Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep
0030 OSLO

Dato: 11.03.02
Vår ref.: 2001/1867- 442

Melding om konsekvensutredning og forslag til utredningsprogram for et mulig ilandføringsanlegg for gass fra Ormen Lange feltet 

Miljøverndirektoratenes vurderinger
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Miljøverndirektoratene finner det uheldig at beslutning om ilandføringsstedvil bli tattfør konsekvensutredningen er utarbeidet, og at konsekvensutredningsprosessen dermed ikke anvendes som et aktivt verktøy ved valg av ilandføringssted. Slik prosessen er lagt opp vil utredningen ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å kunne avgjøre hvilken løsning som samlet sett har minst negative konsekvenser.

For at høringsinstansene skal få et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere og etterprøve Norsk Hydros valg og vurderinger av ilandføringssted, må konsekvensutredningen belyse relevante forhold knyttet til alle de fire alternativene samt nullalternativet.Videre må likeverdige alternativer utredes til samme nivå i konsekvensutredningen.

Utredningen må synliggjøre hvilke kriterier som er lagt til grunn for valg av ilandføringssted. Når det gjelder utbygging og drift må konsekvensutredningen redegjøre for tekniske, miljømessige og økonomiske konsekvenser ved mulige alternative utbyggingsløsninger.
_____________________________________________________________________________

Vi viser til brev fra OED av 3. desember 2001 om uttalelse til melding fra Norsk Hydro om etablering av et mulig ilandføringsanlegg for gass fra Ormen Lange feltet utenfor kysten av Møre og Romsdal, og til brev av 1. juli 1999 hvor Statens forurensningstilsyn (SFT) blir bedt om å koordinere miljøverndirektoratenes høringsuttalelser i konsekvensutredningssaker for petroleumsvirksomheten.

Høringsuttalelsen fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Riksantikvaren er på overordnede punkter sammenfallende med SFTs vurderinger av utredningen av ilandføringsalternativer. Uttalelsen fra DN og RA er vedlagt i sin helhet. SFTs vurdering følger nedenfor.

SFTs vurdering av melding om konsekvensutredning og forslag til utredningsprogram

______________________________________________________________________________

Hva saken gjelder

Meldingen omhandler et eventuelt ilandføringsanlegg for gass fra Ormen Lange feltet, kalt hovedalternativ 1, som er et landanlegg med minimumsprosessering på feltet. Det andre hovedalternativet, kalt hovedalternativ 2 er en ren utbygging til havs. Utbyggingsalternativ planlegges besluttet ved årsskiftet 2002/2003, mens beslutning om ilandføringssted vil bli tatt i første kvartal 2002. Norsk Hydro er operatør i utbyggingsfasen og Norske Shell i driftsfasen.

Det framgår av meldingen at konsekvensutredningen for landanlegget hovedsakelig vil belyse relevante forhold knyttet til valgt ilandføringssted, samt kort diskutere stedvalgsprosessen. Nye kraftlinjer og eventuelt egenproduksjon av kraft, vil bli behandlet i en egen konsekvensutredning. Det samme gjelder rørledninger til og fra et mulig landanlegg samt øvrige installasjoner til havs.

Ormen Lange som er Norges nest største gassfelt, ligger ca 100 km utenfor kysten av Møre og Romsdal. Gassreservene er estimert til 400 milliarder Sm3.

Det vurderes fire alternative steder for en mulig ilandføring. Disse er:

• Tjeldbergodden i Aure kommune   
• Stavnes i Averøy kommune   
• Nyhamn i Aukra kommune   
• Baraldnes i Haram kommune

Landanlegget vil behandle brønnstrømmen fra feltet for å møte spesifikasjonene for salgsgass, samt produsere stabilisert kondensat. I tillegg vurderes utskilling av et tredje produkt fra brønnstrømmen som er en blanding av flytende propan og butan (LPG). Landanleggets energibehov planlegges dekket ved tilførsel av kraft fra nettet (definert som hovedalternativet). Utslippene til luft vil med denne løsningen være begrenset. Eventuell gassturbindrift av eksportgasskompressorene vil medføre økte utslipp til luft. Dersom en slik løsning velges vil den bli behandlet i konsekvensutredningen for landanlegget.

Generelt

Utredningsprogrammet omfatter de fleste aktuelle temaer som bør belyses, men det er uklart og lite detaljert, og dekker ikke SFTs utredningsbehov når det gjelder sortering og utredning av alternative ilandføringssteder og alternative utbyggingsløsninger.

Det framgår av meldingen at konsekvensutredningen for landanlegget hovedsakelig vil belyse forhold knyttet til valgt ilandføringssted, samt kort diskutere stedvalgsprosessen. På samme måte som DN og RA anser SFT det for uheldig at beslutning om ilandføringssted vil bli tatt før konsekvensutredningen er utarbeidet, og at ikke konsekvensutredningsprosessen anvendes som et aktivt verktøy ved valg av ilandføringssted. Formålet med konsekvensutredningen er å sikre at virkninger for miljø, naturressurser og samfunn inngår i planleggingen av tiltaket og når det skal tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres. Utredningsprosessen slik den er lagt opp, vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å kunne avgjøre hvilken løsning som samlet sett har minst negative konsekvenser for miljøet.

For at høringsinstansene skal få et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere og etterprøve Norsk Hydros valg og vurderinger av ilandføringssted, må konsekvensutredningen belyse relevante forhold knyttet til alle de fire alternativene samt nullalternativet. Likeverdige alternativer må utredes til samme nivå i konsekvensutredningen. Det er viktig at utredningen synliggjør hvilke kriterier som ligger til grunn for valg av ilandføringssted, og at vurderinger og konklusjoner er tilstrekkelig underbygget. Tilsvarende gjelder alternative løsninger for utbygging og drift.

Alternativene og konklusjonene må presenteres slik at de lett kan sammenliknes innbyrdes og etterprøves.

Norsk Hydro må ved valg av ilandføringssted og utbyggingsløsninger legge beste tilgjengelige teknikker (BAT) til grunn for å oppnå en best mulig miljø- og energioptimal produksjon. Videre må valgt ilandføringssted og forutsetningene knyttet til design av et mulig landanlegg ikke legge begrensninger i forhold til å oppnå dette eller i forhold til å anvende effektive teknologier mht å redusere bl.a NOx- , NMVOC og klimagassutslipp, utslipp til sjø, støy og akutt forurensning. I tillegg bør føre var-prinsippet legges til grunn ved valg av løsninger med tanke på framtidige aktiviteter (utvidelse av anlegget, etablering av andre nedstrømsaktiviteter, demonstrasjonsanlegg for CO₂-reduserende teknologier, energiforsyning fra land til offshore etc.)

Oppsummering av SFTs vurdering av melding om konsekvensutredning og forslag til utredningsprogram

Under henvisning til ovennevnte mener SFT at konsekvensutredningen må redegjøre for følgende:

Generelt

· De alternative ilandføringsstedenes egnethet

Herunder synergi og infrastruktur, gassknutepunkt, tekniske og økonomiske forhold, miljøtilstand og konsekvenser ved utslipp til luft og sjø, samt støy, energibehov, kraftforsyning og mulighetene for tilrettelegging av energioptimale løsninger (nærmere utdypet i eget punkt), sikkerhet og beredskap, avbøtende tiltak etc.

Ved vurdering av miljøkonsekvensene for de ulike ilandføringsalternativene må bla miljøsituasjonen i området og utslippenes betydning lokalt og regionalt beskrives.

· Tekniske, miljømessige og økonomiske konsekvenser ved alternative løsninger for utbygging og drift

Energibehov

· Ilandføringsstedenes egnethet mht energioptimale løsninger

Herunder samvirkning med eventuell eksisterende industri og eventuell framtidig industrietablering, utnyttelse av spillvarme, oppgradering av anlegget, energiforsyning fra land til offshore, oppdekkingsmuligheter, kraftforsyningssikkerhet og nettforsterkningsbehov, etablering av et eventuelt demonstrasjonsanlegg for CO₂-reduserende teknologi etc.

· Tekniske, miljømessige og økonomiske sider ved alternative kraftforsynings- og energiløsninger

· Muligheter og kostnader ved utnyttelse av spillvarme

Her bør utnyttelse til oppvarming og næringsvirksomhet i nærområdet beskrives, dvs fjernvarme til by/tettsted eller annen bebyggelse, akvakulturformål, etc.

Utslipp til luft

· CO₂-utslippets omfang og betydning i forhold til Norges Kyotoforpliktelser

· Alternative CO₂-reduserende teknologier samt et mulig demonstrasjonsanlegg for CO₂

· NOx-utslippets betydning lokalt, regionalt og i forhold til Norges forpliktelser henhold til Gøteborg protokollen

· Alternative NOx-reduserende tiltak

· Forventet utslipp av metan og NMVOC , utredning av VOC-utslippets miljømessige betydning samt alternative VOC-reduserende tiltak

Utslipp til sjø

· Utslippskilder, utslippsmengder og sammensetning, resipientkapasitet, miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak

· Alternative utslippsreduserende tiltak, utslippsløsninger- og arrangementer

· Alternative kjølesystemer og utslippsløsninger, samt miljørisiko og avbøtende tiltak

· Tiltak for å nå nullutslipp av mulige miljøfarlige stoffer til sjø

Akutt forurensning

· Den totale miljørisikoen forbundet med anlegg og drift av landanlegget

Alle kilder til akutt forurensning (eventuelle andre kilder enn hydrokarboner) i denne forbindelse må vurderes.

For nærmere konkretisering av forhold som bør utredes og kommentarer til melding, se vedlegg.

Med hilsen

Ingrid Bjotveit (e.f.)
Direktør for Næringslivsavdelingen

Marie Nordby
Avdelingsdirektør

Kopi til:
Olje- og energidepartmentet, Postboks 8148 Dep, 0033 OSLO
Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 TRONDHEIM
Riksantikvaren, Postboks 8196 Dep, 0034 OSLO
Norsk Hydro Produksjon a.s, Postboks 7190, 5020 BERGEN

Vedlegg:
SFTs vurdering av melding om konsekvensutredning og forslag til utredningsprogram,
DNs uttalelse av 26.02.02 og RAs uttalelse av 01.03.02

Vedlegg til SFTs høringsuttalelse

SFTs vurdering av melding om konsekvensutredning og forslag til utredningsprogram - konkretisering av forhold som bør utredes
______________________________________________________________________________

Utredning av ilandføringssted og alternative løsninger for utbygging og drift

Utredning av ilandføringsstedenes egnethet

Etter SFTs vurdering må Norsk Hydro i konsekvensutredningen redegjøre for de alternative ilandføringsstedenes egnethet når det gjelder synergi og infrastruktur, gassknutepunkt, tekniske og økonomiske forhold, miljøtilstand (miljøsituasjonen i området) og konsekvenser ved utslipp til luft og sjø, støy, energibehov, kraftforsyning og mulighetene for tilrettelegging av energioptimale løsninger (se eget punkt under oppsummering/i vedlegg), sikkerhet og beredskap og avbøtende tiltak etc.

Ved vurdering av miljøkonsekvensene for de ulike ilandføringsalternativene må bla miljøsituasjonen i området og utslippenes betydning lokalt og regionalt beskrives.

Utredning av tekniske, miljømessige og økonomiske konsekvenser ved alternative løsninger for utbygging og drift

I tillegg må Norsk Hydro redegjøre for de tekniske, miljømessige og økonomiske konsekvenser ved alternative løsninger for utbygging og drift, herunder løsninger for kraftforsyning og energianlegg, energieffektiviseringstiltak og samordning, alternative løsninger mht utslipp til luft og sjø. Videre kjølesystemer, utnyttelse av spillvarme, støy, avfall, akutt forurensning, avbøtende tiltak og utslippenes miljømessige betydning lokalt og nasjonalt etc.

Energibehov

Det opplyses i meldingen at kraftbehovet til Ormen Lange (ca. 140 MW ved bruk av elektrisk drevne eksportgasskompressorer og ca. 200 MW dersom LPG produseres) planlegges dekket med kraft fra sentralnettet (300kV), mens varmebehovet planlegges dekket ved hjelp av fyrt kjel. Videre framgår det at alternativene til full kraftdekning fra nettet, kan være turbindrift av eksportgasskompressorene eller egenproduksjon av energi (dvs eget energianlegg med gass- og dampturbiner ("combined cycle")), og hvor varmebehovet i prosessen dekkes gjennom varmegjenvinning fra turbinenes eksos.

Utredning av ilandføringsstedenes egnethet mht energioptimale løsninger

Det må i tillegg til utredning av ilandføringsalternativenes forskjell i energibehov, foretas en utredning av alternativenes egnethet når det gjelder tilrettelegging av energioptimale løsninger, herunder samvirkning med eventuell eksisterende industri og eventuell framtidig industrietablering, utnyttelse av spillvarme, oppgradering av anlegget, energiforsyning fra land til offshore, oppdekkingsmuligheter, kraftforsyningssikkerhet og nettforsterkningsbehov, etablering av et eventuelt demonstrasjonsanlegg for CO₂-reduserende teknologi etc.

Utredning av tekniske, miljømessige og økonomiske sider ved alternative kraftforsynings- og energiløsninger

Videre må det foretas en tilstrekkelig utredning av miljøkonsekvensene, fordeler og ulemper ved alternative kraftforsynings- og energiløsninger. Ved vurdering av tekniske, miljømessige og økonomiske sider ved alternative løsninger, må energieffektivitet og samordning, sammenhengen mellom energibehov (dvs kraft- og varmebehovet til landanlegget), virkningsgrad, utnyttelse av spillvarme, utslipp av CO₂ og NOx, avbøtende tiltak etc beskrives.

Alternativene må presenteres slik at de lett kan sammenliknes innbyrdes med hovedalternativet.

Utslipp til luft

Klimagasser

Eventuell gassturbindrift av eksportgasskompressorene eller egenproduksjon av kraft vil øke de nasjonale CO₂ -utslippene, og komme i tillegg til utslippene fra flere gasskraftverk som er under planlegging.

Utredning av alternative CO₂-reduserende teknologier samt et mulig demonstrasjonsanlegg for CO₂

På bakgrunn av Kyotoprotokollen og Klimameldingen, bør konsekvensutredningen i tillegg til å utrede alternativ kraftforsyning også utrede alternative CO₂-reduserende teknologier samt et mulig demonstrasjonsanlegg for CO₂-fjerning.

NOx-utslipp

Utredning av NOx-utslippets betydning lokalt, regionalt og i forhold til Norges forpliktelser i henhold til Gøteborg protokollen

Konsekvensutredningen må redegjøre for NOx-utslippets miljømessige betydning både lokalt, regionalt og nasjonalt, sårbare områder, overskridelser av tålegrenser, endringer i luftkvaliteten som følge av etablering av landanlegget både med og uten egenproduksjon av kraft, herunder eventuelle episoder med overskridelser av anbefalte verdier for NO₂, andre kilder lokalt og regionalt etc.

Utredning av alternative NOx-reduserende teknologier

Det må foretas en utredning av tekniske, miljømessige og økonomiske sider ved anvendelse av alternative NOx-reduserende teknologier, for eksempel SCR, SCONOx, og ultra lav-NOx.

VOC-utslipp

Redegjørelse av forventet utslipp av metan og NMVOC , utredning av VOC-utslippets miljømessige betydning samt alternative VOC-reduserende tiltak

Det framgår av meldingen at det under lagring og lasting av kondensat og eventuelt LPG, vil skje en avgassing av flyktige organiske komponenter (VOC) i form av NMVOC. SFT gjør oppmerksom på at disse kildene erfaringsmessig også bidrar til utslipp av metan. Andre kilder til utslipp av VOC er ulike prosessenheter, rørledninger, vannrenseanlegg, fakkel etc. Norsk Hydro må derfor redegjøre for forventet utslipp av metan og NMVOC fra landanlegget som helhet samt lagring, lasting og fakling. I tillegg må VOC-utslippets miljømessige betydning lokalt, regionalt og nasjonalt beskrives og avbøtende tiltak som gjenvinningsanlegg i forbindelse med både lagring og lasting etc utredes.

Utslipp til sjø

Det opplyses i meldingen at i tillegg til utslipp av mindre mengder produsert vann, vil landanlegget også ha utslipp av avløpsvann, sanitæravløpsvann, brukt kjølevann, ballastvann, kjemikalier etc. Videre at "oljeholdig vann" som slippes ut har sin opprinnelse i formasjonsvannet og avløpsvann fra landanlegget.

Prosessavløpsvann

Utredning av utslippskilder, utslippsmengder og sammensetning, resipientkapasitet, miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak

SFT vil understreke viktigheten av at konsekvensutredningen gir en grundig utredning av utslippskilder, utslippsmengder og sammensetning i ulike vannstrømmer, ilandføringsstedenes resipientkapasitet, miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak knyttet til utslipp til sjø. Videre gjør vi oppmerksom på at beregningsgrunnlaget for konsentrasjoner og mengder, PNEC-verdier og miljørisiko, samt komponenter og resipientens fortynningskapasitet må være tilstrekkelig underbygget. Dersom det foreligger vannprøver fra forboring på Ormen Lange bør disse danne grunnlag for miljørisikovurderingen. For øvrig gjør vi oppmerksom på at vurderinger av miljøskadelige effekter skal være basert på en resipient basert miljørisikovurdering (akutt og kronisk giftighet, nedbrytbarhet og akkumulerbarhet samt spredningsberegninger).

Konsekvensutredningen må også redegjøre for alternative utslippsreduserende tiltak, utslippsløsninger- og arrangementer.

Kjølevannsutslipp alternativt luftkjøling

Utredning av alternative kjølesystemer og utslippsløsninger, samt miljørisiko og avbøtende tiltak

Norsk Hydro må redegjøre for alternative kjølesystemer, fordeler og ulemper ved disse, herunder utslipp til sjø, støy, inntaks- og utslippsdyp, miljørisiko knyttet til kjølevannstemperatur og - mengder, kjemikaliebruk, avbøtende tiltak etc. Videre redegjøre for alternative utslippsløsninger-/arrangementer, og hvilke miljøvurderinger som ligger til grunn for valgene (dvs utslippsdyp, avstand fra land, overtemperatur etc).

Kjemikalier

SFT vil presisere at behovet for og bruken av kjemikalier i driftsfasen skal vurderes mht beste tilgjengelige teknikker (mht materialvalg, prosessutstyr, renseutstyr etc) og ut fra mulige miljøskadelige effekter.

Støy

Norsk Hydro må redegjøre for de alternative ilandføringsstedenes egnethet når det gjelder støy. Videre støynivå i anleggs- og driftsfasen samt støyreduserende tiltak. Støygrensene i SFTs "Retningslinjer for begrensning av støy fra industri m.v" må legges til grunn ved valg av løsninger.

Akutt forurensning/beredskap

Utredning av den totale miljørisikoen forbundet med anlegg og drift av landanlegget

To mulige kilder til akutt forurensning er nevnt (avsnitt 6.4, Akutte utslipp) nemlig lekkasje i rørledning i kystnære strøk, og lekkasje fra lagertanker, uhell under lasting eller skipstransport av kondensat og eventuell LPG. SFT understreker at den totale miljørisikoen forbundet med anlegg og drift av landanlegget skal analyseres, og at alle kilder til akutt forurensning, dvs. også eventuelle andre kilder enn hydrokarboner, i denne forbindelse må vurderes.

Det opplyses at en presentasjon av dagens oljevernberedskap i området vil bli gitt i KU. Dette er i seg selv lite interessant. Derimot må det gjennomføres en beredskapsanalyse for å dimensjonere den beredskap mot akutt forurensning som virksomheten krever.

Sikkerhet mot skade på ytre miljø er for øvrig nevnt som et eget punkt i avsnitt 3.9, Sikkerhet og beredskap under kapittel 3, Planer for utbygging og drift av Ormen Lange. Dette kan virke misvisende, da punktet ikke hører hjemme i det nevnte avsnittet, og heller ikke er nærmere omtalt der. Det er referert til DBEs regelverk, ikke forurensningslovens bestemmelser om akutt forurensning. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at storulykkeforskriften er en felles forskrift for DAT, NSO, DBE og SFT.