Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep
0030 OSLO

Dato: 16.08.02
Vår ref.: 2001/823-

Myndighetenes arbeid med forurenset grunn og sedimenter forårsaket av tidligere tiders virksomhet

Kommentar til foreløpig rapport fra Riksrevisjonen datert 4. juli 2002

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Vi viser til foreløpig rapport fra Riksrevisjonen datert den 4. juli 2002, oversendt til SFT fra Miljøverndepartementet den 11. juli 2002.

SFT har gjennomgått rapporten og utarbeidet relativt detaljerte kommentarer til den som følger i vedlegg. Nedenfor følger en oppsummering av de viktigste konklusjoner og svar SFT har til rapportens mange spørsmålsstillinger. Kapittelhenvisninger til kommentarene i vedlegget er satt i parentes.

• SFT påpeker at det ikke er riktig at målene for arbeidet med forurenset grunn er blitt mindre ambisiøse og konkrete. Det er kun fremdriften som er endret. (3.2) 
• SFT har ikke noe reelt valg mht. å la være å behandle utbyggingssaker på forurenset grunn. Dette er styrt av forvaltningsloven og i tillegg forurensningsmessig begrunnet. (4.2.1) 
• SFT har etablert et nytt Grunnforurensningssystem på Internett som er mer dynamisk (og tilgjengelig) enn den gamle Deponidatabasen. Det er utformet for å reflektere fremdrift på en mer hensiktsmessig måte. (4.2.1) 
• SFT har i vedlegg besvart spørsmål knyttet til fremdrift og måloppnåelse for enkeltsaker som Riksrevisjonen har belyst med en rekke eksempler. SFT vil konkludere våre enkeltsvar med at vi mener rapportering SFT har gjort til over-ordnet organ gjennomgående reflekterer den reelle fremdriften. (4.2/5.1) 
• SFT er enig med Riksrevisjonen at det er en utfordring å nå 2005-målene, og er derfor beredt til å sette inn de nødvendige ressurser. (4.2/5.1) 
• SFT er uenig i at vi bedriver reell forskjellsbehandling av offentlig og privat foru-renser - den offentlige eksemplifisert av Riksrevisjonen med Forsvaret. (4.3.1/5.2) 
• SFT har benyttet alle bevilgede tilskuddsmidler på oppryddingspostene, men det har forekommet til dels store overføringer mellom budsjettårene. (4.3.2/5.3) 
• SFT presiserer at det er ulike politiske mål for forurenset grunn og forurensede sjøsedimenter. I rapporten er disse enkelte steder blandet sammen. Det er viktig å klart skille mellom disse målene. (5.1) 
• SFT er enig med Riksrevisjonen i det i fremtiden kan bli økt behov for mer omfat-tende bruk av tvangsvirkemidlene i forurensningsloven for å nå målene. (5.2)

Avslutningsvis vil vi nevne at SFT finner det mest riktig at departementet evt. besvarer kap. 5.4 i rapporten, da dette vesentlig er henvendt til departementet.

Med hilsen

Marit Kjeldby (e.f.)
Direktør for Lokalmiljøavdelingen

Harald Solberg
seksjonssjef

Vedlegg:Detaljerte kommentarer

Vedlegg

MER DETALJERTE KOMMENTARER FRA SFT TIL RIKSREVISJONENS FORELØPIGE RAPPORT AV 4.7.02

Revisjonskriterer

3.2. Politiske målsetninger

Det er riktig at de politiske målsetningene for opprydding av forurenset grunn er endret flere ganger, og at tidsfristen for gjennomføring er utsatt fra 2000 til 2005. Det er imidlertid ikke riktig at målene er blitt mindre ambisiøse og mindre konkrete. Dagens mål om opprydding av de alvorligste områdene innen 2005 tilsvarer målene som ble formulert i 1992 både når det gjelder ambisjoner og konkretisering. Det er bare fremdriften som er endret.

4. Faktagrunnlag

4.1.2 Områder med forurenset grunn og rangeringen

Det er riktig at miljøvernmyndighetene ikke har endret rangering på de kartlagte lokalitetene underveis i oppfølgingen. Riksrevisjonen hevder at dette gir seg utslag i at det finnes lokaliteter som er rangert som de mest alvorlige, men som ved senere undersøkelser viser seg å ikke være det, og omvendt at lokalitetene er gitt lavere rangering enn de burde ha. SFT vil i denne sammenheng presisere at slik ny kunnskap i hovedsak fremkommer som følge av at det er gjennomført nærmere undersøkelser på områdene. Rangeringen har således en betydning for om forurensningsmyndighetene tar saken opp i første omgang, men når saken er tatt opp, er meningen å sluttføre oppfølgingen så snart dette er forsvarlig uavhengig av hvilken rang området hadde i første omgang. Dersom området etter undersøkelsene likevel viser seg å ikke ha behov for tiltak, blir saken avsluttet. SFT har sett at en slik statisk rangering har vært uheldig og har derfor i det nye Grunnforurensningssystemet forsøkt å synliggjøre endringer i status på en bedre måte. Dette fører til at dersom en tiltakshaver greier å vise at en sak som er høyt rangert (Rang 1 eller 2) ikke er forurenset likevel, gir dette seg utslag i at saken endrer status i systemet, slik at det eksempelvis tydelig vises at lokaliteten ikke er beheftet med forurensning. For å holde oversikt har SFT likevel sett seg nødt til å beholde gammel rangering, men nå kun som intern informasjon.

4.2 De mest alvorlige grunnforurensningssakende som skyldes tidligere tiders virksomhet

4.2.1 Innledning

Under overskriften "SFTs arbeid med forurenset grunn" blir forslaget til forskrift om forurenset grunn omtalt. Forskriften er nå sendt ut til offentlig høring, med høringsfrist

1. oktober. For en nærmere beskrivelse av innholdet i forskriften vises det til høringsutkastet. Det kan finnes på SFTs hjemmeside : http://www.sft.no/nyheter/dokumenter/grunnforurensningsforskrift_forslag040702.htm

I forslaget er særlig bedt om råd mht. hvor tilsynet skal legges. SFT har foreslått kommunene, eller alternativt fylkesmannen. SFTs endelige forslag vil bla. avhenge av hvilke innspill som kommer i høringsfasen.

I teksten videre står det: "Riksrevisjonens gjennomgåelse (har) vist at det er 114 saker som blir saksbehandlet i SFT, 18 saker håndteres av FBT, 14 saker er delegert til fylkesmannen og for 5 saker er saksbehandler ukjent." SFT bemerker at det ut fra teksten kan virke som om FBT er forurensningsmyndighet på linje med SFT eller fylkesmannen. Dette er ikke riktig. Det er SFT som er forurensningsmyndighet dersom ikke annet er bestemt. FBT (nå Forsvars-bygg) fungerer som ansvarlig forurenser og internkonsulent for Forsvaret.

Til slutt i avsnittet er SFTs arbeid med utbyggingssaker på forurenset grunn behandlet. Ut fra teksten kan det virke som om SFT kan velge å la være å behandle slike saker til fordel for andre saker. Vi presiserer at forvaltningsloven og saksbehandlingsinstruksen bestemmer prioriteringen av disse sakene - ikke SFT. SFT vil videre bemerke at det også finnes viktige forurensningsargumenter for å prioritere disse sakene.

I Deponidatabasen er det mulig å registrere framdriften i oppryddingsarbeidet på hver enkelt lokalitet. Framdriften er i basen kategorisert i 6 faser:

I forhold til rapportering av politiske framdriftsmål, er det hvilke områder som er ferdig undersøkt, og hvilke områder der miljøtilstanden er avklart (dvs. enten er avsluttet eller under overvåking) som er interessant.

SFT har sett at denne inndelingen i oppfølgingsstatus kan være lite gjennomsiktig for utenforstående, slik at vi i det nye Grunnforurensningssystemet som er lagt ut på Internett har valgt å organisere dette på en annen måte. Systemet er mer dynamisk enn den gamle Deponidatabasen. Det er utformet for å reflektere fremdrift på en mer hensiktsmessig måte.

4.2.2 Avsluttede saker.

I sin gjennomgåelse av 63 avsluttede saker rangert i rang 1 eller 2* mener Riksrevisjonen å ha funnet eksempler på at det i denne gruppen er:

• Avsluttede saker hvor myndighetenes krav til opprydding ikke er gjennomført 
• Avsluttede saker som er feilrangert, og hvor miljøproblemet ikke er løst 
• Avsluttede saker som er feilrangert, dvs. skulle ikke vært rangert som rang 1 eller 2* 
• Avsluttede saker som er gjenåpnet.

Når det gjelder første kulepunkt er Stabil Fabrikker AS (id. nr. 0211004) valgt som eksempel. SFT er til dels enig i innvendingen, men kan opplyse at massene ble levert godkjent deponi i desember 2001.

I eksempel 2 (andre kulepunkt) er det beskrevet en sak som er feilrangert, og hvor miljøproblemet ikke er løst. (Brattvåg Skipsverft id. nr. 1534004). At det kan forekomme rangeringer i databasen som ikke er riktig, er uheldig men vi kan ikke se at det har innvirkning på måloppnåelsen. I denne saken er det deponiet som er bakgrunnen for registreringen. Det er ingenting som skulle tilsi at det er forurensende avrenning fra deponiet. SFT vurderer derfor at miljøproblemene mht. deponiet er løst, og at klassifiseringen som avsluttet i databasen er riktig. At det i senere tid er kommet fram nye kunnskaper om forurenset sjøbunn og forurensning fra skipsverft kan imidlertid tilsi at sjøbunnen kan være forurenset. Dette vil bli fulgt opp i framtiden, som vi tidligere har redegjort for. Vi kan derfor ikke se at målene mht. forurenset grunn ikke er oppnådd i denne saken.

I eksempel 3 (tredje kulepunkt) er det redegjort for en sak som etter Forsvaret og Riksrevisjonens mening var feilrangert. Under kartleggingen ble det gjort vurderinger på grunnlag av innhentede opplysninger. Rangeringen ble deretter gjort etter beste skjønn med begrunnelse. Begrunnelse for rangering i denne saken var¹:

"Militær søppelfylling (ved Terninga) (1978 - 1980)

Overdekket fylling hvor spesialavfall som spillolje, maling, lim og lakkrester samt batterier er deponert. Fyllingen ligger på begge sider av elva Terninga, og forurensning vil drenere ut i elva og vil være i konflikt med bruk av vannet."

At det ved påfølgende undersøkelser er funnet at lokaliteten allikevel ikke er forurenset, betyr ikke at vurderingene som ble gjort, og som var basert på de opplysningene som var tilgjengelige på tidspunktet for kartleggingen, var feil. SFT kan derfor ikke se at det er gjort noen feil fra forurensningsmyndighetenes side i denne saken.

I eksempel 4 (fjerde kulepunkt) er det gitt et eksempel på en avsluttet sak som er gjenåpnet. SFT vil presisere at saken ble avsluttet fordi det var gjort tiltak som var tilfredsstillende slik at det ikke lenger var noen fare for forurensning fra lokaliteten. At utbyggingsplanene senere ble endret , slik at det måtte gjøres ytterligere tiltak på området betyr ikke at målet om å hindre alvorlig forurensning fra området ikke var oppnådd. Den gamle databasen er ikke ment å være så nøyaktig at den greide å fange opp slike raske skiftninger. Det er tvilsomt om nytten av en slik oppfølging vil stå i forhold til ressursene som må brukes dersom kravene om nøyaktighet skal være så stor.

SFT vil derfor konkludere med at Riksrevisjonens funn ikke er av en slik art at det er grunn til å stille spørsmål til om rapporteringen til Stortinget om at forurensningsproblemet er løst er mangelfull.

4.2.3 Saker som overvåkes

Først i avsnittet er det redegjort for når en lokalitet får betegnelsen "overvåking" i SFTs deponidatabase. Riksrevisjonen redegjør ganske riktig for når dette skjer, men SFT vil legge til at alle eventuelle undersøkelser eller tiltak må være registrert som avsluttet før lokaliteten kan få status overvåkes. Når lokaliteten får kategorien "overvåkning" regner SFT at miljøtilstanden er avklart og 2005-målet for forurenset grunn dermed er oppnådd for denne lokaliteten.

Ved gjennomgåelse av 23 saker med status overvåking mener Riksrevisjonen å ha funnet:

• Deponier med mangelfull overvåking 
• Deponier som fortsatt vil være i aktiv bruk i lang tid fremover 
• Deponi som både overvåkes og er underlagt tiltak 
• Avfallsfylling som skal overvåkes i 30 år.

Når det gjelder andre og fjerde kulepunkt, kan ikke SFT se at disse forholdene er i strid med målet om at forurenset grunn ikke fører til alvorlig forurensning eller helsefare.

Som eksempel på "deponier med mangelfull overvåkning" (første kulepunkt) har Riks-revisjonen valgt å presentere industrifyllingen på eiendommen til O. Mustad & Søn AS.

Som eksempel på lokalitet som overvåkes og som samtidig er underlagt tiltak (tredje kulepunkt), har Riksrevisjonen vist til den forurensede grunnen ved Hjemmets trykkeri (id. nr. 0301058). Her er grunnen forurenset med toluen som følge av en tanklekkasje ca 1990. Det ble raskt satt i gang oppumping av toluen, men etter en tid ble pumpingen avsluttet fordi det ikke lenger var mulig å detektere toluen i det oppumpede grunnvannet. Fordi det på grunn av prosesser i grunnen samler seg toluen i lommer i grunnen etter perioder med høy grunnvannsstand, foreslo bedriften å innføre en overvåking av grunnvannet i området. Dersom det detekteres toluen, gjennomføres det oppumping.

Det kan etter SFTs mening ikke være noen tvil om at denne lokaliteten er under kontroll, og at faren for alvorlig forurensning er avverget. Det er Hjemmets ansvar å gjennomføre overvåkningen, og SFT følger opp at dette foregår etter forutsetningene via årlige rapporter fra bedriften og via inspeksjoner (to siste i hhv i 2001 og 1999)og kontroller. SFT mener at pumpingen fortsatt vil foregå i lang tid. Det er en vurderingssak om denne måten å følge opp på går under betegnelsen overvåkning eller tiltak. Siden forurensningen er under kontroll, og miljøproblemet er avklart, mener SFT det er riktig å betegne dette som overvåking.

4.2.4 Saker som er under tiltak

Ved gjennomgåelsen av saken hevder Riksrevisjonen å ha funnet eksempler på saker der foreløpig ingen tiltak er gjennomført for å fjerne forurensningen. Det ikke knyttet noen miljømål til antall områder som til enhver tid er underlagt tiltak. Det har imidlertid vært et poeng å synliggjøre områder der undersøkelser viser at det er behov for tiltak. For å få til dette er tiltaksfasen definert til å starte når det er tatt beslutning om at tiltak er nødvendig, og det er satt i gang forberedelser til gjennomføring. Det er det som er tilfellet i eksempelet med Falconbridge Nikkelverk, slamdeponi i sjø (Id. Nr. 1001008) som Riksrevisjonen trekker frem. Her er det gjennomført prøvetildekking av et mindre område, og tildekking ved hjelp av gravemasser fra E-18 utbyggingen er i full gang.

Det vises for øvrig til omtalen av oppfølgingssatus tidligere i dette dokumentet.

4.2.5 Saker som undersøkes

Ved gjennomgåelse av saker med status "undersøkes" mener Riksrevisjonen å ha funnet eksempler på:

• Saker som trolig ikke kan avsluttes innen 2005 
• Saker som har vært undersøkt siden 1992

Som eksempel på første kulepunkt nevner Riksrevisjonen Ubåtbunkeren i Laksevåg (id. nr. 1201012). Her står det i Riksrevisjonens rapport at: "De forurensede masser på land er ryddet opp, forurensningen på sjøbunnen utenfor ubåtbunkeren er imidlertid ikke fjernet". Riksrevisjonen hevder, etter å ha hatt samtaler med Forsvaret, at målet ikke kan nås for dette området fordi Forsvaret så det som lite trolig at det ville være mulig å fjerne forurensningen fra sjøbunnen innen 2005, fordi dette burde samordnes med en felles handlingsplan for hele fjorden.

Til dette vil SFT bemerke at målene om opprydding innen 2005 er ment å gjelde områder på land. Dersom forurensning fra områdene har spredd seg til sjøområder, kan det i noen tilfeller være hensiktsmessig å fjerne forurensningene i sjøen så snart som mulig, mens det i andre tilfeller vil være riktig å vente til det er utarbeidet en helhetlig plan for sjøområdet. I Stortingsmelding nr. 12 (2001/ 2002) Rent og Rikt Hav, er det foreslått et mål om at det skal gjennomføres tiltak i områder der det er fare for spredning av miljøgifter, såkalte "høyrisikoområder" innen 5 år etter at området er avdekket.

SFT er klar over at en del av områdene som er registrert i Grunforurensningssystemet ligger helt eller delvis i sjø. Dette er gjort for å sørge for at områdene ikke ble glemt, men SFT vurderer at det burde vært funnet andre måter å registrere disse områdene. Det er nemlig først gjennom Stortingsmelding nr. 12 (2001/2002) Rent og Rikt Hav, at det er foreslått oppryddingsmål for områder i sjø. På grunn av størrelse og vanskelighetsgrad er det foreslått andre mål for sjøområdene enn for områdene på land. SFT vil derfor senere gjennomgå systemet og sørge for å sortere ut områdene som i første rekke dreier seg om forurenset sjøbunn, slik at disse områdene blir koordinert med den øvrige oppryddingen som skal forgå i norske sjøområder.

Når det gjelder andre kulepunkt (Saker som har vært undersøkt siden 1992) er Hydros Klorfabrikk (id. nr. 0805023) brukt som eksempel. På det aktuelle industriområdet har SFT i en periode valgt å prioritere dioksinforurensningen, fordi det er dioksiner som i dag er hovedgrunn til kostholdsrestriksjoner og omsetningsforbud for fisk og skalldyr fra fjorden utenfor, og det har derfor vært viktigst å se på hvordan disse eventuelt kunne spres fra forurenset grunn. Hydro har under sluttføring et 3-årig forskningsprosjekt på transportveier og spredningen av dioksiner i Frierfjorden. Kvikksølvforurensningene har vært vurdert til å gi relativt liten utlekking til Frierfjorden. Det gjenstår å ta stilling til hvilke tiltak som skal gjennomføres før saken skal avsluttes.

Det er ellers riktig at det er mange områder som har vært under undersøkelse i lang tid. Det kan være flere grunner til dette:

• Det kan være kompliserte saker som det er riktig å bruke tid på å få undersøkt for å være sikker på at eventuelle tiltak er nødvendige og riktige å gjennomføre. Dette fordi utslippene fra de forurensede områdene kan variere og det kan være svært mange forhold som påvirker forurensningsspredning fra områdene. 
• Det dreier seg ofte om større industriområder der det kan være riktig å gå suksessivt fram, og se virkningen av utført tiltak før man går videre. Mange av disse områdene har derfor hatt en utvikling, selv om dette ikke gjenspeiles i den relativt grove klassifiseringen i Deponidatabasen.

SFT ser imidlertid at tidspunktet nå er kommet til å gå systematisk gjennom sakene en gang til for å sikre at oppryddingsmålene innen 2005 kan nås. SFT er klar over at det er vanskelig og er beredt til å sette inn nødvendige ressurser for å komme i mål.

4.3.1 Praktisering av juridiske virkemidler - forurensningsloven.

Siden forurensning fra havnevirksomhet er unntatt fra forurensningslovens bestemmelser, (jf. fl. § 5), kan det være tvil om det er hjemmel til å pålegge havnene tiltak mot spredning av miljøgifter med hjemmel i forurensningsloven. I Stortingsmelding nr. 12 (2001-2002) er forurensing fra havner særlig omtalt. Her fremgår det (s.49) at: "Regjeringen vil (derfor) sørge for at forurensningsloven gjøres gjeldende for denne typen forurensning, slik at pålegg kan rettes mot de ansvarlige for havnen".

SFT vil derfor ikke følge opp varslene om pålegg til de 11 havnene før Regjeringen har avklart spørsmålet om hjemmel. Dette er imidlertid ikke til hinder for et fortsatt samarbeid med havnemyndighetene for å få løst forurensningsproblemene.

SFT kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av at området utenfor Håkonsvern er det eneste området der SFT har gitt pålegg om å rydde opp i forurensning i sjø (side 44). Tiden har ikke tillatt å gjøre en fullstendig gjennomgang, men det er riktig å trekke fram for eksem-pel Eitrheimsvågen i Odda, der Norzink AS ble pålagt å dekke til forurensningen, og Falconbridge AS i Kristiansand som har fått pålegg om å gjøre tiltak i Hanneviksbukta. SFT antar at antallet pålegg om opprydding i sjøområder vil øke etter hvert som arbeidet med å rense opp i forurenset sjøbunn skrider fram.

4.3.2 Bruken av økonomiske virkemidler

I rapporten fremgår det på side 48 at det har vært et mindreforbruk på 142,6 mill. kr., tilsvarende 34% av bevilgede midler, over statsbudsjettets kap. 1441.71 fom. budsjettåret 1991 tom. 1997 og kap. 1441.39 fom. 1998 tom. 2000.

Figur 1 viser en oversikt over bevilgninger og utgifter til oppryddingstiltak. I kommentarene til denne er det en del feil.

Riksrevisjonen har i sin rapport et bevilget beløp på kr 423,9 mill. som inkluderer overført beløp fra tidligere år. Dette beløpet inneholder to feil. Det er ikke riktig å summere bevilgning og overføring for perioden. Overføringer fra en periode til den neste er alltid en del av en gitt bevilgning. Det er videre i 1993 tatt med som tillegg et beløp på kr 12 mill. som i statsregnskapet er et kutt.

Den korrekte kommentaren skal være:

Totalt i perioden 1991 - 2000 er det bevilget kr 289,4 mill. og det er brukt kr 281,4 mill. Differansen er overført til 2001 og skyldes noe forsinkelser i forbindelse med vraket Boiky.

De store overføringene i første halvdel av perioden skyldes i all hovedsak tømmingen av olje fra Blücher som gikk over flere år og først var ferdigstilt i 1995. Det kostet totalt kr 69,1 mill.

Det er et generelt problem at det tilsynelatende oppstår et såkalt "underforbruk". Forklaringen ligger i at store prosjekter ikke lar seg gjennomføre innenfor ett kalenderår (budsjettår). Dette har gjort at SFT har bedt om - og fått - overført ubenyttede midler fra år til år. Det har innenfor perioden vært årvisse variasjoner i utbetalinger i forhold til disponible bevilgninger men i perioden sett under ett, har det ikke vært noe mindreforbruk.

4.3.3 Informasjonsvirkemidler

På side 52 er arbeidet med forskrift om grunnforurensning og det å gjøre databasen tilgjengelig på Internett omtalt. Det er viktig å påpeke at disse to aktivitetene er forankret i St. prp. nr. 1 (1999-2000) som 2 av de 5 hovedområdene for arbeidet med forurenset grunn og forurensede sedimenter. Det vises for øvrig til omtalen av forslaget til forskrift tidligere i dette dokumentet.

4.3.4 Praktisering av organisatoriske virkemidler - sektoransvar og overordnet ansvar.

På side 57 er rapporteringen i forhold oppryddingsmålene på forurenset grunn innen 2005 omtalt. Det presiseres at A-listen i denne sammenhengen betegner de 100 områdene i rang 1 og 2* som ikke var avsluttet pr. 1.6.1998. Tilsvarende omfatter B-listen de sakene som er rangert i rang 2 og ikke avsluttet pr. 1.6.1998. I Riksrevisjonens omtale er årstallet falt ut.

5. Vurderinger.

5.1 Måloppnåelse og rapportering.

Mange forurenset grunn saker kan være vanskelig å løse ut fra uklare ansvarsforhold og svært kostbare tiltaksalternativer. Det kan derfor ikke utelukkes at målet om å avslutte de alvorligste sakene innen 2005 kan bli vanskelig å nå for enkelte områder. SFT mener imidlertid at de eksemplene på dette Riksrevisjonen har trukket fram i den foreløpige rapporten, enten allerede er så godt som løst i henhold til målene, eller vil kunne løses innen fristen. SFT vil også presisere at målene om opprydding innen 2005 er å forstå som å hindre forurensning fra forurenset grunn og deponier på land. Det er egne mål for forurenset sjøbunn med annen framdrift. Det er riktig at noen av sakene har vært under undersøkelse i lang tid. SFT har i tiden fram til 2005 blant annet planlagt avsatt betydelige ressurser på arbeid med disse lokalitetene for å avklare og løse problemene knyttet til dem, og vi har foreløpig ingen indikasjoner som tilsier at målene ikke kan nås. Det må imidlertid tas forbehold om at det kan bli behov for betydelige statlige bidrag for å få løst enkelte saker. Det er vanskelig, med det grunnlaget vi har nå å plukke ut nøyaktig hvilke områder som vil trenge støtte for å bli ferdig innen fristen, men behov for midler vil bli meldt i de årlige budsjettprosessene.

Når det gjelder lokaliteter med status "overvåkes", mener SFT at disse er under kontroll, og at miljøproblemet er løst.

Riksrevisjonen har i sin undersøkelse oppdaget lokaliteter der oppfølgingsstatusen i databasen ikke stemmer overens med framdriften på lokaliteten. SFT er enig i at kvaliteten på dataene i Deponidatabasen kunne vært bedre. Samtidig som Riksrevisjonen gjorde sine undersøkelser, gjennomførte SFT en langvarig og omfattende prosjekt med kvalitetssikring av disse dataene. Vi mener derfor at kvaliteten på dataene i det nye Grunnforurensningssystemet som er tilgjengelig på Internett (www.sft.no/grunn) er sterkt forbedret.

5.2 Bruk av juridiske virkemidler.

Riksrevisjonen påpeker at SFT i liten grad gjør bruk av tvangsvirkemidler vi besitter i forurensningsloven (fl.). SFT er enig i dette og ser at det i fremtiden kan bli behov for mer rigid praktisering av hjemler som tvangsmulkt, myndighetens egen gjennomføring av pålegg osv.

Riksrevisjonen stiller også spørsmål ved om myndighetene praktiserer og følger opp vedtak ulikt, avhengig av om den ansvarlige er privat eller offentlig. SFT mener at så ikke er tilfelle, men at det er mulig å følge opp det offentlige flere veier, bla. gjennom sektoransvarlig, noe som gjør at vi enklere kan favne flere lokaliteter gjenom færre instanser. Dette er selvsagt praktisk og effektivt. Eksemplet med Forsvaret er et slikt, der SFT er uenig i at vi bedriver reell forskjellsbehandling mellom dem og andre problemeiere.

5.3 Bruk av økonomiske virkemidler.

Her refererer vi til kommentarene til kap. 4.3.2 som departementet allerede har sendt Riksrevisjonen etter innspill fra SFT.

5.4 Myndighetenes ansvarsdeling.

Her kritiseres arbeidet med de sektorvise miljøhandlingsplaner. SFTs bidrag her er at vi har etablert et system for nasjonale nøkkeltall. Siden kritikken for øvrig er rettet mye direkte mot departementet, finner vi det mest riktig at departementet selv besvarer dette kapitlet i rapporten.

1 Forsvarets Bygningstjeneste (FBT) Kartlegging av spesialavfall i deponier og forurenset grunn på Forsvarets områder. Sammendrag av sluttrapport.( Desember 1991)