Elkem Rana AS
Postboks 394
8601 MO I RANA

Dato: 24.01.2003
Vår ref.: 2002/77-8

Oversendelse av tillatelse til utslipp etter forurensningsloven

Vi viser til Deres søknad om utslippstillatelse av 18.07.2002.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har sluttbehandlet søknaden og har besluttet å gi utslippstillatelse på visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 jf § 16.

Tillatelsen gjelder virksomhet knyttet til produksjon av manganlegeringer. Så snart det er inngått endelig avtale om salg av aksjene i Elkem Rana AS fra Elkem ASA til ny eier, skal SFT ha skriftlig melding om dette. Alle tidligere tillatelser til Elkem Rana AS vil opphøre fra samme tidspunkt.

De komponenter som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er særskilt regulert i tillatelsens vilkårsdel. Også utslipp som ikke er særskilt regulert gjennom vilkår, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.

Det understrekes at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedrifter å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for.

Det kan foretas endringer i denne tillatelsen iht forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.

At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven § 56.

Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.

SFTs vurdering av søknaden og begrunnelse for avgjørelsen

Forurensningsmessig har produksjon av manganlegeringer mange fellestrekk med tidligere produksjon av ferrokrom. Manganmalm og krommalm inneholder stort sett samme slags forurensningskomponenter, men i andre mengdeforhold. Vanligvis benyttes også samme renseteknologi.

Basert på erfaringer fra ferrokromproduksjonen ved Elkem Rana og fra manganproduksjon ved andre verk, kombinert med opplysninger om den manganmalmen som vil bli benyttet, har det vært mulig å få et bilde av hvilke komponenter som ventes å bli av spesiell betydning for det fremtidige forurensningsnivået.

Bedriftens fremtidige utslipp til vann vurderes som lave.

Bedriftens utslipp til luft vil omfatte støv og tungmetaller, med sinterverket som den dominerende kilden for tungmetaller. Mengden kvikksølv og kobber som genereres i avgassen, ventes å bli på samme lave nivå som ved tidligere ferrokromproduksjon. Krom forventes betydelig redusert, mens bly, kadmium og arsen ventes å øke. Kvantifisering av utslippene på dette grunnlaget er imidlertid ikke mulig.

Ved fastsettelse av utslippsvilkårene for manganproduksjonen legger SFT bl.a. til grunn den lokale forurensningssituasjonen i Rana samt nasjonale miljømål og internasjonale miljøforpliktelser knyttet til utslippsreduksjoner. SFT vurderer etableringen av manganproduksjon som en ny virksomhet og som derfor kan få strengere krav enn de krav som gjelder for eldre virksomheter.

Etableringen skjer i et område som fra tidligere er belastet med støv- og tungmetallutslipp fra annen metallurgisk virksomhet.

Det har i mange år foregått overvåkning av luftkvaliteten i Rana i bedriftenes regi. For å understreke betydningen av å forbedre luftkvaliteten har SFT overtatt ansvaret for organisering av overvåkningen. Overvåkningsresultatene viser at svevestøvbelastningen i blant overskrider gjeldende luftkvalitetskriterier. Det er også tatt målinger av bly i svevestøvet, men uten at det er registrert overskridelser. Selv om det ikke er påvist skadevirkninger av bly og andre tungmetaller i luften rundt bedriftene i Mo, er den totale støv- og tungmetallbelastningen likevel så stor at SFT ut fra "føre-vâr"-prinsippet ønsker en betydelig reduksjon.

Fundia Armeringsstål, som er den dominerende utslippskilden for tungmetaller i dag, har hatt betydelige utslippsreduksjoner i de senere år, og SFT vil i nær fremtid stille nye krav som vil føre til ytterligere forbedringer. FESIL Rana Metall, som er den største lokale punktkilden for støvutslipp, vil få endret utslippstillatelse i 2003, og her forventes krav om utslippsreduksjoner. Av hensyn til lokalsamfunnet ønsker SFT å unngå at disse forbedringene blir spist opp av utslippsøkning ved andre virksomheter. SFT må også ta hensyn til de mål Stortinget har fastsatt om reduksjon av miljøgifter (jf bl.a. Stortingsmelding nr 58(1996-97) og nr 8 (1999-2000)).

SFT finner det derfor nødvendig å stille krav som gjør at den nye virksomheten innen en realistisk tidsramme ivaretar nevnte forhold.

SFT er blitt informert om at anleggene i en periode etter oppstarting vil bli kjørt med redusert kapasitetsutnyttelse på grunn av innkjøring og ombygging. For å muliggjøre stabil drift har SFT i denne perioden funnet det forsvarlig å akseptere høyere utslippsgrenser enn de som skal gjelde senere.

I denne oppstartingsperioden forutsettes at bedriften kartlegger de virkelige utslippene og dernest utreder og gjennomfører rensetiltak som gjør det mulig å tilfredsstille de rensekrav som skal gjelde fra 1.1.2006.

For støv er det fra 1.1.2006 fastsatt krav som er i overensstemmelse med BAT.

Fra samme dato er det fastsatt en grense på 500 kg pr år som sum av visse prioriterte tungmetaller. Tungmetallkravet er på grensen av det som søkeren mener er oppnåelig med kjent renseteknologi, i dette tilfellet oppgraderte tekstilfiltere. Ettersom både søkeren og SFT har manglende kjennskap til hvordan materialbalansen for tungmetaller vil bli ved sinterverket i Mo, er det ikke mulig for SFT å vurdere dette forholdet nærmere. Foreliggende BREF-dokumenter knyttet til IPPC-direktivet gir heller ingen holdepunkter til hjelp i vurderingen.

Ut fra vurderingene i tidligere avsnitt mener SFT at utlippsgrensen på 500 kg pr år er for høy ut fra et langsiktig miljøhensyn.

SFT gir derfor bedriften pålegg om å utrede alternative renseteknologier med sikte på å redusere de totale utslipp av prioriterte tungmetaller fra sinterverket til 300 kg pr år.

Utredningen skal gjennomføres innen 01.07.2005. Basert på miljøgevinst, teknologiske muligheter og kost-/nyttevurderinger knyttet til denne utslippsgrensen kan SFT stille krav om at bedriften foretar ytterligere tiltak innen en realistisk tidsfrist.

For deponering av slam fra vannrenseanlegget har SFT funnet det forsvarlig at bedriften benytter det samme spesialavfallsdeponiet som tidligere har vært benyttet til slam fra ferrokromproduksjonen.

Oppstarting av manganproduksjonen er planlagt til juni/juli 2003, med full produksjon på smelteovnene fra slutten av 2004 eller fra 2005.

Ved fastsettelse av utslippsvilkårene har SFT lagt vekt på å komme frem til en miljømessig forsvarlig helhetsløsning som også ivaretar ønsket om reetablering av virksomheten i Mo med de virkninger dette har for økonomi og sysselsetting.

SFT regner med at utslippskravene til bedriften, kombinert med de pålegg som er gitt eller vil bli gitt til andre bedrifter, vil føre til en forbedring av miljøsituasjonen i Rana.

SFTs vedtak

Basert på de forhold som er beskrevet ovenfor, har SFT gitt utslippstillatelse som følger som vedlegg til dette brevet.

Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever:

*) Jf anmerkning under tillatelsens pkt 9.3.

Klageadgang

Tillatelsen kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT

Eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes.

SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.

Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken iht. vedlagte adresseliste.

Med hilsen

Ingrid Bjotveit
Direktør for Næringslivsavdelingen (e.f)

Signe Nåmdal
Seksjonssjef

Vedlegg:
Utslippstillatelse
Vedlegg 1: SFTs vurdering av saken og begrunnelse for avgjørelsen

Kopi:
Fylkesmannen i Nordland
Miljøvernavdelingen
Moloveien 10
8002 BODØ

Rana kommune
Postboks 173
8601 MO

Miljøstiftelsen Bellona
Postboks 2141 Grünerløkka
0505 OSLO

Mo Industripark
Postboks 500
8601 MO

Helge Bertelsen
Skipper Nilsens gt 33
8613 SELFORS

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
for  Elkem Rana AS

gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 11, jf § 16, og med endring i medhold av § 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 18.07.2002 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene er gitt på side 2 til og med side 13. Endringer som bedriften ønsker å foreta i forhold til opplysninger som den har gitt i søknaden eller under saksbehandlingen, for eksempel med hensyn til art og mengde av innsatsstoffer og produkter, produksjons- eller renseutstyr, skal være skriftlig avklart med SFT på forhånd.

Tillatelsen gjelder fra dags dato.

Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende SFT en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata:

SFTs referanse:

1. Produksjonsforhold/utslippsforhold:

Bedriften produserer ferromangan og/eller silikomangan basert på manganmalm.

Tillatelsen gjelder utslipp fra
- sintring av manganmalm i sinterverk med 4 sinterpanner. Samlet kapasitet er ca 350.000 tonn sinter pr år. I den første tiden etter oppstarting er det lagt til grunn en lavere produksjon ved sinterverket, jf etterfølgende pkt 4.1.
- smelting av malm og sinter i 2 elektriske smelteovner, hver med transformatorkapasitet på 60 MVA. Årlig produksjonskapasitet for hver ovn er ca 115.000 tonn ferromangan eller 80.000 tonn silikomangan. Mengdeforholdet mellom de to produkttyper kan varieres.
- lagring og håndtering av råmaterialer
- tapping og utstøping av produsert metall og slagg
- knusing og pakking av produserte manganlegeringer
- behandling av slagg

Tillatelsen omfatter også deponering av visse typer produksjonsavfall på deponier innen Mo Industripark.

For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av det produksjonsnivået som er lagt til grunn i søknaden, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.

De komponenter som er antatt å ha de største miljømessige konsekvenser, er regulert i tillatelsens vilkårsdel. Også utslipp av komponenter som ikke er særskilt regulert gjennom vilkår, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen, eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.

Tillatelsen omfatter ikke utslipp fra raffinering av manganlegeringer med oksygen eller annen gass. Slik raffinering forutsetter endring av denne tillatelsen.

2. Generelle vilkår

2.1. Plikt til å redusere utslipp så langt som mulig

All forurensning fra bedriften er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere dem så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for.

2.2. Oversikt og risikoforhold

Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre forurensning og å kunne redegjøre for risikoforhold.

2.3 Energieffektivitet

Bedriften skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene.

2.4. Utnyttelse av spillvarme

Det skal legges til rette for at energi i eventuell spillvarme fra nye anlegg skal kunne utnyttes internt eller eksternt.

3. Utslipp til vann

3.1. Utslipp fra renseanlegg for ovnsgass

Avløpet fra våtrensing av avgassen fra smelteovnene (gassvaskeanlegget) skal i størst mulig grad resirkuleres. Den mengden som ikke kan resirkuleres, skal renses i vannrenseanlegg før den ledes til hovedkloakken for Mo Industripark og derfra til sjøen. Utslippet fra vannrenseanlegget til hovedkloakken skal ikke overstige 50 m³ pr time.

Mo Industripark er ansvarlig for drift av hovedkloakken på vilkår som fastsettes av SFT. Bedriftens bruk av hovedkloakken forutsetter at disse krav oppfylles.

Utslipp til hovedkloakken fra vannrenseanlegget skal ikke overstige følgende verdier, målt ved utløpet fra vannrenseanlegget:

Anm.:
*) Sum av partikkelbundet og oppløst PAH
**) Gjelder samlet utslipp for de siste 12 måneder, regnet ved utløpet av enhver kalendermåned.

Utslippsbegrensningene for suspendert stoff er oppgitt som maksimalverdier basert på mengdeproporsjonale ukeprøver. Analyse skal foretas hver uke.

Utslippsbegrensningene for øvrige komponenter og pH er oppgitt som maksimalverdier/grenseverdier basert på mengdeproporsjonale månedsprøver. Analyser skal foretas hver måned.

Prøvetaking og vannmengdemåling skal foretas kontinuerlig.

Dersom stans i anlegg medfører overløp av urenset gassvaskevann fra fallkammer i gassvaskeanlegget, skal ovnene stanses umiddelbart. Dersom stans i anlegg fører til overløp av delvis renset vann fra returpumpesynk i vannrenseanlegget, skal ovnene stanses senest innen 15 minutter. Begge disse overløpene skal ha automatisk utstyr som varsler når det går vann i overløpene.

3.2 Utslipp av kjølevann

Vann som kun benyttes til kjøling uten å bli forurenset, kan ledes urenset til hovedkloakken.

Vann fra vannlås for gassrenseanlegg og for vacumpumper for slamfiltere i vannrenseanlegget tillates ledet urenset til hovedkloakken.

Vann med tilsats av inhibitor som benyttes til kjøling av ovnsmantelene, skal gå i lukket kretsløp. Ved utfall av resirkulasjonspumpene tillates at kjølevannet ledes til hovedkloakken, forutsatt at bedriften treffer tiltak for å begrense utslippet mest mulig.

3.3. Sanitæravløpsvann

Bedriften plikter å følge de krav fylkesmannen stiller for utslipp av sanitæravløpsvann. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille krav ved eventuell tilknytning til kommunalt nett.

3.4. Oljeholdig avløpsvann fra verksteder o.l.

Eventuelt oljeholdig avløpsvann skal renses tilfredsstillende, jf internkontrollforskriften § 5 punkt 6 og forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler.

3.5. Annet utslipp til vann

Annet utslipp til vann er ikke tillatt.

4. Utslipp til luft

4.1.Utslippsbegrensninger

Det skal anordnes effektivt avsug på alle punkter hvor nevneverdig støvutslipp til atmosfæren kan oppstå, og utslippene skal i nødvendig grad renses slik at utslippsgrensene overholdes.

Følgende utslippsgrenser gjelder:

Anm.:
1) Gjelder samlet utslipp for de siste 12 måneder, regnet ved utløpet av enhver kalendermåned.
2) Sum av arsen, kadmium, krom, kobber og bly. De reelle utslipp skal rapporteres for hver enkelt komponent.
3) Gjelder til produksjonen ved sinterverket overstiger 50.000 tonn sinter pr kvartal, men ikke lenger enn til 31.12.2005.
4) Gjelder fra det tidspunkt produksjonen ved sinterverket overstiger 50.000 tonn sinter pr kvartal, men senest fra 01.01.2006.
5) Omfatter
- avsug fra transport, knusing og sikting av råmaterialer, sinter, slagg og produkter
- avsug fra kokstørke
- avsug fra overhelling og utstøping av metall, øsebehandling og oppbrenning av øseterninger
6) Utslippsgrensen kan bli endret som ledd i nasjonale tiltaksplaner for redusert utslipp av SO₂. Det vises bla. til Stortingsproposisjon nr 87 (1999-2000) og til pågående samarbeid mellom miljømyndigheten og prosessindustrien om redusert utslipp av SO₂, jf Intensjonsavtale mellom Prosessindustriens Landsforening og Miljøverndepartementet om reduksjon av utslippene av SO₂ fra prosessindustrien.
7) Basert på stikkprøvekontroll

SFT stiller krav om utredning av muligheter for ytterligere reduksjon av utslipp av tungmetaller (jf pkt 9.1.)

Smelteovnene skal sikres best mulig mot lekkasjerøyk fra ovnstoppene. Skorsteinene over ovnene tillates kun benyttet til fakling av renset ovnsgass.

Diffuse utslipp skal holdes så lave som mulig. Om nødvendig kan SFT kreve spesielle tiltak for å redusere diffuse utslipp.

Ved utløpet fra utslippssteder der avgassmengden anslagsvis er over 10.000 Nm³ pr time, skal det foretas representative målinger eller annen kvalitetssikret dokumentasjon av støvutslipp. Ved andre utslippssteder kreves rutinemessig visuell kontroll.

Før manganproduksjonen starter, skal det monteres utstyr for effektiv oppsamling og rensing av røyk fra overhelling og utstøping av metall og fra oppbrenning av øseterninger. Dessuten skal det gjennomføres tiltak for å redusere støv fra innkjøring av sinter fra sinterverket til råmateriallageret. Bedriften har tidligere fått pålegg om gjennomføring av disse tiltakene, men pålegget ble utsatt i forbindelse med at ferrokromproduksjonen ble stanset (jf SFTs brev av 16.09.1999 og 22.02.2002).

4.2. Utslippsbegrensning for CO-holdig ovnsgass

CO-holdig avgass fra smelteovnene skal om mulig nyttiggjøres til fyring. Gass som ikke kan ledes inn på gassnettet, skal brennes i fakkel. Direkte utslipp av brennbar CO-holdig avgass er ikke tillatt.

4.3. Forbruk av brensel

For bruk av fyringsolje gjelder forskrift om svovelinnhold i ulike oljeprodukter.

4.4. Krav til utslippshøyde

Avgassene skal ledes gjennom det eksisterende utslippssystem med angitte utslippspunkter/-høyder. SFT kan stille krav om endrede utslippshøyder og/eller andre tiltak dersom miljøulempene i omgivelsene blir større enn det etter SFTs mening var grunn til å anta ut fra de krav som er stilt i tillatelsen.

5. Kjemikalier og råstoffer

Kjemikalier som benyttes på en slik måte at de kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier er godkjent iht Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht EN 45000, kan benyttes til uttesting.

Bedriften plikter å etablere et system i sin internkontroll, jf punkt 10.1 i tillatelsen, for løpende vurdering av fare for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de innsatsstoffer (kjemikalier og råstoffer) som benyttes.

For kjemikalier og råstoffer som ved sine egenskaper og sin anvendelse i bedriften kan medføre helseskade og/eller miljøulempe, skal det vurderes om det finnes alternativer som medfører mindre risiko for slike virkninger. Virksomheten skal i så fall velge disse alternativene, så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.

6. Støy

6.1. Maksimalt tillatt støynivå

Bedriftens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke overskride 50 dBA som ekvivalent kontinuerlig støynivå, målt ved nærmeste bolig eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt.

Høyeste maksimale lydnivå målt i dBA-fast skal ikke overstige grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 dBA.

6.2. Støyreduserende tiltak

Hvis SFT finner det nødvendig, kan det stilles krav om støyreduserende tiltak.

7. Avfall

7.1. Generelle betingelser

Bedriften skal i størst mulig grad forebygge og begrense dannelsen av avfall som følge av virksomheten, herunder også avfall fra endelig disponering av bedriftens produkter. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet begrenses mest mulig. Avfall som oppstår ved produksjonen i bedriften, skal søkes tilbakeført til bedriftens egen produksjon eller andre bedrifters produksjon.

Dernest skal forbruksavfall og produksjonsavfall, unntatt avfall som tillates gjenvunnet eller deponert internt, leveres til gjenvinning når det finnes tilgjengelige mottaks- og gjenvinningsmuligheter for sortert avfall.

Brennbart avfall skal om mulig utnyttes til energiproduksjon internt eller eksternt.

Restavfall leveres til kommunal avfallsbehandling eller til annet avfallsbehandlingsanlegg med tillatelse fra SFT eller fylkesmannen. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille spesielle krav til avfallets sammensetning.

Bedriften har ikke tillatelse til å brenne avfall med mindre særskilt tillatelse fra SFT er gitt.

Bedriften skal utarbeide en avfallsplan, jf punkt 9.3, hvor foranstående krav legges til grunn.

Spesialavfall (unntatt slam fra vannrenseanlegget, jf punkt 7.3.) skal håndteres i samsvar med forskrift om spesialavfall. Spesialavfall som lagres i påvente av levering/henting, skal være merket slik at avfallet kan identifiseres, og skal sikres slik at lagringen ikke medfører avrenning til grunnen, overflatevann eller avløpsnett. Lageret skal også være sikret mot avdamping av forurensende stoffer til luft. Lageret skal dessuten være sikret mot adgang for uvedkommende.

7.2. Slagg fra produksjon av silikomangan

Slagg fra produksjon av silikomangan tillates fritt benyttet til oppfyllingsformål. Før dette punktet i tillatelsen trer i kraft, er det en forutsetning at det foretas utlekkingstest av slaggen og at resultatet er godkjent av SFT.

For øvrig gjelder følgende forutsetninger for fritt å kunne benytte silikomanganslaggen til oppfyllingsformål:

- Under tapping av slaggen skal det treffes tiltak for å hindre at metall følger med i slaggen.
- Bedriften skal føre oversikt over hvor mye slagg som anvendes til oppfyllingsformål og hvem som mottar slaggen.

7.3. Krav til eget deponi for spesialavfall

Deponi 2.1 på Mo Industriparks deponiområde tillates benyttet til deponering av visse typer spesialavfall fra manganproduksjonen.

Bruk av deponiet forutsetter at det er inngått skriftlig avtale mellom bedriften og Mo Industripark om bruk av deponiet og om arbeids- og ansvarsdeling.

Deponiet skal drives i henhold til forskrift om deponering av avfall.

Under forannevnte forutsetninger tillates at deponi 2.1 benyttes til følgende typer spesialavfall:

- Slam fra vannrenseanlegget.
- Slam fra rensing av gassnettet for CO-gass i Mo Industripark
- Brukt sand fra sandfilter i vannrenseanlegget
- Brukt aktivt kull fra kullfilter i vannrenseanlegget
- Støv fra tapperøykfilteret
- Støv fra andre filtere som ikke kan returneres til prosessen
- Brukte filterposer

Slam fra vannrenseanlegget for ovnsgass skal avvannes til minst 30 % tørrstoff før deponering. Ved spesielle driftsproblemer i vannrenseanlegget er det også tillatt å deponere tynnslam med lavere tørrstoffinnhold enn 30 % fra vannrenseanleggets buffertank.

Deponiet skal oppfylle de krav til spesialavfallsdeponier som er spesifisert i forskrift om deponering av avfall.

Før deponiet tas i bruk for nevnte avfallstyper, skal fremtidig ansvar for deponiet være avklart (jf forskrift om deponering av avfall). Resultatet skal meddeles SFT før manganproduksjonen starter.

8. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning

8.1. Miljørisikovurdering

Bedriften skal gjennomføre en miljørisikovurdering av sin virksomhet. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikovurderingen skal omfatte alle aktiviteter på bedriftens område som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader, så vel inne på bedriftens område som utenfor. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning, og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre.

Miljørisikovurderingen skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll, jf. punkt 10.1.

8.2. Risikoreduserende tiltak

På basis av miljørisikovurderingen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes.

8.2.1. Forebyggende tiltak
En oversikt over planlagte tiltak og tidsplanen for gjennomføring av disse skal sammen med miljørisikovurderingen sendes SFT innen 01.11.2003. SFT kan fastsette nærmere krav om gjennomføringen.

8.2.2. Beredskap
Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikovurderingen og de iverksatte sannsynlighetsreduserende tiltakene, om nødvendig etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan som skal holdes oppdatert og være tilgjengelig for SFT på forespørsel.

9. Videre undersøkelser og utredninger

9.1. Vann og luft

Bedriften skal kartlegge alle vesentlige utslipp til luft og vann. Plan for undersøkelsen, som bl.a. skal omfatte hvilke utslippsteder som vil bli undersøkt og hvilke utslippskomponenter som vil bli analysert, skal sendes SFT innen 01.05.2003.

Rapport med resultater fra undersøkelsen skal sendes SFT innen 01.12.2003. Rapporten skal også omfatte en vurdering av forventet størrelse av utslippene ved full kapasitetsutnyttelse.

Basert på resultatene kan SFT justere utslippsgrensene.

SFT kan pålegge bedriften å delta i finansiering av program for overvåkning av miljøtilstanden i Ranfjorden sammen med andre aktuelle bedrifter.

Bedriften skal delta i finansiering av program for luftkvalitetsovervåkning i bedriftens omgivelser sammen med andre aktuelle bedrifter.

Bedriften pålegges å utrede alternative renseteknologier med sikte på å redusere det totale utslippet av arsen, kadmium, krom, kobber og bly til under 300 kg pr år. Utredningen skal sendes SFT innen 01.07.2005. Basert på miljøgevinst, teknologiske muligheter og kost-/nyttevurderinger kan SFT stille krav om ytterligere utslippsreduserende tiltak.

9.2. Støy

Bedriften skal innen 01.12.2003 fremlegge resultater av representative støymålinger for å verifisere støynivået. Støymålinger skal gjennomføres i henhold til veiledning for måling av støy fra industri (TA 590). Ved overskridelse av kravet på 50 dBA skal bedriften innen samme frist utarbeide en plan for gjennomføring av utslippsreduserende tiltak med kostnadsoversikt. SFT kan stille krav om at en uavhengig instans med kompetanse på området skal verifisere støynivået etter at tiltak er gjennomført.

9.3. Avfall

Bedriften skal innen 01.05.2003*) fremlegge en plan for tilpasning av deponi 2.1 til SFTs nye krav til deponier for spesialavfall (jf brev fra SFT av 26.11.2002). Overholdelse av fristen forutsetter at SFT gir nærmere retningslinjer for arbeidet i rimelig tid på forhånd.

*) Utarbeidelse av retningslinjer for planarbeidet er forsinket. SFT vil gi nærmere opplysninger om frist og foreløpig krav til innhold dersom retningslinjene ikke blir sendt til bedriften innen rimelig tid før fristens utløp.

Bedriften skal utarbeide en avfallsplan som skal sendes SFT innen 01.07.2003.

10. Internkontroll

10.1. Internkontroll

Iht forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) plikter bedriften å etablere internkontroll for sin virksomhet. Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene.

Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.

10.2. Overholdelse av grenseverdier

Bedriften plikter, så langt som mulig, å hindre at det oppstår unormale driftsforhold som forårsaker at fastsatte utslippsgrenser overskrides, og å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers ville oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp.

Bedriften skal innen 24 timer varsle SFT om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning.

10.3. Vedlikeholdsplikt

For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å forebygge andre utslipp skal bedriften sørge for et tilstrekkelig vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert.

10.4. Driftsregularitet og renseeffekt ved renseanleggene

Ett år etter at renseanlegg er satt i drift, skal bedriften sende SFT en redegjørelse for anleggets driftsregularitet og renseeffekt. Dersom renseanlegget ikke har virket tilfredsstillende, skal bedriften legge frem forslag til forbedringer. Bedriften plikter å varsle SFT når nye renseanlegg m.v. settes i drift.

11. Målinger av utslipp og rapportering

11.1. Kontrollklasse

Bedriften er plassert i kontrollklasse 1.

11.2. Målinger av utslipp og rapportering til SFT

Bedriften skal gjennomføre kontrollmålinger av utslipp til luft og vann, samt støy i omgivelsene. Formålet med målingene er å sikre og dokumentere at gitte krav overholdes. Målingene skal gjennomføres etter et program som skal sendes SFT for evt. kommentarer innen oppstarting av virksomheten. Måleprogrammet skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll.

Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS). Dersom NS ikke finnes, kan annen utenlandsk/internasjonal standard benyttes. SFT kan akseptere at annen metode brukes også der standard finnes, dersom det dokumenteres tilfredsstillende overfor SFT at den er minst like formålstjenlig. Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelse er kvalitetssikret.

Dersom bedriften bruker eksterne laboratorier/konsulenter for prøvetaking og/eller analysering, skal akkrediterte laboratorier/tjenester benyttes der dette er mulig.

Bedriften skal rapportere sine totale utslipp til luft og vann, støy i omgivelsene, og avfallsmengder og energiforbruk. Eventuelle avvik fra gjeldende krav og hvordan avvik er fulgt opp, skal også rapporteres. Rapporteringen skal skje innen 01.03. påfølgende år på standardiserte skjemaer som sendes ut av SFT.

Bedriften skal rapportere sine totale utslipp til luft og vann, støy i omgivelsene, og avfallsmengder og energiforbruk. Eventuelle avvik fra gjeldende krav og hvordan avvik er fulgt opp, skal også rapporteres. Rapporteringen skal skje innen 01.03. påfølgende år på standardiserte skjemaer som sendes ut av SFT.

12. Utskifting av utstyr

Dersom virksomheten skal foreta en utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jf § 19 i forurensningsloven.

13. Eierskifte

Ved salg av aksjene i Elkem Rana fra Elkem ASA til ny eier, skal melding sendes SFT før produksjon av manganlegeringer startes.

Også eventuelle senere eierskifter skal meddeles SFT så tidlig som mulig.

14. Nedleggelse

Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller bruker gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til SFT.

Ved nedleggelse eller stans skal bedriften videre sørge for at kjemikalierester og ubrukte kjemikalier m.v. tas hånd om på en forsvarlig måte. Ubrukte kjemikalier skal selges eller lagres forsvarlig (jf forskrift om spesialavfall). De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til SFT innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal inneholde dokumentasjon av disponering av kjemikalierester og navn på eventuelle kjøpere av ubrukte kjemikalier.

Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til SFT i god tid før start er planlagt.

15. Tilsyn

Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid.

Vedlegg 1
SFTs vurdering av saken og begrunnelse for avgjørelsen

1. Innledning

Da råjernproduksjonen ved Norsk Jernverk ble nedlagt i 1988, ble selskapet Norsk Ferrokrom AS etablert for å produsere ferrokrom i to av de tidligere råjernovnene.

SFT ga 19.01.89 utslippstillatelse for denne virksomheten.

Da Norsk Ferrokrom ble slått konkurs i 1990, ble virksomheten med tilhørende utslippstillatelse overtatt av Elkem Rana AS. Deler av området bedriften benytter, eies av Mo Industripark.

Elkem Rana stanset produksjonen av ferrokrom i juni 2002 som følge av svak lønnsomhet. Det er senere foretatt full opprydding i produksjonslokaler og på bedriftsområdet. Opprensking og avslutningsaktiviteter som angår ytre miljø, har vært planlagt i samarbeid med SFT. SFT har inspisert området etter fullført opprydding (jf SFTs inspeksjonsrapport 02.249 av 27.09.2002.

Selskapet har arbeidet for å få inn andre interessenter som kan utnytte produksjonsutstyret til ny virksomhet. Dette har medført at det er inngått forhandlinger mellom Elkem ASA og en potensiell kjøper av aksjene i Elkem Rana AS, som tar sikte på produksjon av manganlegeringer, i første omgang høykull ferromangan og silikomangan. Det er foreløpig ikke offentliggjort hvem den potensielle kjøperen er.

For at den potensielle kjøperen skal være best mulig kjent med rammebetingelsene for fremtidig drift før forhandlingene sluttføres, har Elkem Rana søkt SFT om utslippstillatelse for produksjon av manganlegeringer basert på det produksjonsutstyret som tidligere har vært benyttet av Elkem Rana.

SFT legger til grunn at utslippstillatelsen overføres og er gyldig etter at aksjene i Elkem Rana AS er solgt til ny eier.

SFT har vedtatt å gi utslippstillatelse for produksjon av manganlegeringer på visse vilkår. Til grunn for tillatelsen ligger søknaden, høringsuttalelsene, erfaringer fra Elkem Ranas tidligere ferrokromproduksjon, erfaringer fra andre norske manganverk og annen informasjon som er fremkommet under søknadsbehandlingen. SFT har hatt tilgang på opplysninger om sammensetningen av den manganmalmen som vil bli benyttet. Denne malmen er ikke forurenset av kvikksølv utover det som er normalt for de fleste malmtyper.

Utslippstillatelsen trer i kraft pr dags dato.

2 Beskrivelse av virksomheten

De viktigste produksjonsenhetene er sinterverket med 4 sinterpanner og en total årskapasitet på ca 350.000 tonn sinter, samt to smelteovner som etter planlagt utvidelse vil ha en nominell tranformatorkapasitet på 60 MVA pr ovn.

I tillegg kommer utstyr for transport og behandling av råmaterialer, innendørs råmateriallager, anlegg for smeltebehandling, utstøping, knusing og sikting av produkter og anlegg for behandling av slagg.

Avgassen fra sinterpannene i sinterverket blir renset i et posefilteranlegg. Det er ikke utslipp til vann fra sinterverket.

Avgassen fra smelteovnene våtvaskes i et scrubberanlegg. Vaskevannet blir ledet til et vannrenseanlegg. Renset vann blir i hovedsak resirkulert, men en delstrøm ledes til hovedkloakken for Mo Industripark og derfra ut i Ranfjorden. Slam som skilles ut i vannrenseanlegget, er klassifisert som spesialavfall.

Det er også installert renseanlegg for andre utslipp fra prosessen.

Råmaterialer til sinterverket er finkornet malm og koksmel. Råmaterialer til fremstilling av manganlegeringer er sinter, manganmalm, koks og tilsatsstoffer som kvarts, kalk og dolomitt.

Som biprodukt produseres en CO-rik gass som benyttes som brensel, dels i egen bedrift og dels ved andre bedrifter innen Mo Industripark. Innen industriparken er det et eget distribusjonsnett for denne gassen. Eventuelt overskudd av gass blir faklet.

Et annet biprodukt er slagg. Slagg fra ferromanganproduksjon benyttes som råvare ved produksjon av silikomangan. Slagg fra produksjon av silikomangan er vanligvis tilstrekkelig inert til at den fritt kan benyttes til oppfyllingsformål.

3. Saksbehandlingen

Bedriftens søknad av 23.07.2002 gjelder utslipp til luft og vann, samt støy og avfallshåndtering i forbindelse med produksjonen av manganlegeringer.

Årlig produksjonskapasitet er oppgitt til ca 230 000 tonn dersom begge ovnene benyttes til ferromangan og ca 160 000 tonn dersom begge ovner benyttes til silikomangan. Normalt vil det være kombinert produksjon av de to produkter.

Dette produksjonsnivået forutsetter nye transformatorer og ombygging av smelteovnene.

Bedriften har senere opplyst at produksjonskapasiteten i startfasen og før ombygging vil være 106.000 tonn manganlegeringer, og beregnet produksjon av sinter vil være 200.000 tonn.

Videre søkes om tillatelse til deponering av slam fra renseanlegget for avløpsvann fra gassvaskeanlegget for smelteovnene. Til deponeringen ønskes benyttet spesialavfallsdeponi 2.1 i Mo Industripark. Deponiet har tidligere vært benyttet til tilsvarende slam fra ferrokromproduksjonen.

Det søkes også om å kunne benytte slagg fra silikomanganproduksjonen til oppfyllingsformål.

Søknaden er på vanlig måte kunngjort i Norsk Lysingsblad og Rana Blad, den er sendt til uttalelse til bl.a. Rana kommune og Fylkesmannen i Nordland, og den har vært lagt ut til offentlig innsyn i Mo.

Det er mottatt uttalelser fra Rana kommune, Fylkesmannen i Nordland, Miljøstiftelsen Bellona og Helge Bertelsen, Selfors.

Fylkesmannen i Nordland har ingen bemerkninger til saken.

Rana kommune har gjort følgende vedtak:

Kommunen stiller følgende krav til en fremtidig utslippstillatelse:
- Utslipp til luft må spesifiseres på enkeltvise tungmetaller
- Diffuse utslipp mengdespesifiseres
- Det stilles krav til røyk- og støvoppsamling i produksjonslinjen
- Utslipp til vann må spesifiseres nærmere i forhold til hvilke miljøgifter som tillates sluppet ut.
- Bedriften skal så langt som mulig produsere en type slagg som kan benyttes til oppfylling og andre formål utenfor Mo Industripark.
- Bedriften skal delta i finansieringen av luftovervåkningsprogrammet for Rana. Programmet gjennomgås på nytt mht tilpassing til den nye virksomheten.
- Bedriften skal delta i grunnovervåkningen
- Bedriften skal videreføre måleprogrammet for deponi 2.1

Forutsatt at SFT tar tilbørlig hensyn til kommunens anbefalinger og merknader, anser kommunen den omsøkte virksomhet å være innenfor tillatt arealbruk og gjeldende reguleringsbestemmelser for den aktuelle tomten.

Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) har ingen prinsipielle bemerkninger, men gjør oppmerksom på hvilke grenser som gjelder for oppbevaring av brannfarlige væsker og gasser uten at DBE har gitt tillatelse.

Miljøstiftelsen Bellona uttaler at oppstarting av manganproduksjon må anses som ny virksomhet i forhold til de krav som skal stilles til virksomheten.

Bl.a. bør det stilles krav om at utslippsgrenser skal bygge på de beste tilgjengelige teknikker (jf IPPC-direktivet). Videre bør ikke et nytt mangansmelteverk få etablere seg uten at det pålegges samme rensekrav som eksisterende verk.

Bellona anbefaler at det i utslippstillatelsen foretas en omfattende regulering av utslipp av tungmetaller og andre komponenter til luft og vann. Bellona er dessuten uenig i sin oppfatning av SFTs praksis mht når det skal settes utslippsgrenser og når SFT regner utslippene som en påregnelig følge av virksomheten.

Videre hevder Bellona at søknaden ikke oppfyller forurensningsloven § 13 om meldeplikt for vesentlige nyetableringer. Det vil være umulig for SFT å gi utslippstillatelse etter IPPC-direktivet uten å ha kjennskap til hvilke utslippsmengder de inngående materialer vil gi.

Helge Bertelsen, Mo har innsigelser dersom SFT gir utslippstillatelse uten at det installeres nye renseanlegg.

Bedriftens bemerkninger til uttalelsene
Bedriften opplyser at det vil bli sendt søknad og gitt informasjon til DBE om forhold som gjelder brannfarlige væsker og gasser.

Som kommentar til Bellonas uttalelse mener bedriften at rensekrav må baseres på utslippsnivå og ikke på hva slags utstyr som er installert ved andre bedrifter. For den aktuelle type virksomhet er det primært råvarene som er avgjørende for utslipp, og i bedriftens tilfelle er det uaktuelt med malm som inneholder høyt nivå av kvikksølv. Renseanleggene er etter bedriftens mening i god stand og bør gi akseptable utslippsnivåer for kvikksølv.

Bedriften mener at meldeplikt etter forurensningsloven § 13 er ivaretatt.

Som kommentar til uttalelsene fra Rana kommune anbefaler bedriften at det gis pålegg om måling og rapportering av utslipp, og at det holdes kontinuerlig kontakt med lokale og sentrale myndigheter om forholdet til grenseverdiene. Etter bedriftens mening er det ikke mulig å måle diffuse utslipp, men det kan gjøres overslag, og basert på slike er det mulig å prioritere tiltak. Planlagte tiltak for å redusere diffuse utslipp fra tappehall og sintertransport vil gi positive bidrag til redusert støvutslipp.

4. SFTs vurdering av søknaden

Generelle forhold
SFT har vurdert om etablering av manganproduksjon vil kreve konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Basert på gjeldende forskrifter har SFT konkludert med at dette ikke er nødvendig.

SFT har i tillatelsen lagt til grunn at de norske manganverkene i størst mulig grad skal ha like utslippsvilkår, i den grad dette kan forsvares ut fra resipienthensyn og i den grad det er rimelig ut fra virksomhetenes størrelser og råvarebasis.

For to av de tre andre manganverkene i Norge holder SFT på med en oppdatering av eksisterende tillatelser.

Bedriften har opplyst at det senere kan bli aktuelt å foredle produktene til spesialkvaliteter. Dersom bruk av oksygen eller andre gasser er nødvendig for slik raffinering, vil det bli nødvendig med supplerende utslippsvilkår, og i tilfelle krever SFT derfor søknad om endring av utslippstillatelsen.

Nasjonale og internasjonale miljøkrav
Stortinget har fastsatt klare mål for utslippsreduksjoner av visse miljøgifter, herunder kvikksølv, kobber, kadmium, krom og bly. Mål og begrunnelser fremgår bla. av Stortingsmeldingene nr 58 (1996-97) og nr 8 (1999-2000).

Disse komponentene inngår også i miljømyndighetens OBS-liste som omfatter stoffer som man ut fra dagens kunnskap anser å kunne representere særlige problemer på nasjonalt nivå.

Videre deltar Norge i forpliktende internasjonalt samarbeid om bl.a. reduksjon av utslipp gjennom:

- UN Economic Commision for Europe (ECE)
Protokoller under konvensjon om langtransportert grensekryssende luftforurensning
   om tungmetaller (Hg, Cd and Pb)
   om bl.a. forsuring (Gøteborgprotokollen) (SO₂, NO_x og VOC)
- OSPAR Convention for the Protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic (OSPAR-konvensjonen)

Videre har Norge gjennom EU/EØS-samarbeidet vedtatt IPPC-direktivet som bl.a. krever at nasjonale myndigheter stiller krav om "Best available technology" (BAT) ved større industribedrifter. BAT-begrepet omfatter i utgangspunktet både valg og håndtering av råstoff, produksjonsteknologi og renseteknologi. Dessuten skal det legges vekt på hvordan anleggene drives.

Manganproduksjon er beskrevet i Reference Document on BAT in Non Ferrous Metals Industries, og tillatelsen er etter SFTs vurdering i overensstemmelse med BAT-beskrivelsene i dette dokumentet.

Lokale miljøforhold
Det har i flere år vært foretatt luftkvalitetsmålinger rundt Mo Industripark. Resultatene i 2001 viste at det for svevestøv var en rekke overskridelser av SFTs anbefalte luftkvalitetskriterium på 35 µg/Nm³. Det var også en viss økning i innholdet av tungmetaller i svevestøvet.

I forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy er det fastsatt grense for når kartlegging og tiltaksutredning skal gjennomføres for bly. Selv om bedriftene i Rana har relativt høye utslipp av bly, ligger de målte verdier betydelig under denne grensen. Forskriften angir ikke tilsvarende grenser for andre tungmetaller.

Det ble ikke målt overskridelser av SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier for SO₂ og NO_x i 2001.

Som ledd i det norske nasjonale overvåkningssystemet for langtransporterte forurensninger ble det i 2001 foretatt omfattende registrering i Rana av nedfall av tungmetaller. Undersøkelsen ble foretatt ved analyse av moseprøver. Rundt bedriftene i Mo ble det registrert nedfall som er høyere enn bakgrunnsverdiene for rekke tungmetaller.

Selv om det ikke er registrert lokale skadevirkninger av tungmetaller i Rana, er de samlede tungmetallutslipp til luft relativt høye, og ut fra "føre vâr"-prinsippet er det sterkt ønskelig med en reduksjon av utslippene.

Ranfjorden er betydelig påvirket av miljøgifter fra tidligere råjern- og koksproduksjon (PAH) og fra kisgruver (kobber, sink og bly). Skadevirkningene som følge av utslipp av PAH og tungmetaller er registrert gjennom Statlig program for forurensningsovervåkning.

Siden råjern- og koksproduksjonen ble nedlagt på slutten av 1980-tallet, ble det de etterfølgende årene registrert en betydelig reduksjon av PAH-innholdet i sedimenter, fisk og blåskjell. Status for indre del av fjorden er at sedimentene fortsatt er markert forurenset av PAH og moderat forurenset av metaller, mens blåskjell er markert forurenset både av PAH og metaller. Det er fortsatt kostholdsråd i indre deler av fjorden.

Utslipp av tungmetaller og PAH fra eksisterende bedrifter til sjøen er lavt.

Utslipp til luft

Sinterverket

Råmaterialene til sinterverket er malm, koksmel og mindre mengder kalkstein eller dolomitt. Sinterverket er utstyrt med posefilteranlegg for avgassen fra sinterpannene. Det er også avtrekk med filtere forskjellige steder i transportløypen i sinterverket.

Utslippene fra sinterverket omfatter bl.a. støv, tungmetaller, CO₂, SO₂ og NO_x.

Ved tidligere sintring av krommalm med tilnærmet full kapasitetsutnyttelse var årsutslippene av arsen 40 kg, kadmium 1 kg, krom 4.000 kg, kvikksølv 3 kg, bly 30 kg og kobber 40 kg (eksempel fra 1999).

Basert på endring i råmaterialanalysene er det grunn til å anta at utslippene ved manganproduksjon med full kapasitetsutnyttelse vil bli endret. Tungmetaller vil i stor grad bli fanget opp i støvrenseanlegget. Det er fastsatt utslippsgrenser for prioriterte tungmetaller fra sinterverket og smelteovnene.

Årsutslippet av dioksiner har hittil vært lavt. Det er imidlertid rapportert om betydelig høyere utslipp fra andre sinterverk. Utslippsnivået har sammenheng med råmaterialsammensetningen og nedkjølingsforholdene for avgassen, og forholdet vil bli fulgt opp spesielt.

Svovelinnholdet i koksen vil antagelig i sin helhet gå ut i avgassen som SO₂. Det meste av bedriftens SO₂-utslipp kommer fra sinterverket. Det er fastsatt en samlet utslippsgrense for sinterverket og smelteovnene. Grensen kan bli redusert senere som følge av nasjonale tiltaksplaner for reduserte SO₂-utslipp, herunder arbeidet med reduksjon av SO₂ gjennom intensjonsavtalen mellom Prosessindustriens landsforening og Miljøverndepartementet.

Dannelse av NO_x er bestemt av de termiske forholdene ved sintringen. Utslippet er moderat, og det er ikke stilt krav om utslippsreduserende tiltak.

SFT finner det forsvarlig å gi tillatelse til oppstarting av sinterproduksjon med eksisterende renseanlegg under forutsetning av at produksjonsmengden begrenses.

Frem til 31.12.2005 tillates utslipp av inntil 940 kg spesifiserte tungmetaller pr år, samtidig som det forutsettes at sinterproduksjonen ikke skal overstige 50.000 tonn pr kvartal. Denne perioden forutsettes benyttet til å kartlegge de reelle utslippene både av tungmetaller og andre komponenter og om nødvendig til dimensjonering, montering og innkjøring av modifisert renseutstyr.

Fra 01.01.2006 gjelder strengere utslippsgrenser både for tungmetaller og støv. Tillatt utslipp av tungmetaller fra sinterverket vil fra dette tidspunkt være inntil 500 kg pr år. Disse kravene trer i kraft tidligere dersom sinterproduksjonen skal overstige 50.000 tonn pr kvartal.

Det er knyttet en viss usikkerhet til det grunnlag utslippsgrensene er basert på og til mulighetene for ytterligere utslippsreduksjoner.

Etter at produksjonen er etablert og de reelle utslipp er kjent, er bedriften pålagt å utrede alternative teknologiske muligheter for ytterligere utslippsreduksjoner. Utredningen skal sendes SFT innen 01.07.2005.

Smelteovnene

Utslippet til luft består av de samme komponentene som fra sinterverket, men i andre mengdeforhold.

Tungmetaller blir i stor grad bundet til manganlegeringene i smelteprosessen. Det er fastsatt utslippsgrense for prioriterte tungmetaller og for støv.

Svovel, som kommer fra koksen, vil i stor grad bli bundet som sulfider i slaggen. (Se også tidligere avsnitt om SO₂ fra sinterverket).

Dannelse av NO_x er lav av termodynamiske årsaker.

Andre utslipp til luft

Mangan i flytende form har relativt høyt damptrykk, og diffuse utslipp fra tapping, overhelling av øser, øsebehandling og utstøping kan lett bli betydelige. Det er allerede installert avsug og renseanlegg for ovnstapping. SFT krever at det ved stasjoner for overhelling og utstøpning av metall og ved øsebehandling skal være installert effektive avsug og renseutrustning før manganproduksjonen starter.

Utslipp til vann

SFT vurderer utslippene til sjøen fra tidligere ferrokromproduksjon som lave. Selv om det introduseres råmaterialer med et annet innhold av tungmetaller, regner SFT med at utslipp av tungmetaller og PAH til sjøen fortsatt vil være lave.

Avrenning fra deponi for slam fra vannrenseanlegget (deponi 2.1) til Mobekken og derfra til sjøen blir fulgt opp regelmessig. Hittil har denne avrenningen vært beskjeden, og SFT har grunn til å anta at dette ikke vil endres nevneverdig.

Avfall

Slagg fra ferromanganproduksjon har en bruksverdi som følge av manganinnholdet, og slaggen forventes benyttet til silikomanganproduksjon eller solgt. Slaggen antas å ha utlekkingsegenskaper som gjør at den ikke kan benyttes til oppfyllingsformål eller deponeres innen Mo Industripark.

Erfaringen fra andre manganprodusenter er at slagg fra silikomanganproduksjon vanligvis er tilstrekkelig inert til at den kan benyttes til oppfyllingsformål. Slik utnyttelse vil bli tillatt for bedriftens slagg, forutsatt at forholdet er verifisert gjennom utlekkingstest der resultatet er godkjent av SFT.

Slam fra vannrenseanlegget er klassifisert som spesialavfall og tillates deponert på deponi 2.1 i Mo Industripark. Deponiet har tidligere vært benyttet til tilsvarende slam fra ferrokromproduksjonen. Slam fra ferrokromproduksjon og manganproduksjon inneholder stort sett de samme forurensningene, og SFT finner det forsvarlig at de to slamtyper legges i samme deponi. Før deponering av manganslam starter, skal SFT meddeles hvem som er ansvarlig for fremtidig drift av deponiet, jf forskrift om deponering av avfall.

Konklusjon

SFT finner det forsvarlig å tillate produksjon av manganlegeringer på det grunnlag som er beskrevet ovenfor. Det forutsettes at sinterverkets renseanlegg tilpasses strengere utslippskrav som skal gjelde fra 01.01.2006, eller tidligere dersom sinterproduksjonen overstiger 50.000 tonn pr kvartal. Det er også gitt pålegg om utredning av tiltak for ytterligere utslippsreduksjon fra sinterverket.

For komponenter der det ikke er fastsatt utslippsgrenser i denne tillatelsen, kan det senere fastsettes grenser dersom SFT mener at dette er nødvendig.