O.Mustad & Søn A.S
P.O.Box 41 
2801 Gjøvik

Dato: 07.05.2003
Vår ref.: 2002/45

Bruk av produkter med innhold av nonylfenoletoksilater
Omgjøring av vedtak

Bedriften gis tillatelse til bruk av tre navngitte produkter med innhold av nonylfenoletoksilater fram til 1.1.2004. SFT forutsetter at alternativer tas i bruk så raskt som praktisk mulig.

Vi viser til Deres brev av 27.3.03 med klage på SFTs vedtak av 12.3.03 om fortsatt bruk av nonylfenoletoksilater, tidligere korrespondanse og møter om saken og gjeldende regulering av nonylfenol og oktylfenol og deres etoksilater, jf forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier, § 2-8.

Saken bakgrunn:
Ved elektrolytisk fortinning av fiskekroker i Duratin avdeling benytter bedriften tre produkter, Aleksos Stanos Tin Brightener, Aleksos Stanos Tin Starter og Aleksos Wetting agent T, som inneholder nonylfenoletoksilater. I avdelingen behandles hovedsakelig fiskekroker til yrkesmessig bruk, bl.a. kroker til linefiske hvor det stilles store krav til kvalitet.

I brev av 3.12.01 søkte bedriften om dispensasjon fra det da nylig vedtatte forbudet mot bruk av nonylfenol og oktylfenol og deres etoksilater, for de tre aktuelle produktene fram til 1.1.2003. Dette ble innvilget i brev av 25.1.02. I brev av 22.11.02 søkte bedriften om forlengelse av dispensasjonen fram til 1.1.2004. Bedriften anga at den ikke hadde lykkes med å finne tilfredsstillende alternativer og at den ville starte uttesting av nye alternativer i januar 2003, men at den vil trenge 3-4 mnd med gode resultater før de kan tas i bruk.

Det ble understreket at Duratin - prosessen er meget viktig for bedriften og at den, i et presset marked med stor konkurranse, er avhengig av å opprettholde god kvalitet på sine produkter. I brev av 18.12.02 ble dispensasjonen forlenget fram til 15.3.03. Som grunnlag for å vurdere eventuelt ytterligere forlengelse ble bedt om en kartlegging av utslippsmengder og redegjørelser av mulige tiltak for å hindre utslipp. Dette ble gitt i brev av 4.3.03. I brev av 12.3.03 ble bedriftens søknad om dispensasjon fram til 1.1.2004 avslått, men for en praktisk avviklingsperiode ble dispensasjonen forlenget fram til 1.5.03.

I begrunnelsen for avslaget ble det vist det at miljøvernmyndighetene allerede i 1996 vedtok en målsetting om at de aktuelle stoffene skulle fases ut av bruk i Norge innen år 2000 og at bedriften derfor anses å ha hatt rimelig tid på seg til å innrette seg m.h.t. å unngå bruk. Det ble også angitt at bedriftens årlig forbruk er relativt stort og at det, selv etter en viss rensing, slippes ut betydelige mengder i resipienten.

SFT hadde forståelse for at da bedriften er avhengig av utenlandske leverandører og det ikke er et tilsvarende forbud i EU, er det en ekstra utfordring å framskaffe alternativer, men SFT fant likevel at forskriftens forbud må etterleves. Avslaget ble påklaget av bedriften i brev av 27.3.03. Nærmere begrunnelse for klagen ble utdypet i møte med SFT 4.4.03. I sin klage ber bedriften om at dispensasjonen forlenges inntil klagen er avgjort. Dette ble innvilget i brev av 7.4.03.

Klagen:
Bedriften angir at den i lang tid har vært kjent med miljøvernmyndighetenes målsetting om at nonylfenol og oktylfenol og deres etoksilater skulle fases ut av bruk i Norge og at den allerede i 1997 startet arbeidet med å finne erstatningsstoffer. Kjemikalier spesialutviklet for bedriften ble tatt i bruk i 2001, men da disse ikke fungerte tilfredsstillende over tid, noe som medførte omfattende reklamasjoner og mistillit i markedet, måtte de gå tilbake til de opprinnelige produktene.

Bedriften understreker at det ikke skyldes manglende innsats eller vilje fra dens side at det ikke er funnet tilfredsstillende alternativer, men at den i dette arbeidet er helt avhengig av utenlandske kjemikalieleverandører som den har liten påvirkningskraft på. Så vidt bedriften er kjent med er det ingen andre land som har forbud mot bruk av nonylfenoletoksilater ved elektrolytisk belegging av metaller, og den stiller seg undrende til at norsk industri skal ha dårligere forutsetninger enn sine konkurrenter.

Bedriften opplyser at den siden januar 2003 har testet ut helt nyutviklede kjemikalier som virker lovende, men at tiden fram til 1.5.03 er for kort til å være sikre på at de fungerer godt over tid. Da de fullt ut må kunne gå god for kvaliteten på krokene som sendes ut på markedet, mener de det er urimelig å måtte skifte til nye kjemikalier før de har fått anledning til å verifisere om de fungerer tilfredsstillende.

I følge bedriften behandles 2/3 av krok-tonnasjen som produseres på Gjøvik i Duratin-avdelingen, hovedsakelig fiskekroker til yrkesmessig bruk. Det angis at hvis de ikke får dispensasjon lenger enn til 1.5.03 vil konsekvensen bli permittering av ca 100 personer og tap av salg og betydelige salgsinntekter. Hvis de ikke finner tilfredsstillende alternativer eller får dispensasjon må produksjonen flyttes til Mustad-fabrikker i utlandet. I sin ytterste konsekvens kan det bety nedleggelse av hele krokproduksjonen på Gjøvik.

Bedriften henviser også til at det ut fra nyere forskning fra flere hold stilles spørsmålstegn ved stoffenes akuttoksiske og hormonforstyrrende egenskaper og at faren ved bruk av stoffene er betydelig mindre enn tidligere antatt.

SFTs vurdering:
Bedriftens bruk av nonylfenoletoksilater medfører utslipp til Hunnselva/Mjøsa. På bakgrunn av foretatte målinger anslås dagens forbruk å medføre et utslipp på ca 600 kg pr år. Bedriften har vurdert muligheter for å stanse eller redusere utslippet, vakum- inndamping av avløpsvannet eller oppsamling for senere behandling, men har ikke funnet disse løsningene akseptable ut fra praktiske og økonomiske hensyn. Vi vil bemerke at hovedmålsettingen er at bruken av stoffene skal stanses.

Informasjon fra bedriften tyder på at den har lagt ned stor innsats for å finne fram til alternative produkter, men uten å lykkes til nå. Bedriften har startet utprøving av nye alternativer som virker lovende, men angir at den trenger noe mer tid enn fram til 1.5. 03 for å avgjøre om de kan tas i bruk i produksjonen, og søker om tillatelse til bruk ut 2003.

På bakgrunn av stoffenes miljøtoksiske effekter har det internasjonalt lenge blitt arbeidet for at stoffene skal fases ut av bruk, særlig bruken i vaske- og rengjøringsmidler. Det er, så vidt vi vet, ingen andre land som har spesiell regulering av det aktuelle bruksområdet. I EU foreligger det et forslag til direktiv for nonylfenoler/ nonylfenoletoksilater, men forslaget inneholder ingen begrensninger på bruk i forhold til galvanoteknisk virksomhet. Vi har derfor forståelse for bedriftens problemer med å motivere utenlandske leverandører til utvikle erstatningsstoffer for det aktuelle bruksområdet på bakgrunn av et forbud i Norge.

Bedriftens søknad medfører fortsatt bruk i en begrenset periode. Det er vanskelig å foreta en vurdering av hvilke virkninger den mengden stoff som vil bli sluppet ut i denne perioden kan ha i resipienten. Dette vil avhenge av mange faktorer og det foreligger ingen opplysninger om eventuell forekomst av nonylfenol/ nonylfenoletoksilater verken i vann eller fisk i Mjøsa. Nonylfenoletoksilater ble tidligere brukt i svært mange produkter, særlig vaske- og rengjøringsmidler, og bedriftens utslipp av nonylfenoletoksilater til Mjøsa i perioden fram til årsskifte, må antas å være lite i forhold til tidligere totale tilførsler.

I følge bedriften er den, i et marked med hard konkurranse, avhengig av å levere produkter med god kvalitet. Dette medfører at den må være sikker på at alternativene gir tilfredsstillende kvalitet før de tas i bruk. Hvis de ikke får forlenget dispensasjon vil konsekvensene bli permittering av ca 100 personer og tap betydelige salgsinntekter, som i sin ytterste konsekvens kan bety nedleggelse av hele krokproduksjonen på Gjøvik.

Konklusjon:
En imøtekommelse av bedriftens klage vil medføre et fortsatt bruk og utslipp for en begrenset periode. Ved en avveining av de miljømessige virkninger den aktuelle utslippsmengde kan medføre opp mot konsekvenser for produksjon og arbeidsplasser som et avslag vil ha, har SFT funnet det riktig å omgjøre sitt vedtak av 12.3.03. Bedriften gis tillatelse til å benytte de tre navngitte produktene med nonylfenoletoksilater fram til 1.1.2004. Vi forutsetter at alternativer tas i bruk så raskt som praktisk mulig.

Omgjøringen skjer med hjemmel i forvaltningslovens § 33, 2 ledd.

Klageadgang:

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen 3 uker etter mottagelsen av dette brev. Klagen bør være begrunnet og skal sendes SFT.

Med hilsen

Ingrid Bjotveit (e.f.)
Direktør for Næringslivsavdelingen

Anne-Grethe Kolstad
Seksjonssjef

Kopi til:
Gjøvik kommune
Fylkesmannen i Oppland