
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Snøhvit - anleggsarbeider
03.05.02 SFT har vedtatt at Statoil kan sette i gang anleggsarbeider beskrevet som civil 1 før søknad om utslippstillatelse er avgjort. SFT har kun tatt stilling til igangsetting av anleggsarbeidene vurdert i forhold til den mulige innvirkning dette kan få for SFTs senere konsesjonsvurdering etter forurensningsloven.
Statoil
4035 Stavanger
Dato: 06.05.02
Vår ref.: 2001/699-25
Snøhvit - anleggsarbeider
Vi viser til Statoils brev av 20.03.02, 02.04.02 og brev av 16.04.02 der det redegjøres for anleggsarbeider for Snøhvit som planlegges gjennomført fram til april 2003. Videre viser vi til møter mellom Statoil og SFT 13. og 15.03. og møtereferater av 19.03.02 samt brev fra SFT datert 22.03.02 om nødvendigheten av utdypende informasjon om anleggsarbeidene.
Bakgrunn
I vedtak av 12.12.01 fra Fylkesmannen i Finnmark har Statoil fått innvilget unntak etter plan- og bygningsloven § 86 b fra samme lovs kap. XVI om saksbehandling, ansvar og kontroll for utbyggingen av Snøhvit LNG-anlegg. Det er satt som vilkår i den forbindelse at Statoil innhenter de nødvendige tillatelser, samtykker eller uttalelser fra øvrige myndigheter.
At SFT må ta stilling til spørsmålet om å tillate at anleggsarbeider igangsettes før nødvendige utslippstillatelser for Snøhvit-prosjektet eventuelt foreligger, er basert på en tolkning av forurensningsloven (lov 13.3.81 nr. 6) § 7. I enkelte tilfeller vil en gjennomføring av anleggs- og byggearbeider kunne legge avgjørende føringer på den senere konsesjonsvurdering etter forurensningsloven av virksomheten anleggs- og byggearbeidene er en forberedelse til. Dersom det er situasjonen, må også igangsetting av anleggs- og byggearbeidene i relasjon til forurensningsloven § 7 regnes som å "sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning" og som i tilfelle trenger tillatelse etter lovens § 11. Det vises til Lovavdelingens uttalelse 02.11.1998 knyttet til spørsmålet om start i anleggsarbeidene for Naturkrafts planlagte gasskraftverk på Kårstø. Lovavdelingens syn ble lagt til grunn ved Miljøverdepartementets avgjørelse 02.12.1998 av klagene over SFTs vedtak om anleggs-/byggestart. Det ble også lagt til grunn av Miljøverndepartementet i forbindelse med start i anleggs-/byggearbeidene for Åsgardanleggene på Kårstø, jfr. departementets vedtak 03.12.98. Samme syn er også slått fast som regjeringens standpunkt ved behandlingen av Snøhvit-utbyggingen gjennom statsministerens brev til stortingsrepresentant Kristin Halvorsen 27. februar i år. Det ble gitt en orientering om dette overfor Statoil i møtene 13. og 15. mars.
Statoil har overfor SFT redegjort for de anleggsarbeider som planlegges gjennomført i perioden fram til april/mai 2003, det som i Statoils redegjørelser av 20.3.02, 02.04.02 og 16.04.02 er betegnet som civil 1 (dels også omtalt som "tomteopparbeidelsen"). Anleggsarbeidene i denne perioden omfatter sprengning, masseforflytning og utfylling av masse i sjø for å oppnå det nødvendige arealet for anlegget på Melkøya. De første par månedene av anleggsarbeidene innbefatter utsprengning på Melkøya av ca 140.000 fm3 (kubikkmeter fast masse) for etablering av veier og fangdammer, anleggsleir og utfylling ved Skageholmen. Deretter er det planlagt sprengning av ca 220.000 fm3 per måned i perioden som omfatter civil 1 slik at total mengde masse som skal sprenges ut ved Melkøya/Skageholmen er ca 2.340.000 fm3. Alle steinmasser som sprenges over og under jord i forbindelse med tomteopparbeidelsen på Melkøya vil brukes til fyllingsarbeider på og ved Melkøya. Mengde utfylling til sjø vil være ca 1.240.000 am3 (kubikkmeter anbrakte masser; am3 = fm3 x 1,35). Fylling over sjø vil være ca 2.019.000 am3 hvorav 100.000 am3 kommer fra tunnelarbeidene mens den resterende mengden er fra Melkøya. Ifølge Statoil utgjør kostnadene knyttet til anleggsarbeidene omfattet av civil 1 mellom to og tre prosent av de totale investeringer i Snøhvit-prosjektet, dvs. noe over 700 millioner kroner.
SFTs vurdering
Det er kun spørsmålet om igangsetting og gjennomføring av arbeidene som er omtalt ovenfor SFT i denne omgang har hatt til vurdering og som vår avgjørelse omfatter. SFT legger til grunn at civil 1 ikke omfatter grøfting, fundamentering mv. som kan legge føringer av betydning på den nærmere utformingen av anlegget. Dette er arbeider som planlegges gjennomført i en senere fase.
Tiltakene som SFT i denne omgang har til vurdering er av en slik karakter og et slikt omfang at forurensningsmyndigheten i henhold til forurensningsloven må ta stilling til hvorvidt disse kan tillates igangsatt før spørsmålet om utslippstillatelse for virksomheten som planlegges etablert er avgjort.
Regjeringen la 11. januar i år fram St.prp.nr. 35 (2001-2002) der de anbefalte Stortinget å treffe vedtak om utbygging, anlegg og drift av Snøhvit LNG. Stortinget traff 7. mars 2002 vedtak i tråd med proposisjonen. Den planlagte utbyggingen er bl.a. beskrevet i konsekvensutredningen for Snøhvit LNG av 2. april 2001 (jf. SFTs uttalelse i brev av 20. juni 2001 og i brev av 25.oktober 2001).
De viktigste miljømessige sider ved prosjektet er knyttet til utslipp av produsert vann til sjø og utslipp til luft fra energianlegget, samt utslipp i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner.
Når det gjelder utslipp av produsert vann til sjø vil utvinning av gass- og kondensat generelt forårsake vesentlig mindre slike utslipp enn oljeutvinning, men vannet har ofte et høyere innhold av giftige komponenter. Spesielt for Snøhvitutbyggingen er at produsert vann ikke skal slippes ut offshore, men føres til land for rensing før utslipp til sjø. Beste tilgjengelige teknikker (BAT) skal anvendes og føre-var- og substitusjonsprinsippet legges til grunn for å unngå eller begrense utslippet av miljøfarlige stoffer til sjø (nullutslipp) jf bl.a. Stortingsmelding nr. 58 (1996 - 1997) "Miljøvernpolitikk og bærekraftig utvikling" og Stortingsmelding nr. 12 (2001 -2002) " Rent og rikt hav" (Havmiljømeldingen). I Havmiljømeldingen forutsettes det bl.a. at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippet av miljøfarlige stoffer samt tar i bruk nye metoder som hindrer utslipp av miljøfarlige stoffer til sjø. Det vil kunne være behov for flere rensetrinn og eventuelt andre metoder for å rense/håndtere produsert vann i forhold til det Statoil har beskrevet i konsekvensutredningen for Snøhvit LNG.
For utslipp til luft i forbindelse med energianlegget vises til Miljøverndepartementets retningslinjer fastsatt i brev til SFT av 23. juni 2000. Retningslinjene er basert på Stortingets vedtak 09.03.00 i forbindelse med behandlingen av Innst. S. Nr. 122 (1999-2000) og innebærer at det ikke skal stilles strengere krav til CO2 -utslipp enn det som er vanlig innenfor EØS-området. Tilsvarende gjelder for NOX med mindre miljøsituasjonen lokalt/regionalt tilsier strengere krav eller tiltak er kostnadseffektivt for å klare internasjonale forpliktelser. Energianlegget vil i henhold til de opplysninger som foreligger tilrettelegges for rensing av ulike luftutslipp. Det fremgår videre i St.meld. nr. 15 (2001-2002) (tilleggmelding til Klimameldingen) at "Regjeringen vil sørge for at Statoil og rettighetshaverne på Snøhvit utarbeider en tidsatt plan for å utprøve CO2 -reduserende teknologier".
For utslipp i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner gjelder generelt krav om at det benyttes teknikker som ut fra en samlet vurdering av miljøhensyn og økonomiske forhold gir de beste resultater m.h.t. å unngå og begrense forurensning og at føre-var- og substitusjonsprinsippet legges til grunn for å unngå eller begrense utslipp av miljøfarlige stoffer til sjø (nullutslipp).
Behovet for tiltak knyttet til aktuelle forurensningsmessige sider ved Snøhvit-prosjektet vil slik SFT ser det være mulig å løse tilfredsstillende innenfor de rammer som er beskrevet ovenfor og kunne sikres gjennomført gjennom vilkår i en utslippstillatelse. Dersom forholdene likevel skulle tilsi at utslippssøknaden burde avslås, anser SFT seg for å stå fritt til å gjøre dette. Risikoen for at gjennomføringen av anleggsarbeidene i en slik situasjon kan legge avgjørende føringer i retning av å innvilge, vurderes ikke å være så stor at det gir grunn til å nekte anleggsarbeidene igangsatt.
De planlagte anleggsarbeider som SFT her tar stilling til vil ikke kunne legge begrensninger av forurensningsmessig betydning for valg av tekniske/praktiske løsninger som det kan bli aktuelt å stille krav om i en eventuell utslippstillatelse.
SFT finner på denne bakgrunn at de planlagte anleggsarbeidene som omfattes av civil 1 kan igangsettes. SFT understreker at det med dette selvsagt ikke er tatt stilling til spørsmålet om utslippstillatelse for Snøhvit LNG, og at gjennomføring av anleggsarbeider inntil utslippstillatelse eventuelt foreligger fullt ut skjer på utbyggers egen risiko.
Gebyr
Selskapet skal i følge Gebyrforskriften av 31. januar 1996 betale gebyr for behandling av søknaden jf. forskriften § 3. Søknaden er plassert i gebyrklasse 3 og gebyrsatsen er kr 46 100,-. Faktura på beløpet er vedlagt.
Konklusjon
I medhold av forurensningloven § 7 jfr. § 11 fatter SFT følgende vedtak:
Utbygger kan sette i gang anleggsarbeider beskrevet som civil 1 i Statoils redegjørelser gjengitt ovenfor før søknad om utslippstillatelse er avgjort.
Vi understreker at det ved denne avgjørelsen kun er tatt stilling til igangsetting av anleggsarbeidene vurdert i forhold til den mulige innvirkning dette kan få for SFTs senere konsesjonsvurdering etter forurensningsloven. Avgjørelsen påvirker således ikke nødvendigheten av tillatelse etter forurensningsloven fra fylkesmannen for selve anleggsvirksomheten.
Vedtaket kan påklages innen tre uker. Eventuell klage skal sendes til Statens forurensningstilsyn.
Med hilsen
Ingrid Bjotveit (e.f.)
Direktør for Næringslivsavdelingen
Marie Nordby
Avdelingsdirektør
Vedlegg:
Faktura
Kopi til:
Oljedirektoratet, Postboks 6000, 4003 Stavanger
Miljøverndepartementet, Postboks 8013 Dep., 0030 Oslo
Fylkesmannen i Finnmark, Statens hus, 9815 Vadsø
Hammerfest kommune, Postboks 1224 K, 9616 Hammerfest
Finnmark fylkeskommune, 9800 Vadsø
Norsk Polarinstitutt, Hjalmar Johansensgt. 14, Polarmiljøsentreret, 9296 Tromsø
Direktoratet for naturvern, Tungasletta 2, 7005 Trondheim
Riksantikvaren, Postboks 8196 Dep., 0034 Oslo
DBE, Postboks 355 Sentrum, 3101 Tønsberg
Naturvernforbundet, Postboks 352 Sentrum, 0101 Oslo
Natur og Ungdom, Torggt. 34, 0182 Oslo
Bellona, Postboks 2141 Grünerløkka, 0505 Oslo
Greenpeace, Peder Claussønsgt. 1, 0165 Oslo
Norges Miljøvernforbund, Postboks 593, 5001 Bergen
Tema
