Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Forslag om to samleforskrifter på forurensnings- og produktområdet: Oppsummering av høringsuttalelser og SFTs vurdering av forslaget
Miljøverndepartementet
Boks 8013 Dep
0030 Oslo
Dato: 1.12.2003
Vår ref.: 2003/1197
|
SFT viser til oppdrag 6. mai 2003 fra departementet. Forslag om to forskrifter ble sendt på høring 22. juli 2003 med høringsfrist 1. november 2003. Nedenfor følger en oppsummering av høringsuttalelsene og SFTs vurdering av forslaget. Til slutt gis en gjennomgang av de endringer som etter samråd med departementet er innarbeidet i forslagene etter høring. En tabell over høringsuttalelsene og høringsuttalelsene i fulltekst følger som vedlegg til brevet. Revidert forslag til forskrifter sendes elektronisk.
Oppsummering av høringsuttalelsene - SFTs vurdering av forslaget
Forslaget om to samleforskrifter på forurensningsområdet ble sendt ut på en bred høring, og 107 instanser har svart, hvorav ca 30 har ingen kommentar.
Ingen av høringsinstansene har innvendinger mot forslaget om å oppheve forskriftene om halmluting, forsøk med olje og lagring av olje i skip. En del høringsinstanser, blant andre Fylkesmannen i Hedmark og Fylkesmannen i Aust-Agder, viser til at en i større grad kan vurdere opphevelse av eksisterende forskrifter som ikke lenger har berettigelse.
En produktforskrift - høringsuttalelser
Det er ingen som stiller seg negative til forslaget om én produktforskrift. Norges Automobilforbund uttrykker stor tilfredshet med at forskriftene om motorbensin, batterier og kasserte kjøretøy blir samlet med øvrig produktregulering. Norsk renholdsverksforening og Norsk batteriretur tviler på at det er hensiktsmessig å dele opp dagens forskrifter om kasserte kjøretøy og batterier. Norsk batteriretur mener at dette medfører en forvansking for deres medlemmer. Arbeidsmiljøinstituttet mener at det må søkes ytterligere forenkling og samordning med arbeidsmiljøreglene, for eksempel kjemikalieforskriften.
En produktforskrift - SFTs vurdering
SFT mener at den foreslåtte samlingen av produktforskriftene er fornuftig.
Vi har vurdert oppdelingen av dagens forskrifter om kjøretøy og batterier. Med den hovedstruktur som er valgt, må forskrifter som både stiller produktkrav og som regulerer avfallshåndteringen deles. Det valgte skjæringspunktet fører til at regler om returordninger blir plassert i forurensningsforskriften. Produsenter og importører av kjøretøy og batterier må dermed forholde seg både til forurensningsforskriften og produktforskriften i forbindelse med produksjon og import av de aktuelle produktene. Dette er etter SFTs vurdering en ulempe ved forslagets struktur. En annen ulempe er at vedleggene får en annen nummerering enn de har i direktivet. En alternativ løsning kunne være at hele del 1 om returordningene ble plassert i produktforskriften. Regler om avfallshåndteringen av kjøretøy, som i dag inngår i del 1, burde i så fall plasseres i del 2 Behandling av avfall. Disse reglene retter seg mot andre pliktsubjekt, og en slik deling får dermed ikke de samme ulemper for produsenter og importører som høringsforslagets deling. En slik løsning vil også redusere forurensningsforskriftens omfang noe.
SFT er enig med Arbeidsmiljøinstituttet i at en viss tverretatlig samordning av kjemikaliereguleringen vil kunne gi et mer brukervennlig regelverk. Produktreguleringen er i stor grad styrt av EØS-avtalen, og vi viser blant annet til utkastet til REACH-forordning som forventes vedtatt og trådt i kraft fra 2006. Forordningen dekker blant annet store deler av forslaget til produktforskrift, og vil etter SFTs vurdering bli styrende for strukturen i produktreguleringen både på vårt og andre etaters ansvarsområde. En innholdsmessig/tverretatlig nasjonal samordning av den produktreguleringen som dekkes av REACH vil derfor etter vår vurdering ha en tidsbegrenset verdi og bør eventuelt skje i samsvar med REACH-forordningen.
En forurensningsforskrift - høringsuttalelser
Det er delte meninger om forslaget om én forurensningsforskrift. Ca 45 instanser er positive til forslaget. Noen av høringsinstansene støtter intensjonen om å forenkle regelverket, men mener at en ren sammenslåing som den foreslåtte har begrenset forenklingseffekt. Det vises blant annet til at tiltak for å bedre regelverkets tilgjengelighet er langt viktigere for brukerne. Prosjektet regehjelp.no nevnes særskilt av mange, både offentlige etater og næringslivsaktører, som et positivt og betydningsfullt prosjekt for forenkling og brukervennlighet.
Flere instanser, blant andre Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener at samlingen legger til rette for materiell samordning av reglene. NHO viser til at det foreliggende forslaget ikke representerer like mye forenkling for alle, men at forslaget legger til rette for at myndighetene kan prioritere viktige regler, sløyfe mindre viktige, slå sammen tilnærmet like regler og utforme reglene på en brukervennlig måte. NHD mener at også fellesforskriftene bør tas med i samlingen.
Norsk Renholdsforening mener at de positive virkningene av sammenslåingen overgår de negative, og foreslår sammenslåing av kapitler og enhetlig oppbygging av kapitler. Statistisk sentralbyrå støtter også forslaget, og mener det er rom for harmonisering av rapporteringsforpliktelser.
Kommunene er gjennomgående positive til samlingen, men flere forutsetter at elektronisk versjon på Lovdata blir lagt til rette slik at det ikke blir vanskelig å gjenfinne reglene og slik at enkeltkapitler lett kan tas ut. Andre kommuner peker på at forurensningsforskriften bør bli utgitt i løsbladsystem, slik at hyppig oppdateringsbehov kan ivaretas.
Det er ca 30 høringsinstanser som er seg negative til forslaget om å samle forskriftene til én forurensningsforskrift. Blant andre Justisdepartementet, Helsedepartementet og Kommunal og regionaldepartementet er skeptiske til om samlingen til en forurensningsforskriften vil være brukervennlig, og om det fører til forenkling. Justisdepartementet viser til at de forutsetningene som generelt kan tale for sammenslåing av regelverk ikke slår til for forurensningsforskriften, fordi den omfatter mange forskjellige pliktsubjekter og regulerer mange ulike områder. Samlingen har heller ikke negativ troverdighet, og omfanget blir så stort at det blir komplisert å navigere i forskriften. Justisdepartementet viser også til praktiske ulemper med hensyn til oppdatering og distribusjon, og foreslår at en heller samler forskriftene i noen få tematiske forskrifter. Dette synet støttes av Fiskeridirektoratet og flere høringsinstanser blant fylkesmennene, bransjerepresentanter og organisasjoner. Det vises til at alle forskriftene allerede finnes samlet på SFTs hjemmesider/hos Lovdata. Fiskeridirektoratet mener at den kommende oppdrettsforskriften heller bør samordnes med annet regelverk som gjelder oppdrettsnæringen, i stedet for at oppdrettsnæringen må forholde seg til en omfattende forurensningsforskrift med mange for dem perifere regler, i tillegg til kravene fra andre sektorer.
Flere høringsinstanser viser til at det blir vanskeligere for enkelte bransjer å finne fram til relevante regler nå enn før. Dette nevnes av enkelte kommuner, Den norske tannlegeforening, Norsk Rørsenter, Norsk Batteriretur AS og Maskinentrepenørenes Landsforbund. Norsk Batteriretur AS peker også på at forslaget innebærer en struktur som avviker fra EUs kommende regulering av området.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal peker på at det bør arbeides for nasjonalt regelverk på områder der det i dag fastsettes lokale forskrifter av kommunen. Det vil være mer rasjonelt for kommunene, og enklere for virksomheter som arbeider i flere kommuner.
En forurensningsforskrift - SFTs vurdering
SFT er enige i at det er rom for samordning og forenkling av reglene på forurensningsområdet, og vi er enige med NHO i at en sammenslått forskrift er et nyttig redskap for et slikt arbeid. Som funksjonelt regelverk mener vi imidlertid at det foreliggende forslaget i liten grad vil føre til forenkling for brukerne. SFT er på det området enig i Justisdepartementets vurderinger av forslaget. Vi syns det er vanskelig å finne eksempler på bransjer som får det enklere med samleforskriften, mens det er lett å finne eksempler på bransjer som det blir mer tungvindt for (krematoriene, tannlegene, batteribransjen).
Vi vil også peke på betydningen av at EU-regelverket er lett gjenfinnbart i norsk regelverk. En samleforskrift vil på den ene siden begrense den strukturelle valgfriheten ved gjennomføring av direktiv, og på den andre siden vil forordninger og større vedlegg til direktiv inne i en felles forskrift føre til at forskriften får et uryddig og lite enhetlig preg. De svært omfattende avfallsforskriftene (farlig avfall og forordningen om grensekryssende avfallstransporter) er eksempler på dette, samtidig som de bidrar sterkt til forskriftens omfang og til navigeringsproblemer. SFT antar også at en samlet forurensningsforskrift vil være et mindre fleksibelt utgangspunkt for eventuell tverretatlig samordning av regleverket. SFT mener derfor at en delvis samling av forskriftene ville være en bedre løsning enn den valgte.
Vurdering av konkrete endringsforslag - oversikt over gjennomførte endringer
Det er gjort noen mindre endringer i forslaget til produktforskrift.
Forurensningsforskriften
Ingress
Justisdepartementet har kommentarer til utforming av forskriftens ingress. Disse kommentarene er tatt til følge ved at strukturen med en hovedingress og ingresser for hvert kapittel er beholdt, men også hovedingressen inneholder nå alle paragrafhenvisningene. Siden forskriften skal vedtas ved kgl. res er henvisningene til delegeringsvedtakene tatt ut.
SFT har innarbeidet forslag om endringer i innholdsfortegnelsen. Omnummerering i henhold til disse forslagene er ikke gjennomført i forskriftstektsen.
Geografisk virkeområde
Justisdepartementet etterlyser en klargjøring av forskriftens virkning for Svalbard. Dette er særlig relevant for forskrifter som er hjemlet både i produktkontrolloven og forurensningsloven. Etter at forurensningsloven er endret til ikke å kunne gjøres gjeldende for Svalbard, gjelder problemstillingen også viktig for de forskriftene som med hjemmel i forurensningsloven alene har vært gjeldende også for Svalbard, jf. Del 8. Vi viser ellers til tabell med oversikt over hvilke forskrifter dette gjelder, oversendt departementet 12.11.03.
Spørsmålet om hva som gjelder på Svalbard er særlig uklart når det gjelder miljøskadelige batterier, jf. kapittel 3. Gjeldende batteriforskrift er hjemlet i både pkl og fl, og inneholder både produktkrav og regler om en innsamlingsordning. Det er ikke tatt stilling til Svalbard verken i den opprinnelige batteriforskriften fra 1990 eller ved endringer i 1994. I 1995 ble alle paragrafer unntatt produktkravene (§§ 3 og 4) opphevet og erstattet av nye paragrafer. I endringsforskriften fra 1995 sies det at endringene ikke skal gjelde for Svalbard. SFT mener etter dette at gjeldende batteriforskrift må forstås slik at produktkravene gjelder for Svalbard, mens innsamlingsordningen ikke gjelder for Svalbard. Vi foreslår at dette blir klargjort i den nye forskriften, enten ved å ta bort pkl som hjemmelsgrunnlag for batteriforskriften, eller ved å si spesifikt i forskriften at det aktuelle kapittelet ikke gjelder for Svalbard. Vi foreslår også at § 1-8 endres til en bestemmelse om at forskriften ikke gjelder på Svalbard.
Det bør ellers generelt tas stilling til hva slags organisering som er mest hensiktsmessig for reglers virkning på Svalbard (jf. del 8 og de returordningene som gjelder for Svalbard i dag) i forhold til den nye Svalbardmiljøloven og miljøvernforskriften for Svalbard.
Avsluttende bestemmelser
Justisdepartementet foreslår endring av enkelte av de avsluttende bestemmelsene. Helsedepartementet og KRD påpeker at senere endringer må gjøres ved kgl.res.
SFT har vurdert disse kommentarene, og også sett andre forhold som bør justeres:
- Vi mener at den foreslåtte unntaksbestemmelsen som åpner for unntak i særlige tilfeller gir en riktig indikasjon på at unntak bare gis i kvalifiserte tilfeller, og vi foreslår derfor at den begrensningen beholdes. Vi mener også at det bør framgå av forskriften at unntak bare kan gis i samsvar med internasjonale forpliktelser. SFT mener at dette er nødvendig for etterlevelse av EØS-avtalen, i og med at forskriften formelt gir adgang til nasjonale unntak fra krav i direktiv og forordninger.
- SFT er enig i Justisdepartementets forslag om endring av bestemmelsene om opplysningsplikt og klage. Vi foreslår derfor endringer i §§ 41-2 Opplysningsplikt og § 41-5 Klage i samsvar med Justisdepartementets forslag, men med følgende tilføyelse i § 41-2: "Statens forurensningstilsyn, fylkesmannen og kommunen kan gi pålegg om opplysningsplikt innenfor sine myndighetsområder etter forskriften."
- I tvangsmulktbestemmelsen i § 41-6 har vi tatt inn en liknende formulering som presiserer at fylkesmannen og kommunen kan fastsette tvangsmulkt innenfor sitt myndighetsområde etter forskriften. Vi har derfor fjernet bestemmelser om tvangsmulkt i kapitler der fylkesmannen eller kommunen kan ilegge tvangsmulkt, for eksempel i kapittel 20. Vi har også erstattet alle forekomster av begrepet "forurensningsgebyr" med "tvangsmulkt".
- Justisdepartementet foreslår en generell delegeringsbestemmelse av myndighet etter hjemmelslovene til erstatning for forslagets §§ 42-2 og 42-3. Myndighet etter loven er delegert ved vedtak som ikke oppheves ved denne forskrift. SFT mener at delegasjonsbestemmelsen i forskriften begrenses til å gjelde myndigheten til å oppheve eller gjøre endringer i denne forskriften. Vi foreslår en delegasjonsparagraf som legger myndighet til å oppheve eller endre forskriften til Miljøverndepartementet eller den departementet bestemmer, med unntak av oppheving eller endring av kapitlene 18 om støy og 20 om lokal luftkvalitet, som er fastsatt i medhold av fl § 5. Disse kapitlene skal endres ved kgl. res. Det kan eventuelt presiseres i paragrafen at forskriften ikke innskrenker gjeldende delegasjoner av forskriftsmyndighet til departementet.
- NHO foreslår at forskriften som hovedregel skal kunne endres kun en gang årlig. SFT viser til Utredningsinstruksens bestemmelser om ikrafttredelse av forskrifter, og mener at det i tilstrekklig grad ivaretar næringslivets behov for oversiktlighet i forhold til endrede krav.
Vedleggene
Landbruksdepartementet og NHO foreslår at vedleggene samles til slutt, i stedet for at de følger etter hvert enkelt kapittel.
Etter SFTs vurdering er det ulemper og fordeler med begge løsninger. Noen vedlegg har et innhold som gjør at de er mer praktisk viktige i bruk enn selve forskriftsteksten, mens andre vedlegg er mer perifere og sjeldnere brukt, og vurderingen slår dermed ulikt ut for de forskjellige vedleggene.
I en nettbasert versjon kan vedleggene være linket til det aktuelle kapittel og dermed fint ligge til slutt. I en papirbasert versjon vil det være mer tungvindt for de fleste brukere om vedleggene ligger bak all forskriftsteksten. SFT kan heller ikke se at det lar seg gjøre å gjennomføre oppdelingen av forskriftstekst og vedlegg fullt ut. Vi mener at det vil være problematisk å dele opp en forordning slik at forskriften og forordningsteksten blir liggende som forskrift mens vedlegget til forordningen legges som vedlegg. Det vil også være lite brukervennlig dersom hele forordningen skulle legges som vedlegg. SFT tilrår derfor at vedleggene ligger integrert i forskriften som foreslått i høringsutkastet.
Del 1
Forskrift xx.xx.xx. om refusjon av avgift på hydrofluorkarboner /HFK) og perfluorkarboner (PFK) (forventet vedtatt og i kraft før årsskiftet) er tatt inn som nytt kapittel 8.
Del 2
Statens Dyrehelsetilsyn viser til den kommende biproduktsforordningen, og legger til grunn at det er satt av plass til den i forurensningsforskriften. SFT legger til grunn at dette blir en fellesforskrift med andre etater, og at den derfor i utgangspunktet ikke skal inn i samleforskriften.
Kapitlene 12, 13 og 14 vil bli opphevet fra 2006. For at en ikke skal få tomme kapittelnummer på uhensiktsmessig sted, foreslår SFT at disse kapitlene nummereres som 14a) 14b) og 14c)-kapitler. Vi foreslår videre en omnummerering av del 2, slik at en får ledige kapittelnummer mellom del 1 og del 2, der det er sannsynlig at det kan komme til flere kapitler. Det er flere andre og hensiktsmessige måter å endre nummereringen på, og omnummereringen er derfor ikke gjennomført i forskriftsteksten.
SFT mener en bør vurdere om formuleringen i § 9-13, og plasseringen av reglene om gebyr for deklarering av farlig avfall i kapittel 41 er brukervennlig. Etter SFTs vurdering bør reglene om gebyr for deklarering av farlig avfall plasseres sammen med reglene om deklareringsplikt i kapittel 9.
I kapittel 15 (Grensekryssforskriften) er forordet er tatt ut og erstattet av en bestemmelse som klargjør forholdet mellom forordningens system og forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak.
Del 3
Fiskeridepartementet påpeker at det må tas høyde for kommunal myndighet i forhold til nedgravde oljetanker. Kommunens myndighet i forhold til nedgravde oljetanker er etter SFTs vurdering tilstrekkelig ivaretatt i utkastets § 16-2. Bestemmelsen er noe uklart formulert, men uklarheten skyldes ikke sammenslåingen av forskrifter. SFT foreslår derfor ikke endringer i paragrafens ordlyd nå.
Del 7
Kapittel 26 om avløp er tatt ut av forslaget. Forslaget om ny avløpsforskrift ventes vedtatt i april. SFT mener at de eksisterende forkriftene som skal oppheves ved den nye avløpsforskriften likevel bør holdes utenfor samleforskriften fram til den nye avløpsforskriften blir vedtatt.
Del 8
Fiskeridepartementet mener at forskriften må ta høyde for planlagt delegering av myndighet etter dispergeringsforskriften § 5 til Kystdirektoratet. SFT mener at utkastet gir rom for slik delegering når det blir aktuelt.
SFT mener ellers at unntakshjemmelen i dispergeringskapittelet er overflødig i forhold til forskriftens generelle unntaksbestemmelse i § 41-4. Vi har derfor endret utkastets § 27-9. Tilsvarende vurdering har vi gjort i kapittel 29 i forhold til klagebestemmelsen. Der har vi fjernet § 29-10 om klage.
Del 9
Gjeldende krematorieforskrift definerer hvem som er forurensningsmyndighet etter forskriften. Dette er videreført i samleforskriftens kapittel 34. I samleforskriften er SFT tilsynsmyndighet med mindre annet er sagt, jf. § 41-3. SFT mener derfor at det er hensiktsmessig med en presisering av at forurensningsmyndigheten (som definert i kapittel 34) er tilsynsmyndighet etter krematoriekapittelet. Vi har gjort følgende endring i utkastets § 34-10: Tittelen endres til "Tilsyn og unntak", og får et nytt første ledd: "Forurensningsmyndigheten fører tilsyn med at bestemmelser truffet i eller i medhold av denne forskriften følges."
I kapittel 35 om bakkeplanering har vi tatt ut tvangsmulktparagrafen (§ 35-10), da den er dekket av § 41-6.
Del 11
NHO mener at reglene om EMAS bør tas ut av forskriften fordi de regulerer en frivillig ordning. Ut fra formålet med sammenslåingen av forskriftene er ikke SFT enig i NHOs synspunkt.
Justervesenet viser til at Norsk Akkreditering fra 1.1.2004 vil bli etablert som selvstendig forvaltningsorgan under NHD. SFT har endret forslagets § 38-2 og § 38-8 slik at Norsk Akkrediterings organisering gjenspeiles i forskriften. Endringen innebærer etter SFTs vurdering ingen realitetsendring.
Del 12
NHO foreslår at regler om avgifter og gebyrer skal slås sammen. Forskrifter etter forurensningsloven inneholder ikke bestemmelser om avgifter.
Andre endringer
Det er i løpet av den perioden forskriften har vært på høring foreslått og vedtatt nye forskrifter og endringer i eksisterende forskrifter. Disse er ikke innarbeidet i forslaget om forskrifter, med unntak at forventet ny forskrift om refusjon av avgift på HFK og PFK, som er tilpasset og tatt inn som nytt kapittel 8.
SFT foreslår at forskrift 12.10.2003 om avfallsordninger for skip innarbeides som nytt kapittel 27, og at gjeldende kapittel 27 blir nytt kapittel 26 i del 8. Ved fastsettelsen av forskrift om avfallsordninger for skip ble det også vedtatt en endring i forskrift om farlig avfall. Denne endringen er innarbeidet, jf. forslag om forurensningsforskrift § 9-7.
Det er også gitt konkrete kommentarer og forslag som ikke er særskilt nevnt i dette oversendelsesbrevet, men som likevel er vurdert av SFT. Enkelte mindre språklige kommentarer etterkommet og skrivefeil rettet opp uten at dette er kommentert særskilt. Alle endringer framgår imidlertid av korrektur i den elektroniske oversendelsen.
Med hilsen
Håvard Holm
SFT-direktør
Ingrid Bjotveit
Direktør for Næringslivsavdelingen
Vedlegg:
Oversikt over høringsuttalelsene
Kopi av høringsuttalelsene
Utkast til forskrifter (sendes elektronisk)
Oversikt over høringsuttalelsene
Høringsinstanser | Kommentar til forurensningsforskrift | Kommentar til produktforskriften |
Departementene | ||
1) Arbeids- og administrasjonsdepartementet | Positivt - ingen andre merknader | Positivt - ingen andre merknader |
2) Barne- og familiedepartementet | Ingen kommentar | Ingen kommentar |
3) Finansdepartementet | Ingen merknader | |
4) Fiskeridepartementet | Det må tas hensyn til at forskrift om nedgravde oljetanker er avhengig av kommunal vedtak for å tre i kraft i kommunen, og det må tas hensyn til at dispergeringsforskriften vil bli foreslått delegert til Kystverket. | |
5) Forsvarsdepartementet | Positivt - ingen andre merknader | Positivt - ingen andre merknader |
6) Helsedepartementet | Positive, men ikke enig i at samlingen gir mer brukervennlig regelverk. God struktur - bør ligge til rette for samordning også av de materielle reglene i forskriften. Endringer må gjøres ved Kgl.res. Merknader må videreføres på en lett tilgjengelig måte. | |
7) Justis- og politidepartementet | Støtter ikke forslaget om en forurensningsforskrift. De to forholdene som kan tale for sammenslåing på forurensnings- og pk området slår ikke til for forurensningsforskriften - den regulerer mange ulike pliktsubjekter og mange ulike områder. Samlingen ikke er uttømmende, og omfanget blir så stort at det blir komplisert å navigere. Praktiske ulemper mht oppdatering og distribusjon. Tilrår flere temaforskrifter: kjemikalieforskrift, avfallsforskrift osv. Har ellers konkrete merknader til noen paragrafer. Svalbard spesielt problem etter at Svalbardmiljøloven kom, og fl ikke gjelder for Svalbard lenger. | Positive |
8) Kommunal- og regionaldepartementet | Mener at forenklingseffekten er liten. Viktig med gode søkeverktøy som kan gjøre regelverk tilgjengelig for brukere. | |
9) Kultur- og kirkedepartementet | Ingen kommentar | Ingen kommentar |
10) Landbruksdepartementet | Positive til forslaget. Begge forskrifter oversiktlige og lette å finne fram i. Uheldig med veksling mellom nynorsk og bokmål. Alle vedlegg bør samles til slutt. Noen konkrete endringsforslag til enkeltparagrafer og til avfallslista. | Kap. 2 og 3 burde ha innholdsfortegnelse over stoff og produktgrupper. |
11) Nærings- og handelsdepartementet | Positive til forenkling, men stiller spørsmål ved om samordningen går langt nok. Mener at fellesforskriftene må tas med i den grad de retter seg mot de samme brukerne. | |
12) Olje- og energidepartementet | Ingen kommentar | Ingen kommentar |
Samferdselsdepartementet | ||
Sosialdepartementet | ||
13) Utdannings- og forskningsdep. | Ingen kommentar | Ingen kommentar. |
14) Utenriksdepartementet | Ingen kommentar. | Ingen kommentar |
Direktorat og andre offentlige instanser | ||
15) Datatilsynet | Ingen kommentar | Ingen kommentar |
16) Direktoratet for arbeidstilsynet | Ingen merknader | Ingen merknader |
17) Direktoratet for brann- og elsikkerhet | ||
18) Direktoratet for naturforvaltning | ||
19) Direktoratet for sivilt beredskap | Tilsutning uten ytterligere kommentar | Tilslutning uten ytterligere kommentar |
20) Fiskeridirektoratet | Forskriften er så omfattende og omfangsrik at den ikke er særlig brukervennlig, særlig gjelder det de brukerne som bare er omfattet av noen få av forskriftens kapitler. Mer brukervennlig om for eksempel oppdrettsforskriften ble samordnet med forskrifter vedrørende oppdrettsnæringen Sammenslåingsgevinsten er størst der de opprinnelige forskriftene har mange like bestemmelser og forskriftene gjelder for de samme brukerne. Dette ser ikke ut til å være tilfelle for forurensningsforskriften. Ikke enige i at en eventuell oppdrettsforskrift skal gjøres til en del av denne forurensningsforskriften. Veldig tungvindt. Oppdrettsforskriften bør da heller bli en del av et regelverk som er felles med andre myndigheter. | Ingen kommentar |
21) Forbrukerombudet | Ingen kommentar | Ingen kommentar |
Forbrukerrådet | ||
Forsvarets forskningsinstitutt | ||
Forsvarets overkommando | ||
22) Jernbaneverket | Ingen kommentar | Ingen kommentar |
23) Justervesenet | Støtter forslaget - enklere å holde oversikt over hvilke krav som gjelder. Påpeker behov for materiell endring av EMAS-kapitlet pga Norsk akkreditering. | Støtter forslaget - enklere å holde oversikt |
24) Konkurransetilsynet | Positivt med forenkling | Ingen kommentar |
25) Kredittilsynet | Ingen kommentar | Ingen kommentar |
Kystdirektoratet | ||
26) Luftfartstilsynet | Positiv til å forenkle norsk regelverk. Ingen øvrige kommentarer. | Positiv til å forenkle norsk regelverk. Ingen øvrige kommentarer. |
27) Luftfartsverket | ||
28) Norges vassdrags- og energidirektorat | ||
29) Norsk Polarinstitutt | ||
30) Oljedirektoratet | Ingen merknader | Ingen merknader |
31) Post- og teletilsynet | Ingen merknad | Ingen merknad |
32) Polarmiljøsenteret | ||
33) Politidirektoratet | Støtter forslaget - mener at strukturen virker oversiktlig. Støtter forslag om å samle straffebestemmelser i en særskilt del. | |
34) Regjeringsadvokaten | Ikke kapasitet til å svare | |
35) Riksantikvaren | Ingen kommentar | Ingen kommentar |
Sametinget | ||
Sentralforvaltninga | ||
Sivilombudsmannen | ||
Sjøfartsdirektoratet | ||
36) Sosial- og helsedirektoratet | Positive til samling, men mener at forenklingseffekten er begrenset når det ikke gjøres materielle endringar. Enkelte kommentarer til utforming og struktur | |
37) Statens dyrehelsetilsyn (SDT) | Legger til grunn at en har tenkt på den kommende sektorovergripende biproduktsforordningen som setter krav til avfallsbehandling av animalske produkter. Mener at inndelingen er strukturert, men foreslår forbedringer layout.messig for papirversjon og elektronisk versjon. (Sidehenvisninger | Kortfattet og gir oversiktlig brukerinformasjon. |
38) Statens helsetilsyn | Ønsker ikke å prioritere. | Ønsker ikke å prioritere. |
39) Statens Jernbanetilsyn | Ingen kommentar | Ingen kommentar |
Statens Kartverk | ||
Statens landbruksforvaltning | ||
40) Statens landbrukstilsyn | Ingen kommentar | Ingen kommentar |
Statens legemiddelverk | ||
Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) | ||
41) Statens strålevern | Positive - ingen kommentar | Ingen kommentar |
42) Statskonsult | Ingen kommentar | Ingen kommentar |
Sysselmannen på Svalbard | ||
43) Toll- og avgiftsdirektoratet | Ingen kommentar | Ingen kommentar |
44) Vegdirektoratet/Veg-vesenet | Støtter forslaget, ulempe at regelverket er så stort. Varsomhet med felles overbygning da det lett kan føre til utilsiktede endringer. | |
Økokrim | ||
Fylkesmennene | ||
45) Aust-Agder | Enig i intensjonen, men forenkling bør fortrinnsvis skje ved grundigere vurdering av behovet for forskriftene enn det som er gjort. Mener at mange forskrifter kan fjernes fordi behovet for regulering ikke lenger er tilstede. Tror ikke at forslaget med en så stor samleforskrift vil være noen forenkling, tvert imot blir det mer tungvindt. | |
46) Finnmark | Støtter forslag om forenkling, men tviler på at foreliggende forslag er forenklende. Mer forenkling i å tilrettelegge bransjevis informasjon om regelverket papirbasert o gi form av internettbaserte søketjenester. Må legges bedre til rette for å orientere seg i regelverket. | |
47) Hedmark | Positive ti tiltak, men tror ikke sammenslåing av forskrifte er forenkling. For stort omfang, problematisk med revisjoner, usikkerhet til hvilke endringer som er gjort, vanskelig å være oppdatert i papirversjon. Må i større grad vurdere oppheving av forskrifter og prioritere tiltak som kan lette tilgjengeligheten, for eksempel regelhjelp.no. | |
48) Hordaland | Positive - samling gir bedre oversikt over hva som finnes, men fører ikke til at reglene blir lettere å forstå. Må prøves ut blant brukerne. Spørsmål om retningslinjer vil bli innarbeidet. | |
49) Møre og Romsdal | Kan ikke se at forslaget innebærer forenkling. Peker på at tilsvarende struktur kan oppnås ved at enkeltforskriftene presenteres samlet elektronisk. Forurensningsforskriften blir svært omfangsrik og lite egnet som trykksak. Mer forenkling og rasjonalisering dersom en på områder der det i dag skal utarbeides lokale forskrifter lages nasjonale forskrifter. Det vil være forenklende både for kommuner og for virksomheter som arbeider i flere kommuner. | |
50) Nordland | Positive. Ingen merknader. | |
51) Oppland | Vanskelig å se at dette er en forenkling. For omfattende. Vanskelig å være oppdatert, særlig for den som trenger papirversjon. Med den løsning som er valgt uten fullstendig gjennomarbeiding og volumreduksjon, bør kapitlene være komplette, slik at straff m.m. framgår av det enkelte kapittel. Lettere for brukerne. Fulle gjennomarbeiding nødvendig. Bedre med egne forskrifter for avløp, støy, avfall osv. | |
52) Sogn og fjordane | Ser ikke at det vil føre til ønsket forenkling. Svært få har bruk for alle reglene, og må dermed sette seg inn i mer tekst enn nødvendig. Mange vil ønske å ha forskrifter tilgjengelig p papirversjon. Prosjekt Regelverksformidling er langt bedre for å hjelpe mindre virksomheter med relevant informasjon. Forskriftene ligger allerede samlet på Lovdata i elektronisk format. Også SFTs og hms-etatenes hjemmesider gir samlet oversikt over alle forskriftene. Samling innenfor visse tema vil kunne gi forenkling med noen flere forskrifter. Foreslår også ut fra egne kontrollerfaringer at vedlekeholdet av regelendringer vil bli enklere for virksomheter ved et tilbud om e-postbasert varslingssystem ved endringer. | |
53) Troms | Tror ikke forslaget innebærer forenkling for den enkelte bruker. Tror dagens mindre forskrifter er lettere tilgjengelig pga det store omfang samleforskriften har fått. Samlingen innebærer en forenkling for forvaltningen. Forskriften bør få et vedlegg der det framgår hvem som er myndighet på ulike områder. Det bør også gis en oversikt over hvilke forskrifter som finnes som selvstendige forskrifter. | |
54) Vest Agder | Enig i større grad av samling, men mener at en forskrift blir svært omfangsrik og lite brukervennlig. Tungvindt med endringer og revisjoner. Foreslår i stedet fem forskrifter i samsvar med inndelingen i forskriftsutkastet. Foreslår oppheving av lov om kloakkavgifter og innlemming av denne i forurensningsloven. | Ingen kommentar |
55) Vestfold | Ingen kommentar | Ingen kommentar |
56) Østfold | Slutter seg til Hordaland | Slutter seg til Hordaland |
Kommuner | ||
57) Aukra kommune | Positive til forslaget | Positive til forslaget |
58) Drammen kommune | Støtter forslaget som anses svært positivt | Støtter forslaget som anses svært positivt |
59) Drangedal kommune | Positivt på samling, særlig for små kommuner. Videre utvikling av regleverket: tverretatlig samordning, for kommunene gjelder det særlig regler fra miljø og helse sektoren. | |
60) Finnøy kommune | Positive, bra oppbygging og struktur, særlig at vedleggene kommer etter hvert kapittel. Men viktig med god innholdsfortegnelse og at en kan finne hvem som er myndighet. Forutsetter gode søkeverktøy på internett. | |
61) Flekkefjord kommune | Fordel at regelverket forenkles ved samling av forskrifter. Ellers ingen kommentar. | Som på forurensning |
62) Hasvik kommune | Positive - klar og god struktur | Positive til forslag og struktur |
63) Meråker kommune | Ingen merknader | Ingen merknader |
64) Odda, kematoriet | Ser ikke at det vil skape unødige problemer, bortsett fra at den aktuelle forskriften kan bli vanskeligere å finne på Lovdatas hjemmesider. Forutsetter at Lovdata legger til rette slik at søkefunksjonen ikke blir dårligere enn i dag. Noe helt annet er det dersom det kommer frem ønske om materiell endring i en forskrift som vi for vår del finner grei å forholde seg til. | |
65) Oslo kommune | Positive til forslaget - helseetaten minner om forholdet t il kommunehelseloven. Foreslår at kap. 6 gis en justert overskrift - kommunale vann- og avløpsgebyrer. | |
66) Oslo Kommune, Gravferdsetaten | Positive - oppgavene er regulert av flere forskrifter og ser fram til å få disse samlet i to brukervennlige trykksaker. | |
67) Re kommune | Ikke ressurser - positive til forenkling. | Ikke ressurser til å vurdere - positive til forenkling |
68) Sørum kommune | Positive til forslaget. Virker som en klar forenkling - gir mer oversiktlighet | Som på forurensning |
69) Tolga kommune | Virker fornuftig. | Virker fornuftig |
70) Tønsberg, Krematoriet | Ingen kommentar - kirkens behov tilfredsstillende ivaretatt | Ingen kommentar |
71) Vefsn kommune | Samling av forskriftene vil gjøre det enklere for alle å orientere seg. Ønsker lettere tigjengelighet også på det tekstlige og foreslår utarbeidet et samlet vedlegg med forklaringer til de ulike forskriftene. | |
72) Verran kommune | Ingen kommentar | Ingen kommentar |
73) Vestre Toten | Støter forslaget men ønsker løsbladsystem for å bedre oppdateringsmulighetene. | |
74) Ølen kommune | Støtter forslagene, tror det blir lettere å holde oversikt over hva en må forholde seg til. Ulempen er bransjer som tidligere hadde en forskrift nå må forholde seg til hele den store. Viktig at en kan ta ut bare de aktuelle delene av forskriften, ber om at det tas hensyn til i det videre arbeidet. Struktur: god struktur, logisk oppbygning. Det må være lett å ajourføre endringer. | Samme som på forurensning |
75) Øvre Eiker | Positive, men veileder må utarbeides | Positive, men veileder må utarbeides |
Fylkeskommunene | ||
76) Nordland fylkeskommune | Ingen kommentar | Ingen kommentar |
77) Nord-Trøndelag fylkeskommune | Ingen kommentar | Ingen kommentar |
78) Sogn og fjordane | Ingen kommentar | Ingen kommentar |
Andre | ||
Absorberingsteknikker | ||
Akademikerne | ||
Aluminiumsindustriens miljøsekretæriat | ||
ANØ Miljøkompetanse Driftassistanse for VA | ||
Aquateam | ||
79) Arbeidsgiverforeningen NAVO | Avstår fra å kommentere | Avstår fra å kommentere |
AS Ruteretur c/o Norsas | ||
Asplan Viak | ||
Autoretur AS | ||
Autoriserte Bruktbilforhandleres Landsforbund | ||
80) AVINOR | Støtter forslaget | Støtter forslaget |
81) Batteriretur AS | Ingen forenkling for batteribransjen, tvert i mot. Forslaget innebærer en struktur som avviker fra EUs kommende direktiv på området, der norsk løsning har vært referanse. Foreslår å opprettholde batteriforskriften i nåværende form. | |
Bedriftsforbundet, avd. Trondheim | ||
Bilimportørenes Landsforening - B.I.L | ||
Billakkleverandørenes Forening | ||
Borgenhaugen | ||
Bransjeforeningen for Storkjøkken-lev. i Noreg | ||
Bryggeri- og mineralvannforeningen | ||
Byggenæringens Landsforening | ||
82) Coop Norge | Ingen kommentar | Positive |
Dagligvareleverandørenes forening | ||
83) Den norske tannlegeforening | Ingen innvendinger, men påpeker at amalgamforskriften er kjent blant tannlegene, og at en ny plassering av kravene kan skape uklarhet. Viktig med klar innholdsfortegnelse, viktig med generell informasjon. | |
Det norske Veritas AS | ||
El- og IT forbundet | ||
Elektroforeningen | ||
Elektronikkforbundet | ||
84) Elektronikkretur, IKT Norge | Entydig positivt | |
Emballasjeindustriens Bransjeforening | ||
Energiforsyningens Fellesorganisasjon | ||
Energos ASA | ||
Entreprenørforeningen Bygg og anlegg | ||
Eurovironment AS | ||
Fagråd for Ytre Oslofjord c/o MOVAR | ||
85) Finansnæringens hovedorganisasjon. | Ingen kommentar | Ingen kommentar |
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening | ||
86) Forsvarsbygg | Usikker på om en oppnår forenkling, omfattende forskrift. Lite tilgjengelighet for den enkelte bruker. Foreslår seks tematiske forskrifter | Ingen kommentar |
87) Forum for Miljø og Helse | Grunnleggende positive til samordning av regelverk. , men sterkt kritiske til at en ikke henviser til regelverket om miljøretta helsevern. Det påpeker en rekke overlappende krav, og viser til den svenske miljøbalken og gjødselvareforsrkiften som eksempler på at bedre samordning er mulig. | |
Fotorådet | ||
Fremtiden i våre hender | ||
FREVAR | ||
Frie Bilimportørers Forening - FBF | ||
Giftinformasjonssentralen | ||
Greenpeace Norge | ||
GRIP senter | ||
Grøner AS | ||
Grønt svar - Miljøheimevernet | ||
Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon | ||
88) Havforskningsinstituttet | Ingen kommentar | Ingen kommentar |
Hias | ||
Hjellnes Cowi AS | ||
89) Hovedredningssentralen Nord-Norge | Ingen kommentar | Ingen kommentar |
Hovedredningssentralen Sør-Norge | ||
Huseiernes Landsforbund | ||
Hvitevareretur AS | ||
Industriens Forening for Elektronikk og automatisering | ||
IVAR | ||
Jebens Miljøteknikk | ||
JORDFORSK - Senter for jordfaglig miljøforskning | ||
Kjelforeningen - Norsk Energi | ||
Kjemikalieleverandørenes forening | ||
Kommunalansattes Fellesor | ||
Kommunenes Sentralforbund | ||
Kongelig Norsk Automobilforbund - KNA | ||
Konservfabrikkenes landsforening | ||
Kontor og Datateknisk forening | ||
Korrosjons- , Isolerings- og Stillasbedriftenes forening | ||
Kulde- og varmepumpe-entreprenørenes Landsforening | ||
90) Landsforbundet av motorhistoriske kjøretøyklubber | Ingen merknader | Ingen merknader |
91) Landsorganisasjonen i Norge | Positive til forenklingsforslaget. Viktig med en redigering som gjør det lett å finne fram. | Savner enkel redigering - bør endres før fastsettelse. |
Lederne | ||
Leverandørforbundet Lyd & Bilde | ||
Leverandørforeningen for minirenseanlegg | ||
LOOP | ||
Lovdata - Rettslige informasjonssystemer | ||
Maler- og byggtapetsermestrenes Landsforb. | ||
Maling & Lakkindustriens Forbund | ||
92) Maskinentreprenørenes forbund | Strukturen er bra, men for omfattende - vil bli hyppige endringer og brukere med papirversjoner klarer ikke å holde seg oppdatert. Uhensiktsmessig for brukere som har sitt virke innenfor begrensede deler av forurensningsområdet. | Positive - savner innholdsfortegnelse og stikkordregister |
Materialretur | ||
Mepex Consult | ||
Miljøstiftelsen Bellona | ||
Molab | ||
Motorførernes Avholdsforbund | ||
Motorsykkelgrossistenes Forening | ||
MOVAR | ||
Møbelagentenes Landsforening | ||
93) Nasjonalt Folkehelseinstitut | Støtter forlaget om samling - vil gjøre det enklere for brukerne. Uklart om kasserte kjøretøy skal inn i produktforskriften. | |
Natur og Ungdom | ||
NELFO | ||
NEMKO | ||
NFSOK v/Svein Olav Rolfstad | ||
NITO | ||
NOPEF | ||
Norconsult | ||
94) Nordisk institutt for odontologisk materialprøving | Positive til samling. | |
95) Norges Automobilforbund - NAF | Stor tilfredshet med forslaget. | Positive til at motorbensin, batteri- og kjøretøy-reguleringen samles i produktforskriften. |
Norges Bilbransjeforbund (NBF) | ||
Norges Biloppsamleres forening - NBF | ||
Norges byggforskningsinstitutt | ||
96) Norges Byggstandardiseringsråd | For begge forskriftene: Sammenstillingen vil bidra til mer oversikt for brukere som sjelden forholder seg til miljølovgivningen. Med dagens søkeverktøy blir det greit å finne fram. Finner strukturen formålstjenlig. Reiser problemstillinger i forhold til revisjon - identifisering av siste endringer, tilgjengelighet av oppdatert versjon i papirform, jf. Ik-system. | |
Norges Caravanbransjeforbund v/ C.B.R | ||
Norges forskningsråd | ||
97) Norges geologiske undersøkelse Trondheim | Støtter forslaget. Viser til regehjelp.no - understreker at nettstedet også må vise hvem som er myndighet i de aktuelle sakene. | |
Norges Kooperative Landsforening | ||
Norges Miljøvernforbund | ||
Norges Naturvernforbund | ||
Norges Rederiforbund | ||
Norges råvaregjenvinningsforening | ||
Norges Standardiseringsforbund | ||
NORSAS | ||
Norsk Allmennstandardisering (NAS) | ||
Norsk avfallshåndtering AS (NOAH) | ||
Norsk Brannvernforening | ||
Norsk Dekkretur AS | ||
Norsk Elektriker og kraftstasjons-forbund (NEKF) | ||
Norsk Elektrotekniske Komite | ||
Norsk forening for vedlikehold | ||
Norsk Form | ||
Norsk Galvanoteknisk Landsforening | ||
Norsk Glassgjenvinning AS | ||
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) | ||
Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning (NILF) | ||
Norsk institutt for forbruksforskning (SIFO) | ||
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) | ||
Norsk institutt for landbruksøkonomiskforsk. | ||
98) Norsk institutt for luftforskning (NILU) | Klar forbedring, men rom for å forbedre layout. Totalt sett positivt. | |
Norsk institutt for næringsmiddel-forskning (Matforsk) | ||
Norsk institutt for planteforskning (PLANTEFORSK, sentraladm.) | ||
Norsk institutt for skogforskning (SKOGFORSK) | ||
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) | ||
Norsk kjemisk industriarbeiderforbund | ||
Norsk kjøttsamvirke Fagstab | ||
Norsk Kommunalteknisk Forening | ||
Norsk Kommuneforbund | ||
Norsk Metallgjenvinning AS | ||
Norsk Motorcykkel Union | ||
Norsk oljevernforening for operatørselskap | ||
Norsk Petroleumsinstitutt | ||
99) Norsk renholdsverks-forening | Positive til samling av forskrifter. Logisk oppdeling og struktur. Ser både fordeler og ulemper, fordelene er størst. Foreslår ytterligere tiltak for sammenslåing. | Reiser spørsmål om delingen av batteri- og kasserte kjøretøy. |
Norsk Renseri- & Vaskeriforbund | ||
Norsk Resy AS | ||
Norsk Returkartong AS | ||
100) Norsk Rørsenter | Begge forskriftene: Synes ikke det har vært vanskelig å finne frem til aktuell forskrift. Ser ikke at det blir enklere, sett brukervennlighet i fokus. | |
Norsk spesialavfallsforening | ||
101) Norsk Teknologisenter | Ingen kommentar | Ingen kommentar |
Norsk teknologistandardisering | ||
Norsk treteknisk institutt | ||
Norske Biloppsamleres forening | ||
Norske Elektroleverandørers Landsforening | ||
Norske interiørarkitekters og møbel-designeres landsforening | ||
Norske Kuldegrossisters Forening c/o Moderne Kjøling | ||
Norske Trevarefabrikkers Landsforening | ||
102) NORVAR | Lettere tilgjengelig, men ingen reell forenkling. Bør fortsatt vær et mål. Viktig at gode søkeverktøy på internett er satt i kraft samtidig med forskriftens ikrafttredelse. Viktig med tilgang til komplett og oppdatert forskrift til enhver tid nåe det blir så hyppige endringer. Mener at kommende avløpsforskrift må plasseres i del 6 avløp, og ikke i del 7 visse forurensende komponenter til vann og grunnvann. | |
NSB | ||
NTNU v/Halvard Ødegaard | ||
103) Næringslivets Hovedorganisasjon | Støtter formålet med og forslagene, men mener det er rom for forbedring. Representerer kun det første nødvendige skritt. Forskriftens negative troverdighet er positiv for små og mellomstore bedrifter. Viktig at Matloven ikke blir hjemmelsgrunnlag for å regulere virksomhetenes miljøforpliktelser - vil svekke den negative troverdigheten. Konkrete forbedringsforslag til begge forskriftene. Vil ta EMAS ut av forskriften siden ordningen er frivillig. Vil samle alle vedlegg til slutt, men vil ha veiledende tekst til hver paragraf der dette er nødvendig. Bedre elektronisk tilrettelegging slik at bare relevante deler kan skrives ut. En så stor forskrift bør bare kunne revideres en gang årlig. Forslag til det videre forenklingsarbeidet - opptatt av funksjonsutforming og regehjelp.no. | Bør få innholdsfortegnelse - uheldig at den ikke har negativ troverdighet. |
104) Næringslivets sikkerhetsorganisasjon | Positive. Spørsmål av språklig art - et nynorsk kapittel m.m. | Spm om tittelen på forskriften er beskrivende. |
Oljearbeidernes fellessammenslutning | ||
Oljeindustriens Landsforening | ||
Opplysningsrådet for veitrafikken | ||
Organic Power ASA | ||
Plastindustriforbundet | ||
Plastretur AS | ||
Prosessindustriens Landsforening (PIL) | ||
RA-2 | ||
Ragn Sells Elektronikkgjenvinning AS | ||
Regjeringsadvokatembetet | ||
105) Renas AS | Positive | Positive |
Resirk AS | ||
Rogalandsforskning | ||
Rådet for miljø og naturfag | ||
Scandpower AS | ||
SINTEF | ||
Smelteverksindustriens Miljøsekretæriat | ||
Soma Miljøkonsult | ||
106) Statens arbeidsmiljøinstitutt | Positive | Positive, men peker på at reglene bør søkes harmonisert med arbeidsmiljøregelverk, særlig kjemikalieforskriften. Forslår henvisninger og kommentarer |
Statens bygningstekniske etat | ||
Statens nærings- og distriktsutviklings-fond (SND) | ||
107) Statistisk sentralbyrå (SSB) | Støtter forslaget - lettere oversikt, herunder med rapporteringsforpliktelsene. Vil gjerne bistå med gjennomgang for å harmonisere disse. Etterlyser brunt papir. | |
Statkraft SF | ||
108) Statnett SF | Positive. Nevner også andre tiltak for bedret tilgjengelighet som positivt. | |
Statsbygg | ||
Stiftelsen Miljømerking i Noreg | ||
Stiftelsen ReturGlass | ||
Stiftelsen Østfoldforskning | ||
Tekniske Entreprenørers Landsforening (TELFO) | ||
Teknologibedriftenes landsforening | ||
Teknologisk institutt | ||
109) Tine norske meierier | Ingen kommentar | Ingen kommentar |
Trafikksikringsforeningen | ||
Transportbedriftenes Landsforening | ||
Transportøkonomisk Institutt | ||
Treforedlingsindustriens Bransjeforening | ||
Trygg Trafikk | ||
Tønsbergfjordens Avløpsutvalg (TAU) | ||
Vaskemiddelleverandørenes forening | ||
VEAS | ||
WWF Verdens Naturfond | ||
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund |
Tema
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), postboks 8100 Dep, 0032 Oslo. Besøk: Strømsveien 96, 0663 Oslo. Telefon: 22 57 34 00.
Telefaks: 22 67 67 06. E-post: postmottak@klif.no. Organisasjonsnummer: 970 935 657. Nettredaktør: nettredaktor@klif.no.
