Miljøverndepartementet

Dato: 31. januar 2002
Vår ref.: 2000/2442-

Oversendelse av SFTs endelige forslag til forskrift om kasserte kjøretøy

Vi viser til Miljøverndepartementets brev av 3. september 2001, hvor SFT får i oppdrag å gjennomføre høring av de samlede forslag til endrede virkemidler som følge av gjennomføringen av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/53/EF om kasserte kjøretøy. Høringen har omfattet forslag til forskrift om kasserte kjøretøy, endringer i kjøretøyforskriften og utkast til avtale mellom Miljøverndepartementet og bilbransjen.

Vedlagt følger SFTs endelige forslag til forskrift, en sammenstilling av høringsuttalelsene og kopi av innkomne høringsuttalelser.

På bakgrunn av de innkomne uttalelsene foreslår SFT enkelte mindre justeringer i utkastet til forskrift. Det gjelder for § 3 Definisjoner, hvor begrepet kjøretøy er mer presist omtalt i pkt. a). I vedlegg 1 er det gjort endringer som skal sikre at mulige kontrollpunkter kommer klarere frem. I kommentarene til § 2 er det gjort endringer som klarere viser ansvarsdelingen mellom forskriften om kasserte kjøretøy og forskriften om spesialavfall. Det er videre lagt inn kommentarer til § 13.

To høringsinstanser hadde merknader til forslaget til endringer i kjøretøyforskriften, og disse oversendes Vegdirektoratet som rette vedkommende.

Flere av de instansene som har avgitt uttalelse har vært til dels sterkt uenige i at det inngås en avtale mellom Miljøverndepartementet og Bilimportørenes Landsforening. Det gjelder bl.a. Konkurransetilsynet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansnæringens hovedorganisasjon, Prosessindustriens landsforening, Forbrukerrådet, Norges Automobilforbund og Bellona. Det pekes bl.a. på at inngåelse av en slik bransjeavtale ikke gir incentiv til å produsere mer miljøvennlige kjøretøy som er enklere å demontere, ikke stimulerer til tidligere måloppnåelse av direktivets høyere innsamlings- og gjenvinningsmål og ikke stimulerer til konkurranse mellom de ulike aktørene. Det påpekes i flere av disse uttalelsene at en ordning med produsentansvarsforsikring vil kunne motvirke dette. SFT har i tillegg avholdt et møte med MiljøForsikring AS, som argumenterer sterkt for en slik løsning og ønsket å utdype sin høringsuttalelse.

SFT ser en del positive sider ved en forsikringsbasert løsning. Viktigst fra et miljømessig synspunkt er, etter SFTs vurdering, incentivene til at bilprodusentene i større grad tar hensyn til gjenvinningsmulighetene når kjøretøyene produseres. Selv om Norge utgjør et lite marked, og gjennom dette har begrenset påvirkning, bør vurdering av ordningen ta hensyn til hva som kan oppnås om flere land velger en tilsvarende løsning. SFT ønsker også en løsning hvor det er reell konkurranse i markedet. Dette kan være enklere ved å bringe forsikringsselskapene inn i markedene, enn ved å etablere en aktør som i praksis blir dominerende. Det er videre mulig at en løsning hvor forsikringsbransjen deltar gjør det administrativt enklere å lage et system hvor problemet med gratispassasjerer unngås.

Samtidig reiser en løsning med produsentansvarsforsikring en del andre spørsmål. Det gjelder bl.a. finansiering av innsamling og gjenvinning av kjøretøy som førstegangsregistreres før 1. juli 2002 og vrakes etter 1. januar 2007, spørsmålet om lovhjemling av en ordning med obligatorisk forsikring og avgrensningen av bilimportørenes og -produsentenes bransjeansvar i forhold til forsikringsbransjen. En forsikringsbasert løsning er uansett så interessant at SFT foreslår at Miljøverndepartementet og den interdepartementale arbeidsgruppen vurderer en løsning basert på en produsentansvarsforsikring. I en slik vurdering bør det legges vekt på hvordan det kan etableres et effektivt samarbeid mellom bilbransjen, forsikringsbransjen og statlige myndigheter.

Finansdepartementet skriver i sin høringsuttalelse at SFT ikke har anslått kostnadene ved gjennomføringen av direktivet. Vi viser her til vårt innspill til Miljøverndepartementet om budsjettkonsekvensene i eget brev. Finansdepartementet viser videre til at det ikke er redegjort for nytteeffektene av de nye miljøkravene. Det er ikke gjennomført en grundig utredning av nytteeffektene av å innføre direktivet. Dette særlig fordi det er effekter som er svært vanskelig å vurdere og kvantifisere, i tillegg til at det er effekter som ligger langt frem i tid. Konsekvensvurderingen er også noe forenklet på dette punktet fordi det er snakk om innføring av et direktiv vi etter EØS-avtalen er forpliktet til å innføre i norsk rett. Vi viser for øvrig til møte i den interdepartementale arbeidsgruppen 16. august 2001, hvor også Finansdepartementet deltok, og hvor det ikke var merknader til hvordan nytteeffektene av innføring av direktivet ble behandlet i konsekvensvurderingen.

Av andre mer prinsipielt viktige innvendinger i høringsuttalelsene kan nevnes at flere instanser er opptatt av at innsamlingssystemet ikke må virke konkurransevridende, og ikke hindre parallellimport av kjøretøyer. Flere uttalelser kommer også inn på hvordan en vil sikre at det ikke oppstår gratispassasjerer, og reiser spørsmål om hvordan dokumentasjonsplikten i forskriftsutkastets § 8 skal gjennomføres rent praktisk.

Ut fra SFTs erfaringer med andre produsentansvarsordninger er det svært viktig at det utarbeides administrative rutiner eller reguleringer slik at det ikke oppstår gratispassasjerer. Ordninger hvor det i praksis oppstår gratispassasjerer, selv om det kan være ulovlig å unndra seg forpliktelsene, kan true måloppnåelsen fordi behovet for tilsynsvirksomhet kan bli større enn det i praksis er mulig å gjennomføre. SFT ønsker

derfor å understreke at det blir funnet løsninger for dette før fastsettelsen av endelig forskrift, slik at målsetningen om høy grad av gjenvinning nås.

Med hilsen

Håvard Holm
SFT-direktør

Trond Syversen
Direktør for Lokalmiljøavdelingen

Vedlegg: Utkast til forskrift og kopi av høringsuttalelsene

Les mer: