Kystverket
Beredskapsavdelingen
Postboks 125
3191 HORTEN

Dato: 24.01.03 

Dumpede skip og stridsmidler i Skagerrak.
Anbefaling av tiltak

I løpet av 2002 er det gjennomført en tilstandsundersøkelse av skip med kjemiske stridsmidler dumpet i Skagerrak etter 2 Verdenskrig. Observasjoner og undersøkelser av sedimenter rundt vrakene viser at det er liten miljørisiko forbundet med sakte utlekking av stridsmidler fra skip og ammunisjon. For å unngå spredning av kjemiske stridsmidler må skipene og ammunisjonen ligge i ro.

_________________________________

Statens forurensningstilsyn viser til oppdrag nr. 5, resultatområde 4 i tildelingsbrevet fra Miljøverndepartementet 2002. Oppdraget går ut på å gjennomføre tilstandsundersøkelse i samarbeid med FFI av skipsvrak med krigsgasser.

SFT viser til overføring av statens beredskap til Kystverket pr. 01.01.03. I den forbindelse oversendes vedlagte gjennomføringsrapport og SFTs faglige vurdering og anbefaling til Kystverket, Beredskapsavdelingen.

Forsvarets Forskningsinstitutt har på oppdrag fra SFT utført tilstandsundersøkelser av skipsvark med kjemiske stridsmidler som er dumpet i Skagerrak. Undersøkelsen ble gjennomført i løpet av sommeren 2002. Analyser av vann- og sedimentprøver ble fortatt umiddelbart i etterkant av tokt. Ferdigstilt sluttrapport fra prosjektet (Miljøundersøkelser i Skagerrak - Undersøkelse og risikovurdering av dumpede skip med kjemisk ammunisjon i Skagerrak) ble ferdiginnen 15.11.02. Rapporten inneholder vurderinger av miljørisiko basert på observasjoner og analyseresultater knyttet til vrakene. FFIs rapport danner grunnlag for SFTs anbefaling av tiltak.

Bakgrunn

Norske myndigheter ga i 1945 tillatelse til dumping av skip lastet med kjemisk stridsmidler i Skagerrak. Dumpeområdet var 14km x 4 km, ca. 25 nautiske mil sørøst av Arendal. Antakelig er 168 000 tonn kjemiske stridsmidler dumpet i Skagerrak-området. I norsk område er sannsynligvis 36 skip dumpet. Det er vanskelig å si noe om mengde og hvilke typer stridsmidler skipene var lastet med. Det har vært knyttet stor usikkerhet til miljørisiko ved at skip med kjemiske stridsmidler er dumpet i Skagerrak. Det er reist spørsmål om vrakenes tilstand, om stridsmidler kan lekke ut og hvor farlige disse er for miljøet.

Tilstandsundersøkelsen

Vrakenes tilstand er tilsynelatende stabil, selv om rustdannelse er observert. Det viser sammenlikning av observasjoner fra 1989 og 2002. Det er konstatert at stridsmidler har lekket ut av granater. Analyser av sedimentprøver er utført med hensyn på alle kjemiske stridsmidler og nedbrytningsprodukter av disse som antas å ha blitt dumpet i området. Sennepsgass ble påvist i én prøve. Nedbryningsprodukter av flere ulike stridsmidler er påvist i prøvene. Disse er lite miljøskadelige. Det må tas forbehold om at det ikke er påvist nedbryningsprodukter fra alle typer stridsmidler som antas dumpet i Skagerrak. Arsenforbindelser er påvist i sedimentprøvene. Det er kun disse forbindelsene som kan akkumulere i organismer og muligens være skadelig på sikt. Tilstanden til fisk, krepsdyr og annet dyreliv nær eller på havbunnen ble observert og vurdert som normal.

SFTs vurdering av miljørisiko

Det er lav miljørisiko forbundet med at krigsetterlatenskapene blir liggende i ro. Vrakene og ammunisjonen med kjemiske stridsmidler må bli minst mulig utsatt for ytre fysisk påvirkning. Sakte korrosjon av granater og gradvis utlekking av stoffer til vann og sedimenter kan skje uten særlig risiko for miljøet. De fleste stridsmidlene brytes raskt ned til ufarlige stoffer eller de er tungtløselige. Det er usikkert om arsen kan akkumuleres i marine organismer og på sikt skade miljøet. På bakgrunn av observasjoner, undersøkelser og sammenlikning av vrakenes tilstand i 1989 og 2002, er det lav miljørisiko forbundet med å la vrak og ammunisjon bli liggende i ro der de er. De representerer ingen akutt miljøfare.

Det er usikkert om stridsmidlet Tabun er dumpet i området. Det er ikke påvist i prøvene. Dette stoffet er langt mer toksisk enn de andre stridsmidlene. Dersom det er dumpet og løses opp i vannmassene kan det utgjøre en noe høyere miljørisiko lokalt enn de andre stridsmidlene.

SFTs anbefaling av tiltak

SFTs vurdering av tiltak er i stor grad i overensstemmelse med anbefalingene fra FFI.

1. De undersøkte vrakene og ammunisjon med kjemiske stridsmidler bør bli liggende der de nå befinner seg.
2. Aktivitet på havbunnen, som blant annet omfatter fiske, må vurderes å forbys i et 18 km x 6 km stort område. Dette området er litt større en det som er avmerket på kart pr. i dag.
3. De resterende 21 vrakene med kjemiske stridsmidler, som er dumpet i Skagerrak, bør lokaliseres slik at en ny oppdatert risikosone kan etableres.
4. Undersøkelser av sedimenter og marine organismer bør vurderes på lokaliteter der ødelagte vrak og ammunisjon er påvist på havbunnen. Vurderingen bør gjøres etter at de resterende 21 vrakene er kartlagt.
5. Ny tilstandsundersøkelse av skipsvrak og ammunisjon bør vurderes gjennomført om ti år.

Det er viktig at det første tiltaket blir gjennomført for å unngå ukontrollert spredning av de kjemiske stridsmidlene. Implisitt innebærer det at tiltak 2 også må iverksettes slik at fiskere og andre som utfører aktiviteter på havbunnen ikke uforvarende bidrar til spredning av giftstoffer i vannet eller blir direkte skadelidende. Et eventuelt forbud mot fiske med bunnredskap på havbunnen må sendes på høring til fiskerimyndighetene.

21 vrak som inneholder kjemiske stridsmidler er ikke lokalisert. For å hindre ukontrollert spredning av stridsmidler fra disse vrakene, er det viktig å få kjennskap til hvor vrakene er. Etter utført kartlegging må det vurderes om forbudssonen for aktivitet på havbunnen bør utvides ytterligere. Dette må vurderes i nært samarbeid med andre berørte myndigheter.

Sedimentprøvene viser at det skjer mest utlekking av stridsmidler fra ødelagte vrak. Dersom nye tilstandsundersøkelser skal gjennomføres, bør det vurderes om analyser av sedimenter og marine organismer bør skje nær disse vrakene. En undersøkelse av bunnlevende marine organismer med hensyn på kjemiske stridsmidler eller nedbrytningsprodukter kan bidra til å avklare biologisk spredning og akkumulering av farlige stoffer.

Tilstandsundersøkelsen av vrakene viser ikke store endringer fra 1989 frem til 2002. For å overvåke vrak og ammunisjon bør det vurderes om en ny tilstandsundersøkelse bør gjennomføres om ti år.

Med hilsen

Vibeke Riis (e.f.)
Seksjonssjef

Hilde B. Keilen
Rådgiver

Kopi:
Miljøverndepartementet, postboks 8013, Dep 0030 Oslo

Vedlegg:
SFTs begrunnelse og sluttrapport fra FFI (Investigation and risk assessment of ships loaded with chemical ammunition scuttled in Skagerrak)

VEDLEGG
SFTs begrunnelse

1. De undersøkte vrakene og ammunisjon med kjemiske stridsmidler bør bli liggende der de nå befinner seg

Det er usikkert om skip med tynne skrog, bygget i perioden 1943-45, er dumpet i Skagerrak. Skip av denne typen kan korrodere raskere enn andre skip med vanlig skrogtykkelse. Av de fire vrakene som ble undersøkt i 2002, var ett brukket i flere deler. Det er sannsynlig at flere vrak brakk i stykker da de ble senket eller de kan ha blitt skutt i senk i forbindelse med dumpeprosessen

Tilstanden til vrakene variere noe. Både vrak og ammunisjon har vært utsatt for korrosjon i over 50 år. De fleste vrakene består av jern og treverk. Noen av metallskrogene er blitt sprø av korrosjon. De tåler derfor liten fysisk påvirkning. Strømningshastigheten på bunnen er liten og påvirker i svært liten grad vrakene eller ammunisjonen. Skipene er dumpet på 600-700 meter dyp. Sjøvannet har lav temperatur og lavt trykk.

For å sikre at vrak og ammunisjon bli liggende i ro, vil det være hensiktsmessig å fraråde all aktivitet på havbunnen i området der vrak og ammunisjon er dumpet.

Det er liten sannsynlighet for at kjemiske stridsmidler lekker ut fra granater som blir liggende i ro inni skipsvrak eller på havbunnen. Det er stor risiko forbundet med aktiviteter som kan forflytte eller påvirke vrakene og ammunisjon som ligger spredt på havbunnen.

2. Aktivitet på havbunnen som blant annet omfatter fiske må vurderes å forbys i et 18km x 6 km stort område, litt større enn det som er avmerket på kart.

Det er stor biologisk produksjon i de øvre vannmassene i Skagerrak. Kystfiske er utbredt både i danske, svenske og norske farvann. Det er observert fiskebruk hengende fast i alle de fire vrakene som ble videofilmet under toktene i 2002. Dette bekrefter at det har foregått eller foregår fiske i området. Under tokt i 1989 ble det påvist flere vrak av skip utenfor angitt dumpeområde for ammunisjon på norske kart.

En bunntrål kan rive med seg granater og annen ammunisjon som inneholder kjemiske stridsmidler. På vei opp til overflaten kan beholderne slås mot hverandre og gå i stykker. Innholdet kan dermed lekke ut. Dersom dette skjer, vil stridsmidlene raskt kunne spres i vannsøylen og i de øvre vannmassene i hele området. Det er en helt annen strømningshastighet, bølgebevegelse og vindpåvirkning i øvre vannlag enn på dypt vann. Det er derfor stor miljørisiko forbundet med fiske med not/trål på bunnen i området.

Basert på eksisterende kunnskap om dumpeområdet og funn av vrak utenfor dette, bør lokale fiskarlag langs Skagerrakkysten (Norge, Sverige og Danmark) frarådes eller forbys å fiske med bunnredskap i et område som er noe større enn de 14km x 4 km som pr. i dag er avmerket på kart. Området anbefales utvidet til 18km x 6 km. Etablering av en forbudssone må vurderes i nært samarbeid med andre berørte myndigheter.

3. De resterende 21 vrakene med kjemiske stridsmidler, som er dumpet i Skagerrak, bør lokaliseres slik at en ny oppdatert risikosone kan etableres

På norske sjøkart er et område på 14km x 4 km avmerket som dumpeområde for ammunisjon. Kartlegging med sonar i 1989 påviste vrak utenfor dette området. Kartlegging på havbunnen av Skagerrak i 1989 påviste 15 av totalt 36 skipsvrak. Videofilming av 4 av disse vrakene ble gjennomført i 2002. På alle vrak henger det fast fiskebruk. Det er ingen tvil om at fiske har pågått eller pågår i området. Fiske og annen aktivitet på havbunnen kan føre til at vrak og ammunisjonsbeholdere blir ødelagt og sannsynligheten for spredning av kjemiske stridsmidler til miljøet kan øke. Dette er beskrevet grundigere under punkt 2.

Spredning av kjemiske stridsmidler utgjør en høy miljørisiko i området. For å kunne hindre risikofylt aktivitet på havbunnen i Skagerrak, vil det være hensiktsmessig å påvise posisjonene til de resterende 21 skipsvrakene. Det bør innføres restriksjoner knyttet til aktiviteter på havbunnen i området der skipsvrak og ammunisjon ligger.

Etablering av en revidert forbudssone må vurderes i dette området i nært samarbeid med andre berørte myndigheter.

4. Det er usikkert om undersøkelser av bunnlevende marine organismer med hensyn på kjemiske stridsmidler eller nedbrytningsprodukter kan avklare biologisk spredning eller akkumulering av stoffene

Nedbrytningsprodukter av kjemiske stridsmidler ble påvist i sedimentprøver samlet inn rundt de fire vrakene som ble undersøkt i 2002. Det ble påvist flest nedbryningsprodukter av stridsmidler i sedimentprøver samlet inn rundt det skipsvraket som var delt i to. Arsenforbindelser ble påvist i flere av sedimentprøvene mens sennepsgass bare ble påvist i en prøve.

Det finnes tilgjengelig sedimentmateriale etter toktet i 2002 som kan benyttes til supplerende studier.

De fleste farlige komponentene i kjemiske stridsmidler vil relativt raskt brytes ned til ufarlige bestanddeler når de reagerer med sjøvann. Det kan tyde på at stridsmidler har lekket ut fra granater som har gått i stykker da skipet ble senket. Utlekking av stridsmidler fra ammunisjonen vil mest sannsynlig forårsake lokal spredning og nedbrytning på stedet. Dette kan tyde på at gassen i lang tid kan bli liggende på bunnen uten at den løser seg opp.

Når granater med sennepsgass produseres, blandes gassen ofte med en polymer (plastmasse) slik at den blir klebrig og forekommer som seig masse. Sennepsgass har lavere egenvekt enn vann og vil bli liggende på bunnen til den eventuelt løses opp. Når overflaten av en sennepsgassklump reagerer med sjøvann dannes en beskyttende hinne. Denne hinnen hindrer ytterligere oppløsning av klumpen dersom den blir liggende i ro.

Påvist arseninnhold i sedimentprøver rundet de undersøkte vrakene er høyere i ødelagte vrak enn rundt hele vrak. Innholdet er likevel så lavt at det ikke kan sies å ha særlig negativ miljøeffekt. Det er usikkert om de påviste arsenforbindelsene akkumuleres i marine organismer og om det eventuelt kan skade miljøet på sikt.

Tilstanden til de bunnlevende organismene, observert nær skip og ammunisjon, var god.

Det er ikke tidligere samlet inn prøver av bunnlevende organismer nær vrakene. Sannsynligheten for å kunne påvise kjemiske stridsmidler er størst nær vrak som er i stykker. Nye undersøkelser med hensyn på risiko for spredning av kjemiske stridsmidler bør omfatte prøver av sedimenter og marine bunnlevende organismer. Resultatene vil muligens kunne avklare om stoffene omsettes i næringskjeden og om de er skadelige for det marine miljøet.

5. Ny tilstandsundersøkelse av skipsvrak og ammunisjon bør vurderes om ti år

Fire av 15 skipsvrak som er påvist i dumpeområdet ble filmet under toktet gjennomført i 2002. Tilstanden ble vurdert og sammenliknet med observasjoner gjort i 1989. Undersøkelsen viser at vrakene er i tilsynelatende god forfatning, selv om korrosjonsprosessen har pågått kontinuerlig.

Under forutsetning av at skipsvrak og ammunisjon blir liggende i ro på havbunnen, vil det ikke være nødvendig med ytterligere tilstandsundersøkelser av vrak og ammunisjon med det første. Nye tilstandsundersøkelser bør vurderes i løpet av ti år.