Miljøvernavdelingen
Statens hus
8002 Bodø

Dato: 12.07.02
Vår ref: 2002/861-3

Dumping av hvalspekk til sjøs under årets vågehvalfangst bidrar i forsvinnende liten grad til å øke eller spre forurensning av PCB eller andre miljøgifter i det marine miljø. Dumping av hvalspekk under fangsten vil verken kreve særskilt tillatelse etter forurensningsloven eller en tillatelse etter forskrift om mudring og dumping i sjø og vassdrag (dumpeforskriften). Levering av spekk fra årets hvalfangst til avfallshåndtering på land er etter SFTs vurdering verken miljømessig eller

økonomisk tilrådelig for å fjerne PCB og andre miljøgifter fra den marine næringskjeden.Effektene av en landbasert behandlingsløsning er marginale sammenholdt med de økonomiske kostnadene og miljøulempene (lukt mv.) som et slikt tiltak vil medføre.

Statens forurensningstilsyn (SFT) viser til brev av 17. juni 2002 fra Fylkesmannen i Nordland om håndtering av hvalspekk fra årets vågehvalfangst.

Bakgrunn

Fylkesmannen i Nordland opplyser i sitt brev til SFT om en henvendelse fra Dyrebeskyttelsen med spørsmål angående regelverket for dumping av spekk til sjøs under hvalfangsten. Fylkesmannen opplyser videre at under tidligere års hvalfangst har spekket blitt tatt i land og lagret med tanke på fremtidig salg. Analyser i forbindelse med en mulig eksport av hvalspekk til humant konsum har vist at spekket inneholder fettløselige, persistente miljøgifter som PCB og dioksiner. Eksport av spekk har til nå vært lavt, og ved årets vågehvalfangst opplyser Fylkesmannen at spekket vil bli dumpet på fangsfeltet i stedet for å tas i land. Fylkesmannen er i den sammenheng opptatt av at PCB-holdig vågehvalspekk kan utgjøre en forurensingsfare ved dumping til sjøs, og ber SFT om en miljømessig og juridisk vurdering av saken.

SFTs vurdering

Hvalspekk som kilde til forurensning

Klorerte organiske miljøgifter som PCB og dioksiner har en global utbredelse, og finnes derfor i alle havområder. Disse miljøgiftene er fettløselige og lite nedbrytbare i organismer, og vil derfor oppkonsentreres i næringskjeden. Sjøpattedyr befinner seg høyt i den marine næringskjeden og har i tillegg store fettlagre (spekk) hvor miljøgiftene akkumuleres. Således forventes sjøpattedyr å ha høyere nivåer av persistente, fettløselig miljøgifter, som PCB, enn det man finner i fisk. Nivåene vil variere mellom arter på grunn av faktorer som fødevalg, beiteområde, artens evne til å bryte ned miljøgifter mv.

En rapport utgitt av Fiskeridepartementet¹ refererer til en gjennomsnittelig Sum PCB₂₆-konsentrasjon på 1,7 mg/kg i vågehvalspekk (våtvektsbasis). Dette er basert på PCB-analyser av spekkprøver fra 83 vågehval fra fangsten i 1999 og 2000. Sum PCB₂₆ er et samlebegrep av 26 PCB-kongener som ble analysert i studiet. Dette gir et godt anslag på den gjennomsnittlige belastningen av PCB i vågehval i norske farvann. Hvis vi videre antar en spekkmengde på 500 kg pr. vågehval, vil spekk fra årets vågehvalfangst på 671 dyr (totalt ca. 336 tonn spekk) utgjøre 0,57 kg PCB. Disse tallene er lavere enn nivået av PCB på 3,2 mg/kg og en beregnet mengde PCB i spekk fra årets vågehvalfangst på 1,0 kg, som Fylkesmannen i Nordland oppgir i sitt brev til SFT. Tallene fra Fylkesmannen er hentet fra den samme rapporten fra Fiskeridepartementet som nevnt ovenfor, men misforståelser har medført en overestimering av hvalspekkets innhold av PCB i brevet fra Fylkesmannen.

Næringsstoffer og fettbundne miljøgifter blir tilgjengelig for den marine næringskjeden igjen når marine organismer dør. Av en vågehvalbestand på over 100.000 dyr i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, utgjør spekk fra fangst av 671 vågehval en svært liten andel av de totale spekkmengder (med miljøgifter) som tilføres naturen sammenlignet med naturlig mortalitet i bestanden. Etter SFTs vurdering vil derfor ikke dumping av hvalspekk til sjøs under årets vågehvalfangst medvirke til å øke forurensning av PCB eller andre miljøgifter i den marine næringskjeden.

Isolert sett vil det selvsagt være ønskelig å fjerne miljøgifter fra næringskjeden. Men om et tiltak som innebærer å ta hvalspekk på land for å behandle dette er hensiktsmessig, avhenger imidlertid også av kostnaden ved tiltaket og de miljømessige konsekvensene av å bringe avfallet på land.

Tolkning av dagens lover og regelverk

Forurensningslovens forbud mot forurensning

I henhold til forurensningsloven § 7 må ingen "ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning, uten at det er lovlig etter §§ 8 eller 9, eller er tillatt etter vedtak i medhold av § 11". Dumping av hvalspekk på fangstfeltet må betegnes som forurensning, jf. § 7. Spørsmålet er imidlertid om forurensningen likevel er lovlig i henhold til forurensningsloven § 8 første ledd nr. 1 som sier at vanlig forurensning fra fiske, jordbruk og skogbruk mv. er tillatt. SFT finner det rimelig at hvalfangst omfattes av bestemmelsen ut fra bestemmelsens ordlyd og formål. Spørsmålet i denne sammenheng er om innholdet av PCB i hvalspekket medfører at forurensningen ikke kan betegnes som vanlig. Etter SFTs vurdering medfører forurensningens art, størrelse og virkning at den faller innenfor begrepet "vanlig forurensning fra fiske (....) mv". Dumping av hvalspekk på fangstfeltet er derfor tillatt etter forurensningsloven uten særskilt tillatelse.

Dumpeforskriften og dumping av hvalspekk på fangstfeltet

I henhold til forskrift av 4. desember 1997 om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag (dumpeforskriften), er all dumping forbudt med mindre det foreligger en tillatelse fra forurensingsmyndigheten. Under definisjonen av dumping i forskriften § 1 femte ledd, er disponering av avfall eller annet materiale fra vanlig drift av fiskerinæringen ikke omfattet under forutsetning av at avfallet ikke fraktes bort fra kilden med det formål å bringe det av veie. Etter SFTs syn er det naturlig å legge til grunn en fortolkning av dumpeforskriften som korresponderer med fortolkningen av unntaket i forurensningsloven § 8 (ovenfor). Dette medfører at hvalfangst er omfattet av betegnelsen fiskeri i dumpeforskriften. Dumping av hvalspekk på fangsfeltet vil således ikke omfattes av det generelle dumpeforbudet i forskriften og følgelig er det ikke påkrevd med en tillatelse etter dumpeforskriften.

Behandling på land

Vågehvalspekkets innhold av PCB er langt under grensen for klassifisering som spesialavfall (50 mg/kg) og er derfor ikke påkrevd en levering og behandling til anlegg som er godkjent for spesialavfall. Dette betyr at hvalspekket kun skal leveres til godkjent anlegg for vanlig avfallsbehandling (forbrenning, deponering) dersom det tas på land, jf. forurensningsloven § 32 første ledd. Forurensningsmyndigheten (SFT) kan imidlertid pålegge avfallsbesitter å levere hvalspekket til godkjent avfallsanlegg etter forurensningsloven § 32 annet ledd, men må da fatte vedtak om dette i hvert enkelt tilfelle.

Vanlig avfallsbehandling

En eventuell avfallsbehandling av hvalspekk fra årets vågehvalfangst på land vil være problematisk med hensyn på kapasitet, kostnader og de miljøutslipp dette vil medføre. Vågehvalspekket kan leveres til forbrenning, kompostering eller biogassproduksjon. Det kan ikke gå til avfallsdeponi grunnet forbud mot deponering av våtorganisk avfall, jf. deponiforskriften². Dersom det likevel gis unntak fra denne bestemmelsen i deponiforskriften etter en vurdering av fylkesmannen, vil deponering og anaerob nedbrytning av hvalspekk kunne gi økte utslipp av klimagassen metan og i tillegg gi betydelige luktulemper for nærmiljøet. Lukt vil også kunne være et stort problem ved forbrenning, kompostering og biogassproduksjon, samt ved transport, mellomlagring og en eventuell forbehandling av hvalspekket. Tiltak mot luktutslipp, for eksempel å fryse spekket under lagring og transport, vil gi økte kostnader ved behandling på land.

Behandling for destruksjon av miljøgifter i anlegg for spesialavfall

Dersom målet med en eventuell behandling av hvalspekk fra årets hvalfangst på land er å fjerne PCB fra næringskjeden, vil ikke en vanlig avfallsbehandling av hvalspekket, som beskrevet ovenfor, være tilstrekkelig etter SFTs vurdering. Kun forbrenning ved svært høye temperaturer vil kunne destruere PCB og dermed fullstendig fjerne det fra omløp i naturen. Det eneste forbrenningsanlegget i Norge som er egnet til et slikt formål er NORCEMs forbrenningsanlegg i Brevik. Alternativt kan spekket eksporteres til forbrenningsanlegget Sakab i Sverige eller Ekokem i Finland, for samme type behandling. SFT har fått opplyst at levering og behandling av hvalspekk for destruksjon i NORCEMs forbrenningsanlegg vil koste rundt 1800 kr pr. tonn spekk. Det vil gi en kostnad på rundt 600.000 kroner. Prisen forutsetter at spekket er forbehandlet før det kan gå inn i forbrenningsovnen. Det er usikkert hva en slik forbehandlingsløsning vil bestå av, og dette utgjør derfor en ekstra kostnad av ukjent størrelse. Videre vil det i tillegg være betydelige kostnader knyttet til transport av hvalspekket til forbrenningsanlegget, samt luktreduserende tiltak.

Etter SFTs vurdering er det derfor knyttet betydelige kostnader til transport, omlasting og lagring, samt behandling av til sammen 336 tonn vågehvalspekk på land. I tillegg vil behandling på land kunne gi utslipp av lukt og metan. Den miljømessige nytten av å fjerne den antatte mengden PCB fra årets fangst på 0,57 kg kan ikke forsvare slike kostnader. Anslag som er gjort i forbindelse med arbeidet med å foreta en miljøsanering av PCB-holdige isolerglassruter viser at kostnadene ved slike tiltak er betydelig lavere, sett i forhold til den mengden PCB som tas ut og destrueres.

Hvalspekk som lagres på land

Hvalspekk som allerede er tatt i land er ikke omfattet av forurensingsloven § 8 første ledd, og er heller ikke unntatt fra dumpeforskriftens bestemmelser. Hvalspekk tatt i land etter fangst må leveres til godkjent avfallsbehandling, jf. forurensningsloven § 32 første ledd, dersom det ikke skal anvendes som mat, fôrprodukter eller lignende. En eventuell løsning som innbærer dumping av spekket til sjøs vil kreve en tillatelse av fylkesmannen i medhold av dumpeforskriften § 6, jf. § 4 bokstav d som gjelder for fiskeforedling/prosessering på land.

Med hilsen

Hans Aasen (e.f.)
Seksjonssjef

Gro Andersen
Rådgiver

Kopi til:

Miljøverndepartementet, Postboks 8013 Dep., 0030 Oslo

Fiskeridepartementet, Postboks 8118, 0032 Oslo

Fiskeridirektoratet Region Nordland, Postboks 323, 8002 Bodø

Dyrebeskyttelsen Norge, Karl Johans gate 4, 0154 Oslo

Norges Miljøvernforbund, Postboks 593, 5806 Bergen

Norges småkvalfangerlag, Postboks 714, 8301 Svolvær

1 Fiskeridepartementet ved professor Lars Walløe. Rapport fra forsker Vidar Berg, forsker Lars Kleivane og professor Janneche Utne Skare, Norges Veterinærhøgskole/Veterinærinstituttet, 22. mai 2001.

2 Forskrift om deponering av avfall fastsatt av Miljøverndepartementet 21. mars 2002