Statsbygg
Postboks 8106 Dep
0032 Oslo

Dato: 06.02.03
Vår ref.: 2002/219-

Byggearbeider for ny opera i Bjørvika, Oslo kommune.
Oversendelse av vedtak om tillatelse etter forurensningsloven.

I forbindelse med anleggsarbeidene for operabygget skal det mudres om lag 12 000 m³ forurensede sedimenter og drøyt 20 000 m² forurensede sedimenter skal dekkes til. Det skal graves ut 38 000m³ masse fra land med varierende forurensningsgrad. Siltgardin i sjøen og tett spunt på land vil hindre spredning av forurensing under anleggsarbeidene. Forurensede muddermasser skal leveres til godkjent sluttbehandlingsanlegg, mens utgravde masser fra land skal sorteres etter forurensningsgrad og i størst mulig grad gjenbrukes i prosjektet

Vi viser til Deres søknad om utslippstillatelse datert 5.6.2002, samt til brev datert 16.12.2002 vedlagt oppdatert "Handlingsplan for håndtering av forurensning - sjø".

Statens forurensningstilsyn (SFT) har behandlet søknaden og har besluttet å gi Statsbygg tillatelse til gjennomføring av tiltak i forurenset grunn og sjøsedimenter på visse vilkår. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven §§ 11, jf 16 og i medhold av § 6 i forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet.

SFT har lagt vekt på opplysningene i søknaden som omfatter resultater fra grundige undersøkelser med påfølgende risikovurdering, samt høringsuttalelser fra Oslo kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøorganisasjoner og Statens vegvesen.

På land skal det graves ut om lag 38 000m³ masse, det skal foregå riving av kaifronten på Krankaia, samt spunting og peling. Hoveddelen av massen er karakterisert til å være svakt til moderat forurenset, med enkelte "hot spots" med sterkere forurensning. Oppgravde masser skal sorteres på stedet, og vil bli disponert i henhold til forurensningsgrad. Til grunn for disponeringsplanen ligger en risikovurdering som tar hensyn til både anleggsfasen og situasjonen når bygget er ferdigstilt. Det er kun tillatt å deponere rene masser i sjøen. Når operaen står ferdig, vil eventuell gjenværende forurensning på land bli isolert bak tett spunt.

Operaen skal bygge delvis ut i sjøen, der sjøbunnen er sterkt forurenset. I tillegg til selve operabygget, skal det også etableres en skipsbarriere og støttefylling ute i sjøen. Av geotekniske årsaker skal deler av de forurensede massene under skipsbarrieren og støttefyllingen fjernes før fyllingene etableres. Fyllingen vil bli konstruert slik at innblanding av forurensede masser i rene fyllmasser motvirkes. Forurensede muddermasser må leveres til godkjent sluttbehandlingsanlegg. Totalt skal det mudres ca. 12 000 m³ sedimenter. Under den delen av operabygget som strekker seg ut i sjøen skal de forurensede sedimentene dekkes med fiberduk og minst 0,5 meter rene sandmasser.

For å sikre mot spredning av forurensede partikler, skal alle arbeider som gir fare for spredning av forurensning til sjø sikres med siltgardin.

Det kan foretas endringer i denne tillatelsen iht. forurensningsloven § 18. Endringer skal gjøres skriftlig, eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.

At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven § 56.

Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.

Tabell 1 gir en oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever.

Tabell 1: oversikt over frister i utslippstillatelsen:

Klageadgang

Tillatelsen kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram. Eventuell klage skal angi hva det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT.

Eventuell klage fører ikke til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.

Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken iht. vedlagte adresseliste.

Med hilsen

Kari Kjønigsen (e.f)
prosjektleder

Per Antonsen
seniorrådgiver

Vedlegg:
Utslippstillatelse med vilkår

Kopi til:
Oslo kommune, Rådhuset 0037 Oslo
Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen, Pb 8111 Dep, 0032 Oslo
Oslo kommune, Helsevernetaten, Maridalsveien 3, 0178 Oslo
Oslo kommune, Bydel Gamle Oslo, PB 4754 Sofienberg, 0506 Oslo
Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten, PB 4704 Sofienberg, 0506 Oslo
Oslo kommune, Havnevesenet, Postboks 230 Sentrum, 0103 Oslo
Miljøstiftelsen Bellona, PB 2141 Grünerløkka, 0505 Oslo
Norges Naturvernforbund, PB 342, Sentrum, 0103 Oslo
Indre Oslofjord Fiskerlag, Akershusstranda 35, 0150 Oslo
Statens vegvesen, Region øst, PB 8037 Dep, 0030 Oslo, Att: Bjørvikaprosjektet

Tillatelse for Statsbygg
til gjennomføring av tiltaksarbeider i forurenset grunn og sedimenter i forbindelse med byggearbeidene for nytt operahus i Bjørvika

gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, §§ 11, jf 16, og i medhold av § 6 i forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad datert 5. juni 2002og opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene er gitt på side 1 til og med side 6. Endringer som bedriften ønsker å foreta i forhold til opplysninger som den har gitt i søknaden eller under saksbehandlingen, det være seg med hensyn til art og mengde av innsatsstoffer og produkter, produksjons- eller renseutstyr, skal være skriftlig avklart med SFT på forhånd.

Tillatelsen gjelder fra d.d.

Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende SFT en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

SFTs referanse:

1. Hva tillatelsen gjelder

Tillatelsen gjelder:

- håndtering av forurenset grunn på land,
- mudring i sjøen for spunting, peling samt etablering av vertikaldren og skipsbarriere
- dumping av rene masser i sjøen for
     - tildekking av forurenset sjøbunn,
     - etablering av stabiliserende fyllinger og
     - etablering av skipsbarriere,

i forbindelse med byggearbeidene for nytt operahus i Bjørvika.

2. Generelle vilkår

2.1 Forurensningsmyndighetens vilkår skal ikke være til hinder for at andre myndigheter kan stille krav med hjemmel i annen lovgivning.

2.2 Statsbygg er ansvarlig for at vilkårene i tillatelsen blir overholdt, og plikter å orientere vedkommende som skal gjennomføre tiltakene om de vilkår som gjelder, samt de restriksjoner som er lagt på arbeidet.

2.3 Forurensningsmyndigheten eller den de bemyndiger, skal til enhver tid ha adgang til området for inspeksjon.

2.4 SFT kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen, sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake, dersom vilkår gitt etter forurensningsloven § 18 er til stede. SFT har på samme grunnlag rett til, på ethvert tidspunkt, å stoppe arbeidet.

2.5 Hvis det viser seg at de omsøkte løsningene med de beskrevne miljøbeskyttende tiltak ikke virker som forutsatt i vilkårene, kan den ansvarlige umiddelbart bli pålagt å sette i gang ytterligere tiltak.

2.6 De deler av tiltaksområdet hvor det aktivt utføres arbeid, skal holdes avsperret og ikke være tilgjengelig for allmennheten.

3. Internkontroll, beredskap og varsling

3.1 Statsbygg skal varsle SFT om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning.

3.2 Statsbygg plikter å ha et oppdatert internkontrollsystem, jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontroll-forskriften) av 6.desember 1996. Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produkt-kontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene.

3.3 Statsbygg plikter å gjennomføre tiltak for å unngå, eventuelt begrense risikoen for akutte utslipp fra all virksomhet knyttet til dette tiltaket. Slike tiltak skal være basert på en systematisk gjennomgang av alle elementer i tiltaksaktiviteten.

3.4 Den ansvarlige skal sørge for å ha en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning for all virksomhet, jf. forurensningsloven § 40. Beredskapen til den ansvarlige skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Beredskapsplikten inkluderer også utstyr og kompetanse til å fjerne og begrense virkningen av en eventuell forurensning.

3.5 Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning som følge av virksomheten, skal den ansvarlige varsle i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Bedriften skal også straks varsle SFT i Horten (telefon 33 03 48 00, 24-timers vakt).

4. Mudring og transport av muddermasser til godkjent mottaksanlegg.

4.1. Opptak av masser skal gjøres på en måte som minimerer spredning av forurensning. Under arbeidene skal det benyttes siltduk som hindrer spredning av partikler til utenfor tiltaksområdet.

4.2. Mudringsmetoden(e) må være slik at et minimum av vann blandes med massene under opptak. Eventuell avvanning av mudrede sedimenter må foregå slik at ikke forurensede partikler spres til omkringliggende områder. Transport av masser til sluttbehandlingsanlegg skal gjøres uten at det skjer spredning av forurensing fra muddermassene.

4.3. Prøvetaking og analyse av sedimenter skal utføres etter Norsk Standard (NS). Dersom NS ikke finnes, kan annen, utenlandsk/internasjonal standard benyttes. Laboratorier/tjenester med relevant akkreditering skal benyttes der dette er mulig.

4.4. Forurensede muddermasser med konsentrasjon av forurensningskomponenter større enn eller lik tilstandsklasse III i SFT-veiledning 97:03 :"Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann" skal leveres til sluttbehandlingsanlegg med tillatelse til å ta imot denne typen masser.

4.5. Mengder og tidspunkt for opptak av muddermasser skal registreres. Oversikten skal være tilgjengelig for forurensningsmyndigheten ved en eventuell kontroll.

4.6. Spesialavfall som eventuelt påtreffes skal leveres til godkjent mottak.

5. Innfylling i og oppbygging av utfyllinger i sjø.

5.1 Det er ikke tillatt å benytte masser fra land til utfylling i sjø med konsentrasjon av forurensningskomponenter større enn eller lik tilstandsklasse III i SFT-veiledning 97:03 :"Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann".

5.2 Støttefyllinger og skipsbarriere skal etableres på ren sjøbunn etter at de forurensede sedimentene under fyllingen er fjernet ved mudring eller dekket over slik at forurensede sedimenter ikke trenger opp i fyllingen.

5.3 Fyllingen må gjennomføres uten at det oppstår spredning av forurensede partikler til sjøen utenfor anleggsområdet. Under arbeidene skal det benyttes siltduk som hindrer spredning til omgivelsene. Oppbygging av støttefylling og skipsbarriere skal gjennomføres som beskrevet i "Handlingsplan for håndtering av forurensning - sjø" datert 17. desember 2002.

5.4 Gjenværende forurensede masser i sjøen innenfor tiltaksområdet skal dekkes med rene sandmasser, med minimum tykkelse på 0,5 meter. For å hindre spredning av forurensede sedimenter under utlegging, skal de forurensede sedimentene dekkes til med geotekstilduk før tildekkingen starter.

5.5 Dekkmasse på sjøbunnen skal ha egenskaper som sikrer at underliggende forurensede muddermassene holdes på plass, samt at mulig ytre påvirkning, som bl.a. tidevannskrefter og propellvirvling, ikke fører til redusert stabilitet eller erosjon av tildekkingslaget.

6. Forurenset grunn

6.1 Oppgraving av forurensede masser må foregå slik at den ikke fører til spredning av forurensning ut over hva som var situasjonen før inngrepet fant sted. Forurensede masser må ikke blandes med rene masser

6.2 Når det foregår rive- eller gravearbeider på land som medfører fare for spredning av forurenset vann eller partikler til sjø, skal det være montert siltgardin i sjøen utenfor anleggsarbeidene som hindrer spredning av partikler m.v..

6.3 Utgravingen skal foregå som en seksjonsvis graving med tilhørende analyse- og kontrollprogram. Enkeltgjenstander større enn 50 mm uten belegg, betraktes å være rene og kan disponeres fritt. Forurenset masse under 50 mm skal analyseres/vurderes før det tas stilling til behandlingsform. Kjemisk analyse skal utføres på representative prøver fra materiale mindre enn 2 mm.

6.4 Utgravd forurenset materiale kan disponeres innenfor etablert spuntvegg i henhold til de beregnede akseptkriteriene i søknadsdokumentet. Spesialavfall som påtreffes skal sorteres ut og leveres godkjent spesialavfallsmottak. Utgravde flismasser og annet organisk materiale skal, avhengig av forurensningsgrad håndteres som avfall eller spesialavfall og skal leveres avfallsmottak med tillatelse til mottak av denne typen masser.

6.5 Det skal treffes tiltak som minimerer tilstrømning av overflatevann til byggegrop.
Generelt skal ikke graving i forurenset masse skje under fritt vannspeil. Unntatt fra dette er utgraving for dyp kjeller under scenen (under kote -8) og liten kjeller under Lille sal (under kote -4). Her er det tillatt å grave i vannfylt byggegrop. Vannet i byggegropen skal analyseres for innhold av miljøgifter før evt. utpumping i sjø. Forslag til analyseparametre og utslippsgrenser sendes SFT til godkjenning innen 01.03.2003.

6.6 Mellomlagring av forurensede masser som har et utlekkingspotensiale skal utføres med tett bunn og overdekking. Sigevann fra mellomlager skal resirkuleres, kobles til kommunalt renseanlegg (om tillatelse blir gitt) eller renses før utslipp. All mellomlagring skal foregå innenfor tiltaksområdet.

6.7 Transport av masser skal være slik at dette ikke medfører spredning av forurensning langs transportruten. Det skal om nødvendig, treffes tiltak mot vannavrenning og støvflukt, og eventuell avblåsing av last (presenning/tett plan).

6.8 Det skal gjøres kjent at det er begrensninger på arealbruken i det aktuelle området. Områder med forurenset grunn på land skal tinglyses med rådighetsbegrensning for framtidige aktiviteter. Følgende tekst skal tinglyses:

Vedtak etter forurensningsloven § 7: På dette området befinner det seg forurensede masser. Bygge- og gravearbeider skal ikke finne sted uten at forurensningsmyndighetene er varslet og eventuelt har gitt tillatelse. Denne heftelse kan bare slettes ved samtykke fra forurensningsmyndighetene.

Tinglysningen bør følges av et kart. Dokumentasjon på foretatt tinglysning skal sendes SFT senest innen 6 måneder etter at arbeidene er avsluttet.

7. Kontroll og overvåking

7.1 Det skal gjennomføres kontroll og overvåking av tiltaksarbeidene iht. et kontroll- og måleprogram. Kontroll- og måleprogrammet skal inngå i virksomhetens internkontrollsystem. Programmet skal være tilstrekkelig omfattende til å avdekke eventuell spredning av forurensning i forbindelse med tiltakene og eventuelle lekkasjer fra anleggsområdet etter tiltaksgjennomføringen. Programmet skal bygge på de krav som følger nedenfor, pkt. 7.2 - 7.4, og skal sendes SFT innen 1.2.2003.

Forurensning på land.

7.2 Under anleggsperioden skal det tas prøver/ målinger av:

• Utgravde masser for å avgjøre disponeringsmåte
• Gjenværende masser i byggegropen

Prøvene skal være representative og gi dokumentasjon på at vilkårene i tillatelsen blir overholdt.

Overvåking i sjøen

7.3 Under anleggsperioden skal det tas prøver/ målinger av:

• Turbiditet i minst en referansestasjon i havneområdet som ikke er påvirket av anleggsarbeidene.
• Turbiditet i en målestasjon utenfor siltgardinen(e) der det foregår arbeid til enhver tid. Dersom målinger i anleggsområdet overstiger 3 x verdi på referansestasjonen(e), skal arbeidene som fører til problemene stanses, årsaksforholdene avklares, og nødvendige tiltak gjennomføres.
• Prøvetaking og analyse av overskuddsvann fra eventuell avvanning av mudret sediment før utslipp til sjøen.
• Forurensningsnivå i muddermassene som transporteres til sluttbehandlingsanlegg.
• Prøvetaking av sjøbunn etter mudring før fylling av støttefylling eller skipsbarriere.

7.4 Statsbygg skal gjennomføre en etterkontroll av anleggsarbeidene, jf. vilkår 8.1.

8. Rapportering

8.1 Det skal sendes en rapport til SFT innen 3 måneder etter at anleggsarbeidene er avsluttet. Rapporten skal inneholde:

• Beskrivelse av tiltaket og utført arbeid
• Beskrivelse av hvordan utgravde masser på land og sedimentene er håndtert frem til disponeringssted
• Forurensningsgrad og lokalisering av evt. gjenværende forurensning på land.
• Resultater fra kjemiske analyser på gravemasser og sedimenter tatt under utgraving/ mudring.
• Resultater fra turbiditetsmålinger og eventuelle vannanalyser.
• Beskrivelse av eventuelle avbøtende tiltak som er gjennomført for å hindre uheldig påvirkning på omgivelsene fra gjennomførte tiltak.
• Beskrivelse av overvåking etter avslutning
• Resultat av etterkontroll (jf. 7.4)
• Dokumentasjon på levering av forurensede masser og avfall/ spesialavfall.

Begrunnelse

Bakgrunn

Statsbygg søkte i brev datert 5. juni 2002 om tillatelse til

- håndtering av forurenset grunn på land,
- mudring i sjøen for spunting, peling samt etablering av vertikaldren og skipsbarriere
- dumping av rene masser i sjøen for
     - tildekking av forurenset sjøbunn,
     - etablering av stabiliserende fyllinger og
     - etablering av skipsbarriere,

i forbindelse med byggearbeidene for nytt operahus i Bjørvika.

Utbyggingen på land vil omfatte utgraving av ca. 38 000 m³ masser, riving av den eksisterende Krankaia på området, samt spunting og peling. Undersøkelser viser at massene, som består av "byfyllmasser", sagflis og leire, er lett til moderat forurenset av tungmetaller og organiske miljøgifter, med enkelte "hot spots" der massene har høyere konsentrasjon av PAH, bly og olje.

Utbyggingen i sjø vil omfatte utgraving og mudring av ca. 12 000 m³ forurensede sedimenter, tildekking av 20 700 m² sjøbunn med rene masser, spunting, peling, samt etablering av vertikaldren og en skipsbarriere. Sedimentene er sterkt forurenset med tungmetaller og organiske miljøgifter.

Søknaden er sendt på høring til Oslo kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Akershus fylkeskommune, Miljøstiftelsen Bellona, Norges Naturvernforbund, Havnevesenet i Oslo, Indre Oslofjord Fiskerlag og Statens vegvesen Oslo. Den er kunngjort i Aftenposten, Dagsavisen og Norsk Lysningsblad i uke 36.

Etter første høringsrunde vurderte SFT at det opprinnelige søknadsmaterialet ikke ga en tilstrekkelig beskrivelse av de planlagte arbeidene i sjøen. En revidert "Handlingsplan for håndtering av forurensning - sjø" ble derfor utarbeidet av Statsbygg og sendt ut på høring til de som hadde uttalt seg til første versjon av søknaden. Beskrivelsen ble sendt på ny høring 19. desember 2002. Høringsfrist ble satt til 24. januar 2003.

Sammendrag av innkomne høringsuttalelser er gitt til slutt i dette dokumentet.

SFTs vurdering

Forurenset grunn

Hele området på land og delvis ut i sjøen skal isoleres med en tett spunt. SFT vurderer at dette vil sikre området mot utlekking fra områdene innenfor spunten.

Det er søkt om å benytte byfyllmassene til å etablere støttefyllingen og skipsbarrieren.

I skipsbarrieren er det av geotekniske grunner valgt å benytte masser større enn 100 mm. Størstedelen av massene er fylt ut før begynnelsen av 1900-tallet, i en periode med langt lavere industriell aktivitet enn de senere år, og det er derfor lite trolig at grovkornede massene er særlig forurenset. Statsbygg har derfor anledning til å benytte disse massene til utfylling i sjøen dersom det ikke sitter partikler eller annen synlig forurensning på dem.

For de øvrige massene som skal benyttes i støttefyllingen, er det stilt krav om at det kun kan benyttes rene masser, som i denne sammenheng er definert til forurensningsgrad til og med klasse II i SFT-veiledning 97:03:"Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann". Det er gjennomført utlekkingstester etter anerkjente metoder for disse massene som viser at utlekkingen fra massene som testen er utført på ikke vil føre til nevneverdig forurensning i sjøen. SFT vurderer det imidlertid som nødvendig at det i tillegg tas prøver av massene som skal benyttes til utfylling slik at totalkonsentrasjon av forurensningsstoffer og eventuelle variasjoner i forurensningsrad blir i tråd med vilkåret.

Det er også en fordel å benytte oppgravde masser internt på tomten i den grad det er behov for dem, fordi transporten til og fra anleggsområdet reduseres.

Oppgravde flismasser er å betrakte som avfall og må sorteres etter forurensningsgrad og leveres til sluttbehandlingsanlegg for avfall med tillatelse til å ta imot avfall med aktuell forurensningsgrad.

Hoveddelen av utgravingen på land skal foregå i tørr byggegrop. En liten del av utgravingen må imidlertid foregå under et stående vannspeil av stabiltetsmessige årsaker. Det gjelder utgravingen for dyp kjeller (under scenen, fra kote -8) og for en liten kjeller under Lille sal (fra kote -4). Begge de aktuelle byggegropene er omsluttet av spunt som skal hindre horisontal vannstrøm. De ligger også så vidt dypt at sannsynligheten for å treffe på forurensede masser er begrenset. Ved å grave under friitt vannspeil blir muligheten for visuell kontroll av gravemassene begrenset. Det er også fare for at vannet i byggegropen kan bli forurenset av gravemassene. Vi har derfor stilt vilkår om at det skal tas prøver vannet fra denne delen av byggegropen før evt. utslipp. Søknadsmaterialet gir ikke grunnlag for å sette grenser for utslippsvannet. Statsbygg må derfor foreslå grenseverdier for forurensningsgrad av utslipssvannet innen 1.3 2003. SFT vil deretter stille krav til forurensningskomponenter i vannet.

En del av arbeidene på land foregår helt i sjøkanten, og består blant annet i å rive eksisterende kaikonstruksjoner på Krankaia. Dette er arbeider som gir risiko for spredning av skrot og løsmasser til sjø. Det er derfor stilt krav om at det skal være etablert siltgardin i sjøen utenfor anleggsområdet mens det foregår arbeider som gir risiko for slik forurensning.

Forurensede sedimenter

Det er søkt om å mudre et areal på 9 150 m², mens 20 700 m² av sjøbunnen skal dekkes uten forutgående mudring. Massene er sterkt forurenset av både tungmetaller og organiske miljøgifter. Undersøkelser på land viser ikke forurensning i samme grad, det er derfor grunn til å tro at sedimentforurensningen stammer fra spredning fra andre områder i havnen.

Når det gjøres tiltak av denne typen i sjøen, legger SFT vekt på at tiltakene ikke hindrer senere opprydding i området, at utlekking fra det aktuelle området stanses, og at forurensningene som eventuelt blir liggende igjen blir isolert slik at de ikke lenger kan tas opp av levende organismer. I denne saken har Statsbygg valgt å variere mellom å dekke til eller mudre og transportere bort sedimentene. Begge disse teknikkene oppfyller i dette tilfellet kravene SFT setter til slike tiltak. Vi har imidlertid stilt spesielle vilkår knyttet til disse arbeidene for å hindre spredning av forurensning under tiltaksarbeidene.

Når en skal fylle ut rene masser over forurensede sedimenter, er det viktig at de forurensede sedimentene ikke virvles opp eller blander seg med overdekningsmassene. SFT har derfor stilt krav til at det skal legges geotekstilduk på de forurensede sedimentene før overdekkingen med rene masser starter. Formålet med duken er å hindre sammenblanding mellom massene og oppvirvling under oppfyllingen. SFT vurderer derfor at duken kan penetreres av for eksempel rammede peler etter at oppfyllingen med rene masser er ferdigstilt uten at dette fører til økt fare for senere spredning av forurensning fra de underliggende massene.

Oppbygging av fyllingene med fiberduk og finkornede masser før oppfylling med grovere masser sikrer mot omrøring og innblanding av forurensede i fyllingen under deponering og i ferdigtilstand. Når det fylles med rene masser, vil de underliggende massene bli presset sammen. Som følge av dette er det fare for at forurenset porevann fra de underliggende massene kan bli spredt. Volumet av dette vannet er imidlertid langt mindre enn porevolumet i de overliggende rene massene. Det betyr at porevann ikke vil komme til overflaten av tildekkingslaget eller i kontakt med de frie vannmassene over.

Det er foreslått å frakte de forurensede massene til et sluttbehandlingsanlegg med tillatelse til å ta imot denne typen masser. SFT vurderer at dette er en tilfredsstillende disponering av massene. Vi har imidlertid stilt krav til at mudringen skal gjennomføres med utstyr som sikrer at et minimum av vann blandes med massene under opptak. Det er også stilt krav om at eventuelt utslipp av vann etter avvanning skal skje kontrollert. Dette er gjort for å hindre at forurensningen i sedimentene, som gjerne er knyttet til organisk materiale og finkornede masser blir spredt på nytt.

Overvåking

Siden størstedelen av forurensningen er bundet til partikler, har SFT lagt vekt på kontroll og overvåking av turbiditeten i vannmassene under tiltaksarbeidene. Det er stilt krav om at det skal etableres en referansestasjon i området som gir representative turbiditetsverdier som ikke er påvirket av tiltaksarbeidene. Videre skal det etableres turbiditetsmålere i umiddelbar nærhet av tiltaksområdet. Dersom målinger i nærheten av tiltaksområdet overstiger 3 x verdi på referansestasjonen(e), skal årsaksforholdene avklares og arbeidene som fører til partikkelspredningen stanses inntil nødvendige tiltak for å stanse spredningen er gjennomført. Dette er en verdi som fanger opp vesentlig partikkelspredning, samtidig som den tar høyde for at det kan være lokale forskjeller på grunn av båttrafikk og varierende strømforhold i havneområdet.

Det er også stilt krav om kontroll av grave- og muddermassene før endelig disponering.

Beredskap

SFT påpeker bedriftens plikt til å sørge for å ha en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning for all virksomhet, jf. forurensningsloven § 40. Beredskapsplikten inkluderer også utstyr og kompetanse til å fjerne og begrense virkningen av en eventuell forurensning.

Beskrivelse av innkomne uttalelser

Oslo kommune v/ Helsevernetaten, har kommentert søknaden i brev datert 15.10.2002.

Utdrag fra kommunens uttalelser:

Helsevernetaten setter spørsmålstegn til om det er riktig å deponere de svakt forurensede byfyllmassene fra land i skipsbarrieren slik som Statsbygg søker om. Til tross for at utlekkingstester har vist at massene ikke vil gi noen risiko for marint miljø, mener etaten det er riktig å stille spørsmålstegn til om en allerede miljøbelastet fjord skal tilføres nye kilder til forurensning.

Helsevernetaten mener også at det bør etableres et opplegg for rensing av vann fra byggegrop før dette pumpes ut i sjøen. Eventuell tildekking av forurensede masser bør vurderes i sammenheng med tiltak som gjøres i resten av havnen. Forurensede masser vil på tross av en tildekking kunne betraktes som potensielt forurensede som på lang sikt igjen vil kunne utgjøre et problem.

Det påpekes også at ambisjonsnivået for Oslofjorden som rekreasjonsområde er høyt, med tilsvarende høye miljømål. Som eksempel nevnes at utkastene som ligger til behandling for utbygging av Tjuvholmen legger opp til etablering av badestrender/ rekreasjonsarealer i nær kontakt med sjøen og havnen.

Det blir gjort flere tiltak for å nå målet om en renere fjord. Det er forbudt å dumpe snø fra veibrøyting i fjorden, det gjøres kildesporing langs elvene for å minske tilførselen av forurensning fra elvene, og det er planer for å stanse oppvirvling av forurensede sedimenter i forbindelse med skipstrafikken i området. I denne sammenheng vil et prosjekt som tillater nye tilførsler av forurensninger kunne gi en uheldig signaleffekt både til brukerne av fjorden og andre tiltakshavere i området i tillegg til å representere en ny miljøbelastning til fjorden.

Helsevernetaten uttalte seg også til den fornyede beskrivelsen av tiltakene i sjø. Etaten er i denne uttalelsen fortsatt negativ til at forurensede sedimenter skal dekkes over med rene masser. De legger vekt på at valg av denne løsningen her ikke bør skape presedens for den videre oppryddingen i Oslo Havn.

Oslo kommune, Bydel Gamle Oslo. Bydelsutvalget Gamle Oslo har i møte 29.10.02 vedtatt å slutte seg til Helsevernetatens uttalelse.

Bydelen uttaler seg til den fornyede redegjørelsen for arbeidene i sjøen i et brev datert 29. januar 2003. Her fremhever de at tildekking av forurensede masser anses å være for risikofylt, og ikke i samsvar med føre-var prinsippet. Det er bydelens syn at fjerning av forurensede masser er en bedre løsning. Bydelen mener videre at det er uheldig hvis en tillatelse til tildekking av forurensede masser i Oslo havn skaper presedens for den videre oppryddingen. Alternative løsninger bør derfor utredes.

Oslo kommune, Havnevesenet, uttaler at det omsøkte tiltaket ikke vil influere vesentlig på skipstrafikken utenfor det regulerte området.

Videre uttaler Havnevesenet at et eventuelt dypvannsdeponi vil ha kapasitet til å motta de mudrede massene. Det er imidlertid lite sannsynlig at dypvannsdeponiet vil være klart til å ta imot masser før tidligst høsten 2004.

Oslo Havnevesen er positiv til at tiltakshaver utreder alternative oppryddingsmetoder til mudring og borttransport der forholdene ligger til rette for det. Mengdene forurensede sedimenter som fjernes utøver en stor belastning på deponeringsstedet, sammen med belastningen fra transport og håndtering av massene. Dette må veies opp mot belastningen ved å tildekke massene. I tillegg bør de økonomiske kostnadene ved de respektive alternativene tillegges vekt.

Havnevesenet uttaler at Statsbygg ser ut til å ha gode løsningsalternativ sett ut i fra et kost-/ nytte perspektiv.

Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten, Opplyser at det skal bygges senketunnel like utenfor det området hvor operaen skal bygges, og at Oslo havnevesen skal mudre og deponere masser fra et område i nærheten.

Etaten er skeptisk til at forurensede masser fra land vurderes deponert i sjøen, samt at forurensede masser i sjøen er tenkt tildekket/ isolert. Den mener at forurensede masser fra land og sjø fra hele området i Bjørvika må gis en samlet vurdering av behandling og deponering.

I sin uttalelse til den fornyede redegjørelsen om sedimentarbeidene viser etaten til tidligere uttalelse. Etaten uttaler også at de ikke tillater at forurenset sigevann fra et evt. mellomlager på land av forurensede masser med utlekkingspotensiale ledes eller har avrennning til kommunalt ledningsnett.

Indre Oslofjord Fiskerlaguttaler at yrkesmessig fiske nært opptil havneområdet og i nærliggende sjøarealer så avgjort ikke er ubetydelig. Det vises i den sammenheng til at brisling, ål, torsk, makrell og hummer er arter det er knyttet interesse til i det aktuelle området.

Det er etter fiskerlagets vurdering helt nødvendig at det blir benyttet siltskjørt under utgravings- og mudrearbeidet for å hindre utlekking av sterkt forurensede sedimentpartikler. Det er videre nødvendig at skjørtet i størst mulig grad dekker hele Bjørvika i den intensive delen av anleggsperioden.

Fiskerlaget uttaler videre at det er stor sannsynlighet for at forsøkene vil vise at det nødvendig å benytte siltgardin under tildekking av forurensede sedimenter med rene masser, og at det er nødvendig å dekke de forurensede sedimentene med geotekstilduk før tildekking. Det hevdes i den sammenheng at geotekstilduk vil gi en mer varig og effektiv sikring mot utlekking av kontaminerte sedimentpartikler.

Fiskerlaget signaliserer at det vil gå sterkt i mot eventuell deponering av disse massene i dypvannsdeponi, og mener at deponering på Langøya peker seg ut som den beste løsningen for de sterkt forurensede massene som skal mudres.

Fiskerlaget understreker viktigheten av å etablere et overvåkings- og kontrollprogram ved gjennomføring av anleggsarbeider i sjøen.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen fremhever at det er viktig at grunnarbeidene ved Operaen sees i sammenheng med de omfattende mudrings- og gravearbeidene som planlegges i hele havne- og byutviklingsområdet, og planene for et evt. dypvannsdeponi.

Det fremheves at løsningene som velges vil legge premissene for en opprydding i hele den indre delen av Oslofjorden. Det haster derfor å få på plass en samlet plan for opprydding i dette området. Miljøvernavdelingen er spesielt kritisk til at forurensede masser fra land vurderes brukt eller deponert/ isolert i sjøen. Det vurderes som uheldig at en ny kilde til forurensning legges i sjøen når disse massene bedre kan behandles og overvåkes på land.

Miljøvernavdelingen er også kritisk til at de mest forurensede massene i havnebassenget tildekkes uten at det er gjennomført en risikovurdering som tar opp i seg den komplekse forurensningssituasjonen i området. Før et system for risikovurdering som dekker dette er på plass, bør terskelen for å tillate slik tildekking legges relativt høyt.

Miljøvernavdelingen forutsetter at vannet fra byggegropen renses i et Leca-filter eller tilsvarende før utslipp, og mener at tiltakshaver bør legge fram en massedisponeringsplan før tiltakene settes i gang.

Fylkesmannen har også uttalt seg til den fornyede redegjørelsen som ble sendt ut vedr. tiltakene i sjø. De viser i hovedsak ti den forrige uttalelsen, og mener at andre måter å håndtere sedimentene på bør vurderes.

Miljøstiftelsen Bellona anbefaler at utgravd og mudret masse deponeres på NOAHs spesialavfallsdeponi på Langøya utenfor Holmestrand. Eventuell bruk av de groveste massene fra land til utfylling vil kreve vaskebehandling for å fjerne miljøgiftene. Siltgardiner og geotekstilduk må benyttes or å minimere oppvirvling og spredning av miljøgifter under arbeidene.

Statens vegvesen, Oslo vegkontor har interesser i nærområdet på grunn av ny planlagt trase for E18 mellom Ekerbergtunnelen og Festningstunnelen. De mener det må stilles krav til overvåking av eventuell utlekking av tungmetaller og organiske miljøgifter om forurensede byfyllmasser benyttes til utfylling i sjøen. Videre må graveskråninger som blir liggende mot vegvesenet regulerings- og anleggsområde sikres for å hindre utlekking av eventuelle tungmetaller og organiske miljøgifter fra massene.

Oslo vegkontor savner en nærmere beskrivelse av tiltakene som er skissert for overdekking av sjøbunnen og endringer av bunntopografien. De hevder at fysiske begrensninger på bunntopografien kan gi begrensninger på vannsirkulasjonen i området. Beskrivelse av overdekningsmassenes stabilitet mot fysisk påvirkning som vannstrøm m.m. savnes også. Til slutt etterlyses en beskrivelse av kritiske forhold til veganlegget i utforming og tid. Herunder nevnes plassering av siltskjørt og overvåking for å hindre partikkel- og forurensningsspredning.

Til den reviderte redegjørelsen vedrørende arbeidene i sjø uttaler vegvesenet at de savner mer ambisiøse miljømål for det ferdige anlegget. Vegvesenet fremhever også krav om at utlekkingen av miljøgifter etter utførte arbeider, blant annet fra graveskråninger mot Statens Vegvesens anleggsområde for Bjørvikatunnelen. Til slutt uttaler vegvesenet at det er urimelig å ikke akseptere graving under fritt vannspeil. De fremhever imidlertid at det er viktig å stille krav til vannkvaliteten fra byggegropen før utslipp til sjø.