Til toppen av siden

SFTs overvåkingsbudsjett for 2002: Redegjørelse for konsekvensene av budsjettkutt

Miljøverndepartementet
Pb 8013 Dep
0030 Oslo

Dato: 20.02.02
Vår ref.: 2002/291-1


SFTs overvåkingsbudsjett for 2002.

Redegjørelse for konsekvensene av budsjettkutt

_______________________________________________________________________________

Årets budsjettramme over kapittel 1410 post 21 til SFTs forurensningsovervåking tilsvarer et kutt på ca 10,5% sammenlignet med 2001, inkl. moms og prisstigning. Kuttet medfører reduksjon eller avvikling av en rekke pågående aktiviteter knyttet til eutrofiovervåking i ferskvann og langs kysten, kartlegging av nye miljøgifter og overvåking av miljøgifter langs kysten, program for avrenning av forurensninger fra landbruket, overvåking av tilførsler og effekter av sur nedbør og andre langtransporterte forurensninger og overvåking av lokale luftforurensninger. Videre må bevilgningen til Fylkesmannens vannovervåking reduseres og takten i videreutviklingen av Resultatdokumentasjonssystemet for oppfølging av sektorenes miljøhandlingsplaner reduseres til et minimum. Det er ikke rom for metodeutvikling og evalueringer i noen del av overvåkingene i 2002.
_______________________________________________________________________________

Budsjettrammen er på kr 51.441.000 over kapittel 1410 post 21. Dette tilsvarer et budsjettkutt på i overkant av 5 mkr eller ca 10,5% sammenlignet med 2001 hvis vi legger til moms og prisstigning.

Realverdien av budsjettet til SFTs forurensningsovervåking er redusert med 34% siden 1994.

SFT har forsøkt å håndtere budsjettkuttet slik at konsekvensene blir så små som mulig. Vi har også overført noen aktiviteter tilsvarende i underkant av 1 mill kr , som tidligere har vært belastet overvåkningsmidlene, til utredningsmidlene kap 1441.01. Det trange budsjettet har likevel gjort at vi må kutte hardt i eksisterende aktiviteter, noe som både går ut over dataleveranse til nøkkeltall, pliktig internasjonale rapportering og viktige strategiske behov. Nedenfor gjør vi rede for hovedkonsekvensene av budsjettet.

Konsekvenser for resultatområde 4:

All nasjonal eutrofiovervåking i innsjøer kuttes ut og OSPAR-overvåkingen av eutrofi langs kysten fra Lindesnes til Stadt vil ikke bli satt i gang igjen.
Uten overvåking av eutrofi i innsjøer har ikke SFT lenger noen mulighet til å følge opp sin generelle forpliktelse til å følge med i eutrofiltilstanden i ferskvann og informere befolkningen om den. Vi kan heller ikke skaffe nye data til nøkkeltallet for eutrofi i ferskvann.

Vi må også opprettholde de kuttene som ble gjort i fjor i overvåkingen av eutrofi langs Norskekysten. Dermed kan vi heller ikke i år rapportere data til nøkkeltallet for eutrofitilstand og pliktige tall til OSPAR-kommisjonen for kyststrekningen fra Lindesnes til Stadt. I tillegg til at vi ikke fyller våre rapporteringsforpliktelser, gjør mangelen på data at vi får dårligere dokumentasjon av andre lands tilførsler av næringssalter til dette området og vi mister grunnlag for å vurdere betydningen av nasjonale bidrag til forurensningssituasjonen. Eutrofiovervåkingen fra Svenskegrensa til Lindesnes vil gå som vanlig.

Konsekvenser for resultatområde 5:

All utsjekk av nye stoffer i overvåkingen av miljøgifter langs kysten kuttes ut. Det planlagte programmet for screening av organiske miljøgifter vil ikke bli startet opp.

Uten mulighet til å sjekke ut nye miljøgifter langs kysten, kan vi ikke delta med informasjon om dette til OSPAR. Aktiviteten er ikke pliktig, men som nestrømsland er det strategisk viktig for Norge å synliggjøre de langtransporterte tilførslene av slike stoffer.

 

Av denne grunn har vi heller ikke startet opp det planlagte programmet for screening av organiske miljøgifter. Det kan gi informasjon om langtransporterte tilførsler, både via havstrømmer og luftstrømmer, samtidig som det kan gi målinger som sier noe om hvordan potensielt farlige stoffer opptrer i naturen. Det siste gir det strategisk betydning for spørsmål om EU-godkjenning av kjemikalier. Påvisning av for høye nivåer i felt har stor slagkraft i denne sammenheng. Vi har imidlertid klart å sette av et minimumsbeløp som skal dekke vår nasjonale andel i det nordiske samarbeidet om screening av musk-stoffer.

Den pliktige delen av OSPAR-overvåkingen av miljøgifter langs kysten vil gå med et mindre kutt. Den løpende overvåkingen av tungmetaller og utvalgte persistente organiske stoffer i luft blir uendret og vi vil gi vårt planlagte bidrag til kartleggingen av miljøgifter i sedimenter i Nordlands-havner.

SFT må trekke seg ut av finansieringen av Overvåkingsprogrammet for avrenning av næringsstoffer og pesticider fra jordsmonnet i landbruksområder (JOVÅ). Det betyr at Landbruksmyndighetene må dekke hele finansieringen av programmet. Det er i tråd med prinsippet om at sektoren skal ivareta overvåking av forurensninger de selv forårsaker. Hvis landbruksmyndighetene ikke opprettholder dagens nivå på pesticidovervåkingen når SFT trekker seg ut, vil utsagnskraften av JOVÅ-resultatene, som blant annet brukes i godkjenningsordningen for plantevernlidler, kunne bli betydelig redusert. Dårligere faktagrunnlag vil igjen gi lavere påvirkningskraft for miljømyndighetene. Sektoren vil oppfatte bortfall av finansieringen fra SFT som en nedprioriteringen av problemet fra miljømyndighetenes side.

Konsekvenser for resultatområde 7.

Vi må fortsette å kutte ut aktiviteter i overvåkingen av sur nedbør og effektene av dette. Med det kommer vi ned mot et nivå hvor vi når en kritisk grense i forhold til det nivå vi trenger for å opprettholde kraften bak vår internasjonale argumentasjon for tiltak i Europa. Det er betenkelig fordi forsuringstilstanden i Sør-Norge er med på å definere ambisjonene for disse tiltakene.

Budsjettet gir ikke rom til å følge opp Langtransport - konvensjonens krav om å starte måling av svevestøv på en stasjon i Sør-Norge. Reduksjonen går ellers utover overvåkingen av sure tilførsler med nedbør og forsuringsvirkninger i skog og jord: Vi må kutte ut enda 2 stasjoner for måling av forsurende komponenter i nedbør i tillegg til de 6 stasjonene som ble kuttet ut i 2001. I tillegg må vi kutte ut ytterligere ned på omfanget av overvåkingen av forsuring i skog slik at vi nå er nede på et nivå hvor vi har strukket Langtransportkommisjonens minimumskrav til det ytterste.

I overvåkingen av forsuring i vann kutter vi ut målingene av jordkjemi i intensivovervåkingen av utvalgte nedbørfelt. Dette gjør at vi ikke kan rapportere data på dette til konvensjonen.

Programmet for Naturens tålegrenser nedlegges fordi vi ikke lenger har midler til strategiske analyser knyttet til tålegrensen for forsuring. Vi vil imidlertid videreføre finansieringen NIVAs funksjon som programsenter og rapporteringen av tålegrenseoverskridelsene.

For å spare penger kan vi heller ikke finansiere nasjonalt programsenter for ICP Monitoring under Lagtransportkonvensjonen. Det fører med seg at Norge må trekke seg ut av samarbeidet i dette programmet. Det vil bli oppfattet som et negativt signal fra Norge.

Bevilgningen til overvåking av lokal luftforurensning reduseres. Til gjengjeld dobles bevilgningen til arbeidet med å framskaffe data til nøkkeltallene for støy og etablering av nasjonal støymodell.

Grunnlaget for rapportering av nøkkeltallene for lokal luftforurensning begynner å komme på plass, men reduksjonen fører til mindre aktivitet knyttet til etablering av kvalitetssikrings-system og referanselaboratorium enn planlagt. Bevilgningen til støyovervåkingen knyttes til arbeidet med å framskaffe data til nøkkeltallene og etablering av nasjonal støymodell.

Konsekvens for Fylkesmannens vannovervåking.

SFTs bevilgning til dette formål reduseres med 25%. Dette gir en tilsvarende svekkelse av Fylkemannens muligheter til å skaffe seg strategiske overvåkingsdata som grunnlag for sin myndighetsutøvelse og informasjonsvirksomhet. Med så stor kutt som er gjort i SFTs egen ferskvannsovervåking har det ikke vært mulig å skåne bevilgningen til fylkene for neskjæring.

Konsekvens for Resultatdokumentasjonssystemet.

Det er avsatt noe midler til arbeidet med elektronisk versjon av Resutatdokumentasjonssystemet. Det vil imidlertid ikke være mulig å ta full høyde for videreutvikling av systemet innenfor det tildelte budsjettet.

Generell konsekvens for alle resultatområder:

Det er ikke rom for spesialanalyser, metodeutvikling eller evalueringsarbeid i noen del av overvåkingen i 2001. Dette hemmer utviklingen av ny kunnskap og nye metoder som kan bidra til å gjøre overvåkingen rimeligere eller mer målrettet.


Med hilsen

Ulf Andersen (e.f.)
Organisasjonsdirektør

Kari Holden
Avdelingsdirektør

Til toppen av siden

Tema


Til toppen av siden