Til toppen av siden

Forurensning fra tidligere gruvedrift i Folldal sentrum

Nærings- og Handelsdepartementet
Postboks 8014 Dep
0030 Oslo


Dato: 02.10.2003
Vår ref.: 2002/332-


Forurensning fra tidligere gruvedrift i Folldal sentrum

Pålegg om å gjennomføre tiltak i det gamle gruveområdet i Folldal sentrum for å begrense tungmetallavrenningen fra tidligere gruvedrift slik at belastningen på Folla reduseres.

Målsettingen med tiltaket skal være å redusere avrenningen fra gruveområdet i størrelsesorden 60 - 90 prosent i forhold til kartleggingen gjennomført i 1998. Det er et mål at konsentrasjonen av kobber i Folla ved Follshaugmoen skal reduseres ned mot 10 - 15 _g/liter.

Målsetting i vassdraget skal nås innen 2010.

Etter tiltaksgjennomføring skal det gjennomføres oppfølgende kontrollundersøkelser i vassdraget i en periode på fem år.

Vi viser til vårt brev til departementet av 18.6.2003 der vi varslet at det ble vurdert pålegg om gjennomføring av forurensningsbegrensende tiltak i Folldal sentrum. Departementet kommenterte forhåndsvarselet i brev av 4.7.2003.

Historikk og bakgrunn

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) gjennomførte kontrollundersøkelser etter nedleggelse av driften ved Folldal Verk. Resultatene fra disse undersøkelsene er sammenfattet i NIVA-rapport LNR 4036-99 : "Norsulfid AS - Kontrollundersøkelser etter nedleggelse av driften". Undersøkelsene i Folla-vassdraget ble gjennomført over en periode på fem år etter at gruvedriften ble nedlagt og tiltak gjennomført. I tillegg til dette er det gjennomført kontrollundersøkelser i 1999 og 2000 som er sammenfattet i NIVA-rapportene LNR 4264-2000 "Oppfølging av forurensningstilførsler fra Folldal sentrum, undersøkelser i 1999", og LNR 4365-2001 "Oppfølging av forurensningstilførsler fra Folldal sentrum, undersøkelser i 2000".

I følge NIVA - rapport LNR 4036-99 er de største forurensningsproblemene i vassdraget fortsatt knyttet til avrenningen fra det gamle gruveområdet i Folldal sentrum. Oppryddingstiltakene i gruveområdet ble avsluttet i 1993/1994, og hadde ved utgangen av 1998 ennå ikke ført til noen vesentlige forbedringer i vannkvaliteten i Folla nedstrøms Folldal sentrum. Tungmetalltransporten fra området er i dag av samme størrelsesorden som i tiden før tiltak ble gjennomført. NIVA-rapportene LNR 4264-2000 og LNR 4365-2001 støtter opp om denne konklusjonen.

Tungmetalltransporten fra gruveområdet varierer sterkt fra år til år avhengig av nedbør og klima. Transporten fra den største kilden i området, selve gruva, varierer tilsvarende. Tilførslene fra gruva er så store at en neppe vil nå den tidligere satte målsettingen for vannkvalitet i Folla uten nye tiltak som også omfatter gruvevannet.

I 1998 ble det beregnet en kobbertransport på 12,5 tonn i Folla ved Follshaugmoen. Deler av avrenningen fanges ikke opp av dreneringssystemet slik at en samlet årlig transport på 15-20 tonn kobber anses som sannsynlig. Den beregnede kobbertransport for 1999 er på 10,4 tonn og for 2000 på 13,6 tonn i Folla ved Follshaugmoen. I følge rapportene er samlet kobberavrenning ved kildene sannsynligvis i størrelsesorden 15-20 tonn/år.

De biologiske undersøkelsene i 1998 viser at det ikke er påvist ørret nedenfor Folldal sentrum. På strekningen fra Folldal sentrum og ned til samløpet med Gimsa er fortsatt tungmetallkonsentrasjonene for høye til at fisk kan oppholde seg i lengre tid. Steinulke som har stor forekomst i vassdraget, ble heller ikke påvist på strekningen Folldal sentrum og ned til Gimsa.

Nedstrøms Folldal tettsted er også bunnfaunaen fremdeles sterkt påvirket av utslipp fra det gamle gruveområdet i Folldal sentrum. I tiden etter at tiltak ble gjennomført i og rundt gruveområdet i Folldal, er det vanskelig å se at disse hittil har gitt noen større bedring i bunndyrsamfunnet på stasjonen i Folla ved Follshaugmoen vel 10 km nedstrøms Folldal tettsted.

Uttalelser

Miljøsikringsfondet Folldal Verk har i brev av 22.3.2002 oversendt rapporten "Utredning av forurensningsbegrensende tiltak i gruveområdet Folldal sentrum" (NIVA-rapport LNR 4498-2002).

Utredningen ble sendt på høring, og det har vært gjennomført møter samt befaringer i gruveområdet.

SFT har mottatt høringsuttalelser fra Folldal kommune, Bergvesenet, Stiftelsen Folldal Gruver og Fylkesmannen i Hedmark. Miljøsikringsfondet Folldal Verk har gitt kommentarer til høringsuttalelsene i brev av 9.10.2002.

Folldal kommune peker på at skadereduserende tiltak må iverksettes for å ivareta målsettinger fastsatt i Vassdragsplan for Folla og Vannbruksplan for Glomma. Kommunen er positiv til en renseteknisk løsning. Folldal kommune er også opptatt av å bevare kulturminner knyttet til de gamle gruveområdene.

Bergvesenet er enig i utredningsrapportens konklusjon om at en renseteknisk løsning er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende vannkvalitet i Folla. Det bør imidlertid utredes alternative renseprosesser.

Stiftelsen Folldal Gruver mener det er viktig å bevare landskapet i gruveområdet.

Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen anbefaler en renseteknisk løsning med gjenvinning dersom dette prosjektet lar seg finansiere.

SFTs vurdering

Tiltak i forbindelse med avvikling av gruvedriften i 1993 ble gjennomført av Norsulfid AS, Folldal Verk. I brev fra Norsulfid AS av 22.7.1999, opplyser bedriften at ansvar for eventuelle ytterligere tiltak er overtatt av Miljøsikringsfondet Folldal Verk. SFT rettet derfor, i brev datert 23.1.2001, pålegg om utredning av ytterligere tiltak i gruveområdet til Miljøsikringsfondet.

I 2003 ble Norsulfid AS Folldal Verk fritatt fra konsesjon etter bergverksloven (jfr. departementets brev av 24.4.2003). Kildene som bidrar mest til avrenningen fra gruveområdet, gruvevannet og dagbrudd/veltemasser, ligger på hjemfalt grunn. Ved hjemfall til staten etter bergverksloven vil NHD være ansvarlig problemeier.

SFT finner det nødvendig å rette pålegg om gjennomføring av tiltak direkte til Nærings- og Handelsdepartementet. I vurderingen har SFT lagt vekt på at Miljøsikringsfondet Folldal Verk ikke har tilstrekkelig kapital til å gjennomføre de nødvendige tiltak. Miljøsikringsfondet Folldal Verk uttaler i brev av 7.7.2003 (kopi vedlagt) at det er om lag 3 millioner kroner igjen i fondet. SFT oppfatter Miljøsikringsfondet slik at det er naturlig at disse midlene vil benyttes i tiltaksøyemed.

Bakgrunnen for pålegg av 23.1.2001 om utredning av ytterligere tiltak var de kontrollundersøkelsene som ble gjennomført i vassdraget etter nedleggelse av gruvedriften og gjennomføring av tiltak. Sluttrapporten etter disse undersøkelsene konkluderer med at oppryddingstiltakene i gruveområdet i Folldal sentrum ikke har ført til noen vesentlige forbedringer i vannkvaliteten i Folla nedstrøms Folldal sentrum. Transport av tungmetaller fra dette området er av samme størrelsesorden som i tiden før tiltak ble gjennomført. Kontrollundersøkelser som er gjennomført etter 1998 støtter opp om denne konklusjonen.

Kobberavrenningen fra området er i dag Norges største, både i mengde og berørt vassdragslengde. Om lag 6 mil vassdrag (Folla & Glomma) har kobberkonsentrasjon høyere enn 10 _g/liter, som er vesentlig mer ent tidligere antatt. Etter SFTs vurdering er det påkrevet å gjennomføre tiltak som kan redusere de skader og ulemper avrenningen gir i vassdraget.

Forurensningsbidraget fra det gamle gruveområdet i Folldal sentrum til Folla er betydelig. Det er anslått at den årlige avrenningen er omlag 15-20 tonn kobber, 18-19 tonn sink, 1500 tonn sulfat, 184 tonn jern og 52 kg kadmium. Folla er sterkt påvirket av avrenningen fra området.

Dreneringssystemet i gruveområdet fanger ikke opp all avrenningen. Noe avsettes i løsmassene mellom gruveområdet og Folla. Den totale avrenningen fra området på 15-20 tonn kobber årlig er det største enkeltbidrag av kobberavrenning fra en norsk kisgruve etter gjennomføring av tiltak ved de kisgruver som hadde antatt størst forurensning.

I Folla ved Follshaugmoen nedstrøms Folldal sentrum ble det registrert følgende årsmiddelverdier i 2000:

  

mikrogram pr liter:

Kobber

46,7

Sink

65

Jern

631

Kadmium

0,18

Sulfat

11,8

 

Vannkvaliteten i Folla nedstrøms Folldal sentrum er nå så dårlig at det ikke kan leve fisk der. Avrenningen fra området påvirker også vannkvaliteten i Glomma.

Gruvevann fra den delvis vannfylte Folldal hovedgruve er en av de to hovedkildene til tungmetallavrenningen. Tilførslene herfra har også vist seg å være mye større enn man antok ved tiltaksgjennomføring tidlig på 1990-tallet. Vannkvaliteten på gruvevannet er sterkt sur med et høyt innhold av oppløste salter (forvitringsprodukter) og svært høye sulfatkonsentrasjoner. Dette tyder på at forvitringsprosessene inne i gruva er av et betydelig omfang. Vannkvaliteten på gruvevannet har endret seg lite i løpet av de 10 siste årene.

Den andre hovedkilden til avrenning er gruveavfall i dagen. Gruveavfall som ikke ble fjernet under tiltaket i 1993/1994 er eksponert for luft og vann. Graving i sterkt forurensede masser der forvitringen er stor vil erfaringsmessig medføre økt forurensning.

I brev av 4.7.2003 anbefaler departementet at det nedsettes en prosjektgruppe for videre arbeid i Folldal sentrum. SFT ser at det kan være en god ide å samle de ulike interessegruppene i et prosjekt. SFT har imidlertid ikke noen funksjon i en slik prosjektgruppe.

SFT finner det nødvendig å gi NHD pålegg om gjennomføring av tiltak mot tungmetallavrenningen fra det gamle gruveområdet i Folldal sentrum slik at vannkvaliteten i Folla forbedres og det sikres en god og stabil vannkvalitet i Glomma. Etter SFTs vurdering har NHD både tilknytning til forurensningssituasjonen i kraft av å være eier av grunnen (hjemfall) og gode muligheter for å treffe tiltak. Vi viser til at kildene som bidrar mest til avrenningen fra gruveområdet, gruvevann og dagbrudd/veltemasser, ligger på hjemfalt grunn. I vurderingen har SFT også lagt vekt på at Miljøsikringsfondet Folldal Verk ikke har tilstrekkelig kapital til å gjennomføre de nødvendige tiltak. Vi viser her til brev fra Miljøsikringsfondet av 7.7.2003.

Vedtak

Med hjemmel i forurensningsloven § 7 fjerde ledd, jfr § 20 og § 51, pålegges Nærings- og Handelsdepartementet å gjennomføre forurensningsbegrensende tiltak i det gamle gruveområdet i Folldal sentrum for å begrense avrenningen fra gruveområdet slik at totalbelastningen på Folla reduseres.

Tiltakets målsetting skal være å redusere avrenningen fra gruveområdet med 60-90 prosent i forhold til avrenningen ved kartleggingen gjennomført i 1998. Kobberkonsentrasjonen i Folla ved bru ved Follshaugmoen skal reduseres ned mot 10 - 15 _g/liter.

Verdien 10 - 15 _g kobber/liter er satt som snittverdi fordi det er vist at dette er konsentrasjoner som fisk kan leve i. En reduksjon til under 10 _g kobber/liter i Folla er ønskelig og tilsvarer krav satt ved andre gruveområder der kobberavrenning er et problem.

Målsettingen for Folla skal være nådd innen 2010.

Det skal gjennomføres oppfølgende kontrollundersøkelser i vassdraget etter tiltaksgjennomføring. Kontrollprogrammet skal gå over en periode på fem år etter gjennomført tiltak. Det skal i denne femårsperioden gjennomføres årlige fysiske/kjemiske undersøkelser og minst to biologiske undersøkelser. Oppfølgingsprogrammet skal være representativt og skal bygge på det kontrollprogram som til nå er gjennomført i området. Det skal i tillegg beregnes årlig materialtransport til Folla. Resultatene fra undersøkelsene skal sammenfattes og rapporteres årlig til SFT. Det skal utarbeides en sluttrapport etter femårsperioden der det redegjøres for hele oppfølgingsprogrammet, mens årlig rapportering kan sammenfattes på notatform.

Kontrollundersøkelsene skal fortsette inntil endelig sluttrapport er mottatt og vurdert av SFT.

Det gamle gruveområdet i Folldal sentrum er omfattet av kulturminneinteresser. Tiltakshaver skal derfor, så langt det er forsvarlig, utforme tiltakene slik at disse interessene kan ivaretas mest mulig.

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker etter mottak av dette brev. Klagen bør begrunnes og skal sendes til SFT.


Med hilsen

Merethe Steen (e.f)
direktør for lokalmiljøavdelingen

Hege Hammer Normann
seksjonssjef


Kopi til:
Bergvesenet
Postboks 3021 Lade
7441 Trondheim

Folldal kommune
2580 Folldal

Miljøsikringsfondet Folldal Verk
v/ Almar Johansen
Råket 1
7354 Viggja

Stiftelsen Folldal Gruver
2580 Folldal

Fylkesmannen i Hedmark
Miljøvernavdelingen
Statens hus
Postboks 4034
2306 Hamar

Ståle Støen
2580 Folldal

Hedmark fylkeskommune
Fylkeshuset
2300 Hamar

NIVA
Att : Eigil R. Iversen
Postboks 173 Kjelsås
0411 Oslo

Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep
0030 Oslo

Til toppen av siden

Tema


Til toppen av siden