Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep.
0030 OSLO

Dato: 20.11.02
Vår ref.: 02/637-1

Oversendelse av SFTs forslag til forskrift om forbrenning av avfall

Vi viser til Miljøverndepartementets brev av 23. januar 2001, hvor SFT fikk i oppdrag å utarbeide forslag til ny forskrift for å gjennomføre EUs direktiv 2000/76/EF om forbrenning av avfall, av 4. desember 2000. Vi viser videre til vårt brev med utkast til forskrift av 1. februar 2002, Miljøverndepartementets brev av 12. april 2002 hvor SFT bes om å gjennomføre høring av utkast til forskrift og vår høringssak av 2. mai 2002.

SFT har gjennomgått høringsuttalelsene og har bearbeidet utkastet til forskrift på enkelte områder. Vedlagt følger SFTs endelige forslag til forskrift om forbrenning av avfall, en sammenstilling av de avgitte høringsuttalelsene og kopi av alle avgitte uttalelser. Det er avgitt i underkant av 40 høringsuttalelser.

Innspill fra en del høringsinstanser har vært sterkest på områder hvor vårt høringsutkast har foreslått innskjerpinger av krav i forhold til direktivet, jf. omtale i høringsbrevet. Dette gjelder i mange tilfeller områder hvor etablert praksis i Norge har vært strengere enn direktivets krav. På en del av disse områder ser vi at det ikke er hensiktsmessig å forskriftsfeste strengere krav enn direktivet for alle anlegg, men at det kan være nødvendig å fastsette strengere krav i enkelte utslippstillatelser enn i forskriften. Det kan skyldes lokal forurensningssituasjon, at utslippene berører særlig sårbar vannressurs e.l. Forskriften åpner for å gjøre slike vurderinger, jf. § 2-1, fjerde ledd.

Utkastet til forskrift er endret på enkelte punkter, dels som følge av innspill fra høringsinstanser og dels som følge av at vi har hatt lengre tid til å vurdere enkelte deler av forskriften. En del av disse endringene er juridiske redigeringer, andre medfører reelle endringer i kravstillingen. De viktigste endringene i forhold til høringsutkastet er:

• I § 1-3 Definisjoner, pkt. f) om samforbrenningsanlegg, foreslår vi å ta ut den foreslåtte maksimalgrensen på 50 % avfall for å komme inn under de særlige reglene for samforbrenning. Kravene er da på linje med kravene i EU-direktivet.  
• I § 1-2 Virkeområde, foreslår vi en presisering vedrørende unntak for anlegg som forbrenner treavfall. Vi foreslår at det ikke gis unntak fra unntaket for treavfall som kan inneholde forurensede komponenter, uansett hva forurensningen skyldes (f.eks. transport eller oppbevaring). I høringsutkastet gis det bare unntak fra unntaket hvor forurensningen skyldes behandling. Denne endringen tolker vi å være i tråd med EU-direktivets intensjoner.  
• I vedlegg II, pkt. 1 Spesielle bestemmelser for sementovner, foreslår vi at utslippskravet for kvikksølv til luft fra sementindustrien settes lik EU-direktivets krav.  
• I vedlegg V, pkt. d) om grenseverdier for karbonmonoksid (CO), foreslår vi at direktivets unntaksmulighet fra utslippskravene til CO for forbrenningsanlegg som benytter fluidized bed-teknologi tas inn i den norske forskriften.

Flere høringsinstanser tar opp spørsmålet om krav til energiutnyttelse, og reiser spørsmål om ikke begrepet "så langt det er praktisk gjennomførbart" bør konkretiseres. Vi finner det vanskelig å lage et sett kriterier på nasjonalt nivå som skal passe for alle anlegg. Enkelte forhold, f.eks. lokalisering i forhold til mulige avtakere av energi, vil nødvendigvis tilsi en individuell behandling. For å nå målsettingen om gjenvinning må det stilles høye krav til utnyttelsen av energien i avfallet. SFT vil komme tilbake til dette i veiledningsmaterialet til forskriften.

Folkehelsa tar opp at de foreslåtte grenseverdiene for utslipp til vann, som er de samme som EU-direktivets krav, er mindre strenge enn dagens norske utslippsgrenser. Det skyldes at vi ser behov for å nyansere grenseverdiene og i større grad enn tidligere ta hensyn til lokale forhold, f.eks. ved å gi strengere krav ved utslipp til et lite kommunalt avløpsnett enn ved utslipp til en fjord med god gjennomstrømming. Utslippsgrensene i forskriften er å anse som et minimumskrav. I veiledningsmateriale vil fylkesmannen bli bedt om å følge en strengere praktisering i de tilfeller hvor lokale forhold krever det. Vi ser det likevel ikke hensiktsmessig å pålegge en strengere praksis uavhengig av hvor utslippene kommer.

Finansdepartementet ber om å bli forelagt utkastet på nytt før forskriften fastsettes, hvis høringsprosessen indikerer at kostnadene ved å ha strengere krav enn direktivet krever ikke er uvesentlige. På en del områder hvor vi i høringsutkastet stilte strengere krav enn direktivets krav, har vi nå endret dette til å følge direktivets krav. Vi ser derfor ikke behov for en slik forelegging.

Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) ber om en redegjørelse for hvordan økte kostnader for kommunesektoren er tenkt dekket inn, og mener det bør vurderes om kommunene bør kompenseres, dvs. at en bør gå bort fra selvkostprinsippet. Forurensningsloven § 34 er helt klar på dette punktet og SFT ser ikke gode grunner til å foreta en slik vurdering. KRD ber videre om å bli forelagt ev. merknader fra kommunesektoren som berører økonomiske eller administrative konsekvenser av forslaget til forskrift. Norsk renholdsverks-forening (NRF) stiller seg positive til innføring av de strenge utslippskravene, viser til at utslippskravene i EU-direktivet har vært kjent i lang tid og at anleggene har innstilt seg på disse kravene. NRF kommer imidlertid inn på at måle- og dokumentasjonskravene er betydelige, og vil føre til store økninger i behandlingskostnadene for de mindre anleggene, dvs. anlegg som har relativt små avfallsmengder å fordele måle- og analysekostnadene på. Vi gjør oppmerksom på at disse kravene til målinger og analyser er pålagt gjennom EU-direktivet, og SFT foreslår ikke krav utover de minimumskrav direktivet stiller.

Vi har i det foreliggende utkastet brukt begrepet "spesialavfall" i tråd med dagens regelverk og ikke tatt hensyn til at det er avsluttet en høring av ny forskrift om farlig avfall, hvor "spesialavfall" foreslås erstattet av "farlig avfall". Om den begrepsbruken blir endret fra 1. januar 2003, må begrepsbruken i denne forskriften endres tilsvarende.

Avslutningsvis vil vi nevne at forskriften (og EU-direktivet) er til dels svært detaljert og teknisk i sin karakter. Høringsinstansene tar også opp en rekke forhold som krever en utdyping utover hva en forskriftstekst gir rom for. Det blir ikke utarbeidet kommentarer til forskriften, og SFT ser det derfor som nødvendig å lage veiledningsmateriell til forskriften.

Med hilsen

Håvard Holm
SFT-direktør

Marit Kjeldby
direktør for Lokalmiljøavdelingen

Vedlegg:
- utkast til forskrift (PDF-fil på 564 kB)
- høringsuttalelsene og en sammenstilling av disse