Norsk Hydro
Produksjon AS
Postboks 7190
5020 Bergen

Dato: 19.08.03
Vår ref.: 02/400-21

Boring og produksjon på Granefeltet
Oversendelse av vedtak

Vi viser også til oppsummering av resultatene fra miljørettede miljørisiko- og beredskapsanalyser og selskapets beskrivelse av hvordan beredskap mot akutt forurensning er ivaretatt som beskrevet i søknad om samtykke, datert 26. februar 2003.

Hydro har tillatelse til forboring av 34 brønner på Granefeltet, datert den 23. desember 2002. Det er til nå boret 12 brønner og Hydro har en midlertidig tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med komplettering, opprenskning og sementering av de 12 brønnene fra Graneplattformen, datert 25. juni 2003. Den midlertidige tillatelsen utgår og krav i forbindelse med komplettering etc. av de 12 brønnene er videreført i denne rammetillatelsen. Kravene knyttet til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med forboring, komplettering, opprenskning og sementering av de resterende 22 brønnene er dekket av denne rammetillatelsen.

Vedtak med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet er gitt med hjemmel i aktivitetsforskriften §§ 55, 57, 59, 60 og 63 jf. forurensningsloven §§ 11, 16 og 18 pkt. 6 jf. forvaltningsloven § 35, 1. ledd pkt. a.

Krav til beredskap mot akutt forurensning er gitt i forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. SFT har ikke funnet grunnlag for å fatte ytterligere vedtak tilknyttet aktivitetene på Granefeltet.

Brudd på vedtak etter forurensningsloven er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.

Bakgrunn

Granefeltet ligger i blokk 25/8 og 25/11 i PL001 og PL169 og er lokalisert ca. 185 km vest for Stavanger og ca. 50 km sørøst for Heimdalplattformen. Vanndypet ved Graneplattformen er ca. 128 m. Det er et tungoljefelt med små mengder assosiert gass. Mengde forventet utvinnbar olje er estimert til ca. 704 millioner fat. Oljen på Grane vil bli produsert sammen med store mengder vann. Borekaks og produsert vann planlegges injisert dels for trykkvedlikehold i reservoaret og dels for deponering i Utsiraformasjonen.

Det er planlagt å bore 34 brønner på feltet. 26 av brønnene er produksjonsbrønner, 3 er gassinjeksjonsbrønner, 4 er vanninjeksjonsbrønner og 1 brønn er vanninjeksjonsbrønn fra Utsira som vil bli boret etter ca. 15 år. Boringen skal foregå over 15 år fram t.o.m. år 2018.

12 av brønnene vil være ferdig boret før produksjonsstart 1. september 2003, jf. revidert tidsplan datert 04.07.03.

Graneoljen skal fullprosesseres på plattformen. Gassen vil bli komprimert før den blir injisert. Oljen fra Granefeltet vil bli transportert til Stureterminalen gjennom en 220 km lang rørledning. På Sture vil oljen bli varmet opp og mellomlagret i eksisterende fjellager inntil den blir overført til skip over eksisterende kaianlegg. Gass til injeksjon for trykkstøtte og for bruk i gassturbinene importeres fra Heimdalplattformen gjennom en egen rørledning.

Grane har et samlet energibehov på 117 MW som dekkes opp av tre gassturbiner. Varmebehovet vil dekkes ved varmegjenvinning fra røykgassen til gassturbinene samt ved varmeveksling av kald olje med produsert vann og eksportolje.

Hydro har vurdert at miljørisiko ved boring på Grane er innenfor akseptkriteriene og at NOFOs planverk er dekkende for aktiviteten. Grane har i tillegg avtale med Esso om bruk av beredskapsressurser fra Balder og Jotun.

For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad.

Saksgang

Tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier etter forurensningsloven
Flere av kravene som tidligere ble gitt som enkeltvedtak er nå en del av HMS-forskriftene. Dette omfatter blant annet krav til utslipp av borekaks og oljeholdig vann, rapportering og overvåking.

HMS-forskriftene legger mer vekt på giftighet av kjemikalier enn tidligere krav til offshorekjemikalier gjorde, jf. vedlegg 2 til aktivitetsforskriften, Krav knyttet til bruk og utslipp av offshorekjemikalier. Forskriftene spesifiserer også at operatørene skal søke om tillatelse til injeksjon, jf. aktivitetsforskriften §§ 55, 57, 59, 60 og 63.

For informasjon om nytt system for tillatelser til operasjonelle utslipp offshore

viser vi til brev fra SFT datert 27.12.2001. Kjemikaliene inndeles i grupper etter deres iboende økotoksikologiske egenskaper. Kriterier for inndelingen er nærmere beskrevet i vedlegg 2 til aktivitetsforskriftens, Krav knyttet til bruk og utslipp av offshorekjemikalier.

Kjemikaliene er gruppert som følger:

· Kjemikalier som kun unntaksvis tillates sluppet ut (svarte kjemikalier)
· Kjemikalier som inneholder stoff som skal prioriteres spesielt for substitusjon i henhold til SFTs kriterier (røde kjemikalier)
· Kjemikalier som utfra de iboende egenskapene til stoffene i kjemikaliet ikke skal prioriteres spesielt for substitusjon i henhold til SFTs kriterier og som har akseptable miljøegenskaper (gule kjemikalier)
· Kjemikalier på PLONOR-listen (stoff som brukes og slippes ut offshore og som antas ikke å ha miljøeffekt av betydning, "Pose Little Or No Risk to the Environment") (grønne kjemikalier).

I tillatelse til boring og brønnoperasjoner inngår kjemikalier i de kategoriene som er beskrevet i rapporteringskravene (opplysningspliktforskriftens vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet pkt 4.1):

- A (bore og brønnkjemikalier),
- F (hjelpekjemikalier).

I tillatelse til produksjon inngår kjemikalier i rapporteringskategoriene:

- B (produksjonskjemikalier)
- C (injeksjonsvannkjemikalier)
- E (gassbehandlingskjemikalier)
- F (hjelpekjemikalier)
- G (kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen og som slippes ut offshore)
- H (kjemikalier fra andre produksjonssteder).

I tillatelse til rørledningskjemikalier inngår

- D (rørledningskjemikalier)

Beredskapskrav

Krav til beredskap mot akutt forurensning er gitt i forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Det framgår av aktivitetsforskriften § 64 at følgende dokumenter skal sendes SFT ved ny aktivitet eller endret miljørisiko:

- Oppsummering av resultatene fra miljørettede miljørisiko- og beredskapsanalyser
- Beskrivelse av hvordan beredskap mot akutt forurensning er ivaretatt

Høring

Søknaden for bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boreaktiviteter, produksjon, injeksjon og transport i rørledninger fra Granefeltet ble sendt på høring fra SFT den 12.12.02 (vår ref. 02/400-2). Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Norges Fiskarlag har gitt tilbakemelding på forespørselen om høringsuttalelse.

Høringsinstansenes kommentarer
Norges Fiskarlag påpeker at det er viktig å se utslippene fra Granefeltet i sammenheng med eksisterende og planlagte utslipp i regionen. Norges Fiskarlag er positiv til at borekaks fra de nederste seksjonene skal injiseres. De ønsker imidlertid at alt borekaks blir injisert eller tatt til land for rensing og gjenbruk. Norges Fiskarlag forventer at de utslipp som planlegges ikke vil medføre at det registreres negative effekter på miljøet.

Havforskningsinstituttet nevner at det fortsatt er kunnskapshull om miljøkonsekvenser av slik virksomhet selv om utbygger hevder at det hittil ikke er vist til negative effekter av boreaktiviteten i Frigg-Heimdal-Sleipner-regionen.

Fiskeridirektoratet har ingen spesielle kommentarer til søknaden utover det at den syntes å være dekkende med hensyn til bruk av kjemikalier og annet.

Direktoratet for naturforvaltning har ingen kommentar til søknaden.

Begrunnelse

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 9 omhandler prinsippene for risikoreduksjon, og spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med miljølovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig. Paragrafen presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet.

Bruk og utslipp av kjemikalier
Stortingsmelding nr. 58 (1996-97) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" understreker viktigheten av føre var-prinsippet og substitusjonsplikten. Den inneholder målsetninger om betydelige utslippsreduksjoner til sjø fra petroleumssektoren. Som hovedregel skal det ikke tillates miljøfarlige utslipp fra nye funn med selvstendige utbyggingsløsninger (nullutslipp). Hensynet til det ytre miljøet skal derfor tillegges stor vekt gjennom valg av tekniske og operasjonelle løsninger og ved utvelgelse av kjemikalier.

Stortingsmelding 12 (2001-2002) "Rent og rikt hav" viderefører denne målsettingen, og inkluderer blant annet naturlig forekommende stoff i produsert vann i målsettingen om reduksjon av miljøfarlige utslipp. Dette forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene, i tillegg til at nye metoder som hindrer utslipp til vann (injeksjon, vannavstenging, havbunnseparasjon, nedihullseparasjon, etc) tas i bruk.

SFTs regulering fokuserer på de miljøfarlige stoffene og ikke på handelsproduktene. Unntak fra dette er kjemikalier som det kun unntaksvis gis tillatelse til utslipp av (svarte kjemikalier).

Operatøren har også en spesifikk plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven § 3a, substitusjonsplikt).

Kjemikalier som inneholder stoff som skal prioriteres spesielt for substitusjon i henhold til SFTs kriterier (de røde kjemikaliene) inneholder et eller flere miljøfarlige stoff. Dette er stoff som brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Tillatelse til utslipp av en viss mengde miljøfarlige stoff gis ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Total mengde miljøfarlige stoff som tillates sluppet ut er gitt i den vedlagte tillatelsen.

Kjemikalier som ikke må prioriteres spesielt for substitusjon og som har akseptable miljøegenskaper (de gule kjemikaliene) brytes relativt raskt ned i marint miljø, viser lavt potensiale for bioakkumulering og er ikke akutt giftige. De gule kjemikaliene som operatøren planlegger å benytte antas ut fra dette ikke å ha uakseptable effekter, og tillates derfor brukt og sluppet ut i nødvendige mengder.

For PLONOR-kjemikaliene (de grønne kjemikaliene) finnes det en liste vedtatt i Oslo-Paris-kommisjonen (OSPAR). Det stilles normalt ikke krav i tillatelsen til bruk eller utslipp av disse. Etter SFTs vurdering vil utslipp av PLONOR-kjemikalier fra de aktivitetene det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet.

Kjemikalier som planlegges brukt og som ikke slippes ut på feltet

Tros 94-33B er et svart kjemikalie som skal brukes til vasking av brønner og til avleiringsfjerning. Bruk av kjemikaliet vil ikke medføre utslipp til sjø. Hydro opplyser at produktet inneholder et aromatisk løsemiddel med lav nedbrytbarhet. Hydro opplyser videre at bruken av Tros 94-33B er et resultat av at mer miljøskadelige alternativer er tatt ut av bruk, men at substitusjon av handelsproduktet er prioritert i selskapet i forhold til faktisk bruk sammenlignet med andre svarte kjemikalier. Basert på Hydros behov for å fjerne avleiringer og mangel på miljømessige bedre alternativer gir SFT tillatelse til bruk i henhold til søknaden.

Bestolife 2000 NM er et svart gjengefett. Bruk av gjengefettet vil ikke medføre utslipp til sjø. Ifølge Hydro er gjengefettet miljømessig og funksjonsmessig kvalifisert for casing/tubing. Gjengefettet er tungmetallfritt og består av en tung petroleumsfraksjon. Basert på Hydros dokumenterte behov for bruk av Bestolife 2000 NM, gir SFT tillatelse til bruk i henhold til søknaden.

Jet Lube Kopr-Kote er et svart gjengefett som Hydro søker om å benytte på borerør. Gjengefettet består av en tung petroleumsfraksjon og inneholder kobber. Ifølge Hydro ønsker de å bruke tungemetallholdig gjengefett da flere tungmetallfrie gjengefett har vist seg vanskelig å bruke ved boring med visse typer vannbaserte borevæsker på grunn av uttørring. Ved boring med tungmetallfritt gjengefett har gjenger blitt ødelagt slik at det har vært nødvendig å benytte manuelle rørtenger. Dette medfører en forhøyet risiko for borepersonell. Basert på redegjørelse av behov for dette gjengefettet, gir SFT tillatelse til bruk av Jet Lube Kopr-Kote i henhold til søknaden.

Hydro ønsker å bruke kjemikalier rød kategori i forbindelse med brønnbehandling der alt vil bli injisert. Tillatelse til bruk av en viss mengde miljøfarlige stoff som ikke går til utslipp gis ut fra et begrunnet og dokumentert behov.

Vi gjør oppmerksom på at de omsøkte kjemikaliene Ecotrol og Flowsan L er flyttet fra sort til rød kategori. Dette innebærer at mengdene for Ecotrol overføres i sin helhet til rød kategori fordi sammensetningen er 100 % rødt og at mengdene for Flowsan L halveres fordi produktet består av 50 % i rød kategori.

Oljebaserte borevæsker
Hydro ønsker å benytte oljebasert borevæske ved boring i de tre nederste seksjonene på Granefeltet, men fortrinnsvis kun i de to nederste seksjonene (8 ½" og 12 ¼"). Hydro ønsker en mulighet for å kunne bore med oljebasert borevæske i 17 ½" seksjonene dersom dette blir nødvendig av tekniske eller sikkerhetsmessige hensyn.

Basert på behovet gir SFT tillatelse til nødvendig bruk av oljebasert borevæske også i 17 ½" seksjonene på Granefeltet. Behovet skal i så fall dokumenteres.

Injeksjon
Søknaden omfatter injeksjon av produsert vann for trykkstøtte/deponering samt kaks og annet borerelatert avfall. Basert på begrunnelsene nedenfor gir SFT tillatelse til injeksjon i henhold til søknaden fra Hydro. Videre omfatter søknaden injeksjon av sjøvann og vann fra Utsira til trykkstøtte samt injeksjon av gassporstoff.

Injeksjon av vann for trykkstøtte/deponering vil ifølge Hydro kunne omfatte produsert vann, sjøvann og vann fra Utsira. Injeksjon av produsert vann for trykkstøtte/deponering er en produksjonsmessig og miljømessig anbefalt løsning. Ved å opprettholde trykket i reservoaret øker utvinningen samtidig som utslippene av produsert vann til sjø minimeres. Ved deponering av produsert vann vil også utslippene til sjø bli minimert.

Injeksjon av kaks og annet borerelatert avfall vil ifølge Hydro kunne omfatte kaks, forurenset boreslam, drenasjevann fra boreområdet, separatoravfall som kan inneholde lavradioaktivt avfall (LRA) og sand fra jetting. SFT anser at injeksjon som beskrevet i søknaden er en miljømessig akseptabel løsning sammenlignet med utslipp til sjø eller oppsamling for behandling og/eller deponering på land. Håndtering av LRA ligger under Statens Stråleverns forvaltningsområde.

SFT anser at det ikke er nødvendig å innhente tillatelse til injeksjon av gass og vann fra Utsira til trykkstøtte samt injeksjon av gass- og vannsporstoff. Kjemikaliene som benyttes blir regulert i tillatelsen.

Annet

Hydro har i søknadens tabell 8 Brønnbehandlingskjemikalier, oppgitt to sporstoffer som er radioaktive; Cobalt 60 og Silver-110m. Bruk av disse må avklares med Statens Strålevern som er forvaltningsmyndighet.

Tilsyn

SFT vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir etterlevd. Dette er blant annet beskrevet i rammeforskriften § 55 Tilsynsmyndighet.

Gebyr

Operatøren skal ifølge forskrift om innkreving av gebyr til statskassen fastsatt av Miljøverndepartementet 16.12.86 med endringer betale gebyr for behandling av søknad om tillatelse etter forurensningsloven. Behandlingen av søknaden er plassert i gebyrklasse 1 under § 3, der gebyrsatsen er kr 99 500,-. Faktura på beløpet er vedlagt.

Klageadgang

SFTs vedtak kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra mottak av dette brev. En eventuell klage skal angi det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og skal sendes SFT.

Partene har i henhold til forvaltningsloven § 18 jf. 19 rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT.

Med hilsen

Marie Nordby (e.f.)
Avdelingsdirektør

Elisabeth Fadum
Overingeniør

Vedlegg:
- Tillatelse etter forurensningsloven for boreaktiviteter, produksjon og injeksjon på Granefeltet.
- Faktura for gebyr for behandling av søknaden

Kopi til:
Oljedirektoratet, Postboks 600, 4003 Stavanger

Tillatelse etter forurensningsloven

For bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boreaktiviteter, produksjon, injeksjon og utslipp fra rørledninger på Granefeltet

Norsk Hydro Produksjon AS

Tillatelse etter forurensningsloven er gitt i medhold av forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) av 3. september 2001 §§ 55, 57, 59, 60 og 63, jf. lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, §§ 11, 16 og 18 pkt. 6 jf. forvaltningslovens § 35, 1. ledd pkt. a. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 16. september 2002 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden.

Tillatelsen gjelder fra mottak av dette brevet og erstatter alle tidligere tillatelser i saken.

Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen fire år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal operatøren sende SFT en redegjørelse vedrørende dette slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata:

SFTs referanse:

1. Aktiviteter som omfattes av tillatelsen

Tillatelsen gjelder følgende aktiviteter på Granefeltet:

- boring av 22 brønner
- komplettering og opprenskning av 12 forborete brønner
- komplettering og opprenskning av 22 brønner
- produksjon fra feltets reservoar
- behandling av brønnstrøm fra Grane
- injeksjon av kaks og avfallsvæsker fra boring, komplettering, opprenskning og andre brønnaktiviteter på Grane samt av drensvann fra bore- og brønnhodeområdene og produsert sand fra separatorene
- injeksjon av produsert vann tilbake i reservoaret og til Utsiraformasjonen

2. Krav til bruk og utslipp av kjemikalier

2.1 Generelle krav
Forurensning fra aktivitetene er uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter operatøren å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder bruk og utslipp av stoff det ikke er satt spesifikke bruks- og utslippsgrenser for.

Også utslipp som ikke er særskilt regulert gjennom vilkår er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.

Operatøren skal dokumentere at mengden miljøfarlig stoff brukt eller sluppet ut reduseres, og at det oppnås resultater når det gjelder substitusjon til mindre miljøfarlige kjemikalier. Dette gjelder også for oljebasert borevæske.

Det er tillatt å bytte fra et handelsprodukt som inneholder svart stoff som er spesifisert i tillatelsen til et annet som er miljømessig likt eller bedre innen samme funksjon og spesifikt bruksområde. Maksimal tillatt utslippsmengde skal ikke overskrides. Endringene skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jf. vedlegg Krav til rapportering fra offshore.

Mengden rødt stoff som brukes og slippes ut skal reduseres, for eksempel ved bytte til kjemikalier med mindre andel rødt stoff, eller til gule eller grønne kjemikalier. Operatøren kan innen hvert bruksområde slippe ut andre røde kjemikalier enn de omsøkte så lenge total tillatt mengde rødt stoff ikke overskrides. Operatøren skal dokumentere endringene, og rapportere i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jf. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet.

2.2 Overholdelse av grenseverdier
Operatøren plikter så langt som mulig å hindre at det oppstår forhold som forårsaker at utslippsgrensene overskrides, og å redusere eller innstille aktiviteten under slike forhold hvis nødvendig av miljømessige grunner, jf. § 9 i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften).

2.3 Kjemikalier som bare unntaksvis tillates sluppet ut (svarte kjemikalier)
Tabell 2.3.1 omfatter de svarte kjemikaliene som tillates sluppet ut i forbindelse med boring.

Tabell 2.3.1. Tillatelse til utslipp av svarte kjemikalier

2.4. Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (røde kjemikalier)
Tabell 2.4.1 omfatter total mengde rødt stoff som tillates sluppet ut i forbindelse med boring, jf. tidligere tillatelse datert 23.12.02 og produksjon. Disse mengdene er beregnet ut fra andel rødt stoff i hvert av handelsproduktene.

Tabell 2.4.1: Total mengde rødt stoff som tillates sluppet ut

2.5 Kjemikalier som ikke skal prioriteres spesielt for substitusjon (gule kjemikalier)
Utslipp av gule kjemikalier tillates i det omfanget som er nødvendig for gjennomføring av den planlagte aktiviteten. Tillatelsen er ikke knyttet til bestemte kjemikalier og mengde kjemikalier. Anslag over planlagt utslipp av type og mengde gule kjemikalier er oppgitt i operatørens opprinnelige søknad.

Operatøren skal dokumentere eventuell økt bruk og utslipp av gule kjemikalier i forhold til anslagene, og utslippene skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jf. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet.

Tabell 2.5.1 omfatter anslått mengde gult stoff som slippes ut i forbindelse med boring og produksjon.

Tabell 2.5.1: Anslåtte utslipp av gule kjemikalier 2003

2.6 PLONOR-kjemikalier (grønne kjemikalier)
Bruk og utslipp av PLONOR-kjemikalier (grønne kjemikalier) er tillatt. Krav til substitusjon og prinsippet om minst mulig bruk og utslipp gjelder også for grønne kjemikalier. Bruk og utslipp av PLONOR-kjemikalier skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jf. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet.

2.7 Kjemikalier som planlegges brukt og som ikke slippes ut på feltet
Tabell 2.7.1 omfatter svarte kjemikalier som tillates brukt på Grane, men som operatøren ikke planlegger å slippe ut offshore (som for eksempel forblir i brønnen, følger eksporten av olje til land eller liknende).

Tabell 2.7.1: Svarte kjemikalier som ikke slippes ut, men som tillates brukt

Tabell 2.7.2 omfatter røde kjemikalier som tillates brukt i forbindelse med produksjon, men som operatøren ikke planlegger å slippe ut offshore (som for eksempel forblir i brønnen, følger eksporten av olje til land eller liknende).

Tabell 2.7.2: Total mengde rødt stoff som ikke slippes ut, men som tillates brukt

Oljebasert borevæske
Tillatelse gis til nødvendig bruk av oljebasert borevæske i de to nederste seksjonene 8 ½" og 12 ¼".

Oljebasert borevæske tillates også benyttet i 17 ½" seksjonene på Granefeltet dersom dette blir nødvendig av tekniske eller sikkerhetsmessige hensyn. Behovet skal kunne dokumenteres.

Mengdene skal minimeres selv om borevæsken ikke slippes ut. Eventuelle avvik fra anslått forbruk pr. år av kjemikalier i gul kategori og anslått forbruk pr. år av kjemikalier i rød kategori, i oljebasert borevæske på Granefeltet skal beskrives og begrunnes i selskapets årsrapport.

3. Injeksjon

Tillatelse til injeksjon til Utsiraformasjonen gis. Tillatelsen omfatter:

· injeksjon av oljeholdig vann
· injeksjon av kaks og faste partikler (sand)
· injeksjon av avfall fra komplettering og opprenskning/testing av brønner
· injeksjon av kjemikalieholdig vann (fra bore- og brønnhodeområdene)
· injeksjon av spillolje

Tillatelse til injeksjon i reservoaret gis. Tillatelsen omfatter:

· injeksjon av produsert vann
· injeksjon av oljeholdig drensvann

Operatøren skal redusere volumene som injiseres mest mulig gjennom blant annet å optimalisere prosessene og redusere kjemikalieforbruket så mye som mulig.

Dersom injeksjon i enkelte perioder ikke kan gjennomføres, skal det som er tillatt injisert håndteres i tråd med gjeldende forskrifter.

Dersom røde kjemikalier som er tillatt sluppet ut i stedet injiseres, vil den tillatte utslippsmengden rødt stoff reduseres. Tallfesting av dette skal framgå av den årlige utslippsrapporten.

4. Risikoklasse

Bedriften er plassert i risikoklasse 1.

5. Utskifting av utstyr

Dersom operatøren skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningen på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jf. § 19 i forurensningsloven.

6. Skifte av operatør

Ved skifte av operatør skal SFT varsles senest en måned før skiftet finner sted.

Henvisninger:

PLONOR-listen: liste over stoff som brukes og slippes ut offshore og som antas ikke å ha miljøeffekt av betydning, "Pose Little Or No Risk to the Environment". Listen utarbeides av Oslo-Paris-kommisjonen, og oppdateres regelmessig.

Brev fra SFT datert 27.12.2001: Informasjon om nytt system for tillatelser til operasjonelle utslipp offshore.

Dokumentene finnes på http://www.sft.no/arbeidsomr/petroleum eller fås tilsendt ved henvendelse til SFT