som et dekklag. Bellona påpeker at konsekvensutredningen ikke gir estimater for mengder miljøgifter som forventes å komme på avveie i forbindelse med tiltaket.

Bellona ønsker bedre informasjon om de faktiske strømforholdene i deponeringsområdet og strømhastighetenes effekt på partikler i den aktuelle størrelsesfraksjonen. Bellona ønsker også å vite hva som er sannsynlig strømhastighet i det aktuelle deponeringsområdet ved en større dypvannsutskifning.

Angående deponering av masser fra andre steder i Oslofjord-området i perioden deponiet evt. ligger åpent stiller Bellona spørsmål ved om dette vil forstyrre konsolideringsprosessen og at tildekking da vil måtte utsettes.

Bellona anser at kapasiteten på NOAH Langøya er stor og oppgir at den ledige kapasiteten (inkl. det søndre bruddet) er anslått til ca. 8 mill m³. Etter Bellonas vurdering vil kravene til organisk innhold i massene i NOAHs konsesjonen ikke overkrides med et vanninnhold i massene på 95 %.

Bellona etterlyser et oversiktlig budsjett hvor enkeltkostnadene kommer klarere fram og mener at løpende kostnader knyttet til dypvannsdeponi må tas med i betraktningen.

Nesodden Kystlag, uttalelse av 20.2.02

Kystlaget på Nesodden er bekymret for faren for spredning av forurensning som følge av selve anleggsoperasjonen. De mener at vannet som følger med sedimentene ved en mudringsoperasjon må renses /håndteres før det slippes tilbake til sjøen. Mudringsområdet må etter deres vurdering fysisk avgrenses til så lite som mulig rundt selve mudringsområdet der man arbeider for å begrense fare for spredning. Dumping i deponiet krever en forsiktig plassering skriver Kystlaget videre, og føyer til at dette må prøves ut med mindre mengder sedimenter først. Kystlaget på Nesodden er også opptatt av at området utenfor Malmøykalven ikke lenger kan være dumpeplass for skip etc. etter at et evt. deponi for forurensede sedimenter er anlagt og at det må bekjentgjøres at området ikke lenger er aktuelt for dumping.

Kystlaget er overrasket over at det er "såvidt lite om alternativer til dypvannsdeponering ved Malmøykalven" i konsekvensutredningen. De mener at et eller helst to alternativer burde vært utredet bedre. Kystlaget anser at rensealternativene er dårlig utredet og at det nærmest konkluderes med at det er uaktuelt uten at det gis en forklaring. Kystlaget mener at dersom rensing ville medføre at man ble kvitt problemet for godt (eks forbrenning av organisk forurensning) ville det være å foretrekke framfor å legge det i deponi selv om det ville koste noe mer penger for samfunnet. Kystlaget mener derfor at havnevesenet bør avkreves en bedre redegjørelse vedrørende rensing.

Kystlaget synes det virker fornuftig å bruke dypvannsområder til deponering av forurensede sedimenter fra områder i nærheten under visse forutsetninger, men mener imidlertid at havnevesenet og myndighetene må supplere konsekvensutredningen på flere punkter før prosjektet kan godkjennes.

Direktoratet for naturforvaltning, brev av 20.2.02

Direktoratet opplyser at de ikke avgir høringsuttalelse i denne saken.

Oslo kommune, Havnevesenet, brev av 20.2.02

Oslo kommune, Havnevesenet opplyser at Oslo havnestyre behandlet konsekvensutredningen 14.2.02 ut fra havne- og farvannslovens bestemmelser og at følgende vedtak ble fattet:

"Havnestyret har behandlet konsekvensutredningen etter hfl. § 18 og har ut fra farledsmessige betraktninger ingen merknader til utredningens innhold og planene om etablering av et deponi for forurenset bunnsediment på dypt vann beliggende på sjøbunnen ved Malmøykalven i Oslo havnedistrikt."

Kommunal- og regionaldepartementet v/Bolig og bygningsavdelingen, e-post av 22.2.02

Kommunal- og regionaldepartementet v/Bolig og bygningsavdelingen har ingen merknader til saken.

Norges naturvernforbund, brev av 24.2.02

Norges naturvernforbund (NNV) er i utgangspunktet positiv til et forsøk med dypvannsdeponering av forurensede sedimenter i norsk farvann. Etter NNVs vurdering vil den forestående nasjonale opprydningen kunne forenkles og gjennomføres til en forsvarlig pris dersom slik deponering kan gjennomføres med gode resultater.

Organisasjonen mener likevel at løsningen ikke nødvendigvis kan beskrives som optimal, så lenge konsekvensutredningen ikke har laget en mer fullstendig miljørisikoanalyse for flere behandlingsalternativ. NNV mener tiltakshaver har for lite fokus på de miljøfaglige aspektene i sin utredning. NNV anser at tiltakshaver bør lage et miljøgiftregnskap for prosjektet med anslag for mengder av de ulike miljøgiftene og hvor mye av dette som vil bli deponert og sluppet ut til luft, vann osv. Etter NNVs mening vil dette være viktig for å bekrefte og følge opp miljømål for prosjektet.

NNV er skeptisk til å deponere de mest forurensede massene fra Oslo havn i et dypvannsdeponi pga usikkerheter knyttet til løsningen, spesielt til spørsmålet om dypvannsstrømmer og dypvannsutskifting i området vil hindre en trygg utplassering av muddermassene. NNV anser at kostnader for reparasjonstiltak og ansvarshaver i fremtiden må klargjøres. Dersom det ikke er mulig å avklare dette nærmere før tiltaket settes i verk foreslår NNV at de sterkest forurensede sedimentene håndteres for seg under mer forutsigbare forhold. NNV viser til at utredningsprogrammet hadde krav om vurdering av kombinasjonsløsninger.

NNV mener at tiltakshaver bør bruke en hydraulisk mudringsmetode til å gjennomføre tiltaket og at et selvgående mudringsfartøy med eget losseutstyr vil være best egnet til transport forutsatt at vanninnholdet er akseptabelt og at skipet kan brukes i trangt farvann.

NNV anser at konsekvensutredningen i for stor grad fokuserer på dypvannsdeponi som løsning samtidig som andre løsninger til dels blir feilaktig framstilt. NNV mener dette også er tilfelle for metode for opptak og frakt av massene. Videre anser NNV at utredningen sier for lite om konsekvenser av eventuelle uhell og at utredningens behandling av avbøtende tiltak er for enkel.

NNV mener utredningen er for svak eller ikke tilfredsstiller utredningsprogrammet på en rekke punkter, og ber derfor om at følgende punkter blir utredet og sendt på høring:

• nærmere tilknytning til andre prosjekter i området, blant annet senketunnel og evt. landinnvinning
• problematikken rundt store mengder skrap i sedimentene i kombinasjon med en hydraulisk mudringsmetode
• hvorvidt massene faktisk sedimenterer ved en strømhastighet på 3 cm /s.
• registrering av evt. bunnfauna
• konsekvenser av tidligere dumping i området
• når og hvordan masser fra andre opprydningsprosjekter kan deponeres, og hvorvidt dette vil ha innvirkning på prosjektets anslag for konsolideringsperioden
• strømhastighet i deponiet ved dypvannsutskifting, og spredning av masser under deponering eller under konsolidering, inkl. et verste tilfelle-scenario. Beskrivelse av lignende scenarier i forbindelse med mudring og transport til deponi.
• en grundigere gjennomgang av alternative disponeringsløsnigner. Sammenstilling av konsekvenser må inneholde kombinasjonsløsninger
• miljøgiftregnskap som framstiller de ulike alternativenes utslipp til luft og vann, samt hvor store mengder miljøgifter som deponeres. 0-alternativet må også vurderes.

Norges Naturvernforbund mener et ambisjonsnivå mindre enn "helhetlig opprydning" er uaktuelt.

Indre Oslofjord Fiskerlag, brev av 25.2.02

Indre Oslofjord Fiskerlag (IOF) anser at yrkesmessig fiske i deler av og i umiddelbar nærhet til havneområdet ikke er ubetydelig. De opplyser at det fiskes brisling, ål, torsk og makrell i deler av havnebassenget og havnenære sjøarealer. IOF opplyser videre at det er registrert en økning i den lokale hummerbestand i ytre del av havneområdet og tilstøtende farvann.

IOF mener at det sannsynligvis vil være umulig å forutsi hvor store deler av havnebassenget og tilstøtende sjøarealer som kan bli influert av forringet vannkvalitet i mudringsfasen. Fiskerlaget mener det kan skapes svært ugunstige forhold for brisling, ål og flyndre ved mudringen. IOF anser at fiskerinæringen er lite omtalt i konsekvensutredningen og at det er behov for en nærmere utredning om tiltakets følger for yrkesfisket i de tilgrensende sjøarealene.

Vedrørende overvåkingsrutiner under og etter mudring anser IOF at det er nødvendig at både vannsøylen og bunnsjiktet blir holdt under kontinuerlig observasjon. Fiskerlaget forventer at yrkesfiskerne blir representert i en gruppe av fagobservatører og kan i forbindelse med miljøovervåking stille fiskefartøy med avansert bunnsøkingsutstyr til disposisjon.

Fiskerlaget signaliserer at det fortsatt i prinsippet er meget kritisk til deponering av sterkt kontaminerte masser i marint miljø.

Fiskerlaget viser til at det i konsekvensutredningen framgår at utlekking og spredning vil forekomme under deponeringsfasen og etter tildekking, men påpeker at det ikke gis beregninger av mengde som vil komme på avveie. Fiskerlaget er bekymret over at deponiet etter planen skal ligge åpent i opp til et år før tildekking. De antar at massene delvis vil være ustabile selv ved moderate strømforhold og at et tynt sjikt av sand ikke vil være effektivt som midlertidig dekklag. Pga at det i perioder foregår vannutskifting anser IOF at det er nødvendig å foreta mer nøyaktige og omfattende målinger av strømhastighetene i og omkring deponiområdet.

Fiskerlaget anser at nye tilførsler av forurensede sedimenter i perioden deponiet er utildekket vil være uakseptabelt. Dette begrunnes med at konsolideringsprosessen kan bli forstyrret og at deponiet kan bli liggende åpent lenger enn påregnet.

Fiskerlaget mener det kan være forbundet med stor miljørisiko å legge til rette for et "i prinsippet ikke-reversibelt tiltak". Etter deres vurdering vil det alltid kunne være fare for at de reelle omstendigheter ikke samsvarer med de utarbeidede planer.

Etter IOFs vurdering representerer NOAHs deponi på Langøya et mer forsvarlig alternativ for disponering av massene. IOF anser derfor at det er viktig at dette alternativet blir gjenstand for en mer omfattende og detaljert gjennomgang og vurdering. IOF anser at det overordnede målet må være å sikre akseptable og stabile miljøforhold i indre Oslofjord.

Statsbygg, brev av 27.2.02

Statsbygg har i sin uttalelse primært lagt vekt på ivaretakelse av behovene knyttet til bygging av nytt operahus, samt planlagt utvikling i Bjørvika og forutsetter at alternativet "helhetlig opprydning" legges til grunn. Etter Statsbyggs mening er det av stor betydning at opprydningstiltaket koordineres med framdrift i de nevnte prosjektene.

Statsbygg savner en grundigere verifisering av mengder masse som skal mudres og deponeringskapasitet med tilhørende usikkerhetsvurderinger og alternative løsninger hvis deponeringsbehovet blir større enn antatt.

Statsbygg viser til at det vil foretas en oppfylling på 8 meter og kommenterer at det ikke er foretatt undersøkelser som viser at dette er mulig stabilitetsmessig. Statsbygg mener at dokumentasjon av grunnforholdene og stabilitet i deponiområdet bør foreligge før tiltaket iverksettes.

Statsbygg mener det vil være naturlig å sette strengere krav til oppfølging og dokumentasjon av arbeidet og løsningen enn for en tradisjonell løsning. De begrunner dette med at deponering under anoksiske forhold ikke er gjort tidligere.

Statsbygg mener konsekvensutredningen er mangelfull mht punktene beredskap, avbøtende tiltak og tiltakets reversibilitet.

Oslofjordens Friluftsråd, brev av 27.2.02

Etter Oslofjordens Friluftsråds (OF) mening synes konsekvensene tiltaket måtte ha innenfor blant annet natur og friluftsliv å være utredet på en god måte. OF legger vekt på at det må velges tekniske løsningene som gjør at badevannskvaliteten i området ikke påvirkes. Etter OFs vurdering synes problematikken å være godt utredet og søkes unngått ved den tekniske løsningen det legges opp til. OF registrerer at andre deponeringsmuligheter er vurdert uten at dette synes realistisk ut i fra økonomi og transportbehov.

Nesodden kommune, brev av 6.3.02

Nesodden kommune mener konsekvensutredningen ikke fullt ut oppfyller utredningsprogrammet. Nesodden kommune ber om at det gjøres en tilleggsutredning for alternativ deponering ved NOAHs anlegg på Langøya iht. utredningsprogrammets pkt. IV. Nesodden kommune ber også om at det utarbeides en tilleggsutredning knyttet til risikovurdering, beredskap og avbøtende tiltak.

Nesodden kommune ber videre om at det blir gitt grundigere informasjon om sammenlignbare referanseprosjekter til dypvannsdeponi ved Malmøykalven, at det blir foretatt en mer nøyaktig utredning av strømningshastighet og spredning av miljøgifter med porevannet, samt at det utarbeides mer detaljerte kostnadsoverslag hvor enkeltkostnadene ved ulike alternativ kommer klarere fram.

Dersom deponering ved Malmøykalven blir valgt vil kommunen kreve at det tas med en klausul om at Oslo havnevesen har alt ansvar for beredskap, overvåking etc. og erstatningsansvar ved lekkasjer eller andre uhell.

Nesodden kommune ber om at Oslo havnevesen foretar en full konsekvensanalyse av deponering ved NOAHs anlegg på Langøya.

Nesodden kommune uttrykker overfor SFT at løsningen med dypvannsdeponi ved Malmøykalven er en uakseptabel løsning for kommunen.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, brev av 8.3.02

Fylkesmannen anser kravet om konsekvensutredning som oppfylt, men har noen kommentarer til utredningens vurderinger og konklusjoner og til den videre oppfølgingen av deponiet og området rundt. Etter fylkesmannens syn må det videre arbeidet med reguleringsplan for deponiområdet ta opp mulighetene for videre dumping av rene masser ved Malmøykalven. Eventuelt bør en vurdere å utvide planområdet til å gjelde en større del av dypvannsrenna ved Malmøykalven (Bekkelagsbassenget).

Fylkesmannen viser til at Oslo havnevesens anbefaling av dypvannsdeponi som løsning delvis er begrunnet med at dette gir minst risiko. Etter fylkesmannens vurdering er konsekvensene knyttet til ulike disponeringsalternativ ikke direkte sammenlignbare. Enkeltuhell i en fysisk prosess som for eksempel under transport, vil etter deres oppfatning medføre langt mindre konsekvenser enn en vedvarende spredning fra en dårlig deponiløsning. På den andre siden har utredningen anbefalt en deponiløsning og avbøtende tiltak som etter fylkesmannens vurdering synes å være akseptable. Etter deres syn er det imidlertid en viss svakhet i beregningsgrunnlaget for spredningen av partikler og dermed miljøgifter i deponeringsfasen, som i hovedsak er basert på et storskala laboratorieforsøk og en forholdsvis statisk modell for vertikal blanding av forurenset vann. Fylkesmannen kommenterer at det bør vurderes å styrke vurderingsgrunnlaget for beregning av risiko for spredning av miljøgifter under og etter deponering.

Sedimentenes innhold av miljøgifter bør dokumenteres bedre for å ha best mulig kunnskap om hva som faktisk blir deponert og for å identifisere eventuelle lommer med spesielt innhold som kan kreve alternativ behandling.

Fylkesmannen trekker fram at mudrings-, transport- og deponeringsmetode er av vesentlig betydning for spredning av miljøgifter og at forutsetningen for valg av metode er at den tilfredsstiller miljømessige kriterier som settes. Fylkesmannen legger til at en vil måtte ta nærmere stilling til miljømessige kriterier for disse prosessene ved behandling av søknad om mudring og dumping.

Fylkesmannen anser at området rundt deponiet bør følges opp med egne biologiske undersøkelser etter at deponiet er lukket. Den generelle overvåkingen av indre Oslofjord skjer med en frekvens og utvalg av parametere som ikke vil være beskrivende for eventuelle negative konsekvenser av deponiet.

Fylkesmannen anser ikke 0-alternativet som en aktuell løsning.

Fiskeridepartementet, brev av 12.3.02

Fiskeridepartementet ønsker å knytte noen merknader til det som står i konsekvensutredningen om finansiering og gjennomføring av tiltaket. De trekker fram at forurensningen i Oslo havn i stor grad stammer fra andre kilder enn havnen selv og at den fører til økte kostnader ved mudring og deponering. Etter Fiskeridepartementets vurdering bør statlige bidrag vurderes, noe som etter deres oppfatning også vil være i tråd med målsettingen i St.meld. nr 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan om å overføre godstransport fra vei til sjø. Når det gjelder konsekvensutredningen for øvrig slutter Fiskeridepartementet seg til Kystverkets brev til SFT av 16.1.02.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord, brev av 22.3.02

Fagrådet understreker betydningen av å sikre en effektiv sedimentering av massene ved å tilsette salt eller fellingskjemikalier. De påpeker også betydningen av nøye kontroll, overvåking og oppfølging av forholdene ved gjennomføring av tiltaket, herunder overvåking av strømforholdene i fjorden.

Da resultatene av Fagrådets program for overvåking av fjorden kan bli påvirket, ber Fagrådet om innsyn i prosessen, eventuelt at Fagrådet blir tatt med på råd ved beredskapsplanlegging og gjennomføring av tiltakene.

Fagrådet foreslår at områdene rundt deponiet blir fulgt opp med egne biologiske undersøkelser etter at tiltaket er gjennomført.

Oslo kommune, brev av 4.4.02

Gitt at det gjennomføres en tilleggsvurdering av deponiet på Langøyas egnethet for mottak av forurenset bunnsediment fra Oslo havn og metodene kontrollert brenning og "mekanisk" rensing etc. utredes som tillegg til konsekvensutredningen, anser Oslo kommune utredningsplikten som oppfylt. Oslo kommune forutsetter at valg av mudringsmetode avklares med Norsk Sjøfartsmuseum i henhold til kulturminnelovens undersøkelsesplikt. Det presiseres at Oslo kommunes uttalelse kun gjelder utredningsplikten. Tiltakshavers anbefaling av alternativ er kun tatt til orientering.

Oslo kommune anser at arbeidet med å fjerne forurenset bunnsediment fra Oslo havn er meget nødvendig. Oslo kommune finner det derfor begrensende og forsinkende at bare dypvannsdeponi er konsekvensutredet. Kommunen anser at det er usikkert om løsningen er ønskelig og framtidsrettet sett i et miljøperspektiv. Fordi valg av metode har stor betydning for byen og havnen, ser Oslo kommune det som en forutsetning at flere alternativer er tilstrekkelig belyst. Kommunen mener det ikke er tilfredsstillende at det i konsekvensutredningen kun refereres til at andre metoder har vært vurdert på et innledende stadium i arbeidet, men at de er forkastet.

Oslo kommune vil påpeke at det knytter seg større usikkerhet til løsningen med dypvannsdeponi enn det som framgår av konsekvensutredningen. Etter Oslo kommunes syn må det fastslås hvem som er ansvarlig for en eventuell framtidig reparasjon knyttet til deponiet. Oslo kommune mener at slik deponering ikke kan iverksettes uten at man vet at dette er forsvarlig også på lang sikt.

Oslo kommune vil at det lages et miljøgiftregnskap for ulike alternativer for å sette miljøaspektet mer i fokus.