Informasjon til aktuelle virksomheter

Ny forskrift om deponering av avfall

Miljøverndepartementet vedtok 21. mars 2002 en ny forskrift om deponering av avfall (deponiforskriften). Forskriften trådte i kraft 1. mai 2002 og er en implementering av EUs rådsdirektiv om deponering av avfall (1999/31/EF). Deponiforskriften finnes tilgjengelig på www.lovdata.no.

Deponiforskriften gjelder alle typer avfallsdeponier, både kommunale og private deponier, inkludert bedriftsinterne deponier hvor enten SFT eller Fylkesmannen er myndighet. Forskriften stiller til dels strenge tekniske og miljømessige krav til deponi samt til kunnskap om avfallets miljøfarlige egenskaper før deponering. SFT ønsker med dette å informere bedrifter, som eier eller driver deponi innenfor deponiforskriftens virkeområde, om forskriftens krav og tidsfrister.

Søknad om oppgradering/avslutning av deponi

Bestemmelsene i deponiforskriften gjelder for alle nye avfallsdeponier som anlegges etter 1. mai 2002. For eksisterende deponier, dvs. deponier i drift da forskriften trådte i kraft, angir forskriften en overgangsperiode før bestemmelsene blir gjeldende.

Innen 1. mai 2003 skal alle som driver eller eier et eksisterende deponi, legge fram for forurensningsmyndigheten (SFT eller Fylkesmannen) en søknad om oppgradering i henhold til bestemmelsene i forskriften. Dersom en ser at deponiet ikke vil kunne overholde forskriftens krav, skal det innen samme frist legges fram en plan for avslutning og etterdrift av deponiet. Forurensningsmyndigheten vil vurdere søknad om videre drift eller plan for nedleggelse og etterdrift, be om mer informasjon om nødvendig, og deretter foreta nødvendige endringer av utslippstillatelsen i samsvar med bestemmelsene i forskriften.

SFT avgjør i hver enkelt sak hvor raskt bestemmelsene i forskriften skal trå i kraft. Senest innen 16. juli 2009 skal alle eksisterende deponier drives i henhold til forskriften. For deponier for spesialavfall blir enkelte av bestemmelsene i forskriften gjort gjeldende noe tidligere, henholdsvis 16. juli 2003 og 16. juli 2004.

Miljømålsetting

En viktig målsetting ved deponiforskriften er å sikre at deponering av avfall skjer på en forsvarlig og kontrollert måte slik at skadevirkninger på miljøet og menneskers helse forebygges under hele deponiets levetid. Dette innebærer en større kontroll med avfallet med hensyn på miljøegenskaper, reduserte utslipp av klimagassen metan, samt beskyttelse av grunn, grunnvann og overflatevann mot miljøskadelige utslipp som følge av deponering.

Driftsansvarlig

Den driftsansvarlige, jf. deponiforskriften § 2 bokstav p, er ansvarlig for å etablere et deponi som oppfyller forskriftens krav og prinsipper. Den driftsansvarlige skal selv sørge for å dokumentere overfor forurensningsmyndigheten hvordan kravene i forskriften overholdes eller vil bli overholdt. Dette kan innebære at driftsansvarlig må sørge for at det blir gjennomført hydrogeologiske undersøkelser, sigevannskarakterisering, testing av avfallets utlekkings- og økotoksikologiske egenskaper, måling av gassutslipp, risikovurderinger med videre.

Krav i forskriften

Deponikategorier
Deponiforskriften regulerer og stiller krav til deponier for alle typer avfall og deler deponier inn i tre kategorier; 1) deponi for spesialavfall, 2) deponi for ordinært avfall og 3) deponi for inert avfall.

Forbud mot deponering av visse typer avfall
Det er blant annet ikke tillatt å deponere våtorganisk avfall (matrester, slam, animalske biprodukter osv), smittefarlig avfall og bildekk på deponier i henhold til § 10.

Krav om bunntetting og sigevannsoppsamling
Miljøkrav til deponi som nå har blitt forskriftsfestet er blant annet krav til dobbel bunntetting. Forskriftens vedlegg I, punkt 3.3 krever dobbel bunntetting for deponi for spesialavfall og ordinært avfall. Dobbel bunntetting vil si at deponiets bunn og sider må ha et mineralsk sjikt som oppfyller gitte krav til permeabilitet og tykkelse (naturlig geologisk barriere på stedet kan eventuelt suppleres eller styrkes, jf. vedlegg I punkt 3.2 siste avsnitt), og i tillegg skal deponiet ha en kunstig tetningsmembran med et dreneringslag på minst 0,5 meter. Hensikten med disse kravene er å i størst mulig grad samle opp og ha kontroll med sigevann fra avfallet i deponiet. Det kan også være aktuelt å stille krav til topptetting for å forbygge sigevannsdannelse.

I vedlegg I punkt 2, stilles det krav om kontroll med inntrengning av nedbørsvann, innsig av grunnvann og om oppsamling av sigevann. Sigevannet skal renses dersom det er nødvendig for å oppnå påkrevd utslippskvalitet. For deponier med sigevannsoppsamling, skal det opprettes et overvåkingsprogram for sigevannsutslipp, jf. § 14. Forskriftens vedlegg III beskriver nærmere om hvordan programmet skal utarbeides.

Kravet om bunntetting og sigevannsoppsamling kan etter en miljørisikovurdering, jf. forskriftens vedlegg I punkt 3.4, vurderes å lempes på. En slik miljørisikovurdering må vurderes opp mot et sett med felles kriterier, som SFT er i ferd med å utvikle. Men viktige momenter inn en slik vurdering vil først og fremst være avfallets egenskaper (innhold av farlige stoffer, utlekking og toksisitet), samt hydrogeologiske forhold, resipientforhold med videre.

Krav om gassuttak
Der er i forskriftens vedlegg I viktig å legge merke til at alle deponier som tar imot biologisk nedbrytbart avfall (typisk trevirke, flis), har krav om å samle opp og behandle deponigassen. Gassen bør fortrinnsvis energiutnyttes. Dersom dette ikke er mulig, skal deponigassen minimum brennes av før utslipp til luft.

Krav til økonomisk garanti
I henhold til § 10 i forskriften skal ethvert deponi ha en økonomisk garanti for drift- og etterdriftsperiode på minst 30 år. SFT arbeider med å operasjonalisere dette kravet, og vil komme tilbake til dette punktet på et senere tidspunkt.

Krav til registrering og rapportering
Det skal føres et register over deponert avfall, jf. § 12. Registeret skal inneholde bl.a. mengde, egenskaper, opprinnelse, deponeringssted og leveringsdato for deponert avfall. Videre skal driftsansvarlig rapportere årlig til forurensningsmyndigheten om typer og mengder deponert avfall, jf. § 13. Disse dataene kan rapporteres i den årlige egenrapporten til bedriften

Krav til kunnskap om avfallet ved mottak
En viktig målsetning med deponiforksriften er at avfallets sammensetning, utlekkingsegenskaper og miljøvirkning på lang sikt, i størst mulig grad skal være kjent før deponering. I ledd med denne målsetningen har EU utviklet prosedyrer og kriterier for testing og mottak av avfall på de ulike deponikategoriene i en spesifisering av vedlegg II i deponidirektivet (tilsvarer vedlegg II i deponiforskriften). Denne spesifiseringen av vedlegg II innholder blant annet en angivelse av prosedyrer og testmetoder ved karakterisering av avfall, liste over avfall som ikke krever testing før deponering samt øvre grenseverdier for utlekking. Den utvidede vedlegg II blir sannsynligvis vedtatt i EU innen utgangen av 2003. Den skal implementeres i Norge innen 2005 og skal da fungere som nasjonale referanselister, som sammen med grenseverdier for utlekking, skal være utgangspunkt for deponispesifikke lister over avfall som kan mottas på det enkelte deponi.

EUs utvidede vedlegg II foreligger kun som en midlertidig norsk versjon inntil den blir implementert i norsk regelverk. Denne vil legges ut på www.sft.no innen 1. november i år. Dette vil være nyttig informasjon for deponieiere som skal utarbeide overgangsplaner og sende søknad om videre drift til forurensningsmyndigheten innen 1. mai 2003. Selv om den midlertidige versjonen ikke kan anses å være juridisk gjeldende for deponiene, vil forurensningsmyndigheten kunne ta listene i betraktning ved behandling av søknader om utslippstillatelse og oppgradering av deponier.

Veileder til deponiforskriften

Da deponiforskriften er svært omfattende og detaljert, finner SFT det hensiktsmessig å utarbeide en veileder for myndighet/deponieiere. Dette veiledningsmaterialet vil være

klart innen utgangen av 2002. Vi ber bedriftene likevel starte arbeidet med å lage overgangsplaner eller plan for nedleggelse i samsvar med forskriften. For de bedrifter som har tillatelser av nyere dato, vil det i noen tilfeller ikke være nødvendig å søke om tillatelse da disse er i samsvar med forskriften. Dersom bedriften anser at dette er gjeldende dens bedrift, må det sendes en begrunnet redegjørelse innen samme frist (1. mai 2003).

Eventuelle spørsmål angående forskriften kan stilles til saksbehandler.

Med hilsen

Seksjonssjef (e.f)
Seksjonssjef

Saksbehandler
Stilling

Vedlegg:
Forskrift om deponering av avfall fastsatt av Miljøverndepartementet 21. mars 2002